1 Samuelsbok 26:13
Da gikk David over til den andre siden og stod på toppen av et fjell langt borte, og det var et stort mellomrom mellom dem.
Da gikk David over til den andre siden og stod på toppen av et fjell langt borte, og det var et stort mellomrom mellom dem.
Deretter gikk David over til den andre siden og sto på toppen av en høyde langt borte; det var stor avstand mellom dem.
David kom over på den andre siden og stilte seg på toppen av fjellet, langt borte; det var stor avstand mellom dem.
David gikk over på den andre siden og stilte seg på toppen av fjellet langt borte; det var stor avstand mellom dem.
David gikk over til den andre siden og stilte seg på toppen av fjellet langt borte; det var stor avstand mellom dem.
David gikk over til den andre siden og stilte seg på toppen av fjellet, langt borte, så det var god avstand mellom dem.
Så gikk David over til den andre siden og stod på toppen av et fjell langt unna; det var et stort rom imellom dem:
David gikk over til den andre siden og sto på toppen av fjellet, et godt stykke unna, med god avstand mellom seg og dem.
Deretter gikk David over til den andre siden og sto langt borte på toppen av fjellet. Det var stor avstand mellom dem.
David gikk over til den andre siden og stod på toppen av fjellet, et godt stykke unna, med stor avstand mellom dem.
Deretter gikk David over til den andre siden og stilte seg på toppen av en fjern høyde, adskilt fra folket med et stort mellomrom.
David gikk over til den andre siden og stod på toppen av fjellet, et godt stykke unna, med stor avstand mellom dem.
David gikk over til den andre siden og sto på toppen av fjellet langt borte, med stor avstand mellom dem.
David crossed over to the other side and stood on top of the hill at a distance, with a wide space between them.
David gikk over til den andre siden og stod på toppen av fjellet langt borte, og det var et stort avstand mellom dem.
Der David var kommen over paa hiin Side, da stod han paa Bjergets Top langt fra; der var meget Rum imellem dem.
Then David went over to the other side, and stood on the top of an hill afar off; a great space being between them:
Deretter gikk David over på den andre siden og sto på toppen av en høyde et godt stykke unna, med stor avstand mellom dem.
Then David went over to the other side and stood on the top of a hill a great distance away, a large space being between them.
Deretter gikk David over til den andre siden og sto på toppen av fjellet langt unna, med stor avstand mellom dem.
David gikk over til den andre siden og sto på toppen av åsen langt borte. Det var god avstand mellom dem.
Så gikk David over til den andre siden og stod på toppen av fjellet langt borte fra dem, med stor avstand mellom dem;
Deretter gikk David over til den andre siden og stod på toppen av et fjell et stykke unna, med stor avstand mellom dem.
Now whan Dauid was come ouer on ye other syde, he stode vpon the toppe of the mount a farre of (so that there was a wyde space betwene them)
Then Dauid went vnto the other side, and stoode on the toppe of an hill a farre off, a great space being betweene them.
Then Dauid went ouer to the other syde, and stoode on the toppe of an hill a farre of (a great space being betweene them:)
¶ Then David went over to the other side, and stood on the top of an hill afar off; a great space [being] between them:
Then David went over to the other side, and stood on the top of the mountain afar off; a great space being between them;
And David passeth over to the other side, and standeth on the top of the hill afar off -- great `is' the place between them;
Then David went over to the other side, and stood on the top of the mountain afar off; a great space being between them;
Then David went over to the other side, and stood on the top of the mountain afar off; a great space being between them;
Then David went over to the other side, and took his place on the top of a mountain some distance away, with a great space between them;
Then David went over to the other side, and stood on the top of the mountain afar off; a great space being between them;
Then David crossed to the other side and stood on the top of the hill some distance away; there was a considerable distance between them.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
26Saul gikk på den ene siden av fjellet, mens David og hans menn var på den andre siden av fjellet. David skyndte seg for å komme unna fra Saul; for Saul og hans menn hadde omringet David og hans menn for å ta dem.
1Sifittene kom til Saul i Gibea og sa: «Er ikke David gjemt på Hakilahøyden, som ligger mot Jesjimon?»
2Da reiste Saul seg og dro ned til Zif-ørkenen, med tre tusen utvalgte menn fra Israel, for å lete etter David i Zif-ørkenen.
3Saul slo leir på Hakilahøyden, som ligger mot Jesjimon, ved veien. Men David oppholdt seg i ørkenen, og han så at Saul kom etter ham inn i ørkenen.
4David sendte ut speidere og fikk bekreftet at Saul virkelig var kommet.
5Da stod David opp og kom til stedet hvor Saul hadde slått leir. Og David så stedet hvor Saul og Abner, sønn av Ner, hærføreren, lå. Saul lå innenfor leiren, og folket var slått leir omkring ham.
6Da sa David til Ahimelek, hetitten, og til Abisjai, sønn av Seruja, Joabs bror: «Hvem vil gå ned med meg til Saul i leiren?» Abisjai sa: «Jeg vil gå ned med deg.»
7Så kom David og Abisjai til folket om natten. Og se, Saul lå og sov inne i leiren, og hans spyd var stukket i jorden ved hans hode, mens Abner og folket lå omkring ham.
8Da sa Abisjai til David: «Gud har i dag gitt din fiende i din hånd; la meg slå ham ned med spydet til jorden, bare en gang, jeg trenger ikke slå ham en andre gang.»
11Måtte Herren forhindre at jeg strekker ut min hånd mot Herrens salvede! Men ta nå spydet som er ved hans hode og vannkrukken, og la oss gå.»
12Så tok David spydet og vannkrukken ved Sauls hode, og de gikk av sted. Ingen så noe, visste noe, eller våknet, for de sov alle. En dyp søvn fra Herren hadde falt over dem.
3Filisterne sto på et fjell på den ene siden og Israel på fjellet på den andre siden, med en dal mellom seg.
13Da reiste David og hans menn, som var omkring seks hundre, seg og dro ut av Ke'ila, og de vandret hvor de enn kunne gå. Og det ble fortalt Saul at David hadde flyktet fra Ke'ila; så han lot være å dra ut.
14David holdt til i ørkenen på skjulesteder, og bodde på et berg i ørkenen ved Zif. Og Saul søkte ham hver dag, men Gud overgav ham ikke i hans hånd.
15David forsto at Saul var på vei for å søke hans liv. Og David var i ørkenen ved Zif, i skogen.
22Da svarte David og sa: «Se, her er kongens spyd! La en av de unge mennene komme over og hente det.»
3Han kom til sauenes innhegninger ved veien, der var det en hule. Saul gikk inn for å dekke sine føtter. David og hans menn oppholdt seg lengre inne i hulen.
14Og David ropte til folket og til Abner, sønn av Ner, og sa: «Svar ikke du, Abner?» Da svarte Abner og sa: «Hvem er du som roper til kongen?»
15Og David sa til Abner: «Er ikke du en tapper mann? Hvem i Israel er som du? Hvorfor har du ikke voktet din herre, kongen? For det kom noen av folket inn for å drepe kongen, din herre.»
16Dette er ikke godt det du har gjort. Så sant Herren lever, er dere skyldige til døden fordi dere ikke har voktet deres herre, Herrens salvede. Og nå, se hvor kongens spyd er og vannkrukken som var ved hans hode.»
17Saul kjente Davids stemme og sa: «Er det din stemme, min sønn David?» Da sa David: «Det er min stemme, min herre kongen.»
10Saul forsøkte å spidde David til veggen med spydet, men David slapp unna Sauls nærvær. Sauls spyd traff veggen, og David rømte og kom seg unna den natten.
6Saul fikk høre at David og mennene som var med ham, var blitt oppdaget. (Saul satt da i Gibea under et tre i Rama, med spydet i hånden og alle tjenerne hans rundt ham.)
25Kongen satte seg på sin faste plass ved veggen, og Jonathan stod opp, og Abner satte seg ved Sauls side, men Davids plass var tom.
23De løp og hentet ham derfra. Da han stod blant folket, var han høyere enn noen av folket fra skulderen og opp.
11Saul kastet sitt spyd, for han sa: "Jeg vil spikre David fast til veggen." Men David unnslapp ham to ganger.
12Saul ble redd for David fordi Herren var med ham, men hadde forlatt Saul.
22Og David sverget til Saul. Så dro Saul hjem, mens David og hans menn gikk opp til bergfestningen.
10David sto opp og flyktet den dagen av frykt for Saul, og dro til Akisj, kongen av Gat.
7David holdt igjen sine menn med disse ord og tillot dem ikke å stå opp mot Saul. Saul sto da opp og forlot hulen og fortsatte sin vei.
8Så reiste også David seg etterpå og gikk ut av hulen, og han ropte etter Saul og sa: Min herre, kongen! Da Saul så seg tilbake, bøyde David seg med ansiktet mot jorden og gjorde en dyp ærbødighet.
9Og David sa til Saul: Hvorfor lytter du til menneskenes ord når de sier: Se, David søker å skade deg?
14David sa til ham: Hvordan våget du å strekke ut din hånd for å ødelegge Herrens salvede?
15David kalte på en av de unge mennene og sa: Gå frem og slå ham ned. Og han slo ham, så han døde.
24Og de dro opp og gikk til Zif foran Saul; men David og hans menn var i ødemarken ved Maon, i Arabah sør for Jesjimon.
20David sto tidlig opp om morgenen og forlot sauene hos en gjeter, tok det Isai hadde befalt og kom til leiren, som var ved kongens mur som var på vei til kamp, og han ropte krigsrop.
1En dag sa Jonatan, Sauls sønn, til den unge mannen som bar hans våpen: "Kom, la oss gå over til filisternes garnison på den andre siden." Men han fortalte det ikke til sin far.
1David sa til seg selv: "En dag vil jeg omkomme for Sauls hånd. Det finnes ingen bedre løsning for meg enn å flykte raskt til filisternes land; da vil Saul gi opp å lete etter meg i hele Israels område, og jeg skal unnslippe hans hånd."
2Da reiste David seg og dro over med de seks hundre mennene som var med ham til Akisj, sønn av Maok, kongen av Gat.
57Da David vendte tilbake etter å ha slått filisteren, tok Abner ham med til Saul mens filisterens hode fortsatt var i hånden hans.
16Og Sauls vakter i Gibea av Benjamin så, og se, folkemengden smeltet bort, og de gikk og slo hverandre.
24David kom til Mahanaim. Absalom gikk over Jordan, han og hele Israels menn med ham.
6Den unge mannen som hadde fortalt dette, sa: Tilfeldigvis befant jeg meg på Gilboa-fjellet, og der lå Saul støttet på sitt spyd, og vognene og rytterne holdt på å innhente ham.
3David spurte ham: Hvor kommer du fra? Og han svarte: Jeg har unnsluppet fra Israels leir.
10Å overføre kongedømmet fra Sauls hus og reise Davids trone over Israel og Juda fra Dan til Be'er-Sjeva.
31Da ordene som David hadde talt ble hørt, ble de fortalt til Saul, og han hentet ham.
30Kongen sa til ham: Trå til side, og stå her. Og han trådte til side og sto.
41Filisteren kom nærmere David, og skjoldbæreren hans gikk foran ham.
40Så sa han til hele Israel: "Dere skal være på den ene siden, og jeg og Jonatan min sønn vil være på den andre siden." Folket sa til Saul: "Gjør hva som virker godt for deg."