2 Samuel 15:17
Kongen dro ut, fulgt av hele folket, og de gjorde opphold ved et sted som var langt borte.
Kongen dro ut, fulgt av hele folket, og de gjorde opphold ved et sted som var langt borte.
Kongen dro ut, og alt folket fulgte ham, og de stanset ved et sted som lå et stykke borte.
Kongen dro ut, og alt folket fulgte til fots; de stanset ved det huset som lå langt borte.
Kongen dro ut, og alt folket etter ham, til fots. De stanset ved det siste huset.
Kongen dro ut med alle folket til fots, og de stoppet ved det fjerne huset.
Og kongen dro ut, og hele hans husstand fulgte ham. Kongen lot ti kvinner, som var konkubiner, bli tilbake for å ta vare på huset.
Kongen dro ut, fulgt av folket, og de stoppet på et sted et stykke fra byen.
Kongen dro ut til fots med hele folket, og de stanset ved den siste boligen.
Kongen dro ut, og alt folket fulgte ham, og de stanset på et sted langt unna.
Kongen gikk ut, og hele folket fulgte etter ham, og de slo leir et sted langt unna.
Kongen dro ut, og alt folket fulgte ham, og de stanset på et sted langt unna.
Kongen dro ut til fots sammen med folket, og de stanset ved et fjernt hus.
The king went out with all the people following him, and they stopped at a place some distance away.
Kongen dro ut med hele folket på fot, og de stanset ved det fjerneste huset.
Og Kongen gik ud, og alt Folket efter ham, og de bleve staaende langt borte fra Huset.
And the king went forth, and all the people after him, and tarried in a place that was far off.
Og kongen dro videre, og alle folkene fulgte han, og de stanset på et sted langt unna.
And the king went forth, and all the people after him, and stayed in a place that was far off.
Kongen dro ut, og hele folket etter ham, og de ble i Bet-Merhak.
Kongen dro ut, og alt folket ved hans føtter, og de stoppet ved det fjerneste huset.
Kongen dro ut, og hele folket fulgte ham, og de stanset i Bet-Merhak.
Kongen dro ut, og alle hans tjenere fulgte ham, og de stanset ved det fjerne huset.
And the king{H4428} went forth,{H3318} and all the people{H5971} after{H7272} him; and they tarried{H5975} in{H1004} Beth-merhak.{H4801}
And the king{H4428} went forth{H3318}{(H8799)}, and all the people{H5971} after{H7272} him, and tarried{H5975}{(H8799)} in a place{H1004} that was far off{H4801}{(H8677)}{H1023}.
And whan the kynge and all the people came forth on fote, they wete farre from home,
And the King went forth & all the people after him, and taried in a place farre off.
And the king went foorth and all the people at his feete, and taried in a place that was farre of.
And the king went forth, and all the people after him, and tarried in a place that was far off.
The king went forth, and all the people after him; and they stayed in Beth Merhak.
And the king goeth out, and all the people at his feet, and they stand still at the farthest off house.
And the king went forth, and all the people after him; and they tarried in Beth-merhak.
And the king went forth, and all the people after him; and they tarried in Beth-merhak.
And the king went out, and all his servants went after him, and made a stop at the Far House.
The king went forth, and all the people after him; and they stayed in Beth Merhak.
The king and all the people set out on foot, pausing at a spot some distance away.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
18 Og alle hans tjenere gikk ved hans side, og alle kreterne og peletittene, og alle gittittene, seks hundre menn som var fulgt ham fra Gat, gikk foran kongen.
19 Da sa kongen til Itthai, gittitten: Hvorfor går også du med oss? Vend tilbake og bli hos kongen, for du er en utlending og er også i eksil fra ditt sted.
20 I går kom du, og i dag skulle jeg få deg til å gå opp og ned med oss? Jeg drar dit jeg kan, så vend tilbake og ta med dine brødre. Herren være med deg i nåde og trofasthet.
14 Da sa David til alle sine tjenere som var med ham i Jerusalem: Stå opp, la oss flykte, ellers slipper vi ikke unna Absalom. Skynd dere, for han kan raskt ta oss igjen, bringe ulykke over oss, og slå byen med sverdets egg.
15 Kongens tjenere sa da til kongen: Se, dine tjenere er klare til å gjøre hva min herre kongen bestemmer.
16 Og kongen dro ut, og hele hans husstand fulgte ham. Men kongen etterlot seg ti kvinner, som var medhustruer, til å ta vare på huset.
22 Da sa David til Itthai: Gå og dra over. Og Itthai, gittitten, dro over, og alle hans menn og alle de små barna som var med ham.
23 Og hele landet gråt med høy stemme, og hele folket dro over. Også kongen selv passerte elven Kidron, og hele folket passerte over på veien mot ødemarken.
24 Og se, også Sadok og alle levittene var med ham, bærende på Guds paktsark. De satte ned Guds ark, og Evjatar steg opp, inntil alt folket hadde gått ut av byen.
14 Kongen og alt folket som var med ham, kom trette dit og ble forfrisket.
15 Absalom og hele folket, mennene i Israel, kom til Jerusalem, og Akitofel var med ham.
28 Se, jeg vil bli værende i ødemarkens sletter til det kommer beskjed fra dere for å fortelle meg.
29 Sadok og Evjatar brakte derfor Guds ark tilbake til Jerusalem, og de ble der.
30 Og David gikk opp ved oppgangen til Oljeberget, mens han gråt da han gikk opp, og hadde hodet tildekket, og han gikk barfot. Og alt folket som var med ham hadde tildekket sine hoder, og de gikk opp mens de gråt.
7 Reis deg nå, gå ut og tal vennlig til dine tjenere: for i Herrens navn, sverger jeg, hvis du ikke går ut, vil ingen bli hos deg i natt. Og det vil være verre for deg enn all ulykke som har rammet deg fra din ungdom til nå.
8 Da reiste kongen seg og satte seg i porten. Og det ble fortalt til folket, og de sa: Se, kongen sitter i porten. Og hele folket kom fram for kongen. For Israel hadde flyktet, hver mann til sitt telt.
9 Hele folket i Israels stammer var i strid, de sa: Kongen reddet oss fra våre fienders hånd, og befridde oss fra filisternes hånd; men nå har han flyktet fra landet på grunn av Absalom.
17 Han hadde tusen menn av Benjamin med seg, og Siba, tjeneren til Sauls hus, med sine femten sønner og tjue tjenere, og de gikk over Jordan foran kongen.
7 Så dro Joabs menn ut etter ham, sammen med keretittene, veletittene og alle de tapre menn. De dro ut fra Jerusalem for å forfølge Seba, Bikris sønn.
15 Kongen vendte tilbake og kom til Jordan. Og Juda kom til Gilgal for å møte kongen og føre ham over Jordan.
2 David delte folket i tre deler: En tredjedel under Joabs kommando, en tredjedel under Abisjai, Serujas sønn, Joabs bror, og en tredjedel under Itai, gittitten. Og kongen sa til folket: Selv vil jeg også dra ut med dere.
3 Men folket svarte: Du skal ikke dra ut. For om vi må flykte, bryr de seg ikke, og om halvparten av oss dør, bryr de seg ikke. Men du er verd ti tusen av oss, derfor er det bedre at du støtter oss fra byen.
4 Kongen sa til dem: Det som synes best for dere, vil jeg gjøre. Og kongen stilte seg ved porten, mens folket gikk ut i hundrer og tusener.
2 Da reiste David seg og dro over med de seks hundre mennene som var med ham til Akisj, sønn av Maok, kongen av Gat.
40 Kongen dro videre til Gilgal, og Kimham dro med ham. Hele Judas folk førte kongen over, og også halvparten av Israels folk.
9 Og kongen sa til ham: Gå i fred. Så reiste han seg og dro til Hebron.
13 Da gikk David over til den andre siden og stod på toppen av et fjell langt borte, og det var et stort mellomrom mellom dem.
2 Så trakk alle Israels menn seg bort fra David og fulgte Seba, Bikris sønn. Men Juda-mennene holdt seg til sin konge, fra Jordan og helt til Jerusalem.
3 Da David kom til sitt hus i Jerusalem, tok kongen de ti kvinnene, hans medhustruer, som han hadde satt til å ta vare på huset, og satte dem i forvaring. Han sørget for dem, men gikk ikke inn til dem. Så levde de innestengt til deres død, i enkestand.
21 Da David kom til de to hundre mennene som var for utmattet til å følge David, og som de hadde latt bli igjen ved bekken Besor, dro de ut for å møte David og folket som var med ham. Da David kom nær folket, hilste han dem.
13 Da reiste David og hans menn, som var omkring seks hundre, seg og dro ut av Ke'ila, og de vandret hvor de enn kunne gå. Og det ble fortalt Saul at David hadde flyktet fra Ke'ila; så han lot være å dra ut.
22 Så reiste David seg og alle folket som var med ham, og de gikk over Jordan. Ved morgenlyset manglet det ikke en av dem som ikke hadde gått over Jordan.
25 Da han kom til Jerusalem for å møte kongen, sa kongen til ham: Hvorfor gikk du ikke med meg, Mefibosjet?
24 David kom til Mahanaim. Absalom gikk over Jordan, han og hele Israels menn med ham.
16 Da hele Israel så at kongen ikke ville lytte til dem, svarte folket kongen og sa: 'Hva del har vi i David? Vi har ingen arv i Isais sønn. Til teltene dine, Israel! Se nå til ditt eget hus, David!' Så dro Israel hjem til teltene sine.
16 Da hele Israel så at kongen ikke lyttet til dem, svarte de kongen og sa: 'Hvilken del har vi i David? Vi har ingen arv i Isais sønn. Til teltene, Israel! Se til ditt eget hus, David!' Så dro Israel til sine telt.
9 Så David dro av sted, han og de seks hundre mennene som var med ham, og de kom til bekken Besor, der de etterlatte ble igjen.
10 Men David fortsatte forfølgelsen med fire hundre menn, mens to hundre ble igjen, de var for utmattet til å krysse over bekken Besor.
1 Da året var omme, på den tiden da konger drar i krig, sendte David Joab av sted med sine tjenere og hele Israel. De ødela ammonittene og beleiret Rabbah, men David ble værende i Jerusalem.
2 Fyrstene i filisternes hær marsjerte frem i hundre- og tusentall, mens David og hans menn fulgte med Akis i baktroppen.
30 Kongen sa til ham: Trå til side, og stå her. Og han trådte til side og sto.
31 og til dem som var i Hebron, og til alle de steder hvor David og hans menn hadde vandret frem og tilbake.
13 Da han var fjernet fra veien, fulgte alle folket etter Joab for å forfølge Seba, Bikris sønn.
14 Han dro gjennom alle Israels stammer mot Abel og Bet-Ma’aka og hele ditøpene. Og de samlet seg og fulgte etter ham.
17 Da filistrene hørte at de hadde salvet David til konge over Israel, dro alle filistrene opp for å søke etter David. Og David hørte om det og dro ned til borgen.
1 Og det skjedde etter dette at Absalom gjorde klar vogner og hester, og femti menn til å løpe foran ham.
15 Men David drog bort fra Saul for å gjete sin fars sauer i Betlehem.
9 Men Uria sov ved inngangen til kongens hus sammen med alle hans herres tjenere og gikk ikke ned til sitt hus.
2 Saul ventet i utkanten av Gibea under et granatepletre i Migron, og folket som var med ham, var omkring seks hundre menn.
12 Så vendte Davids unge menn seg og gikk sin vei tilbake. De kom til David og fortalte ham alt dette.