Da sa Salomo: Herren har sagt at han vil bo i det mørke.

Da sa Salomo: Herren har sagt at han vil bo i det tette mørket.

Men jeg har bygd et hus som bolig for deg, et sted der du skal bo til evig tid.

Men jeg har bygd et hus som bolig for deg, et sted der du kan bo til evig tid.

Deretter vendte kongen ansiktet mot folket og velsignet hele Israels forsamling, og hele Israels forsamling sto.

Da vendte kongen ansiktet og velsignet hele Israels forsamling, mens hele Israels forsamling sto.

Han sa: Velsignet være Herren, Israels Gud, som med sin munn lovte min far David og med sine hender har fullført det, da han sa:

Han sa: Velsignet være Herren, Israels Gud, som med sin munn talte til min far David og med sine hender har fullført det.

Fra den dagen jeg førte mitt folk ut av Egypt, har jeg ikke valgt ut noen by blant alle Israels stammer for å bygge et hus så mitt navn skulle være der, og jeg har ikke valgt ut noen mann til å være fyrste over mitt folk Israel.

Fra den dagen jeg førte mitt folk ut av Egypt, valgte jeg ikke en by blant alle Israels stammer til å bygge et hus der mitt navn skulle være, og jeg valgte heller ikke en mann til å være fyrste over mitt folk Israel.

Men jeg har utvalgt Jerusalem for at mitt navn skal være der, og jeg har utvalgt David til å være konge over mitt folk Israel.

Men jeg valgte Jerusalem for at mitt navn skal være der, og jeg valgte David til å være konge over mitt folk Israel.

Det lå på min far Davids hjerte å bygge et hus for Herrens navn, Israels Gud.

Det lå på hjertet til min far David å bygge et hus for navnet til Herren, Israels Gud.

Men Herren sa til min far David: Det var godt at det lå på ditt hjerte å bygge et hus for mitt navn.

Men Herren sa til min far David: Siden det lå på ditt hjerte å bygge et hus for mitt navn, gjorde du vel at dette lå deg på hjertet.

Likevel er det ikke du som skal bygge huset; din sønn, han som skal utgå av dine egne lender, han skal bygge huset for mitt navn.

Likevel er det ikke du som skal bygge huset. Din sønn, som skal gå ut av ditt eget liv, han skal bygge huset for mitt navn.

Herren har oppfylt det ordet han talte: Jeg er trådt i min far Davids sted og sitter på Israels trone, slik Herren sa, og jeg har bygd huset for Herrens navn, Israels Gud.

Herren har oppfylt det ordet han talte. Jeg har trådt i min far Davids sted og sitter på Israels trone, slik Herren sa. Jeg har bygd huset for navnet til Herren, Israels Gud.

Der satte jeg paktkisten; i den er Herrens pakt, den han sluttet med Israels barn.

Og der satte jeg paktkisten; der ligger Herrens pakt, den han sluttet med Israels sønner.

Så stilte han seg foran Herrens alter, vendt mot hele Israels forsamling, og rakte hendene ut.

Så sto han foran Herrens alter, vendt mot hele Israels forsamling, og løftet hendene.

Salomo hadde nemlig laget en bronseplattform og satt den midt i forgården, fem alen lang, fem alen bred og tre alen høy. Han sto på den, og idet han knelte, vendt mot hele Israels forsamling, rakte han hendene opp mot himmelen.

For Salomo hadde laget en plattform av bronse og satt den i forgården; den var fem alen lang, fem alen bred og tre alen høy. Han sto på den, falt på kne for hele Israels forsamling og rakte hendene mot himmelen.

Han sa: Herre, Israels Gud! Det finnes ingen Gud som du i himmelen eller på jorden, du som holder pakten og viser miskunn mot dine tjenere som vandrer for ditt ansikt av hele sitt hjerte.

Han sa: Herren, Israels Gud! Det finnes ingen Gud som deg i himmelen eller på jorden, du som holder pakten og viser miskunn mot dine tjenere som vandrer for ditt ansikt av hele sitt hjerte.

Du har holdt det du lovte din tjener, min far David. Med din munn talte du, og med din hånd har du fullført det, slik det er i dag.

Du har holdt det du lovet din tjener David, min far; det du talte til ham med din munn, har du fullført med din hånd — slik det er i dag.

Og nå, Herre, Israels Gud, hold for din tjener, min far David, det du lovte ham: Det skal ikke mangle en mann for deg som sitter på Israels trone, bare dine sønner passer på sin vei og vandrer etter min lov, slik du har vandret for mitt ansikt.

Og nå, Herren, Israels Gud: Hold for din tjener David, min far, det du lovte ham da du sa: ‘Det skal ikke mangle en mann for deg som sitter på Israels trone, bare dine sønner tar vare på sin vei og vandrer etter min lov, slik du har vandret for mitt ansikt.’

La nå, Herre, Israels Gud, det ordet du har talt til din tjener David, bli stadfestet.

Og nå, Herren, Israels Gud, la det ordet du talte til din tjener David, bli stadfestet.

Men skulle Gud virkelig bo hos menneskene på jorden? Se, himmelen og himlenes himmel kan ikke romme deg – hvor mye mindre dette huset som jeg har bygd!

Men bor Gud virkelig hos menneskene på jorden? Se, himmelen — ja, himlenes himmel — kan ikke romme deg; hvor mye mindre dette huset som jeg har bygd!

Vend deg til din tjeners bønn og hans inderlige begjæring, Herre, min Gud! Hør på ropet og bønnen som din tjener bærer fram for ditt ansikt.

Vend deg mot din tjeners bønn og hans inderlige rop, Herre min Gud! Hør ropet og bønnen som din tjener ber for ditt ansikt.

La dine øyne være åpne mot dette huset dag og natt, mot det stedet du har sagt at du vil la navnet ditt være, så du hører den bønnen din tjener ber vendt mot dette stedet.

La dine øyne være åpne mot dette huset dag og natt, mot stedet der du sa at du ville la ditt navn være, så du hører den bønnen din tjener ber, vendt mot dette stedet.

Ja, hør på din tjeners og ditt folk Israels inderlige bønn når de ber vendt mot dette stedet! Hør i himmelen, der du bor! Ja, hør og tilgi.

Hør de inderlige bønnene fra din tjener og fra ditt folk Israel når de ber vendt mot dette stedet! Ja, hør fra stedet der du bor, fra himmelen; hør og tilgi!

Dersom en mann synder mot sin neste, og det legges en ed på ham for å få ham til å sverge, og han kommer og sverger foran ditt alter i dette huset,

Når en mann synder mot sin neste, og han blir lagt under ed og må sverge, og han kommer med eden fram for ditt alter i dette huset,

så hør du i himmelen og grip inn! Døm dine tjenere: La den skyldige få sin egen ferd over sitt hode, og frikjenn den rettferdige og gi ham etter hans rett.

da må du høre i himmelen og handle og dømme dine tjenere: La den skyldige få igjen for sin ferd og la hans gjerning komme over hans eget hode, og frikjenn den rettferdige og gi ham etter hans rett.

Når ditt folk Israel blir slått av fienden fordi de har syndet mot deg, og de så vender om og bekjenner ditt navn og ber og bønnfaller for ditt ansikt i dette huset,

Når ditt folk Israel blir slått av fienden fordi de har syndet mot deg, og de vender om, bekjenner ditt navn, ber og bønnfaller for ditt ansikt i dette huset,

så hør du i himmelen og tilgi ditt folk Israels synd og før dem tilbake til den jorden du ga dem og fedrene deres.

så hør i himmelen og tilgi ditt folk Israels synd. Før dem tilbake til landet du gav dem og fedrene deres.

Når himmelen blir stengt så det ikke kommer regn fordi de har syndet mot deg, og de ber vendt mot dette stedet og bekjenner ditt navn og vender om fra sin synd fordi du ydmyker dem,

Når himmelen lukkes og det ikke kommer regn fordi de har syndet mot deg, og de ber vendt mot dette stedet og bekjenner ditt navn og vender om fra sin synd fordi du har ydmyket dem,

da hør du i himmelen og tilgi dine tjeneres og ditt folk Israels synd. Lær dem den gode veien de skal gå, og la regn falle over landet ditt, det du har gitt ditt folk til arv.

da hør i himmelen og tilgi dine tjeneres og ditt folk Israels synd! Lær dem den gode veien de skal gå, og la regn falle over landet ditt, det landet du gav ditt folk til arv.

Når det blir hungersnød i landet, når det blir pest, når det blir kornbrann eller meldugg, når det kommer gresshopper eller larver, når fienden beleirer dem i noen av byene deres – hver plage, hver sykdom –

Når det blir hungersnød i landet, når pest kommer, når det blir kornsvi og meldugg, gresshopper og larver; når fienden trenger dem i landets byer — uansett hvilken plage eller sykdom det er —

og enhver bønn og enhver inderlig begjæring fra et menneske eller fra hele ditt folk Israel – når hver og en kjenner sin plage og sin smerte og brer hendene ut mot dette huset –

da, hver bønn og hver inderlige bønn fra ethvert menneske og fra hele ditt folk Israel, når hver kjenner sin egen plage og smerte og løfter hendene mot dette huset,

da hør du i himmelen, på stedet der du bor, og tilgi. Gi hver mann etter alle hans veier, du som kjenner hans hjerte. For du alene kjenner menneskenes hjerter,

må du høre i himmelen, ditt faste bosted, og tilgi og gi hver etter alle hans veier; for du kjenner hans hjerte — du alene kjenner alle menneskenes hjerter —

for at de må frykte deg og vandre på dine veier alle de dager de lever på jorden som du ga våre fedre.

så de må frykte deg og vandre på dine veier alle de dagene de lever på jorden som du gav våre fedre.

Også om den fremmede som ikke hører til ditt folk Israel, men kommer fra et land langt borte for ditt store navns skyld, for din sterke hånd og din utrakte arm – når de kommer og ber vendt mot dette huset –

Selv den fremmede som ikke hører til ditt folk Israel, men kommer fra et fjernt land for ditt store navns skyld, for din sterke hånd og din utstrakte arm — når de kommer og ber vendt mot dette huset,

så hør du i himmelen, fra stedet der du bor, og gjør alt det den fremmede roper til deg om, for at alle jordens folk skal kjenne ditt navn og frykte deg, slik ditt folk Israel gjør, og for at de skal vite at dette huset som jeg har bygd, er kalt med ditt navn.

så hør i himmelen, ditt faste bosted, og gjør alt det den fremmede roper til deg om, for at alle jordens folk skal kjenne ditt navn og frykte deg som ditt folk Israel, og for at de skal forstå at ditt navn er nevnt over dette huset som jeg har bygd.

Når ditt folk drar ut i krig mot sine fiender på den vei du sender dem, og de ber til deg vendt mot denne byen som du har valgt, og mot huset som jeg har bygd for ditt navn,

Når ditt folk drar ut i krig mot sine fiender på den veien du sender dem, og de ber til deg, vendt mot denne byen som du har valgt, og mot det huset jeg har bygd for ditt navn,

så hør i himmelen deres bønn og deres inderlige begjæring, og før deres sak.

da må du høre i himmelen deres bønn og deres inderlige bønn og sørge for deres rett.

Når de synder mot deg – for det finnes ikke noe menneske som ikke synder – og du blir vred på dem og overgir dem til fienden, og deres fiender fører dem bort som fanger til et land, langt borte eller nær,

Når de synder mot deg — for det finnes ikke et menneske som ikke synder — og du blir vred på dem og overgir dem i fiendens hånd, så de som tok dem til fange, fører dem bort til et land, langt borte eller nær,

og de kommer til seg selv i landet hvor de er bortført, og de vender om og bønnfaller deg i landet der de holdes fanget og sier: Vi har syndet, vi har gjort urett og vi har handlet ondt,

og de tar det til hjertet der i landet de er ført til fangenskap, og de vender om og bønnfaller deg i fangenskapslandet og sier: ‘Vi har syndet, vi har handlet urett og vært onde,’

og de vender tilbake til deg av hele sitt hjerte og av hele sin sjel i landet dit de er ført som fanger, og de ber vendt mot landet sitt som du ga fedrene deres, mot byen du har valgt, og mot huset som jeg har bygd for ditt navn,

og de vender om til deg av hele sitt hjerte og hele sin sjel i landet der de er i fangenskap, og de ber, vendt mot landet du gav fedrene deres, mot byen du har valgt, og mot huset som jeg har bygd for ditt navn,

da hør du i himmelen, fra stedet der du bor, deres bønn og deres inderlige begjæringer, og før deres sak, og tilgi ditt folk som har syndet mot deg.

da må du høre i himmelen, ditt faste bosted, deres bønn og deres inderlige bønn. Føre deres sak og tilgi ditt folk som har syndet mot deg.

Nå, min Gud, la dine øyne være åpne og dine ører oppmerksomme på bønnen fra dette stedet.

Og nå, min Gud, la dine øyne være åpne og dine ører oppmerksomme på bønnen fra dette stedet.

Og nå: Stå opp, Herre Gud, og gå til ditt hvilested, du og din styrkes ark! La dine prester, Herre Gud, kle seg i frelse, og la dine trofaste juble i din godhet.

Og nå: Reis deg, Herre Gud, kom til ditt hvilested, du og din styrkes ark! La dine prester, Herre Gud, kle seg i frelse, og la dine trofaste glede seg over det gode.

Herre Gud, vend ikke bort din salvedes ansikt! Kom i hu din tjener David og den miskunn du har lovet ham.

Herre Gud, vend ikke ansiktet bort fra din salvede! Husk de miskunnsløftene du gav David, din tjener.