Da Salomo var ferdig med a bygge HERRENS hus og kongens hus og alt det Salomo hadde lyst til a gjøre,

da viste HERREN seg for Salomo for andre gang, slik han hadde vist seg for ham i Gibeon.

Og HERREN sa til ham: Jeg har hørt din bønn og din bønnfalling som du har bedt for mitt ansikt. Jeg har helliget dette huset som du har bygd, for a sette mitt navn der til evig tid. Mine øyne og mitt hjerte skal være der alle dager.

Og dersom du vandrer for mitt ansikt slik din far David vandret, med et helt hjerte og med oppriktighet, og gjør etter alt det jeg har befalt deg, og holder mine forskrifter og lover,

da vil jeg befeste ditt kongedommes trone over Israel til evig tid, slik jeg lovte din far David da jeg sa: Det skal ikke mangle deg en mann pa Israels trone.

Men dersom dere vender dere bort fra meg, dere eller deres barn, og ikke holder mine bud og forskrifter som jeg har lagt foran dere, men gar av sted og dyrker andre guder og tilber dem,

da vil jeg utrydde Israel fra det landet jeg har gitt dem, og dette huset som jeg har helliget for mitt navn, vil jeg forkaste fra mitt ansikt. Og Israel skal bli til et ordsprak og et spottord blant alle folk.

Og dette huset, sa opphoynet det er, enhver som gar forbi det skal forferdes og spotte, og de skal si: Hvorfor har HERREN gjort slik mot dette landet og dette huset?

Og de skal svare: Fordi de forlot HERREN sin Gud, som førte deres fedre ut av landet Egypt, og holdt seg til andre guder og tilba dem og tjente dem. Derfor har HERREN latt all denne ulykken komme over dem.

Ved slutten av tjue ar, da Salomo hadde bygd de to husene, HERRENS hus og kongens hus —

Hiram, kongen av Tyrus, hadde forsynt Salomo med sedertre og sypresstrre og gull, alt det han onsket — da ga kong Salomo Hiram tjue byer i Galilea-landet.

Hiram drog fra Tyrus for a se byene som Salomo hadde gitt ham, men de falt ikke i hans smak.

Han sa: Hva er dette for byer du har gitt meg, min bror? Og han kalte dem Kabul-landet, som de heter den dag i dag.

Hiram hadde sendt kongen hundre og tjue talenter gull.

Slik forholdt det seg med de tvangsarbeiderne kong Salomo utskrev for a bygge HERRENS hus og sitt eget hus og Millo og Jerusalems mur og Hasor og Megiddo og Geser.

Farao, kongen av Egypt, hadde dratt opp og inntatt Geser og brent byen med ild og drept kanaaneerne som bodde i byen. Sa ga han den som medgift til sin datter, Salomos hustru.

Salomo bygde opp Geser og Nedre Bet-Horon

og Ba'alat og Tadmor i orkenen, i landet,

og alle Salomos forradsbyer og vognbyene og rytterbyene, og alt det Salomo hadde lyst til a bygge i Jerusalem og pa Libanon og i hele sitt herredomme.

Alt det folket som var igjen av amorittene, hetittene, perisittene, hevittene og jebusittene, som ikke var av Israels barn —

deres barn som var igjen etter dem i landet, de som Israels barn ikke hadde maktet a utrydde — dem paila Salomo pliktarbeid, slik det er den dag i dag.

Men av Israels barn gjorde Salomo ingen til treller. De var hans krigsmenn, tjenere, hoymenn, hovdinger og befalhavere over hans vogner og ryttere.

De overste oppsynsmennene over Salomos arbeid var fem hundre og femti. De radde over folket som utforte arbeidet.

Faraos datter flyttet opp fra Davidsbyen til det huset Salomo hadde bygd for henne. Da bygde han Millo.

Tre ganger om aret bar Salomo fram brennoffer og fredsoffer pa alteret han hadde bygd for HERREN, og han brente røykelse pa alteret som sto for HERRENS ansikt. Sa fullforte han huset.

Kong Salomo bygde ogsa en flate i Esjon-Geber, som ligger ved Elat, ved bredden av Rodehavet, i Edoms land.

Hiram sendte sine tjenere med flaten, sjomenn som kjente havet, sammen med Salomos tjenere.

De kom til Ofir og hentet fire hundre og tjue talenter gull derfra og brakte det til kong Salomo.