1 Kongebok 8:14
Og kongen vendte sitt ansikt og velsignet hele Israels menighet, mens hele Israels menighet sto.
Og kongen vendte sitt ansikt og velsignet hele Israels menighet, mens hele Israels menighet sto.
Kongen vendte seg og velsignet hele Israels menighet, og hele Israels menighet sto.
Kongen vendte ansiktet og velsignet hele Israels forsamling, mens hele Israels forsamling sto.
Så vendte kongen ansiktet og velsignet hele Israels forsamling, mens hele Israels forsamling stod.
Så vendte kongen seg og velsignet hele Israels forsamling, mens hele Israels forsamling sto.
Så snudde kongen seg og velsignet hele Israels forsamling, og hele Israels forsamling stod der.
Og kongen vendte sitt ansikt mot folket og velsignet hele Israels menighet: hele menigheten av Israel stod der.
Kongen vendte seg mot hele Israels forsamling, velsignet dem alle, og alle Israels folk stod der.
Så vendte kongen seg om og velsignet hele Israels forsamling mens hele Israels forsamling stod.
Og kongen vendte sitt ansikt mot hele Israels menighet og velsignet dem, mens hele Israels menighet sto.
Kongen vendte seg mot forsamlingen og velsignet hele Israels folk, og de reiste seg.
Og kongen vendte sitt ansikt mot hele Israels menighet og velsignet dem, mens hele Israels menighet sto.
Kongen snudde seg og velsignet hele Israels menighet, mens hele Israels menighet sto.
Then the king turned around and gave a blessing to the entire assembly of Israel, while all the assembly of Israel stood.
Så vendte kongen ansiktet og velsignet hele Israels menighet, og hele Israels menighet stod.
Og Kongen vendte sit Ansigt omkring og velsignede al Israels Forsamling, og al Israels Forsamling stod.
And the king turned his face about, and blessed all the congregation of Israel: (and all the congregation of Israel stood;)
Kongen snudde seg og velsignet hele Israels forsamling, mens hele forsamlingen stod.
And the king turned his face around and blessed all the congregation of Israel; (and all the congregation of Israel stood;)
Kongen snudde seg og velsignet hele Israels forsamling, og hele Israels forsamling stod.
Kongen vendte ansiktet og velsignet hele Israels forsamling, mens hele menigheten sto der.
Og kongen vendte sitt ansikt mot hele Israels forsamling og velsignet dem, mens hele Israels forsamling sto.
Deretter vendte kongen sitt ansikt mot israelsfolket og velsignet dem; og de sto alle sammen.
And the king turned his face about, and blessed all the congregation of Israel:(and all the congregation of Israel stood;)
And ye kynge turned his face, & blessed all the congregacion of Israel. And all the cogregacion of Israel stode,
And the King turned his face, and blessed all the Congregation of Israel: for all the Congregation of Israel stoode there.
And the king turned his face, and blessed all the congregation of Israel: and all the congregation of Israel stoode still.
And the king turned his face about, and blessed all the congregation of Israel: (and all the congregation of Israel stood;)
The king turned his face about, and blessed all the assembly of Israel: and all the assembly of Israel stood.
And the king turneth round his face, and blesseth the whole assembly of Israel; and all the assembly of Israel is standing.
And the king turned his face about, and blessed all the assembly of Israel: and all the assembly of Israel stood.
And the king turned his face about, and blessed all the assembly of Israel: and all the assembly of Israel stood.
Then, turning his face about, the king gave a blessing to all the men of Israel; and they were all on their feet together.
The king turned his face about, and blessed all the assembly of Israel: and all the assembly of Israel stood.
Then the king turned around and pronounced a blessing over the whole Israelite assembly as they stood there.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
2Men jeg har bygget et hus til din bolig, et sted hvor du kan bo for alltid.
3Og kongen vendte ansiktet mot hele Israels forsamling og velsignet dem mens alle stod.
4Og han sa: Velsignet er Herren, Israels Gud, som med sine hender har oppfylt det han talte med sin munn til min far David, da han sa:
15Han sa: Velsignet være Herren, Israels Gud, som talte med sin munn til min far David, og med sin hånd har oppfylt det, og sa:
54Det skjedde, da Salomo hadde avsluttet all denne bønnen og begjæringen til Herren, sto han opp fra Herrens alter, fra å knele på knærne med hendene utbredt mot himmelen.
55Han sto opp og velsignet hele Israels menighet med høy røst, og sa:
56Velsignet være Herren, som har gitt sitt folk Israel hvile, i henhold til alt han lovte: ikke ett ord har slått feil av alle hans gode løfter, som han lovte ved sin tjener Moses.
20David sa til hele forsamlingen: Velsign nå Herren deres Gud. Og hele forsamlingen velsignet Herren, sine fedres Gud, og bøyde sine hoder og tilba Herren og kongen.
10Derfor velsignet David Herren foran hele forsamlingen, og David sa: Velsignet er du, Herre, Israels Gud, vår far, fra evighet og til evighet.
9Velsignet være Herren din Gud, som hadde behag i deg og satt deg på Israels trone! Fordi Herren elsker Israel for evig, har han satt deg til konge for å gjøre rett og rettferdighet.»
47Kongens tjenere har også kommet for å velsigne vår herre kong David og si: Måtte Gud gjøre Salomos navn bedre enn ditt navn, og gjøre hans trone større enn din trone. Og kongen bøyde seg på sengen.
48Videre sa kongen: Velsignet være Herren, Israels Gud, som har gitt én til å sitte på min trone denne dag, og mine øyne ser det.
20Og Herren har oppfylt sitt ord som han talte, og jeg er kommet istedet for min far David, og jeg sitter på Israels trone, som Herren lovet, og har bygget et hus for Herrens, Israels Guds navn.
22Og Salomo sto foran Herrens alter i nærvær av hele Israels menighet, og løftet sine hender mot himmelen.
26Og nå, Israels Gud, la det ordet stadfestes, som du talte til din tjener David, min far.
1Da sa David: Dette er huset for Herren Gud, og dette er alteret for brennofferet for Israel.
2Kong David reiste seg opp og sa: "Hør meg, mine brødre og mitt folk! Jeg hadde i mitt hjerte å bygge et hvilens hus for Herrens paktsark, en fotskammel for vår Gud, og jeg hadde forberedt byggingen.
2Og David forsto at Herren hadde stadfestet ham som konge over Israel, fordi hans kongedømme ble opphøyet for hans folk Israels skyld.
8Velsignet være Herren din Gud, som har hatt behag i deg og satt deg på sin trone for Herrens, din Guds skyld. Fordi din Gud elsker Israel og vil opprette dem for alltid, har han satt deg til konge over dem for å gjøre rett og rettferdighet."
10Han skal bygge et hus til mitt navn; og han skal være min sønn, og jeg vil være hans far. Og jeg vil skape hans konges trone over Israel for alltid.
11Nå, min sønn, må Herren være med deg, og gi deg fremgang, og bygge Herrens, din Guds hus, slik han har sagt om deg.
36Lovet være Herren, Israels Gud, fra evighet til evighet. Og hele folket sa: «Amen!» og lovpriste Herren.
10Derfor har Herren oppfylt sitt ord som han talte; for jeg er nå stått opp etter min far David, og jeg har satt meg på Israels trone, slik Herren lovet, og jeg har bygget huset for Herren, Israels Guds navn.
2Da David var ferdig med å ofre brennoffer og fredsoffer, velsignet han folket i Herrens navn.
13Jeg har sannelig bygd deg et hus til bolig, et fast sted for deg å bo i for alltid.
62Og kongen og hele Israel med ham ofret offer for Herren.
19Velsigne Herren, Israels hus; velsigne Herren, Arons hus.
12Og han stod foran Herrens alter i nærvær av hele Israels forsamling og strakte ut sine hender.
12Og David forstod at Herren hadde stadfestet ham som konge over Israel, og at han hadde opphøyd kongedømmet for sitt folk Israels skyld.
27Nå, la det derfor behage deg å velsigne din tjeners hus, så det kan være foran deg for alltid; for du velsigner, Herre, og det vil være velsignet for alltid.»
38Det skal skje, hvis du hører på alt jeg befaler deg, og vandrer på mine veier og gjør det som er rett i mine øyne, holder mine forskrifter og bud, slik min tjener David gjorde; da vil jeg være med deg og bygge deg et varig hus som jeg bygde for David, og jeg vil gi deg Israel.
29Så la det nå behage deg å velsigne din tjeners hus, så det kan fortsette for alltid foran deg: for du, Herre Gud, har talt det: og med din velsignelse la din tjeners hus bli velsignet for alltid.
66På den åttende dagen sendte han folket bort, og de velsignet kongen og gikk til sine telt, glade og gode til sinns, for all den godhet som Herren hadde gjort for David, sin tjener, og for Israel, sitt folk.
24La det bli grunnfestet, så ditt navn kan bli opphøyd for alltid, og det kan sies: Herren, hærskarenes Gud, er Israels Gud, en Gud for Israel; og la din tjener Davids hus være grunnfestet foran deg.
25For du, min Gud, har fortalt din tjener at du vil bygge ham et hus; derfor har din tjener funnet i sitt hjerte å be for deg.
6Så kalte han på Salomo, sin sønn, og påla ham å bygge et hus for Herren, Israels Gud.
27Velsignet være Herren, våre fedres Gud, som har lagt en slik ting i kongens hjerte, for å forskjønne Herrens hus som er i Jerusalem.
25Og nå, Herre Gud, ordet som du har talt om din tjener, og om hans hus, stadfest det for alltid, og gjør som du har sagt.
26Og la ditt navn bli opphøyd for alltid, slik at Herren, hærskarenes Gud, er Gud over Israel, og la din tjener Davids hus være fast foran deg.
27For du, Herre hærskarenes Gud, Gud over Israel, har åpenbart for din tjener og sagt: Jeg vil bygge deg et hus; derfor har din tjener funnet i sitt hjerte å be denne bønnen til deg.
45Men kong Salomo skal bli velsignet, og Davids trone skal være grunnfestet for Herren for evig.
18Da David var ferdig med å ofre brennoffer og fredsoffer, velsignet han folket i Herrens, hærskarenes Guds navn.
17Og det var i hjertet til min far David å bygge et hus for Herrens, Israels Guds navn.
3Og hele menigheten gjorde en pakt med kongen i Guds hus. Og han sa til dem: 'Se, kongens sønn skal regjere, slik Herren har talt om Davids sønner.'
9Nå, Herre Gud, la ditt løfte til David, min far, bli oppfylt. For du har satt meg til konge over et folk like tallrikt som jordens støv.
17Nå, Herre, Israels Gud, la ditt ord bli stadfestet, det som du har talt til din tjener David.
2Løft hendene i helligdommen, og velsign Herren.
14Og sa: Herre, Israels Gud, det er ingen Gud som deg, i himmelen eller på jorden, som holder pakten og viser miskunn mot dine tjenere som vandrer framfor deg med hele sitt hjerte.
16Kongen David kom og satte seg foran Herren og sa: «Hvem er jeg, Herre Gud, og hva er mitt hus, at du har ført meg hit?
26Velsign Gud i forsamlingene, også Herren, fra Israels kilde.