2 Krønikebok 6:17
Nå, Herre, Israels Gud, la ditt ord bli stadfestet, det som du har talt til din tjener David.
Nå, Herre, Israels Gud, la ditt ord bli stadfestet, det som du har talt til din tjener David.
La nå, Herre, Israels Gud, det ordet bli stadfestet som du har talt til din tjener David.
La nå, Herre, Israels Gud, det ordet du har talt til din tjener David, bli stadfestet.
Og nå, Herren, Israels Gud, la det ordet du talte til din tjener David, bli stadfestet.
Så la nå, HERRE, Israels Gud, ditt ord bli stadfestet, det som du har talt til din tjener David.
Og nå, HERREN, Israels Gud, la ditt løfte til din tjener David bli stadfestet.
Nå, derfor, O Herre, Israels Gud, la ditt ord bli bekreftet, som du har talt til din tjener David.
Nå, Herre, Israels Gud, la ditt ord bli sannhet, som du talte til din tjener David.
Så la nå, Herre, Israels Gud, ditt ord bli stadfestet, det du har talt til din tjener David.
Herre, Israels Gud, la nå ditt ord bli stadfestet, det du har talt til din tjener David.
«La derfor ditt ord som du talte til din tjener David bli bekreftet.»
Herre, Israels Gud, la nå ditt ord bli stadfestet, det du har talt til din tjener David.
Og nå, Herre, Israels Gud, la ditt ord bli stadfestet, det som du har talt til din tjener David.
'Now then, LORD, God of Israel, let Your word that You spoke to Your servant David be confirmed.
Og nå, Herre, Israels Gud, la ditt ord bli bekreftet, det som du har talt til din tjener David.
Og nu, Herre, Israels Gud! lad dit Ord være sandt, som du talede til din Tjener, til David.
Now then, O LORD God of Israel, let thy word be verified, which thou hast spoken unto thy servant David.
Så la nå, Herre, Israels Gud, ditt ord bli bekreftet, som du har talt til din tjener David.
Now then, O LORD God of Israel, let your word be verified, which you have spoken to your servant David.
Så la nå, Herre, Israels Gud, ditt ord bli bekreftet, som du talte til din tjener David.
Så la altså, Herre, Israels Gud, ditt ord være fast, slik du talte til din tjener David.
Nå derfor, å Herre, Israels Gud, la ditt ord bli stadfestet, som du har talt til din tjener David.
Så nå, Herre, Israels Gud, la ditt ord til din tjener David bli oppfylt.
Now LORDE God of Israel, let yi worde be verified, which thou hast promysed vnto Dauid thy seruaunt.
And now, O Lorde God of Israel, let thy worde be verified, which thou spakest vnto thy seruant Dauid.
And nowe Lord God of Israel, let thy saying be true whiche thou spakest vnto thy seruaunt Dauid.
Now then, O LORD God of Israel, let thy word be verified, which thou hast spoken unto thy servant David.
Now therefore, Yahweh, the God of Israel, let your word be verified, which you spoke to your servant David.
`And now, O Jehovah, God of Israel, is Thy word stedfast that Thou hast spoken to Thy servant, to David,
Now therefore, O Jehovah, the God of Israel, let thy word be verified, which thou spakest unto thy servant David.
Now therefore, O Jehovah, the God of Israel, let thy word be verified, which thou spakest unto thy servant David.
So now, O Lord, the God of Israel, make your word come true which you said to your servant David.
Now therefore, Yahweh, the God of Israel, let your word be verified, which you spoke to your servant David.
Now, O LORD God of Israel, may the promise you made to your servant David be realized.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
24Du har holdt hva du lovte din tjener David, min far: du talte også med din munn, og oppfylte det med din hånd, som det er denne dag.
25Derfor, Herre, Israels Gud, hold for din tjener David, min far, det du lovte ham, og sa: Det skal ikke mangle en mann for deg for å sitte foran meg på Israels trone, hvis bare dine barn tar seg i vare for sin vei, så de vandrer for mitt ansikt, som du har vandret for mitt ansikt.
26Og nå, Israels Gud, la det ordet stadfestes, som du talte til din tjener David, min far.
27Men vil Gud virkelig bo på jorden? Se, himmelen og himlenes himler kan ikke romme deg, langt mindre dette huset som jeg har bygget!
23La nå, Herre, det som du har sagt om din tjener og om hans hus, bli grunnfestet for evig, og gjør som du har sagt.
24La det bli grunnfestet, så ditt navn kan bli opphøyd for alltid, og det kan sies: Herren, hærskarenes Gud, er Israels Gud, en Gud for Israel; og la din tjener Davids hus være grunnfestet foran deg.
25For du, min Gud, har fortalt din tjener at du vil bygge ham et hus; derfor har din tjener funnet i sitt hjerte å be for deg.
26Og nå, Herre, du er Gud, og du har lovet denne godhet til din tjener.
27Nå, la det derfor behage deg å velsigne din tjeners hus, så det kan være foran deg for alltid; for du velsigner, Herre, og det vil være velsignet for alltid.»
25Og nå, Herre Gud, ordet som du har talt om din tjener, og om hans hus, stadfest det for alltid, og gjør som du har sagt.
26Og la ditt navn bli opphøyd for alltid, slik at Herren, hærskarenes Gud, er Gud over Israel, og la din tjener Davids hus være fast foran deg.
27For du, Herre hærskarenes Gud, Gud over Israel, har åpenbart for din tjener og sagt: Jeg vil bygge deg et hus; derfor har din tjener funnet i sitt hjerte å be denne bønnen til deg.
28Og nå, Herre Gud, du er den Gud, og dine ord er sanne, og du har lovet denne godheten til din tjener.
29Så la det nå behage deg å velsigne din tjeners hus, så det kan fortsette for alltid foran deg: for du, Herre Gud, har talt det: og med din velsignelse la din tjeners hus bli velsignet for alltid.
14Og sa: Herre, Israels Gud, det er ingen Gud som deg, i himmelen eller på jorden, som holder pakten og viser miskunn mot dine tjenere som vandrer framfor deg med hele sitt hjerte.
15Du som har holdt din tjeners, min fars Davids løfte, det du talte til ham; med din munn, og med din hånd har du oppfylt det, som det er denne dag.
16Nå, Herre, Israels Gud, hold det du har lovet din tjener David, min far, og si: Det skal aldri mangle en mann for deg foran meg som sitter på Israels trone, så lenge dine barn akter på sin vei for å vandre i min lov, slik du har vandret foran meg.
4Og han sa: Velsignet er Herren, Israels Gud, som med sine hender har oppfylt det han talte med sin munn til min far David, da han sa:
18Men vil Gud virkelig bo med mennesker på jorden? Se, himmelen og himlenes himmel kan ikke romme deg, hvor mye mindre dette hus som jeg har bygget!
19Vend deg derfor til din tjeners bønn og påkallelse, Herre, min Gud, for å høre ropet og bønnen som din tjener ber foran deg.
10Derfor har Herren oppfylt sitt ord som han talte; for jeg er nå stått opp etter min far David, og jeg har satt meg på Israels trone, slik Herren lovet, og jeg har bygget huset for Herren, Israels Guds navn.
11Og der har jeg satt arken, hvor Herrens pakt er, som han gjorde med Israels barn.
15Han sa: Velsignet være Herren, Israels Gud, som talte med sin munn til min far David, og med sin hånd har oppfylt det, og sa:
7Nå hadde min far David i sitt hjerte å bygge et hus for Herren, Israels Guds navn.
8Men Herren sa til min far David: Det var godt i ditt hjerte å bygge et hus for mitt navn.
11Og Herrens ord kom til Salomo, og sa:
12Om dette huset som du bygger: Hvis du vil vandre i mine forskrifter, utføre mine dommer, og holde alle mine befalinger og vandre etter dem, da vil jeg oppfylle mitt ord med deg, som jeg talte til David, din far.
11Nå, min sønn, må Herren være med deg, og gi deg fremgang, og bygge Herrens, din Guds hus, slik han har sagt om deg.
4Slik at Herren kan oppfylle sitt ord som han talte om meg, og sa: Hvis dine barn tar vare på sin vei, vandrer for meg i troskap av hele sitt hjerte og hele sin sjel, skal det ikke mangle deg en mann på Israels trone.
20Og Herren har oppfylt sitt ord som han talte, og jeg er kommet istedet for min far David, og jeg sitter på Israels trone, som Herren lovet, og har bygget et hus for Herrens, Israels Guds navn.
19Og dette var enda en liten ting i dine øyne, Herre Gud; men du har også talt om din tjeners hus for en lang tid fremover. Og er dette en vanlig ting for et menneske, Herre Gud?
20Og hva kan David mer si til deg? For du, Herre Gud, kjenner din tjener.
21For ditt ords skyld, og etter ditt eget hjerte, har du gjort alt dette store, for å gjøre din tjener kjent med det.
15I samsvar med alle disse ordene, og i samsvar med hele dette synet, talte Natan til David.
16Kongen David kom og satte seg foran Herren og sa: «Hvem er jeg, Herre Gud, og hva er mitt hus, at du har ført meg hit?
17Og som om dette var en liten ting i dine øyne, Gud, har du også talt om din tjeners hus for en lang tid framover, og betraktet meg ifølge en manns høyhet, Herre Gud.»
18«Hva kan David si mer til deg for æren av din tjener? For du kjenner din tjener.
19Herre, for din tjeners skyld og etter ditt eget hjerte har du gjort all denne storhet for å gjøre alle disse store ting kjent.
9Nå, Herre Gud, la ditt løfte til David, min far, bli oppfylt. For du har satt meg til konge over et folk like tallrikt som jordens støv.
6Har jeg noensinne sagt til noen av Israels dommere som jeg satte til å gjete mitt folk: Hvorfor har dere ikke bygd meg et hus av sedertre?
7Nå skal du derfor si til min tjener David: Så sier Herren, hærskarenes Gud: Jeg tok deg fra beitemarken, fra å følge sauene, for at du skulle være fyrste over mitt folk Israel.
17Og om du vil vandre for mitt ansikt, som din far David vandret, gjøre alt jeg har befalt deg, og holde mine lover og dommer,
18da vil jeg opprette ditt kongedømmes trone, som jeg har inngått pakt med David, din far, og sagt: "Det skal aldri mangle en mann til å styre i Israel."
16Og ditt hus og ditt kongerike skal være fast for alltid foran deg; din trone skal være grunnlagt for alltid.
17I henhold til alle disse ordene, og i henhold til hele dette synet, talte Natan slik til David.
17Og det var i hjertet til min far David å bygge et hus for Herrens, Israels Guds navn.
40Nå, min Gud, la dine øyne være åpne og dine ører merksomme til bønnen i dette sted.
5da vil jeg grunnfeste kongedømmets trone over Israel for alltid, som jeg lovet David, din far, og sa: Det skal aldri mangle en mann av din ætt på Israels trone.
5Se, jeg har til hensikt å bygge et hus for Herrens, min Guds navn, slik Herren sa til David, min far: 'Din sønn, som jeg vil sette på din trone i ditt sted, han skal bygge et hus for mitt navn.'
38Det skal skje, hvis du hører på alt jeg befaler deg, og vandrer på mine veier og gjør det som er rett i mine øyne, holder mine forskrifter og bud, slik min tjener David gjorde; da vil jeg være med deg og bygge deg et varig hus som jeg bygde for David, og jeg vil gi deg Israel.