Da Salomo var ferdig med å be, falt ild ned fra himmelen og fortærte brennofferet og slaktofrene, og Herrens herlighet fylte huset.

Prestene kunne ikke gå inn i Herrens hus, fordi Herrens herlighet hadde fylt Herrens hus.

Da alle Israels barn så hvordan ilden kom ned og Herrens herlighet over huset, bøyde de seg med ansiktet mot jorden på steingulvet, tilba og priste Herren og sa: For han er god; for hans miskunn varer evig.

Da bar kongen og hele folket fram offer for Herren.

Kong Salomo ofret tjueto tusen okser og hundre og tjue tusen sauer. Slik innviet kongen og hele folket Guds hus.

Prestene gjorde tjeneste i sine oppgaver, og levittene med de instrumentene for Herrens sang som kong David hadde laget for å prise Herren – for hans miskunn varer evig – da David lot lovsangen lyde ved deres tjeneste. Prestene blåste i trompeter foran dem, og hele Israel sto.

Salomo helliget også plassen midt i forgården som var foran Herrens hus; for der ofret han brennoffer og fettet av fredsofrene, fordi kobberalteret som Salomo hadde laget, ikke kunne romme brennofrene, grødeofrene og fettet.

På samme tid holdt Salomo festen i sju dager, og hele Israel med ham, en svært stor forsamling, fra inngangen til Hamat til Egypts elv.

På den åttende dagen holdt de en høytidelig sammenkomst; for de hadde feiret innvielsen av alteret i sju dager, og festen i sju dager.

På den treogtyvende dagen i den sjuende måneden sendte han folket hjem til teltene sine, glade og lykkelige i hjertet over den godhet Herren hadde vist David, Salomo og sitt folk Israel.

Slik fullførte Salomo Herrens hus og kongens hus. Alt han hadde satt seg fore å gjøre i Herrens hus og i sitt eget hus, lyktes han vel med.

Da viste Herren seg for Salomo om natten og sa til ham: Jeg har hørt din bønn og har utvalgt dette stedet for meg, til et hus for offer.

Når jeg lukker himmelen så det ikke kommer regn, eller jeg befaler gresshoppene å fortære landet, eller jeg sender pest blant mitt folk,

og mitt folk, som kalles ved mitt navn, ydmyker seg og ber og søker mitt ansikt og vender om fra sine onde veier, da vil jeg høre i himmelen, tilgi deres synd og lege deres land.

Nå skal mine øyne være åpne og mine ører lyttende til bønnen som blir bedt på dette stedet.

For nå har jeg utvalgt og helliget dette huset, for at mitt navn skal være der til evig tid; mine øyne og mitt hjerte skal alltid være der.

Og når det gjelder deg: Hvis du vandrer for mitt ansikt slik din far David vandret, og gjør alt jeg har befalt deg, og holder mine forskrifter og mine lover,

da vil jeg stadfeste tronen i ditt kongedømme, slik jeg sluttet pakt med din far David og sa: Det skal aldri mangle en mann av dine til å herske i Israel.

Men hvis dere vender dere bort og forlater mine forskrifter og mine bud som jeg har lagt fram for dere, og går bort og tjener andre guder og tilber dem,

da vil jeg rykke dem opp med roten fra landet mitt som jeg har gitt dem. Dette huset, som jeg har helliget for mitt navn, vil jeg forkaste fra mitt ansikt, og jeg vil gjøre det til et ordspråk og et spottord blant alle folk.

Og dette huset, som er opphøyet, skal være til forferdelse for hver den som går forbi; han skal si: Hvorfor har Herren gjort slik mot dette landet og dette huset?

Da skal svaret være: Fordi de forlot Herren, fedrenes Gud, som førte dem ut av landet Egypt, og holdt seg til andre guder, tilba dem og tjente dem. Derfor har han ført alt dette onde over dem.