Joab, Serujas sønn, merket at kongens hjerte var vendt mot Absalom.

Joab sendte bud til Tekoa og hentet derfra en klok kvinne. Han sa til henne: Lat som du sørger, og kle deg i sørgedrakt. Salv deg ikke med olje, men vær som en kvinne som har sørget lenge over en død.

Gå til kongen og tal slik til ham. Joab la ordene i hennes munn.

Da kvinnen fra Tekoa talte til kongen, falt hun på sitt ansikt til jorden og kastet seg ned og sa: Hjelp, konge!

Kongen sa til henne: Hva feiler deg? Hun svarte: Sannelig, jeg er en enke. Min mann er død.

Din tjenestekvinne hadde to sønner. De to kom i strid med hverandre ute på marken, og det var ingen til å skille dem. Den ene slo den andre og drepte ham.

Se, hele slekten har reist seg mot din tjenestekvinne og sier: Gi oss ham som slo sin bror i hjel, så vi kan drepe ham for hans brors liv som han tok, og utrydde arvingen. Slik vil de slokke min siste glo som er igjen, og ikke etterlate min mann verken navn eller etterkommer på jorden.

Kongen sa til kvinnen: Gå hjem, og jeg skal gi befaling om din sak.

Kvinnen fra Tekoa sa til kongen: Min herre konge, la skylden komme over meg og over min fars hus, og la kongen og hans trone være uten skyld.

Kongen sa: Om noen sier noe til deg, før ham til meg, så skal han ikke røre deg mer.

Da sa hun: La kongen komme i hu HERREN din Gud, så blodhevnerne ikke gjør ødeleggelsen enda større og de ikke utrydder min sønn. Han sa: Så sant HERREN lever, det skal ikke falle et hår av din sønns hode til jorden.

Kvinnen sa: La din tjenestekvinne få tale et ord til min herre kongen. Han sa: Tal.

Kvinnen sa: Hvorfor har du da tenkt slik mot Guds folk? Når kongen taler dette, er han som en skyldig, ettersom kongen ikke henter hjem sin egen forviste.

For vi må alle dø og er som vann som helles på jorden og ikke kan samles opp igjen. Gud tar ikke et menneskes liv, men han legger planer så den forviste ikke skal forbli fordrevet fra ham.

At jeg er kommet for å tale denne saken til min herre kongen, er fordi folket gjorde meg redd. Din tjenestekvinne sa: La meg tale til kongen. Kanskje kongen vil oppfylle sin tjenestekvinnes bønn.

For kongen vil høre og fri sin tjenestekvinne fra den mannen som vil utslette meg og min sønn sammen fra Guds arv.

Din tjenestekvinne sa: La min herre kongens ord bringe hvile. For som en Guds engel er min herre kongen til å skjelne mellom godt og ondt. HERREN din Gud være med deg.

Kongen svarte og sa til kvinnen: Skjul ikke for meg det jeg spør deg om. Kvinnen sa: La min herre kongen tale.

Kongen sa: Er ikke Joabs hånd med i alt dette? Kvinnen svarte og sa: Så sant du lever, min herre konge, ingen kan bøye av til høyre eller venstre fra noe min herre kongen har talt. For det var din tjener Joab som befalte meg dette og la alle disse ordene i din tjenestekvinnes munn.

For å snu sakens utseende har din tjener Joab gjort dette. Men min herre er vis, med Guds engels visdom, så han kjenner alt som skjer på jorden.

Kongen sa til Joab: Se, jeg har gjort dette. Gå da og hent den unge mannen Absalom tilbake.

Joab falt til jorden på sitt ansikt og kastet seg ned og velsignet kongen. Joab sa: I dag vet din tjener at jeg har funnet nåde for dine øyne, min herre konge, ettersom kongen har oppfylt sin tjeners bønn.

Joab brøt opp og dro til Gesjur og brakte Absalom til Jerusalem.

Kongen sa: La ham gå til sitt eget hus. Han skal ikke se mitt ansikt. Så gikk Absalom til sitt eget hus og fikk ikke se kongens ansikt.

I hele Israel var det ingen mann så høyt prist for sin skjønnhet som Absalom. Fra fotsåle til isse var det ingen feil på ham.

Når han klipte sitt hode -- og det gjorde han ved hvert års slutt, fordi håret ble for tungt for ham, og da klipte han det -- veide håret fra hans hode to hundre sekel etter kongelig vekt.

Det ble født tre sønner til Absalom og en datter som het Tamar. Hun var en vakker kvinne.

Absalom bodde to fulle år i Jerusalem uten å se kongens ansikt.

Absalom sendte bud etter Joab for å sende ham til kongen, men han ville ikke komme til ham. Han sendte bud en andre gang, men han ville ikke komme.

Da sa han til sine tjenere: Se, Joabs åker ligger ved siden av min, og han har bygg der. Gå og sett fyr på den. Absaloms tjenere satte fyr på åkeren.

Da brøt Joab opp og kom til Absalom i hans hus og sa til ham: Hvorfor har dine tjenere satt fyr på min åker?

Absalom svarte Joab: Se, jeg sendte bud til deg og sa: Kom hit, så jeg kan sende deg til kongen for å si: Hvorfor er jeg kommet fra Gesjur? Det hadde vært bedre for meg om jeg fremdeles var der. La meg nå se kongens ansikt. Og er det noen skyld i meg, så la ham drepe meg.

Joab gikk til kongen og fortalte ham det. Kongen kalte på Absalom, og han kom til kongen og kastet seg ned med ansiktet mot jorden foran kongen. Og kongen kysset Absalom.