Davids menn sa til ham: Se, den dagen som Herren har talt om for deg, er kommet; se, jeg vil gi din fiende i din hånd, og du skal gjøre med ham som det synes godt for deg. Da reiste David seg og skar stillferdig av fliken på Sauls kappe.
Davids menn sa til ham: Se, dette er dagen Herren talte om da han sa til deg: Se, jeg vil gi fienden din i din hånd, så du kan gjøre med ham det du finner for godt. Da reiste David seg og skar i hemmelighet av fliken på Sauls kappe.
Han kom til saueinnhegningene langs veien; der var en hule. Saul gikk inn for å gjøre sitt fornødne. David og mennene hans satt innerst i hulen.
Han kom til saueinnhegningene ved veien; der var det en hule, og Saul gikk inn for å gjøre sitt fornødne. Men David og mennene hans satt innerst i hulen.
På veien kom Saul til sauemurene, og der var det en hule som han gikk inn i for å avlaste seg. Men David og hans menn satt lengre inne i hulen.
Da sa Davids menn til ham: Se, i dag har Herren sagt til deg: Jeg vil overgi fienden din i din hånd, så du kan gjøre med ham som du vil. Da reiste David seg og kuttet av kanten av Sauls kappe i stillhet.
På veien kom han til saueinnhegningene der det var en hule, og Saul gikk inn for å dekke sine føtter. Men David og mennene hans satt innerst i hulen.
På veien kom han til sauekrøtter der det var en hule, og Saul gikk inn for å dekke sine føtter, mens David og hans menn satt lengst inne i hulen.
Da sa Davids menn til ham: «Se, dette er dagen som Herren har sagt til deg: Se, jeg vil gi fienden din i din hånd, så du kan gjøre med ham som du finner det godt.» Da sto David opp og skar ubemerket av en flik av Sauls kappe.
Da sa Davids menn til ham: «Se, dette er den dagen som Herren har sagt til deg: 'Se, jeg vil overgi din fiende i dine hender, slik at du kan gjøre med ham alt som synes deg rett.'» Da reiste David seg og kappet i all hemmelighet afkanten på Sauls kappe.
Da sa Davids menn til ham: «Se, dette er dagen som Herren har sagt til deg: Se, jeg vil gi fienden din i din hånd, så du kan gjøre med ham som du finner det godt.» Da sto David opp og skar ubemerket av en flik av Sauls kappe.
På veien kom han til saueinnhegningene hvor det var en hule, og Saul gikk inn for å dekke sine føtter. David og hans menn satt lengst inne i hulen.
He came to the sheepfolds along the way, and there was a cave. Saul went in to relieve himself, while David and his men were sitting in the innermost part of the cave.
Saul kom til saueinnhegningene ved veien, hvor det var en hule, og han gikk inn for å dekke føttene. David og hans menn satt lenger inne i hulen.
Og der han kom til Faarestierne ved Veien, da var der en Hule, og Saul gik ind for at skjule sine Fødder; men David og hans Mænd sadde ved Siderne i Hulen.
And the men of David said unto him, Behold the day of which the LORD said unto thee, Behold, I will deliver thine enemy into thine hand, that thou mayest do to him as it shall seem good unto thee. Then David arose, and cut off the skirt of Saul's robe privily.
Davids menn sa til ham: Se, dette er dagen Herren har sagt om deg: Se, jeg vil overgi fienden din i din hånd, slik at du kan gjøre mot ham som det virker godt for deg. Da reiste David seg og skar av en flik av Sauls kappe i det skjulte.
And the men of David said to him, Behold, the day of which the LORD said to you, Behold, I will deliver your enemy into your hand, that you may do to him as it seems good to you. Then David arose and cut off the edge of Saul's robe secretly.
Davids menn sa til ham: Se, i dag er dagen som Herren sa til deg: Se, jeg vil gi fienden din i din hånd, og du skal gjøre med ham som det synes godt for deg. Da sto David opp og skar hemmelig av kanten på Sauls kappe.
Da sa Davids menn til ham: "Se, dette er dagen da Herren sa til deg: Se, jeg gir fienden i din hånd, og du kan gjøre med ham som du synes er godt." David reiste seg da og skar forsiktig av et stykke av Sauls kappe.
Davids menn sa til ham: Se, i dag har Herren sagt til deg: Se, jeg gir din fiende i din hånd, og du skal gjøre med ham som det synes godt for deg. Da sto David opp og kuttet hemmelig av fliken på Sauls kappe.
Og på veien kom han til et sted der sauer ble holdt, hvor det var en hule i fjellet. Saul gikk inn der for å dekke sine behov. Nå var David og mennene hans dypt inne i hulen.
And the men of David said unto him, Behold, the day of which Jehovah said unto thee, Behold, I will deliver thine enemy into thy hand, and thou shalt do to him as it shall seem good unto thee. Then David arose, and cut off the skirt of Saul's robe privily.
And the men of David said unto him, Behold the day of which the LORD said unto thee, Behold, I will deliver thine enemy into thine hand, that thou mayest do to him as it shall seem good unto thee. Then David arose, and cut off the skirt of Saul's robe privily.
Then sayde Dauids men vnto him: Lo, this is the daye, wherof the LORDE thy God hath sayde vnto the: Beholde, I wyll delyuer thyne enemye in to thy hande, that thou mayest do wt him what it pleaseth the. And Dauid stode vp, & cut of the typpe of Sauls garment quyetly.
(24:5) And the men of Dauid said vnto him, See, the day is come, whereof the Lorde sayde vnto thee, Beholde, I will deliuer thine enemie into thine hande, and thou shalt doe to him as it shall seeme good to thee. Then Dauid arose and cut off the lap of Sauls garment priuily.
And the men of Dauid sayd vnto him: See, the day is come, of which the Lord sayde vnto thee, Behold I will deliuer thyne enemie into thyne hand, and thou shalt do to him as it shall seeme good in thy sight. Then Dauid arose, and cut of the lappe of Sauls garment priuily.
And the men of David said unto him, Behold the day of which the LORD said unto thee, Behold, I will deliver thine enemy into thine hand, that thou mayest do to him as it shall seem good unto thee. Then David arose, and cut off the skirt of Saul's robe privily.
The men of David said to him, Behold, the day of which Yahweh said to you, Behold, I will deliver your enemy into your hand, and you shall do to him as it shall seem good to you. Then David arose, and cut off the skirt of Saul's robe secretly.
And the men of David say unto him, `Lo, the day of which Jehovah said unto thee, Lo, I am giving thine enemy into thy hand, and thou hast done to him as it is good in thine eyes;' and David riseth and cutteth off the skirt of the upper robe which `is' on Saul -- gently.
And the men of David said unto him, Behold, the day of which Jehovah said unto thee, Behold, I will deliver thine enemy into thy hand, and thou shalt do to him as it shall seem good unto thee. Then David arose, and cut off the skirt of Saul's robe privily.
And the men of David said unto him, Behold, the day of which Jehovah said unto thee, Behold, I will deliver thine enemy into thy hand, and thou shalt do to him as it shall seem good unto thee. Then David arose, and cut off the skirt of Saul's robe privily.
And on the way he came to a place where sheep were kept, where there was a hollow in the rock; and Saul went in for a private purpose. Now David and his men were in the deepest part of the hollow.
The men of David said to him, "Behold, the day of which Yahweh said to you, 'Behold, I will deliver your enemy into your hand, and you shall do to him as it shall seem good to you.'" Then David arose, and cut off the skirt of Saul's robe secretly.
David’s men said to him,“This is the day about which the LORD said to you,‘I will give your enemy into your hand, and you can do to him whatever seems appropriate to you.’” So David got up and quietly cut off an edge of Saul’s robe.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
5Men etterpå kjente David hjertet ble urolig fordi han hadde skåret av fliken på Sauls kappe.
6Han sa til sine menn: Herren forby at jeg skulle gjøre dette mot min herre, Herrens salvede, å rekke ut min hånd mot ham, for han er Herrens salvede.
7David holdt igjen sine menn med disse ord og tillot dem ikke å stå opp mot Saul. Saul sto da opp og forlot hulen og fortsatte sin vei.
3Han kom til sauenes innhegninger ved veien, der var det en hule. Saul gikk inn for å dekke sine føtter. David og hans menn oppholdt seg lengre inne i hulen.
9Og David sa til Saul: Hvorfor lytter du til menneskenes ord når de sier: Se, David søker å skade deg?
10Se, denne dagen har dine egne øyne sett hvordan Herren i dag har gitt deg i min hånd i hulen. Noen sa at jeg skulle drepe deg, men jeg sparte deg og sa: Jeg vil ikke rekke min hånd mot min herre, for han er Herrens salvede.
11Se, min far, se fliken av din kappe i min hånd! For det at jeg skar av fliken av din kappe og ikke drepte deg, det vet og innser at jeg ikke har noen ondskap eller forræderi i min hånd, og jeg har ikke syndet mot deg, likevel jager du min sjel for å ta den.
24Sauls tjenere fortalte dette til ham og sa: "Slik talte David."
25Saul sa, "Dette skal dere si til David: 'Kongen ønsker ingen medgift, men hundre filisterforhuder for å ta hevn over kongens fiender.'" Saul tenkte å få David drept av filisternes hånd.
21Så sverg nå ved Herren at du ikke vil utslette min ætt etter meg, og ikke vil gjøre ende på mitt navn fra min fars hus.
22Og David sverget til Saul. Så dro Saul hjem, mens David og hans menn gikk opp til bergfestningen.
12Da sa David: Vil mennene i Ke'ila overgi meg og mine menn i Sauls hånd? Og Herren sa: De vil overgi deg.
15Derfor skal Herren være dommer og dømme mellom meg og deg, og han skal se og føre min sak og dømme meg fra din hånd.
16Da David hadde sluttet å tale disse ord til Saul, sa Saul: Er dette din røst, min sønn David? Og Saul løftet sin røst og gråt.
17Og han sa til David: Du er mer rettferdig enn jeg, for du har godt gjort mot meg, mens jeg har gjort ondt mot deg.
18Du har i dag vist hvordan du har godt gjort mot meg; for når Herren hadde gitt meg i din hånd, drepte du meg ikke.
19Når en mann finner sin fiende, vil han la ham gå bort uskadd? Derfor belønne Herren deg med godt for det du har gjort meg i dag.
8De brakte Ishbosets hode til David i Hebron og sa til kongen: «Se, her er hodet til Ishboset, Sauls sønn, din fiende, som søkte ditt liv; Herren har denne dagen hevnet min herre kongen på Saul og hans etterkommere.»
10da en kom og fortalte meg, og sa: ‘Se, Saul er død’, og trodde han brakte gode nyheter, grep jeg ham og drepte ham i Siklag, som belønning for hans nyhet!
8Da sa Abisjai til David: «Gud har i dag gitt din fiende i din hånd; la meg slå ham ned med spydet til jorden, bare en gang, jeg trenger ikke slå ham en andre gang.»
26Saul gikk på den ene siden av fjellet, mens David og hans menn var på den andre siden av fjellet. David skyndte seg for å komme unna fra Saul; for Saul og hans menn hadde omringet David og hans menn for å ta dem.
11Da grep David fatt i sine klær og flerret dem; og det samme gjorde alle mennene som var med ham.
9Presten sa: Sverd av Goliat, filisteren, som du drepte i Ela-dalen, ligger her pakket inn i et klede bak efoden. Ta det, hvis du vil, for det er ikke noe annet her. Og David sa: Det er ikke noe som det; gi det til meg.
1David sa til seg selv: "En dag vil jeg omkomme for Sauls hånd. Det finnes ingen bedre løsning for meg enn å flykte raskt til filisternes land; da vil Saul gi opp å lete etter meg i hele Israels område, og jeg skal unnslippe hans hånd."
4Jonathan tok av seg kappen som han hadde på seg og ga den til David, sammen med sine klær, sitt sverd, sin bue og sitt belte.
5David gikk ut hvor enn Saul sendte ham, og han oppførte seg klokt. Saul satte ham over krigsmennene, og han ble godt mottatt av hele folket, også av Sauls tjenere.
57Da David vendte tilbake etter å ha slått filisteren, tok Abner ham med til Saul mens filisterens hode fortsatt var i hånden hans.
13Da sa Saul til ham: «Hvorfor har du sammensverget deg mot meg, du og Isais sønn? Du har gitt ham brød, et sverd og spurt Gud for ham, slik at han har reist seg mot meg for å lure på meg, som det er i dag.»
22Da svarte David og sa: «Se, her er kongens spyd! La en av de unge mennene komme over og hente det.»
23Måtte Herren gjengjelde hver enkelt hans rettferdighet og troskap! For Herren gav deg i dag i min hånd, men jeg ville ikke rekke ut min hånd mot Herrens salvede.
9Men David visste at Saul hemmelig planla ondt mot ham, og han sa til prest Abiatar: Bring hit efoden.
10Og David sa: Herre, Israels Gud, din tjener har hørt sikkert at Saul planlegger å komme til Ke'ila for å ødelegge byen for min skyld.
4Saul sa da til våpendrageren sin: "Trekk ditt sverd og gjennombor meg, så ikke disse uomskårne kommer og mishandler meg." Men våpendrageren ville ikke, for han var veldig redd. Saul tok derfor sverdet og kastet seg på det.
27Da Samuel snudde seg for å gå bort, grep han kinnet på Samuel's kappe, og det revnet.
17Saul kjente Davids stemme og sa: «Er det din stemme, min sønn David?» Da sa David: «Det er min stemme, min herre kongen.»
17Herren har gjort som han talte gjennom meg: han har revet kongedømmet ut av din hånd og gitt det til din neste, til David.
15David kalte på en av de unge mennene og sa: Gå frem og slå ham ned. Og han slo ham, så han døde.
16David sa til ham: Ditt blod er over ditt eget hode, for din egen munn har vitnet mot deg med ordene: Jeg har drept Herrens salvede.
22Så befalte Saul sine tjenere: "Snakk med David i hemmelighet og si: 'Se, kongen gleder seg over deg, og alle hans tjenere elsker deg; nå kan du bli kongens svigersønn.'"
13Da sa David til sine menn: Fest sverdet på. Så festet hver mann sitt sverd, og David festet også sitt sverd. Omkring fire hundre mann dro opp etter David, og to hundre ble tilbake ved trossene.
31Da ordene som David hadde talt ble hørt, ble de fortalt til Saul, og han hentet ham.
25Da sa Saul til David: «Velsignet være du, min sønn David! Du skal både utføre store gjerninger og også lykkes.» Så gikk David sin vei, og Saul vendte tilbake til sitt sted.
36Saul sa: "La oss gå ned etter filisterne om natten, og plyndre dem til morgenens lys, og la oss ikke etterlate oss noen av dem." Og de sa: "Gjør alt som virker godt for deg." Da sa presten: "La oss nærme oss Gud her."
23David sa: «Dere skal ikke gjøre slik, mine brødre, med det som Herren har gitt oss. Han har bevart oss og overgitt til oss gruppen som kom mot oss.
37David fortsatte: Herren, som reddet meg fra løvens og bjørnens klør, han skal redde meg fra denne filisterens hånd. Saul sa til David: Gå, og Herren være med deg.
1Det hendte da Saul vendte tilbake fra å forfølge filisterne, at det ble fortalt ham: Se, David er i ørkenen ved En-Gedi.
1Saul sa til sin sønn Jonatan og alle sine tjenere at de skulle drepe David.
10Saul forsøkte å spidde David til veggen med spydet, men David slapp unna Sauls nærvær. Sauls spyd traff veggen, og David rømte og kom seg unna den natten.
15Saul sendte budbringerne igjen for å se David, og sa: Bring ham hit til meg i sengen, så jeg kan drepe ham.
17Kongen sa til tjenerne sine: «Snu dere og drep Herrens prester, for også deres hånd er med David, og de visste at han flyktet, men avslørte det ikke for meg.» Men kongens tjenere ville ikke legge hånd på Herrens prester.