Etter dette skaffet Absalom seg vogner og hester og femti menn som løp foran ham.

Absalom pleide å stå tidlig opp og stille seg ved veien til byporten. Når noen hadde en sak han ville bringe fram for kongen til dom, kalte Absalom ham til seg og sa: Hvilken by er du fra? Og han sa: Din tjener er fra en av Israels stammer.

Da sa Absalom til ham: Se, din sak er god og rettferdig, men det er ingen hos kongen som vil høre på deg.

Absalom sa videre: Om bare noen ville sette meg til dommer i landet! Da kunne enhver mann som har en tvist eller en sak, komme til meg, og jeg ville skaffe ham rett.

Når noen kom nær ham for å kaste seg ned for ham, rakte han ut hånden, grep ham og kysset ham.

Slik gjorde Absalom med alle israelitter som kom til kongen med sine saker. Slik stjal Absalom hjertene til Israels menn.

Etter førti år sa Absalom til kongen: La meg få dra og oppfylle mitt løfte som jeg har avlagt til HERREN, i Hebron.

For din tjener avla et løfte da jeg bodde i Gesjur i Aram og sa: Hvis HERREN fører meg tilbake til Jerusalem, vil jeg tjene HERREN.

Kongen sa til ham: Gå i fred. Så brøt han opp og dro til Hebron.

Absalom sendte ut spioner i alle Israels stammer og sa: Når dere hører hornet lyde, da skal dere si: Absalom er blitt konge i Hebron!

Med Absalom gikk to hundre menn fra Jerusalem som var innbudt. De gikk i sin uskyldighet og visste ingenting.

Absalom sendte også bud etter gilonitten Akitofel, Davids rådgiver, fra hans by Gilo, mens han ofret ofre. Sammensvergelsen ble sterk, for folket som fulgte Absalom, ble stadig flere.

Det kom en budbærer til David og sa: Israels menns hjerter følger Absalom.

David sa til alle sine tjenere som var med ham i Jerusalem: Stå opp og la oss flykte, for vi har ellers ingen utvei fra Absalom. Skynd dere å dra, så han ikke innhenter oss, fører ulykke over oss og slår byen med sverdet.

Kongens tjenere sa til kongen: Se, dine tjenere er rede til alt det min herre kongen bestemmer.

Kongen dro ut, og hele hans hus fulgte ham. Kongen lot ti kvinner, medhustruer, bli igjen for å vokte huset.

Kongen dro ut, og hele folket fulgte ham. De stanset ved det siste huset.

Alle hans tjenere dro forbi ham, og alle kreterne og pleterne og alle gatittene, seks hundre mann som hadde fulgt ham fra Gat, dro forbi foran kongen.

Kongen sa til gatitten Ittai: Hvorfor går også du med oss? Vend tilbake og bli hos kongen, for du er en fremmed og dessuten en landflyktig fra ditt hjemsted.

Du kom jo først i går. Skulle jeg i dag la deg vandre om med oss, når jeg selv går dit jeg kan? Vend tilbake og ta dine brødre med deg. Barmhjertighet og trofasthet være med deg.

Ittai svarte kongen og sa: Så sant HERREN lever, og så sant min herre kongen lever: Hvor min herre kongen er, enten det er til død eller liv, der skal også din tjener være.

David sa til Ittai: Gå da og dra over. Gatitten Ittai dro over med alle sine menn og alle barna som var med ham.

Hele landet gråt med høy røst, og alt folket dro over. Kongen gikk selv over Kidron-bekken, og alt folket dro over mot veien til ødemarken.

Se, også Sadok var der, og alle levittene med ham. De bar Guds paktsark. De satte Guds ark ned, og Abjatar gikk opp inntil alt folket hadde dratt ut av byen.

Kongen sa til Sadok: Bær Guds ark tilbake til byen. Hvis jeg finner nåde for HERRENS øyne, vil han føre meg tilbake og la meg se den og hans bolig.

Men om han sier: Jeg har ikke behag i deg -- se, her er jeg. La ham gjøre med meg som han finner godt.

Kongen sa også til presten Sadok: Er du ikke en seer? Vend tilbake til byen i fred, og dine to sønner med deg, din sønn Akimaas og Jonatan, Abjatars sønn.

Se, jeg venter på sletten ved ødemarken til det kommer bud fra dere med beskjed til meg.

Sadok og Abjatar bar Guds ark tilbake til Jerusalem, og de ble der.

David gikk gråtende opp Oljeberget med tildekket hode og barfot. Alt folket som var med ham, tildekket også hvert sitt hode og gikk oppover mens de gråt.

Da David fikk vite at Akitofel var blant de sammensvorne med Absalom, sa David: HERRE, jeg ber deg, gjør Akitofels råd til dårskap.

Da David var kommet til toppen av fjellet der han pleide å tilbe Gud, kom arkitten Husjai ham i møte med revet kjortel og jord på hodet.

David sa til ham: Hvis du drar videre med meg, vil du bare være til byrde for meg.

Men om du vender tilbake til byen og sier til Absalom: Jeg vil være din tjener, konge. Som jeg før har vært din fars tjener, slik vil jeg nå være din tjener -- da kan du gjøre Akitofels råd til intet for meg.

Har du ikke prestene Sadok og Abjatar der? Alt du hører fra kongens hus, skal du fortelle prestene Sadok og Abjatar.

Se, deres to sønner er der hos dem, Akimaas, Sadoks sønn, og Jonatan, Abjatars sønn. Ved dem skal dere sende meg bud om alt dere hører.

Så kom Husjai, Davids venn, inn i byen, og Absalom kom til Jerusalem.