1 Samuel 10:23
De løp og hentet ham derfra. Da han stod blant folket, var han høyere enn noen av folket fra skulderen og opp.
De løp og hentet ham derfra. Da han stod blant folket, var han høyere enn noen av folket fra skulderen og opp.
De løp og hentet ham derfra. Da han stilte seg blant folket, var han høyere enn alt folket fra skuldrene og opp.
Da løp de og hentet ham derfra. Da han stilte seg midt blant folket, var han høyere enn hele folket fra skuldrene og opp.
De løp og hentet ham derfra. Da han stilte seg midt blant folket, var han høyere enn hele folket, fra skuldrene og opp.
De løp og hentet ham der, og da han stod blant folket, var han et hode høyere enn alle andre.
Og de løp og hentet ham derfra; da han sto blant folket, var han høyere enn noe av folket fra skuldrene og oppover.
Så løp de og hentet ham derfra, og han sto blant folket; han var høyere enn noen av dem fra skulderen og opp.
Og de løp og hentet ham derfra, og da han stod blant folket, var han høyere enn noen av dem fra skulderen og opp.
Og de løp og hentet ham derfra; og da han sto blant folket, var han høyere enn noen av folket fra skuldrene og oppover.
De løp og hentet ham derfra, og da han sto blant folket, var han høyere enn alle de andre fra skuldrene og oppover.
Og de løp og hentet ham derfra; og da han sto blant folket, var han høyere enn noen av folket fra skuldrene og oppover.
Da løp de og hentet ham derfra. Da han stilte seg blant folket, var han høyere enn alle andre fra skuldrene og opp.
They ran and brought him out, and as he stood among the people, he was taller than any of them from his shoulders upward.
De løp og hentet ham der, og da han stod blant folket, var han høyere enn noen av dem fra skuldrene og opp.
Da løb de og hentede ham derfra, og han stillede sig midt iblandt Folket; og han var høiere end alt Folket fra sin Skulder og derover.
And they ran and fetched him thence: and when he stood among the people, he was higher than any of the people from his shoulders and upward.
De løp og hentet ham derfra. Da han stod blant folket, var han høyere enn noen av folket fra skuldrene og opp.
And they ran and fetched him from there: and when he stood among the people, he was taller than any of the people from his shoulders upward.
De løp og hentet ham der; og da han sto blant folket, var han høyere enn alle fra skuldrene og opp.
De løp og hentet ham derfra, og da han sto blant folket, var han høyere enn noen annen fra skuldrene og opp.
De løp og hentet ham derfra. Da han sto blant folket, var han høyere enn noen av folket fra skuldrene og opp.
Så skyndte de seg og hentet ham, og da han sto blant folket, var han en hode høyere enn noen av dem.
And they ran{H7323} and fetched{H3947} him thence; and when he stood{H3320} among{H8432} the people,{H5971} he was higher{H1361} than any of the people{H5971} from his shoulders{H7926} and upward.{H4605}
And they ran{H7323}{(H8799)} and fetched{H3947}{(H8799)} him thence: and when he stood{H3320}{(H8691)} among{H8432} the people{H5971}, he was higher{H1361}{(H8799)} than any of the people{H5971} from his shoulders{H7926} and upward{H4605}.
Then ranne they thither, and fetched him. And whan he stode amonge the people, he was hygher by the heade then all the people.
And they ranne, and brought him thence: and when he stoode among the people, he was hier then any of the people from the shoulders vpwarde.
And they ranne and set him thence, and when he stoode among the people, he was hygher then any of the people from the shoulders vpwarde.
And they ran and fetched him thence: and when he stood among the people, he was higher than any of the people from his shoulders and upward.
They ran and fetched him there; and when he stood among the people, he was higher than any of the people from his shoulders and upward.
And they run and bring him thence, and he stationed himself in the midst of the people, and he is higher than any of the people from his shoulder and upward.
And they ran and fetched him thence; and when he stood among the people, he was higher than any of the people from his shoulders and upward.
And they ran and fetched him thence; and when he stood among the people, he was higher than any of the people from his shoulders and upward.
So they went quickly and made him come out; and when he took his place among the people, he was taller by a head than any of the people.
They ran and fetched him there; and when he stood among the people, he was higher than any of the people from his shoulders and upward.
So they ran and brought him from there. When he took his position among the people, he stood head and shoulders above them all.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
24 Samuel sa til alt folket: «Ser dere han som Herren har utvalgt? Det er ingen som han blant hele folket.» Og hele folket ropte: «Leve kongen!"
25 Deretter fortalte Samuel folket kongepliktene og skrev det i en bok, og la det for Herren. Så sendte Samuel alt folket til deres hjem.
22 De spurte Herren igjen: «Har mannen kommet hit?» Herren svarte: «Se, han gjemmer seg blant bagasjen.»
11 Samuel spurte Isai: Er dette alle sønnene dine? Han svarte: Det er fortsatt den yngste igjen, men han gjeter sauene. Samuel sa til Isai: Send bud etter ham, for vi vil ikke sette oss før han kommer hit.
12 Så sendte han bud og hentet ham. Han var rødlett, hadde vakre øyne og et godt utseende. Herren sa: Reis deg, salve ham, for det er han.
13 Samuel tok hornet med olje og salvet ham midt blant hans brødre. Og Herrens ånd kom over David fra den dagen av. Samuel reiste seg og dro til Rama.
2 Han hadde en sønn som het Saul, en ung mann som var særegen og vakker; det var ingen blant Israels folk som var vakrere enn han. Han var høyere enn noen annen fra sine skuldre og opp.
6 Og da de kom, så han Eliab og tenkte: Sannelig, Herrens salvede står her foran ham.
7 Men Herren sa til Samuel: Se ikke på hans utseende eller hans høye vekst, for jeg har forkastet ham. Gud ser ikke slik mennesket ser, for mennesket ser på det ytre, men Herren ser på hjertet.
13 Så snart dere kommer inn i byen, vil dere finne ham før han går opp til det høye stedet for å spise. For folket vil ikke spise før han kommer, for han skal velsigne offeret; etter det vil de innbudne spise. Gå derfor opp nå, for dere vil finne ham om ikke lenge.»
14 Da de gikk opp til byen, og da de kom inn, se, da kom Samuel ut imot dem for å gå opp til det høye stedet.
15 Herren hadde fortalt Samuel dagen før Sauls komme, og sagt:
16 «Imorgen ved denne tiden vil jeg sende deg en mann fra Benjamins land, og du skal salve ham til fyrste over mitt folk Israel, så han kan redde mitt folk fra filisterne. For jeg har sett mitt folk, fordi deres rop har nådd meg.»
17 Da Samuel så Saul, sa Herren til ham: «Se, det er mannen som jeg talte til deg om! Han skal herske over mitt folk.»
13 Da gikk David over til den andre siden og stod på toppen av et fjell langt borte, og det var et stort mellomrom mellom dem.
9 Da han vendte seg bort for å gå fra Samuel, forvandlet Gud hans hjerte, og alle de tegnene skjedde den dagen.
10 Da de kom dit til haugen, møtte en flokk profeter ham, og Guds Ånd kom over ham, og han profeterte blant dem.
11 Alle som kjente ham fra før, så at han profeterte blant profetene, og de sa til hverandre: «Hva er det som har skjedd med sønnen til Kish? Er Saul også blant profetene?"
13 Derfor fjernet Saul ham fra seg og satte ham som høvding over tusen; og han gikk ut og kom inn foran folket.
17 Samuel kalte folket sammen for Herren i Mispa.
25 Da de kom ned fra det høye stedet til byen, snakket Samuel med Saul på taket.
26 De sto opp tidlig: Ved daggry kalte Samuel på Saul oppe på taket, og sa: «Stå opp, så jeg kan sende deg av sted.» Saul reiste seg, og de to gikk ut sammen, han og Samuel.
31 Da ordene som David hadde talt ble hørt, ble de fortalt til Saul, og han hentet ham.
13 Han førte deretter opp Sauls og Jonatans, hans sønns, knokler, og de samlet også knoklene til dem som var blitt hengt opp.
13 Da han var ferdig med å profetere, gikk han opp til høyden.
1 Da tok Samuel en flaske med olje og helte den over hodet hans, kysset ham og sa: «Er det ikke fordi Herren har salvet deg til høvding over sin arv?"
10 Samuel fortalte alle Herrens ord til folket som krevde en konge av ham.
5 Og se, Saul kom vandrende etter buskapen ut fra marken, og Saul spurte: "Hva er i veien med folket, siden de gråter?" Så fortalte de ham nyhetene fra mennene i Jabesh.
15 Og Samuel reiste seg og dro opp fra Gilgal til Gibea i Benjamin. Og Saul mønstret folket som var igjen hos ham, omkring seks hundre mann.
2 Og tidligere, selv da Saul var konge, var det du som ledet Israel ut og inn. Herren din Gud sa til deg: Du skal gjete mitt folk Israel, og du skal være fyrste over mitt folk Israel.
3 Så kom alle Israels eldste til kongen til Hebron, og David inngikk en pakt med dem i Hebron for Herrens ansikt. De salvet David til konge over Israel, i samsvar med Herrens ord ved Samuel.
57 Da David vendte tilbake etter å ha slått filisteren, tok Abner ham med til Saul mens filisterens hode fortsatt var i hånden hans.
18 En av de unge mennene svarte: Jeg har sett en sønn av Isai, betlehemitten, som er flink til å spille, en mektig og tapper mann, en kriger, forstandig i tale, en vakker mann, og Herren er med ham.
17 Samuel sa: Da du var liten i dine egne øyne, ble du ikke da gjort til leder for Israels stammer? Og Herren salvet deg til konge over Israel.
14 Da sa han til henne: Hvordan ser han ut? Hun svarte: En gammel mann stiger opp, kledt i en kappe. Og Saul forstod at det var Samuel, og han bøyde seg med ansiktet mot jorden og tilba.
22 Samuel tok Saul og hans tjener, førte dem til salen og lot dem sitte på det fremste stedet blant de inviterte, som var omkring tretti personer.
11 Da sendte kongen bud etter Ahimelek, sønn av Ahitub, presten, og hele hans fars hus, prestene som var i Nob, og de kom alle til kongen.
10 Å overføre kongedømmet fra Sauls hus og reise Davids trone over Israel og Juda fra Dan til Be'er-Sjeva.
1 Samuel sa til Saul: Herren har sendt meg for å salve deg til konge over hans folk, Israel. Hør derfor på Herrens ord.
8 Han sto og ropte til Israels hær og sa: Hvorfor kommer dere ut for å gjøre dere klare til kamp? Er jeg ikke en filister, og dere Sauls tjenere? Velg en mann som kan komme ned til meg.
22 Da dro han selv til Rama og kom til den store brønnen i Sechu. Han spurte: Hvor er Samuel og David? En sa: Se, de er i Naiot i Rama.
23 Mens han snakket med dem, kom krigeren, filisteren fra Gat ved navn Goliat, frem fra filisternes leirer. Han talte de samme ordene som han hadde gjort tidligere, og David hørte det.
2 På den tredje dagen kom en mann fra Sauls leir med klærne sine flerret og jord på hodet. Da han kom til David, falt han til jorden og hyllet ham.
2 Også i fortiden, da Saul var konge over oss, var det du som førte Israel ut og inn, og Herren sa til deg: Du skal være hyrde for mitt folk Israel, og du skal være fyrste over Israel.
22 Da svarte David og sa: «Se, her er kongens spyd! La en av de unge mennene komme over og hente det.»
8 Da reiste kongen seg og satte seg i porten. Og det ble fortalt til folket, og de sa: Se, kongen sitter i porten. Og hele folket kom fram for kongen. For Israel hadde flyktet, hver mann til sitt telt.
9 Hele folket i Israels stammer var i strid, de sa: Kongen reddet oss fra våre fienders hånd, og befridde oss fra filisternes hånd; men nå har han flyktet fra landet på grunn av Absalom.
3 Og kall Isai til offeret, og jeg skal vise deg hva du skal gjøre. Du skal salve den jeg nevner for deg.
20 David sto tidlig opp om morgenen og forlot sauene hos en gjeter, tok det Isai hadde befalt og kom til leiren, som var ved kongens mur som var på vei til kamp, og han ropte krigsrop.
1 Og Samuel sa til hele Israel: Se, jeg har lyttet til deres stemme i alt dere sa til meg, og jeg har gjort en konge over dere.