Da samlet Salomo Israels eldste og alle stammehodene, overhodene for Israels barns familier, hos kong Salomo i Jerusalem for a føre HERRENS paktsark opp fra Davidsbyen, som er Sion.

Alle Israels menn samlet seg hos kong Salomo ved hoytiden i maneden Etanim, som er den sjuende maneden.

Alle Israels eldste kom, og prestene loftet opp arken.

De førte opp HERRENS ark og sammenkomstens telt og alle de hellige redskaper som var i teltet. Prestene og levittene førte dem opp.

Kong Salomo og hele Israels menighet som hadde samlet seg hos ham, sto med ham foran arken og ofret sauer og okser i et tall som ikke kunne telles eller regnes.

Prestene førte HERRENS paktsark inn pa dens plass, i husets innerste rom, i Det aller helligste, under kjerubenes vinger.

For kjerubene bredte sine vinger ut over arkens plass, og kjerubene dekket arken og dens stenger ovenfra.

Stengene var sa lange at endene av dem kunne ses fra Det hellige foran det innerste rommet, men de kunne ikke ses utenfra. Der er de den dag i dag.

I arken var det ikke annet enn de to steintavlene som Moses la ned der ved Horeb, da HERREN sluttet pakt med Israels barn etter at de hadde dratt ut av landet Egypt.

Da prestene gikk ut av Det hellige, fylte skyen HERRENS hus.

Prestene kunne ikke sta og gjøre tjeneste pa grunn av skyen, for HERRENS herlighet fylte HERRENS hus.

Da sa Salomo: HERREN har sagt at han vil bo i mørket.

Jeg har bygd deg et hus til bolig, et fast sted for deg a bo i til evig tid.

Sa vendte kongen seg og velsignet hele Israels forsamling, mens hele Israels forsamling sto.

Og han sa: Lovet være HERREN, Israels Gud, som med sin munn talte til min far David og med sin hand har oppfylt det og sagt:

Fra den dag jeg førte mitt folk Israel ut av Egypt, har jeg ikke utvalgt noen by blant alle Israels stammer til a bygge et hus der mitt navn skulle være. Men jeg utvalgte David til a være over mitt folk Israel.

Min far David hadde det i sitt hjerte a bygge et hus for HERRENS, Israels Guds, navn.

Men HERREN sa til min far David: Fordi du har hatt det i ditt hjerte a bygge et hus for mitt navn, har du gjort vel at du hadde det i ditt hjerte.

Men du skal ikke bygge huset. Din sønn som skal komme fra ditt liv, han skal bygge huset for mitt navn.

HERREN har oppfylt det ordet han talte. Jeg har trad fram i min far Davids sted og sitter pa Israels trone, slik HERREN lovte, og jeg har bygd huset for HERRENS, Israels Guds, navn.

Og jeg har gjort en plass der for arken med den pakten HERREN sluttet med vare fedre da han førte dem ut av landet Egypt.

Sa stilte Salomo seg foran HERRENS alter for hele Israels forsamling og bredte sine hender ut mot himmelen.

Og han sa: HERRE, Israels Gud, det er ingen Gud som deg, verken i himmelen der oppe eller pa jorden her nede, du som holder pakten og viser trofast kjærlighet mot dine tjenere som vandrer for ditt ansikt av hele sitt hjerte.

Du som har holdt det du lovte din tjener David, min far. Det du talte med din munn, har du oppfylt med din hand, slik det er i dag.

Sa hold na, HERRE, Israels Gud, det du lovte din tjener David, min far, da du sa: Det skal ikke mangle deg en mann for mitt ansikt som sitter pa Israels trone, sa sant dine sønner akter pa sin vei og vandrer for mitt ansikt slik du har vandret for meg.

Sa la na, Israels Gud, ditt ord bli stadfestet, det du talte til din tjener David, min far.

Men vil Gud virkelig bo pa jorden? Se, himmelen og himlenes himmel kan ikke romme deg — langt mindre dette huset som jeg har bygd.

Vend deg likevel til din tjeners bønn og hans bønnfalling, HERRE min Gud, og hør det ropet og den bønnen din tjener ber for ditt ansikt i dag.

La dine øyne være apne mot dette huset natt og dag, mot det stedet du har sagt: Mitt navn skal være der — sa du hører den bønnen din tjener ber vendt mot dette stedet.

Hør din tjeners og ditt folk Israels bønnfalling nar de ber vendt mot dette stedet. Ja, hør du det i himmelen der du bor, og nar du hører, sa tilgi.

Nar noen synder mot sin neste og det palegges ham en ed, og han kommer med eden foran ditt alter i dette huset,

da hør du det i himmelen og grip inn og dom dine tjenere, sa du erklarer den skyldige skyldig og lar hans gjerning komme over hans eget hode, og erklarer den rettferdige rettferdig og lønner ham etter hans rettferdighet.

Nar ditt folk Israel blir slatt av fienden fordi de har syndet mot deg, men de vender om til deg og bekjenner ditt navn og ber og bonfaller deg i dette huset,

da hør du det i himmelen og tilgi ditt folk Israels synd, og for dem tilbake til det landet du ga deres fedre.

Nar himmelen er stengt og det ikke kommer regn fordi de har syndet mot deg, men de ber vendt mot dette stedet og bekjenner ditt navn og vender om fra sin synd fordi du ydmyker dem,

da hør du det i himmelen og tilgi dine tjeneres og ditt folk Israels synd, og lær dem den gode vei de skal vandre pa, og la det regne over ditt land som du har gitt ditt folk til arv.

Nar det er hungersnod i landet, nar det er pest, nar det er kornbrand eller meldugg, gresshopper eller larver, nar fienden beleirer dem i deres byers land, hvilken plage eller sykdom det enn matte være —

enhver bønn, enhver bønnfalling som noe menneske eller hele ditt folk Israel matte be, nar de kjenner sitt hjertes plage og rekker sine hender ut mot dette huset —

da hør du det i himmelen der du bor, og tilgi og grip inn, og gi enhver etter hans ferd, du som kjenner hans hjerte — for du alene kjenner alle menneskebarns hjerter —

sa de frykter deg alle de dager de lever i det landet du ga vare fedre.

Ogsa den fremmede, som ikke er av ditt folk Israel, men som kommer fra et fjernt land for ditt navns skyld —

for de skal høre om ditt store navn og din sterke hand og din utrakte arm — nar han kommer og ber vendt mot dette huset,

da hør du det i himmelen der du bor, og gjør etter alt det den fremmede roper til deg om, sa alle jordens folk ma kjenne ditt navn og frykte deg likesom ditt folk Israel, og sa de ma vite at dette huset som jeg har bygd, er kalt ved ditt navn.

Nar ditt folk drar ut i krig mot sin fiende, pa den veien du sender dem, og de ber til HERREN vendt mot den byen du har utvalgt og det huset jeg har bygd for ditt navn,

da hør du i himmelen deres bønn og bønnfalling og la dem fa sin rett.

Nar de synder mot deg — for det finnes ikke noe menneske som ikke synder — og du blir vred pa dem og overgir dem til fienden, sa de forer dem bort som fanger til fiendens land, fjernt eller nært,

men de tar det til hjerte i det landet de er bortfort til, og de vender om og bonfaller deg i sine fangevokteres land og sier: Vi har syndet og handlet galt, vi har vært ugudelige —

og de vender tilbake til deg av hele sitt hjerte og av hele sin sjel i sine fienders land, de som førte dem bort, og de ber til deg vendt mot sitt land som du ga deres fedre, mot den byen du har utvalgt, og det huset jeg har bygd for ditt navn —

da hør du i himmelen der du bor, deres bønn og bønnfalling, og la dem fa sin rett.

Tilgi ditt folk som har syndet mot deg, alle deres overtredelser som de har begatt mot deg, og la dem finne barmhjertighet hos dem som holder dem fanget, sa de forbarmer seg over dem.

For de er ditt folk og din arv, som du førte ut av Egypt, ut av jernsmelteovnen.

La dine øyne være apne for din tjeners bønnfalling og for ditt folk Israels bønnfalling, sa du hører dem i alt de roper til deg om.

For du har utskilt dem fra alle jordens folk til a være din arv, slik du talte gjennom din tjener Moses, da du førte vare fedre ut av Egypt, Herre Gud.

Da Salomo var ferdig med a be hele denne bonnen og bonfallelsen til HERREN, reiste han seg fra HERRENS alter, der han hadde knelt pa sine knrer med hendene utbredt mot himmelen.

Han sto og velsignet hele Israels forsamling med høy røst og sa:

Lovet være HERREN, som har gitt sitt folk Israel hvile, etter alt det han lovte. Ikke ett ord har slatt feil av alle hans gode lofter, som han ga gjennom sin tjener Moses.

Matte HERREN var Gud være med oss, slik han var med vare fedre. Matte han ikke forlate oss og ikke oppgi oss,

sa han bøyer vare hjerter til seg, sa vi vandrer pa alle hans veier og holder hans bud og forskrifter og lover, som han ga vare fedre.

Matte disse mine ord, som jeg har bedt for HERRENS ansikt, være nær HERREN var Gud dag og natt, sa han lar sin tjener og sitt folk Israel fa sin rett, dag for dag, etter som det trengs.

Sa alle jordens folk ma kjenne at HERREN er Gud, og ingen annen.

Sa la deres hjerte være helt med HERREN var Gud, sa dere vandrer etter hans forskrifter og holder hans bud, slik det er i dag.

Kongen og hele Israel med ham ofret slaktoffer for HERRENS ansikt.

Salomo ofret fredsofferet som han bar fram for HERREN: tjueto tusen okser og hundre og tjue tusen sauer. Slik innviet kongen og alle Israels barn HERRENS hus.

Samme dag helliget kongen den midtre delen av forgarden foran HERRENS hus. For der bar han fram brennoffer og matoffer og fettstykkene av fredsofferet, fordi kobberalteret som sto foran HERREN, var for lite til a romme brennofferet og matofferet og fettstykkene av fredsofferet.

Pa den tiden holdt Salomo høytid, og hele Israel med ham, en stor forsamling, fra Hamats inngang til Egypts bekk, for HERRENS, var Guds, ansikt i sju dager og atter sju dager, fjorten dager i alt.

Pa den attende dagen lot han folket fare. De velsignet kongen og gikk til sine telt, glade og vel til mote for alt det gode HERREN hadde gjort mot sin tjener David og mot sitt folk Israel.