2 Samuelsbok 15:19
Da sa kongen til Itthai, gittitten: Hvorfor går også du med oss? Vend tilbake og bli hos kongen, for du er en utlending og er også i eksil fra ditt sted.
Da sa kongen til Itthai, gittitten: Hvorfor går også du med oss? Vend tilbake og bli hos kongen, for du er en utlending og er også i eksil fra ditt sted.
Da sa kongen til Ittaj, gittitten: Hvorfor vil også du gå med oss? Vend tilbake og bli hos kongen! For du er en utlending og også en landflyktig.
Kongen sa til Itaj gittitten: «Hvorfor vil også du gå med oss? Vend tilbake og bli hos kongen! For du er en utlending, og dessuten en flyktning fra ditt hjemsted.»
Kongen sa til Ittai, gittitten: «Hvorfor skal også du gå med oss? Vend tilbake og bli hos kongen! For du er en utlending og dessuten en flyktning fra ditt hjemsted.»
Kongen sa til gatitten Ittai: Hvorfor går også du med oss? Vend tilbake og bli hos kongen, for du er en fremmed og dessuten en landflyktig fra ditt hjemsted.
Kongen sa til Ittai, gattitten: «Hvorfor vil også du gå med oss? Gå tilbake og bli hos kongen, for du er en utlending og dessuten i eksil fra ditt hjemland.»
Da sa kongen til Ittai Gittitten: Hvorfor følger du med oss? Gå tilbake til din plass og bli hos kongen, for du er en fremmed og også en eksilant.
Kongen sa til Ittai, gattitten: 'Hvorfor går også du med oss? Vend tilbake og bli hos kongen, for du er en fremmed, og du har også dratt hit fra hjemlandet.'
Kongen sa til Ittai fra Gat: 'Hvorfor vil også du bli med oss? Vend tilbake og bli hos den nye kongen, for du er en fremmed og i eksil fra ditt eget sted.'
Kongen sa til Ittai fra Gat: Hvorfor går også du med oss? Vend tilbake og bli hos kongen, for du er en fremmed og i landflyktighet.
Da sa kongen til Ittai gittitten: «Hvorfor følger du oss? Vend tilbake til ditt hjem og bli hos meg, for du er både en fremmed og en flyktning.»
Kongen sa til Ittai fra Gat: Hvorfor går også du med oss? Vend tilbake og bli hos kongen, for du er en fremmed og i landflyktighet.
Kongen sa til Ittai fra Gat: «Hvorfor følger du også oss? Gå tilbake og bli hos den nye kongen, for du er en fremmed og i utlendighet borte fra ditt hjemland.
The king said to Ittai the Gittite, 'Why should you go with us too? Go back and stay with the new king, for you are a foreigner and an exile from your homeland.'
Kongen sa til Ittai fra Gat: 'Hvorfor går du med oss? Gå tilbake og bli hos den nye kongen. Du er en utlending og i eksil fra ditt hjem.
Og Kongen sagde til Ithai, den Githiter: Hvorfor gaaer ogsaa du med os? vend tilbage og bliv hos Kongen, thi du er fremmed, og du vandrer ogsaa herfra til dit Sted.
Then said the king to Ittai the Gittite, Wherefore goest thou also with us? return to thy place, and abide with the king: for thou art a stranger, and also an exile.
Så sa kongen til Ittai, gittitten: Hvorfor går du også med oss? Vend tilbake og bli med kongen igjen, for du er en fremmed og dessuten en flyktning.
Then the king said to Ittai the Gittite, Why are you also going with us? Return to your place, and stay with the king: for you are a stranger and also an exile.
Så sa kongen til Ittai fra Gat: Hvorfor går du også med oss? Vend tilbake og bli hos kongen, for du er en utlending, og også i eksil; vend tilbake til ditt eget sted.
Kongen sa til Ittai fra Gat: 'Hvorfor drar du også med oss? Vend tilbake og bli hos kongen, for du er en fremmed og i eksil fra ditt sted.
Kongen sa da til Ittai fra Gat: "Hvorfor går du også med oss? Vend tilbake og bli hos kongen, for du er en utlending og i landflyktighet, vend tilbake til ditt sted."
Da sa kongen til Ittai fra Gat: Hvorfor kommer du med oss? Gå tilbake og bli hos kongen, for du er en mann fra et annet land langt fra ditt fødeland.
And the kynge sayde vnto Ithai ye Gethite: Why goest thou also with vs? Turne backe, and byde with the kynge, for thou art a straunger: get the hence agayne vnto thy place.
Then sayde the King to Ittai the Gittite, Wherefore commest thou also with vs? Returne aud abide with the King, for thou art a stranger: depart thou therefore to thy place.
Then sayde the king to Ithai the Gethite: Wherfore commest thou with vs? Returne, and abyde with the king, for thou art a straunger, depart therfore to thy place.
Then said the king to Ittai the Gittite, Wherefore goest thou also with us? return to thy place, and abide with the king: for thou [art] a stranger, and also an exile.
Then said the king to Ittai the Gittite, Why go you also with us? return, and abide with the king: for you are a foreigner, and also an exile; [return] to your own place.
And the king saith unto Ittai the Gittite, `Why dost thou go -- thou also -- with us? turn back -- and abide with the king, for thou `art' a stranger, and also an exile thou -- to thy place.
Then said the king to Ittai the Gittite, Wherefore goest thou also with us? return, and abide with the king: for thou art a foreigner, and also an exile; `return' to thine own place.
Then said the king to Ittai the Gittite, Wherefore goest thou also with us? return, and abide with the king: for thou art a foreigner, and also an exile; [return] to thine own place.
Then the king said to Ittai the Gittite, Why are you coming with us? go back and keep with the king: for you are a man of another country, you are far from the land of your birth.
Then the king said to Ittai the Gittite, "Why do you also go with us? Return, and stay with the king; for you are a foreigner, and also an exile. Return to your own place.
Then the king said to Ittai the Gittite,“Why should you come with us? Go back and stay with the new king, for you are a foreigner and an exile from your own country.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
20I går kom du, og i dag skulle jeg få deg til å gå opp og ned med oss? Jeg drar dit jeg kan, så vend tilbake og ta med dine brødre. Herren være med deg i nåde og trofasthet.
21Så svarte Itthai kongen og sa: Så sant Herren lever, og så sant min herre kongen lever, hvor min herre kongen enn er, enten i død eller liv, vil også din tjener være.
22Da sa David til Itthai: Gå og dra over. Og Itthai, gittitten, dro over, og alle hans menn og alle de små barna som var med ham.
23Og hele landet gråt med høy stemme, og hele folket dro over. Også kongen selv passerte elven Kidron, og hele folket passerte over på veien mot ødemarken.
17Kongen dro ut, fulgt av hele folket, og de gjorde opphold ved et sted som var langt borte.
18Og alle hans tjenere gikk ved hans side, og alle kreterne og peletittene, og alle gittittene, seks hundre menn som var fulgt ham fra Gat, gikk foran kongen.
2David delte folket i tre deler: En tredjedel under Joabs kommando, en tredjedel under Abisjai, Serujas sønn, Joabs bror, og en tredjedel under Itai, gittitten. Og kongen sa til folket: Selv vil jeg også dra ut med dere.
3Men folket svarte: Du skal ikke dra ut. For om vi må flykte, bryr de seg ikke, og om halvparten av oss dør, bryr de seg ikke. Men du er verd ti tusen av oss, derfor er det bedre at du støtter oss fra byen.
13Kvinnen sa: Hvorfor har du da tenkt på denne måten mot Guds folk? For kongen taler dette ord som en som er skyldig, siden kongen ikke henter hjem igjen sin forviste.
25Da han kom til Jerusalem for å møte kongen, sa kongen til ham: Hvorfor gikk du ikke med meg, Mefibosjet?
7Reis deg nå, gå ut og tal vennlig til dine tjenere: for i Herrens navn, sverger jeg, hvis du ikke går ut, vil ingen bli hos deg i natt. Og det vil være verre for deg enn all ulykke som har rammet deg fra din ungdom til nå.
8Da reiste kongen seg og satte seg i porten. Og det ble fortalt til folket, og de sa: Se, kongen sitter i porten. Og hele folket kom fram for kongen. For Israel hadde flyktet, hver mann til sitt telt.
9Hele folket i Israels stammer var i strid, de sa: Kongen reddet oss fra våre fienders hånd, og befridde oss fra filisternes hånd; men nå har han flyktet fra landet på grunn av Absalom.
10Og Absalom, som vi salvet over oss, er død i slaget. Nå, hvorfor taler dere ikke om å hente kongen tilbake?
11Kong David sendte bud til Sadok og Abjatar, prestene, og sa: Tal til Judas eldste og si: Hvorfor er dere de siste til å bringe kongen tilbake til huset hans? For hele Israels ord er kommet til kongen, til huset hans.
12Dere er mine brødre, dere er mine ben og mitt kjød. Hvorfor er dere da de siste til å hente kongen tilbake?
17Absalom sa til Husjai: Er dette din godhet mot din venn? Hvorfor gikk du ikke med din venn?
27Kongen sa også til Sadok, presten: Er du ikke en seer? Gå tilbake til byen i fred, og dine to sønner med deg, Ahimaas, din sønn, og Jonatan, sønn av Evjatar.
28Se, jeg vil bli værende i ødemarkens sletter til det kommer beskjed fra dere for å fortelle meg.
33Til ham sa David: Hvis du blir med meg, da vil du være til bry for meg.
34Men om du vender tilbake til byen og sier til Absalom: Jeg vil være din tjener, O konge; som jeg hittil har vært din fars tjener, slik vil jeg nå også være din tjener – da kan du for min skyld gjøre Ahitofels råd til intet.
35Har du ikke med deg der Sadok og Evjatar, prestene? Alt hva du får høre fra kongens hus, skal du fortelle til Sadok og Evjatar, prestene.
15Kongen vendte tilbake og kom til Jordan. Og Juda kom til Gilgal for å møte kongen og føre ham over Jordan.
7Så vend nå tilbake i fred, så du ikke misbehager filisternes herrer.»
8David svarte Akis: «Men hva har jeg gjort? Og hva har du funnet hos meg, din tjener, fra den dagen jeg kom til deg og frem til nå, som skulle forhindre meg fra å gå i kamp mot min herres konges fiender?»
19La nå min herre kongen høre sin tjeners ord: Hvis Herren har egget deg opp imot meg, la ham ta imot et offer; men hvis det er mennesker, må de være forbannet for Herrens åsyn, for de har drevet meg ut i dag fra Herrens arv, idet de sier: ‘Gå, tjen andre guder!’
36Din tjener vil bare gå litt over Jordan med kongen. Hvorfor skulle kongen gi meg en slik belønning?
37La din tjener, jeg ber deg, få vende tilbake igjen, så jeg kan dø i min egen by, og bli begravet ved min fars og min mors grav. Men se, din tjener Kimham, la ham gå over med min herre kongen, og gjør med ham hva som synes godt for deg.
38Kongen svarte: Kimham skal gå over med meg, og jeg vil gjøre for ham det som er godt i dine øyne. Og alt du ønsker fra meg, vil jeg gjøre for deg.
39Hele folket gikk over Jordan. Da kongen hadde kommet over, kysset han Barsillai og velsignet ham, og han vendte tilbake til sitt eget sted.
40Kongen dro videre til Gilgal, og Kimham dro med ham. Hele Judas folk førte kongen over, og også halvparten av Israels folk.
33Kongen sa til Barsillai: Kom med meg, så vil jeg sørge for deg i Jerusalem.
34Men Barsillai sa til kongen: Hvor mange år har jeg igjen å leve, at jeg skal gå opp med kongen til Jerusalem?
9Og kongen sa til ham: Gå i fred. Så reiste han seg og dro til Hebron.
19Han sa til kongen: Må ikke min herre tilregne meg skyld, og ikke husk at din tjener gjorde urett den dagen da min herre kongen dro ut av Jerusalem. Kongen skal ikke ta dette til sitt hjerte.
36Kongen sendte og kalte Sjimei, og sa til ham: Bygg deg et hus i Jerusalem, og bli der, og gå ikke ut derfra noe sted.
30Kongen sa til ham: Trå til side, og stå her. Og han trådte til side og sto.
16Da hele Israel så at kongen ikke lyttet til dem, svarte de kongen og sa: 'Hvilken del har vi i David? Vi har ingen arv i Isais sønn. Til teltene, Israel! Se til ditt eget hus, David!' Så dro Israel til sine telt.
22David sa: Hva har jeg med dere å gjøre, dere sønner av Seruja, at dere i dag skal være til hinder for meg? Skal noen mann dø i dag i Israel? For vet jeg ikke at jeg i dag er konge over Israel?
5David sa til Akisj: "Om jeg har funnet nåde i dine øyne, la meg få en plass i en av småbyene ute på landet, så jeg kan bo der. Hvorfor skulle din tjener bo i kongebyen sammen med deg?"
29Kongen sa til ham: Hvorfor snakker du enda om dine saker? Jeg har sagt: Du og Siba skal dele landet.
14Da sa David til alle sine tjenere som var med ham i Jerusalem: Stå opp, la oss flykte, ellers slipper vi ikke unna Absalom. Skynd dere, for han kan raskt ta oss igjen, bringe ulykke over oss, og slå byen med sverdets egg.
15Kongens tjenere sa da til kongen: Se, dine tjenere er klare til å gjøre hva min herre kongen bestemmer.
26Til prest Abiatar sa kongen: Gå til Anatot til dine marker, for du er verdig til døden; men jeg vil ikke nå drepe deg, fordi du bar Herrens Guds ark foran David, min far, og fordi du delte alle vanskelighetene med min far.
5Men profeten Gad sa til David: «Bli ikke i festningen. Dra til Juda land.» Da dro David avsted og kom til skogen i Haret.
39Da kongen passerte, ropte han til kongen og sa: Din tjener gikk ut i slaget, og se, en mann vendte seg og brakte en annen mann til meg og sa: Pass på denne mannen; hvis han mangler på noe vis, skal ditt liv være for hans liv, eller du skal betale en talent sølv.
3David spurte ham: Hvor kommer du fra? Og han svarte: Jeg har unnsluppet fra Israels leir.
19Og videre, hvem skal jeg tjene? Skal jeg ikke tjene i hans sønns nærvær? Slik som jeg har tjent i din fars nærvær, slik vil jeg være for ditt ansikt.
16Da hele Israel så at kongen ikke ville lytte til dem, svarte folket kongen og sa: 'Hva del har vi i David? Vi har ingen arv i Isais sønn. Til teltene dine, Israel! Se nå til ditt eget hus, David!' Så dro Israel hjem til teltene sine.
19«Når du har vært borte i tre dager, så gå ned raskt og kom til stedet der du skjulte deg den gangen, og bli ved steinen Esel.»