Da sa Salomo: Herren har sagt at han vil bo i tett mørke.

Men jeg har bygd et hus til bolig for deg, et sted hvor du kan bo for alltid.

Da vendte kongen seg og velsignet hele Israels forsamling; og hele Israels forsamling sto.

Han sa: Velsignet være Herren, Israels Gud, som med sine hender har fullført det han med sin munn talte til min far David, da han sa:

Fra den dagen jeg førte mitt folk ut av landet Egypt, valgte jeg ikke noen by blant alle Israels stammer til å bygge et hus i, for at mitt navn skulle være der; heller ikke valgte jeg noen mann til å være hersker over mitt folk Israel.

Men jeg har utvalgt Jerusalem for at mitt navn skal være der, og jeg har utvalgt David til å være over mitt folk Israel.

Nå hadde min far David i sitt hjerte å bygge et hus for Herrens, Israels Guds, navn.

Men Herren sa til min far David: Fordi det lå deg på hjertet å bygge et hus for mitt navn, gjorde du vel i at det var i ditt hjerte.

Likevel skal ikke du bygge huset; men din sønn, som skal komme fra deg, han skal bygge huset for mitt navn.

Herren har derfor oppfylt det ordet han talte: Jeg har trådt fram i min far Davids sted og sitter på Israels trone, slik Herren lovte, og jeg har bygd huset for Herrens, Israels Guds, navn.

Og i det har jeg satt arken, hvor Herrens pakt er, den han gjorde med Israels barn.

Så stilte han seg foran Herrens alter i nærvær av hele Israels forsamling og rakte hendene ut.

For Salomo hadde laget en plattform av bronse, fem alen lang, fem alen bred og tre alen høy, og satt den midt på forgården. På den sto han, knelte ned for hele Israels forsamling og rakte hendene ut mot himmelen

og sa: Herre, Israels Gud! Det finnes ingen Gud som du, verken i himmelen eller på jorden, du som holder pakten og viser miskunn mot dine tjenere som vandrer for ditt ansikt av hele sitt hjerte.

Du som har holdt det du lovte din tjener David, min far; du talte med din munn og har fullført det med din hånd, slik som i dag.

Så hold nå, Herre, Israels Gud, for din tjener David, min far, det du lovte ham: Det skal ikke mangle deg en mann for mitt ansikt som sitter på Israels trone, så sant dine sønner passer på sin vei og vandrer i min lov, slik du har vandret for mitt ansikt.

La nå, Herre, Israels Gud, det ordet bli stadfestet som du har talt til din tjener David.

Men bor Gud virkelig på jorden blant mennesker? Se, himmelen og himlenes himmel kan ikke romme deg – hvor mye mindre dette huset som jeg har bygd!

Vend deg derfor til din tjeners bønn og hans begjæring, Herre min Gud, og lytt til ropet og bønnen som din tjener ber fram for deg,

så dine øyne må være åpne mot dette huset dag og natt, mot stedet hvor du har sagt at du vil la ditt navn være, så du hører den bønnen som din tjener ber vendt mot dette stedet.

Hør da på din tjeners og ditt folk Israels bønn når de vender seg mot dette stedet. Hør du fra din bolig, fra himmelen, og når du hører, tilgi.

Når en mann synder mot sin neste, og han blir pålagt å sverge, og eden blir brakt fram for ditt alter i dette huset,

så hør du i himmelen og gjør, og døm dine tjenere ved å gi den onde igjen, la hans vei komme over hans eget hode, og frikjenn den rettferdige ved å gi ham etter hans rettferdighet.

Når ditt folk Israel blir slått av fienden fordi de har syndet mot deg, men de vender om og bekjenner ditt navn og ber og bønnfaller deg i dette huset,

så hør du fra himmelen og tilgi ditt folk Israels synd og før dem tilbake til landet du gav dem og deres fedre.

Når himmelen er lukket og det ikke kommer regn fordi de har syndet mot deg, men de ber vendt mot dette stedet og bekjenner ditt navn og vender om fra sin synd når du tuktar dem,

så hør du fra himmelen og tilgi dine tjeneres og ditt folk Israels synd, når du lærer dem den gode veien de skal vandre, og send regn over landet du har gitt ditt folk til arv.

Når det er hungersnød i landet, når det er pest, når det kommer kornsviing eller meldugg, gresshopper eller larver, når fiendene deres beleirer dem i byene i landet – hvilken som helst plage eller hvilken som helst sykdom det er –

så, enhver bønn og enhver nødsbønn som blir bedt av et menneske eller av hele ditt folk Israel, når hver enkelt kjenner sin egen plage og sin sorg og rekker hendene ut mot dette huset,

så hør du i himmelen, din bolig, og tilgi og gi hver enkelt etter alle hans veier, du som kjenner hans hjerte – for du alene kjenner menneskenes hjerter –

for at de må frykte deg og vandre på dine veier så lenge de lever i det landet du gav våre fedre.

Også den fremmede som ikke er av ditt folk Israel, men kommer fra et land langt borte for ditt store navns skyld, din sterke hånd og din utstrakte arm – når de kommer og ber i dette huset –

så hør du fra himmelen, fra din bolig, og gjør alt den fremmede roper til deg om, så alle folk på jorden kan kjenne ditt navn og frykte deg, slik ditt folk Israel gjør, og vite at dette huset som jeg har bygd, bærer ditt navn.

Når ditt folk går ut i krig mot sine fiender på den veien du sender dem, og de ber til deg vendt mot denne byen som du har utvalgt, og mot huset som jeg har bygd for ditt navn,

så hør du fra himmelen deres bønn og deres begjæring, og før deres sak.

Når de synder mot deg – for det finnes ikke noe menneske som ikke synder – og du blir vred på dem og overgir dem til fiender, og de fører dem bort som fanger til et land, langt borte eller nær,

men de kommer til seg selv i landet hvor de er bortført, og de vender om og ber til deg i fangenskapets land og sier: Vi har syndet, vi har handlet ille og vært ugudelige,

og de vender tilbake til deg av hele sitt hjerte og hele sin sjel i landet der de er tatt til fange, og de ber vendt mot landet du gav fedrene deres, mot byen du har utvalgt, og mot huset som jeg har bygd for ditt navn,

så hør du fra himmelen, fra din bolig, deres bønn og deres begjæringer, og før deres sak og tilgi ditt folk som har syndet mot deg.

Så, min Gud, la, jeg ber deg, dine øyne være åpne, og la dine ører være lydhøre for bønnen som blir bedt på dette stedet.

Reis deg nå, Herre Gud, til ditt hvilested, du og din styrkes ark! La dine prester, Herre Gud, kle seg i frelse, og la dine trofaste glede seg i din godhet.

Herre Gud, vend ikke bort ansiktet fra din salvede! Kom i hu den miskunn du har vist din tjener David.