1 Kongebok 8:26
Og nå, Israels Gud, la det ordet stadfestes, som du talte til din tjener David, min far.
Og nå, Israels Gud, la det ordet stadfestes, som du talte til din tjener David, min far.
Og nå, Israels Gud, la, ber jeg, det ordet du talte til din tjener David, min far, bli stadfestet.
La nå, Israels Gud, det ordet bli stadfestet som du har talt til din tjener, min far David.
Så la nå, Israels Gud, det ordet du talte til din tjener, min far David, bli stadfestet.
Så la nå, Israels Gud, ditt ord bli stadfestet, det du talte til din tjener David, min far.
Så la nå, Israels Gud, dine ord være sanne, dem du talte til din tjener David, min far.
Og nå, O Gud av Israel, la ditt ord bli bekreftet, som du talte til din tjener David, min far.
La nå, Herre, Israels Gud, ditt ord være sant som du talte til din tjener David, min far.
Og nå, Israels Gud, la ditt ord som du har talt til din tjener David, min far, bli bekreftet.
Og nå, Israels Gud, la ditt ord bli sannhet, det ordet du talte til din tjener David, min far.
«Og nå, o Gud av Israel, la ditt ord, jeg ber deg, bli bekreftet, slik du talte til din tjener David, min far.»
Og nå, Israels Gud, la ditt ord bli sannhet, det ordet du talte til din tjener David, min far.
Nå, Gud i Israel, la det du har talt til din tjener David, min far, bli stadfestet!
'Now therefore, God of Israel, confirm the word that You have spoken to Your servant, my father David.'
Så la nå ditt løfte til din tjener David, min far, bli sannhet.
Og nu, Israels Gud! Kjære, lad dit Ord være sandt, som du talede til din Tjener David, min Fader.
And now, O God of Israel, let thy word, I pray thee, be verified, which thou spakest unto thy servant David my father.
La ditt ord, Gud av Israel, være stadfestet, det som du har talt til din tjener David, min far.
And now, O God of Israel, let your word, I pray you, be verified, which you spoke to your servant David my father.
Nå, Israels Gud, la det være sant ditt ord som du talte til din tjener David, min far.
Så la det nå bli oppfylt, jeg ber Deg, Herre, Israels Gud, Ditt ord som Du har talt til Din tjener, David, min far.
Nå, Israels Gud, la det bli bekreftet, jeg ber deg, det ord som du har talt til din tjener David, min far.
Så nå, Gud i Israel, er det min bønn at du vil realisere ditt ord som du sa til din tjener David, min far.
Now thou God of Israel, let yi worde be verified, which thou hast promysed vnto my father Dauid thy seruaunt.
And nowe, O God of Israel, I pray thee, let thy worde be verified, which thou spakest vnto thy seruant Dauid my father.
And now O God of Israel, let thy word be verified which thou spakest vnto thy seruaunt Dauid my father.
And now, O God of Israel, let thy word, I pray thee, be verified, which thou spakest unto thy servant David my father.
Now therefore, God of Israel, Please let your word be verified, which you spoke to your servant David my father.
`And now, O God of Israel, let it be established, I pray Thee, Thy word which Thou hast spoken to Thy servant, David my father.
Now therefore, O God of Israel, let thy word, I pray thee, be verified, which thou spakest unto thy servant David my father.
Now therefore, O God of Israel, let thy word, I pray thee, be verified, which thou spakest unto thy servant David my father.
So now, O God of Israel, it is my prayer that you will make your word come true which you said to your servant David, my father.
"Now therefore, God of Israel, please let your word be verified, which you spoke to your servant David my father.
Now, O God of Israel, may the promise you made to your servant, my father David, be realized.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
15Du som har holdt din tjeners, min fars Davids løfte, det du talte til ham; med din munn, og med din hånd har du oppfylt det, som det er denne dag.
16Nå, Herre, Israels Gud, hold det du har lovet din tjener David, min far, og si: Det skal aldri mangle en mann for deg foran meg som sitter på Israels trone, så lenge dine barn akter på sin vei for å vandre i min lov, slik du har vandret foran meg.
17Nå, Herre, Israels Gud, la ditt ord bli stadfestet, det som du har talt til din tjener David.
18Men vil Gud virkelig bo med mennesker på jorden? Se, himmelen og himlenes himmel kan ikke romme deg, hvor mye mindre dette hus som jeg har bygget!
19Vend deg derfor til din tjeners bønn og påkallelse, Herre, min Gud, for å høre ropet og bønnen som din tjener ber foran deg.
23Han sa: Herre, Israels Gud, det er ingen Gud som deg, verken i himmelen der oppe eller på jorden der nede, som holder pakt og nåde med dine tjenere som vandrer for ditt ansikt med hele sitt hjerte.
24Du har holdt hva du lovte din tjener David, min far: du talte også med din munn, og oppfylte det med din hånd, som det er denne dag.
25Derfor, Herre, Israels Gud, hold for din tjener David, min far, det du lovte ham, og sa: Det skal ikke mangle en mann for deg for å sitte foran meg på Israels trone, hvis bare dine barn tar seg i vare for sin vei, så de vandrer for mitt ansikt, som du har vandret for mitt ansikt.
25Og nå, Herre Gud, ordet som du har talt om din tjener, og om hans hus, stadfest det for alltid, og gjør som du har sagt.
26Og la ditt navn bli opphøyd for alltid, slik at Herren, hærskarenes Gud, er Gud over Israel, og la din tjener Davids hus være fast foran deg.
27For du, Herre hærskarenes Gud, Gud over Israel, har åpenbart for din tjener og sagt: Jeg vil bygge deg et hus; derfor har din tjener funnet i sitt hjerte å be denne bønnen til deg.
28Og nå, Herre Gud, du er den Gud, og dine ord er sanne, og du har lovet denne godheten til din tjener.
29Så la det nå behage deg å velsigne din tjeners hus, så det kan fortsette for alltid foran deg: for du, Herre Gud, har talt det: og med din velsignelse la din tjeners hus bli velsignet for alltid.
23La nå, Herre, det som du har sagt om din tjener og om hans hus, bli grunnfestet for evig, og gjør som du har sagt.
24La det bli grunnfestet, så ditt navn kan bli opphøyd for alltid, og det kan sies: Herren, hærskarenes Gud, er Israels Gud, en Gud for Israel; og la din tjener Davids hus være grunnfestet foran deg.
25For du, min Gud, har fortalt din tjener at du vil bygge ham et hus; derfor har din tjener funnet i sitt hjerte å be for deg.
26Og nå, Herre, du er Gud, og du har lovet denne godhet til din tjener.
14Og kongen vendte sitt ansikt og velsignet hele Israels menighet, mens hele Israels menighet sto.
15Han sa: Velsignet være Herren, Israels Gud, som talte med sin munn til min far David, og med sin hånd har oppfylt det, og sa:
27Men vil Gud virkelig bo på jorden? Se, himmelen og himlenes himler kan ikke romme deg, langt mindre dette huset som jeg har bygget!
28Men vend ditt blikk mot din tjeners bønn og begjæring, Herre min Gud, for å høre på ropet og bønnene som din tjener ber for deg i dag:
29at dine øyne må være åpne mot dette huset natt og dag, mot stedet som du har sagt: Mitt navn skal være der, så du kan høre på bønnen som din tjener skal be mot dette stedet.
4Og han sa: Velsignet er Herren, Israels Gud, som med sine hender har oppfylt det han talte med sin munn til min far David, da han sa:
20Og Herren har oppfylt sitt ord som han talte, og jeg er kommet istedet for min far David, og jeg sitter på Israels trone, som Herren lovet, og har bygget et hus for Herrens, Israels Guds navn.
21Og jeg har satt der et sted for arken, hvor Herrens pakt er, som han gjorde med våre fedre da han førte dem ut av Egyptens land.
4Slik at Herren kan oppfylle sitt ord som han talte om meg, og sa: Hvis dine barn tar vare på sin vei, vandrer for meg i troskap av hele sitt hjerte og hele sin sjel, skal det ikke mangle deg en mann på Israels trone.
11Nå, min sønn, må Herren være med deg, og gi deg fremgang, og bygge Herrens, din Guds hus, slik han har sagt om deg.
8Salomo sa til Gud: "Du har vist stor miskunnhet mot David, min far, og gjort meg til konge etter ham.
9Nå, Herre Gud, la ditt løfte til David, min far, bli oppfylt. For du har satt meg til konge over et folk like tallrikt som jordens støv.
10Derfor har Herren oppfylt sitt ord som han talte; for jeg er nå stått opp etter min far David, og jeg har satt meg på Israels trone, slik Herren lovet, og jeg har bygget huset for Herren, Israels Guds navn.
17Og det var i hjertet til min far David å bygge et hus for Herrens, Israels Guds navn.
18Men Herren sa til min far David: Siden det var i ditt hjerte å bygge et hus for mitt navn, gjorde du vel at det var i ditt hjerte.
38Det skal skje, hvis du hører på alt jeg befaler deg, og vandrer på mine veier og gjør det som er rett i mine øyne, holder mine forskrifter og bud, slik min tjener David gjorde; da vil jeg være med deg og bygge deg et varig hus som jeg bygde for David, og jeg vil gi deg Israel.
7Nå hadde min far David i sitt hjerte å bygge et hus for Herren, Israels Guds navn.
8Men Herren sa til min far David: Det var godt i ditt hjerte å bygge et hus for mitt navn.
40Nå, min Gud, la dine øyne være åpne og dine ører merksomme til bønnen i dette sted.
5Se, jeg har til hensikt å bygge et hus for Herrens, min Guds navn, slik Herren sa til David, min far: 'Din sønn, som jeg vil sette på din trone i ditt sted, han skal bygge et hus for mitt navn.'
5da vil jeg grunnfeste kongedømmets trone over Israel for alltid, som jeg lovet David, din far, og sa: Det skal aldri mangle en mann av din ætt på Israels trone.
59Og la disse ordene som jeg har fremført som bønn for Herren, være nær Herren vår Gud dag og natt, så han opprettholder sin tjeners og sitt folks Israels sak etter behov til enhver tid,
19Og dette var enda en liten ting i dine øyne, Herre Gud; men du har også talt om din tjeners hus for en lang tid fremover. Og er dette en vanlig ting for et menneske, Herre Gud?
20Og hva kan David mer si til deg? For du, Herre Gud, kjenner din tjener.
21For ditt ords skyld, og etter ditt eget hjerte, har du gjort alt dette store, for å gjøre din tjener kjent med det.
16Kongen David kom og satte seg foran Herren og sa: «Hvem er jeg, Herre Gud, og hva er mitt hus, at du har ført meg hit?
12Om dette huset som du bygger: Hvis du vil vandre i mine forskrifter, utføre mine dommer, og holde alle mine befalinger og vandre etter dem, da vil jeg oppfylle mitt ord med deg, som jeg talte til David, din far.
18da vil jeg opprette ditt kongedømmes trone, som jeg har inngått pakt med David, din far, og sagt: "Det skal aldri mangle en mann til å styre i Israel."
52La dine øyne være åpne mot din tjeners og ditt folk Israels bønn, så du hører dem når de roper til deg.
7Nå skal du derfor si til min tjener David: Så sier Herren, hærskarenes Gud: Jeg tok deg fra beitemarken, fra å følge sauene, for at du skulle være fyrste over mitt folk Israel.
20Og du, min herre konge, hele Israels øyne er på deg for å fortelle dem hvem som skal sitte på min herre kongens trone etter ham.
7Og David sa til Salomo: Min sønn, det var i min hensikt å bygge et hus for Herrens navn, min Gud.
27Har dette skjedde etter min herre kongens ønske, uten at du har gjort det kjent for din tjener hvem som skal sitte på min herre kongens trone etter ham?