2 Samuel 19:8
Da reiste kongen seg og satte seg i porten. Og det ble fortalt til folket, og de sa: Se, kongen sitter i porten. Og hele folket kom fram for kongen. For Israel hadde flyktet, hver mann til sitt telt.
Da reiste kongen seg og satte seg i porten. Og det ble fortalt til folket, og de sa: Se, kongen sitter i porten. Og hele folket kom fram for kongen. For Israel hadde flyktet, hver mann til sitt telt.
Da reiste kongen seg og satte seg i porten. Og de meldte til hele folket: Se, kongen sitter i porten! Da kom hele folket fram for kongen. Men Israel hadde flyktet, hver til sitt telt.
Stå nå opp, gå ut og tal vennlig til dine tjenere! For ved Herren sverger jeg: Går du ikke ut, blir det ikke en mann igjen hos deg i natt, og det vil være verre for deg enn alt det onde som har rammet deg fra din ungdom og til nå.»
Gå derfor nå ut og tal vennlig til dine tjenere! For ved Herren sverger jeg: Går du ikke ut, blir det ikke en mann igjen hos deg i natt. Dette vil bli verre for deg enn all ulykken som har rammet deg fra din ungdom og til nå.»
Stå nå opp, gå ut og snakk vennlig med dine tjenere. For jeg sverger ved Herren at hvis du ikke går ut, vil ingen bli hos deg i natt, og det vil bli verre for deg enn all ulykke som har rammet deg fra ungdommen av.
Da reiste kongen seg og satte seg ved porten. De forklarte til folket: "Se, kongen sitter ved porten." Og hele folket samlet seg foran kongen; for Israel hadde flyktet hver til sine telt.
Kongen reiste seg og satte seg i porten. Da ble det kunngjort til folket: Se, kongen sitter i porten. Da kom hele folket fram foran kongen, men Israel hadde flyktet hver til sine telt.
'Stå nå opp, gå ut og tal vennlig til dine tjenere. For jeg sverger ved Herren at om du ikke går ut, vil ingen være hos deg i natt, og dette vil bli verre for deg enn alt det onde som har skjedd med deg fra din ungdom til nå.'
Da reiste kongen seg og satte seg i porten. Og det ble meldt til folket: «Se, kongen sitter i porten.» Så kom hele folket fram til kongen, for hele Israel hadde flyktet, hver til sitt telt.
Da reiste kongen seg og satte seg ved byporten. Og budskapet spredte seg i hele folket: «Se, kongen sitter ved porten!» Alle kom fram til ham, for hver mann i Israel hadde flyktet til sitt telt.
Da reiste kongen seg og satte seg i porten. Og det ble meldt til folket: «Se, kongen sitter i porten.» Så kom hele folket fram til kongen, for hele Israel hadde flyktet, hver til sitt telt.
Gå nå ut og snakk vennlig til dine tjenere, for jeg sverger ved Herren at hvis du ikke går ut, vil ikke en eneste mann bli hos deg i natt. Og dette vil bli verre for deg enn alt det onde som har rammet deg fra din ungdom og til nå."
Now go out and encourage your men. I swear by the LORD that if you do not go out, not a man will be left with you by nightfall. This will be worse for you than all the calamities that have come upon you from your youth until now."
Så reis deg nå, gå ut og tal vennlig til dine tjenere! For jeg sverger ved Herren at hvis du ikke går ut, vil ikke en eneste mann bli hos deg i natt, og det vil bli verre for deg enn alt det vonde som har rammet deg fra din ungdom og til nå.'
Da stod Kongen op og sad i Porten, og det blev tilkjendegivet for alt Folket og sagt: See, Kongen sidder i Porten; da kom alt Folket for Kongens Ansigt, men Israel var flyet, hver til sine Pauluner.
Then the king arose, and sat in the gate. And they told unto all the people, saying, Behold, the king doth sit in the gate. And all the people came before the king: for Israel had fled every man to his tent.
Kongen reiste seg da og satte seg i porten. Det ble fortalt til hele folket: Se, kongen sitter i porten. Og alt folket kom fram for kongen, for Israel hadde flyktet til sine telt.
Then the king arose and sat in the gate. And they told all the people, saying, Behold, the king sits in the gate. And all the people came before the king; for Israel had fled every man to his tent.
Da reiste kongen seg og satte seg i porten. Det ble sagt til hele folket: Se, kongen sitter i porten. Og hele folket kom fram for kongen. Nå hadde Israel flyktet hver mann til sitt telt.
Kongen reiste seg og satte seg i porten. Og hele folket fikk beskjed om det, og de kom inn til kongen. Israel hadde flyktet, hver til sitt telt.
Da reiste kongen seg og satte seg i porten. Og folket fikk høre: Se, kongen sitter i porten. Og alle folket kom foran kongen. Men Israel hadde flyktet til sine telt.
Kongen reiste seg og satte seg ved byporten. Folk fikk beskjed om at kongen satt i det offentlige rommet, og alle folkene kom for å møte kongen. Nå hadde alle Israels menn flyktet til sine telt.
Then the king{H4428} arose,{H6965} and sat{H3427} in the gate.{H8179} And they told{H5046} unto all the people,{H5971} saying,{H559} Behold, the king{H4428} is sitting{H3427} in the gate:{H8179} and all the people{H5971} came{H935} before{H6440} the king.{H4428} Now Israel{H3478} had fled{H5127} every man{H376} to his tent.{H168}
Then the king{H4428} arose{H6965}{(H8799)}, and sat{H3427}{(H8799)} in the gate{H8179}. And they told{H5046}{(H8689)} unto all the people{H5971}, saying{H559}{(H8800)}, Behold, the king{H4428} doth sit{H3427}{(H8802)} in the gate{H8179}. And all the people{H5971} came{H935}{(H8799)} before{H6440} the king{H4428}: for Israel{H3478} had fled{H5127}{(H8804)} every man{H376} to his tent{H168}.
The the kynge gat him vp, and sat in the gate. And it was sayde vnto the people: beholde, the kynge sytteth in the gate. Then came all the people before ye kynge. But Israel was fled euery one vnto his tent.
Then the King arose, and sate in the gate: and they tolde vnto all the people, saying, Beholde, the King doeth sit in the gate: and all the people came before the King: for Israel had fled euery man to his tent.
Then the king arose, and sate in the gate: And they tolde vnto all the people, saying, beholde the king doth sit in the gate, and all the people came before the king: For Israel had fled, euery man to his tent.
Then the king arose, and sat in the gate. And they told unto all the people, saying, Behold, the king doth sit in the gate. And all the people came before the king: for Israel had fled every man to his tent.
Then the king arose, and sat in the gate. They told to all the people, saying, Behold, the king is sitting in the gate: and all the people came before the king. Now Israel had fled every man to his tent.
And the king riseth, and sitteth in the gate, and to all the people they have declared, saying, `Lo, the king is sitting in the gate;' and all the people come in before the king, and Israel hath fled, each to his tents.
Then the king arose, and sat in the gate. And they told unto all the people, saying, Behold, the king is sitting in the gate: and all the people came before the king. Now Israel had fled every man to his tent.
Then the king arose, and sat in the gate. And they told unto all the people, saying, Behold, the king is sitting in the gate: and all the people came before the king. Now Israel had fled every man to his tent.
Then the king got up and took his seat near the town-door. And word was given to all the people that the king was in the public place: and all the people came before the king. Now all the men of Israel had gone back in flight to their tents.
Then the king arose, and sat in the gate. They told to all the people, saying, "Behold, the king is sitting in the gate." All the people came before the king. Now Israel had fled every man to his tent.
So the king got up and sat at the city gate. When all the people were informed that the king was sitting at the city gate, they all came before him.David Goes Back to JerusalemBut the Israelite soldiers had all fled to their own homes.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
9 Hele folket i Israels stammer var i strid, de sa: Kongen reddet oss fra våre fienders hånd, og befridde oss fra filisternes hånd; men nå har han flyktet fra landet på grunn av Absalom.
10 Og Absalom, som vi salvet over oss, er død i slaget. Nå, hvorfor taler dere ikke om å hente kongen tilbake?
11 Kong David sendte bud til Sadok og Abjatar, prestene, og sa: Tal til Judas eldste og si: Hvorfor er dere de siste til å bringe kongen tilbake til huset hans? For hele Israels ord er kommet til kongen, til huset hans.
7 Reis deg nå, gå ut og tal vennlig til dine tjenere: for i Herrens navn, sverger jeg, hvis du ikke går ut, vil ingen bli hos deg i natt. Og det vil være verre for deg enn all ulykke som har rammet deg fra din ungdom til nå.
4 Kongen sa til dem: Det som synes best for dere, vil jeg gjøre. Og kongen stilte seg ved porten, mens folket gikk ut i hundrer og tusener.
5 Kongen befalte Joab, Abisjai og Itai og sa: Behandle den unge mannen, Absalom, skånsomt for min skyld. Og alt folket hørte det da kongen ga alle høvedsmennene ordre angående Absalom.
6 Så dro folket ut i felten mot Israel, og slaget sto i Efraims skog.
2 Absalom sto tidlig opp og stilte seg ved veien til porten. Når noen som hadde en sak, kom til kongen for å få dom, kalte Absalom på ham og spurte: Fra hvilken by er du? Og han svarte: Din tjener er fra en av Israels stammer.
3 Da sa Absalom til ham: Se, din sak er god og rett, men det er ingen fra kongen som kan høre deg.
28 Ahimaas ropte og sa til kongen: Alt er vel. Og han bøyde seg til jorden for kongen og sa: Lovet være Herren din Gud, som har overgitt mennene som løftet sin hånd mot min lord kongen.
29 Kongen sa: Er den unge mannen Absalom i sikkerhet? Ahimaas svarte: Da Joab sendte kongens tjener og meg, din tjener, så jeg en stor uro, men jeg visste ikke hva det var.
30 Kongen sa til ham: Trå til side, og stå her. Og han trådte til side og sto.
31 Og se, Kusjitten kom; og han sa: Budskap, min herre kongen, for Herren har gitt deg i dag hevn over alle dem som reiste seg mot deg.
32 Kongen sa til Kusjitten: Er den unge mannen Absalom i sikkerhet? Kusjitten svarte: Måtte min herre kongens fiender og alle som reiser seg mot deg for å gjøre deg vondt, være som den unge mannen!
34 Absalom flyktet. Og den unge mannen som holdt vakt, løftet blikket og så, og se, det kom en stor gruppe mennesker fra bakkene i fjellsiden bak ham.
35 Jonadab sa til kongen: Se, kongens sønner kommer; slik din tjener sa, slik er det.
36 Og det skjedde, så snart han hadde sluttet å tale, at se, kongens sønner kom, løftet røsten og gråt; kongen og alle hans tjenere gråt svært.
16 Da hele Israel så at kongen ikke ville lytte til dem, svarte folket kongen og sa: 'Hva del har vi i David? Vi har ingen arv i Isais sønn. Til teltene dine, Israel! Se nå til ditt eget hus, David!' Så dro Israel hjem til teltene sine.
16 Da hele Israel så at kongen ikke lyttet til dem, svarte de kongen og sa: 'Hvilken del har vi i David? Vi har ingen arv i Isais sønn. Til teltene, Israel! Se til ditt eget hus, David!' Så dro Israel til sine telt.
24 David kom til Mahanaim. Absalom gikk over Jordan, han og hele Israels menn med ham.
24 David satt mellom de to portene. Vaktmannen gikk opp på portens tak ved muren, løftet øynene og så, og se, en mann løper alene.
25 Vaktmannen ropte og fortalte det til kongen. Og kongen sa: Hvis han er alene, kommer han med nyheter. Og mannen kom nærmere.
17 Kongen dro ut, fulgt av hele folket, og de gjorde opphold ved et sted som var langt borte.
9 Se, nå er han gjemt i en grop eller på et annet sted. Hvis noen av dem faller i begynnelsen, vil hvem som helst som hører om det si: 'Det har vært slakt blant folket som følger Absalom.'
13 Da kom en budbringer til David og sa: Israels menns hjerter har vendt seg til Absalom.
14 Da sa David til alle sine tjenere som var med ham i Jerusalem: Stå opp, la oss flykte, ellers slipper vi ikke unna Absalom. Skynd dere, for han kan raskt ta oss igjen, bringe ulykke over oss, og slå byen med sverdets egg.
15 Kongens tjenere sa da til kongen: Se, dine tjenere er klare til å gjøre hva min herre kongen bestemmer.
1 Det ble sagt til Joab: Se, kongen gråter og sørger over Absalom.
2 Og seieren den dagen ble til sorg for hele folket, fordi de hørte at kongen sørget over sin sønn.
3 Folket kom stillegående inn i byen den dagen, som folk skammer seg når de har flyktet i kamp.
4 Men kongen dekket ansiktet sitt, og han ropte med høy røst: Min sønn Absalom, Absalom, min sønn, min sønn!
29 Absaloms tjenere gjorde mot Amnon slik Absalom hadde befalt. Da reiste alle kongens sønner seg, hver satte seg på muldyret sitt og flyktet.
30 Mens de var på vei, kom nyheten til David og sa: Absalom har slått alle kongens sønner, og ikke en er igjen.
31 Kongen reiste seg, rev i stykker klærne sine, og kastet seg på jorden; og alle hans tjenere stod omkring med klærne sine revet.
20 Og du, min herre konge, hele Israels øyne er på deg for å fortelle dem hvem som skal sitte på min herre kongens trone etter ham.
2 Så trakk alle Israels menn seg bort fra David og fulgte Seba, Bikris sønn. Men Juda-mennene holdt seg til sin konge, fra Jordan og helt til Jerusalem.
8 Da David hørte om det, sendte han Joab og hele hæren av de kraftige menn.
15 Kongen vendte tilbake og kom til Jordan. Og Juda kom til Gilgal for å møte kongen og føre ham over Jordan.
9 Og kongen sa til ham: Gå i fred. Så reiste han seg og dro til Hebron.
15 Absalom og hele folket, mennene i Israel, kom til Jerusalem, og Akitofel var med ham.
41 Se, alle Israels menn kom til kongen og sa: Hvorfor har våre brødre, Judas menn, stjålet deg bort og ført kongen, hans hus og alle Davids menn med ham over Jordan?
14 Og kongen vendte sitt ansikt og velsignet hele Israels menighet, mens hele Israels menighet sto.
17 De tok Absalom og kastet ham i en stor grop i skogen, og la en veldig haug med steiner over ham. Hele Israel flyktet til sine hjem.
22 Så slo de opp et telt for Absalom på toppen av huset, og Absalom gikk inn til sin fars medhustruer i hele Israels åsyn.
25 Kongen satte seg på sin faste plass ved veggen, og Jonathan stod opp, og Abner satte seg ved Sauls side, men Davids plass var tom.
2 Og si: Hør Herrens ord, du konge av Juda, som sitter på Davids trone, du, dine tjenere og ditt folk som kommer inn gjennom disse portene.
19 Da sa kongen til Itthai, gittitten: Hvorfor går også du med oss? Vend tilbake og bli hos kongen, for du er en utlending og er også i eksil fra ditt sted.
26 Israel og Absalom slo leir i Gilead-landet.
24 Absalom kom til kongen og sa: Se, nå har din tjener saueklippere; la kongen og hans tjenere gå med din tjener.
19 Ahimaas, Sadoks sønn, sa: La meg nå løpe og bringe nyheter til kongen om at Herren har gitt ham hevn over hans fiender.