Da kongen passerte, ropte han til kongen og sa: Din tjener gikk ut i slaget, og se, en mann vendte seg og brakte en annen mann til meg og sa: Pass på denne mannen; hvis han mangler på noe vis, skal ditt liv være for hans liv, eller du skal betale en talent sølv.
Da kongen passerte, ropte han til ham og sa: Din tjener gikk ut midt i striden, og se, en mann kom bort og førte en mann til meg og sa: Vokt denne mannen! Skulle han på noen måte komme bort, skal ditt liv gjelde for hans liv, ellers skal du betale en talent sølv.
Da kongen gikk forbi, ropte han til kongen og sa: "Din tjener gikk ut midt i kampen. Da kom en mann som hadde svingt av, og førte en mann til meg og sa: ‘Vokt denne mannen! Blir han borte, skal ditt liv svare for hans liv, ellers skal du veie opp en talent sølv.’"
Da kongen gikk forbi, ropte han til kongen og sa: «Din tjener dro ut midt i striden, og se, da kom en mann bort og førte en annen mann til meg og sa: Pass på denne mannen! Hvis han blir borte, skal ditt liv stå i stedet for hans, ellers skal du veie ut en talent sølv.»
Da kongen kom forbi, ropte han til kongen og sa: Din tjener drog ut midt i kampen. Se, en mann kom bort og førte en mann til meg og sa: Vokt denne mannen! Om han skulle komme bort, skal ditt liv stå for hans liv, eller du skal betale en talent sølv.
Men din tjener ble forhindret her og der, så han var borte.» Israels konge sa til ham: «Da er din dom som du selv har uttalt.»
Og da kongen passerte, ropte han til kongen: Og han sa: Din tjener dro ut midt i slaget; og se, en mann vred seg bort og førte en mann til meg og sa: Behold denne mannen: hvis han på noen måte skulle forsvinne, skal ditt liv være for hans liv, eller ellers skal du betale et talent av sølv.
Da kongen passerte, ropte han: «Din tjener var i kampens midte og fikk en annen til å gi meg ansvaret for en mann, og sa: 'Hold denne mannen trygg. Hvis han mangler, skal ditt liv være i stedet for hans, eller du skal betale et talent sølv.'
Da kongen kom forbi, ropte han til ham: «Din tjener gikk ut midt i kampen, og se, en mann kom og brakte en annen mann til meg og sa: Hold denne mannen, hvis han savnes, skal du svare med ditt eget liv, eller du skal betale en talent sølv.»
Da kongen gikk forbi, ropte han til kongen og sa: "Din tjener gikk ut i kampens midte, og se, en mann vendte seg bort og førte en mann til meg, og sa: 'Pass på denne mannen: hvis han forsvinner på en eller annen måte, skal ditt liv erstatte hans liv, eller else skal du betale et talent sølv.'"
Da kongen passerte, ropte profeten til ham og sa: Din tjener gikk ut midt i slaget, og se, en mann gikk bort og førte en annen til meg og sa: Ta vare på denne personen! Om han skulle forsvinne, skal ditt liv koste for hans liv, eller så skal du betale en talent sølv.
Da kongen gikk forbi, ropte han til kongen og sa: "Din tjener gikk ut i kampens midte, og se, en mann vendte seg bort og førte en mann til meg, og sa: 'Pass på denne mannen: hvis han forsvinner på en eller annen måte, skal ditt liv erstatte hans liv, eller else skal du betale et talent sølv.'"
Mens kongen passerte, ropte han til kongen og sa: "Din tjener deltok i striden. Da kom en mann og førte en annen mann fram for meg og sa: 'Vokt denne mannen! Hvis han mangler, er det ditt liv for hans liv, eller du må betale en talent sølv.'"
As the king passed by, the prophet called out to him and said, 'Your servant went into the middle of the battle, and suddenly a man brought another man to me and said, "Guard this man. If he is missing, your life will be for his life, or you will pay a talent of silver."
Da kongen kom forbi, ropte profeten til ham: «Din tjener var midt i kampen, og plutselig kom en mann til meg med en krigsfange og sa: ‘Vokt denne mannen! Hvis han savnes, skal du selv bøte med livet eller betale en talent sølv.’
Og det skede, at Kongen drog forbi, og han, han raabte til Kongen og sagde: Din Tjener var dragen ud midt i Krigen, og see, en Mand veg (af Veien) og førte en Mand til mig og sagde: Forvar denne Mand; dersom han savnes, da skal dit Liv være istedetfor hans Liv, eller du skal veie et Centner Sølv (derfor).
And as the king passed by, he cried unto the king: and he said, Thy servant went out into the midst of the battle; and, behold, a man turned aside, and brought a man unto me, and said, Keep this man: if by any means he be missing, then shall thy life be for his life, or else thou shalt pay a talent of silver.
Da kongen passerte, ropte han til kongen og sa: Din tjener var ute midt i slaget, og se, en mann snudde seg til siden og brakte en mann til meg, og sa: Pass godt på denne mannen, hvis han mangler på noen måte, skal ditt liv være for hans, eller du skal betale en talent sølv.
And as the king passed by, he cried to the king: and he said, Your servant went out into the midst of the battle; and behold, a man turned aside, and brought a man to me, and said, Keep this man: if by any means he is missing, then shall your life be for his life, or else you shall pay a talent of silver.
Mens kongen passerte, ropte han til kongen og sa: Din tjener gikk ut i midten av slaget; og se, en mann vendte seg bort og brakte en mann til meg og sa: Pass på denne mannen; om han på noen måte blir borte, skal ditt liv bli for hans liv, ellers skal du betale en talent sølv.
Da kongen kom forbi, ropte han til kongen og sa: 'Din tjener gikk midt ut i slaget, og se, en mann vendte seg til siden og brakte en mann til meg og sa: Pass på denne mannen; forsvinner han, skal ditt liv være for hans liv, eller du skal veie en talent sølv.
Da kongen kom forbi, ropte han til kongen og sa: Din tjener gikk midt inn i slaget, da brakte en mann en mann til meg og sa: Hold denne mannen; hvis han mangler, skal ditt liv være for hans liv, eller du skal betale en talent sølv.
Da kongen passerte forbi, ropte han: 'Tjeneren din var ute i kampen, og en mann kom til meg med en annen mann og sa: 'Vokt denne mannen. Hvis han forsvinner, skal ditt liv være bytte for hans liv, ellers må du betale en talent sølv.'
And as the king passed by, he cried unto the king; and he said, Thy servant went out into the midst of the battle; and, behold, a man turned aside, and brought a man unto me, and said, Keep this man: if by any means he be missing, then shall thy life be for his life, or else thou shalt pay a talent of silver.
And as the king passed by, he cried unto the king: and he said, Thy servant went out into the midst of the battle; and, behold, a man turned aside, and brought a man unto me, and said, Keep this man: if by any means he be missing, then shall thy life be for his life, or else thou shalt pay a talent of silver.
And whan the kynge wente by, he cried vpon ye kynge, and sayde: Thy seruaunt wente forth in to the battayll, and beholde, there wente one asyde, and broughte a man vnto me, and sayde: Kepe this ma: yf he be myssed, thy soule shall be in steade of his soule, or els thou shalt weye downe an hundreth weighte of syluer.
And when the King came by, he cried vnto the King, and said, Thy seruant went into the middes of the battel: and beholde, there went away a man, whom another man brought vnto me, and sayd, Keepe this man: if he be lost, and want, thy life shall go for his life, or els thou shalt pay a talent of siluer.
And when the king came by, he cryed vnto the king, and sayde: Thy seruaunt wet out in the middes of the battel, and behold there went away a man, whom another man brought vnto me, & sayde, Kepe this man: and if he be myssed or lost, thy lyfe shall go for his, or els thou shalt pay a talent of siluer.
And as the king passed by, he cried unto the king: and he said, Thy servant went out into the midst of the battle; and, behold, a man turned aside, and brought a man unto me, and said, Keep this man: if by any means he be missing, then shall thy life be for his life, or else thou shalt pay a talent of silver.
As the king passed by, he cried to the king; and he said, Your servant went out into the midst of the battle; and, behold, a man turned aside, and brought a man to me, and said, Keep this man: if by any means he be missing, then shall your life be for his life, or else you shall pay a talent of silver.
And it cometh to pass -- the king is passing by -- that he hath cried unto the king, and saith, `Thy servant went out into the midst of the battle, and lo, a man hath turned aside and bringeth in unto me a man, and saith, Keep this man; if he be at all missing, then hath thy life been for his life, or a talent of silver thou dost weigh out;
And as the king passed by, he cried unto the king; and he said, Thy servant went out into the midst of the battle; and, behold, a man turned aside, and brought a man unto me, and said, Keep this man: if by any means he be missing, then shall thy life be for his life, or else thou shalt pay a talent of silver.
And as the king passed by, he cried unto the king; and he said, Thy servant went out into the midst of the battle; and, behold, a man turned aside, and brought a man unto me, and said, Keep this man: if by any means he be missing, then shall thy life be for his life, or else thou shalt pay a talent of silver.
And when the king went by, crying out to him he said, Your servant went out into the fight; and a man came out to me with another man and said, Keep this man: if by any chance he gets away, your life will be the price of his life, or you will have to give a talent of silver in payment.
As the king passed by, he cried to the king; and he said, "Your servant went out into the midst of the battle; and behold, a man turned aside, and brought a man to me, and said, 'Guard this man! If by any means he be missing, then your life shall be for his life, or else you shall pay a talent of silver.'
When the king passed by, he called out to the king,“Your servant went out into the heat of the battle, and then a man turned aside and brought me a prisoner. He told me,‘Guard this prisoner. If he ends up missing for any reason, you will pay with your life or with a talent of silver.’
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
40Men mens din tjener var opptatt her og der, var han borte. Israels konge sa til ham: Så er din dom; du har bestemt det.
41Han skyndte seg og tok asket bort fra sitt ansikt; og Israels konge kjente ham og skjønte at han var av profetene.
42Profeten sa til ham: Så sier Herren: Fordi du har latt gå av din hånd en mann jeg hadde bestemt til undergang, skal ditt liv være for hans liv, og ditt folk for hans folk.
37Så fant han en annen mann og sa: Slå meg, jeg ber deg. Og mannen slo ham og skadet ham.
38Profeten dro, og ventet på kongen ved veien, og forkledte seg med aske over ansiktet.
31Hans tjenere sa til ham: Se nå, vi har hørt at kongene av Israels hus er barmhjertige konger; la oss, ber vi deg, ta sekkestrier på våre hofter og tau på våre hoder, og gå ut til Israels konge, kanskje vil han spare ditt liv.
32Så bandt de sekkestrier om sine hofter og tau om hodene sine, og kom til Israels konge og sa: Din tjener Benhadad sier: Jeg ber deg, la min sjel leve. Og han sa: Lever han ennå? Han er min bror.
33Mennene tok ham ivrig på ordet og sa raskt: Din bror Benhadad. Da sa han: Gå og hent ham. Så kom Benhadad ut til ham; og han fikk ham opp i vognen.
36Din tjener vil bare gå litt over Jordan med kongen. Hvorfor skulle kongen gi meg en slik belønning?
37La din tjener, jeg ber deg, få vende tilbake igjen, så jeg kan dø i min egen by, og bli begravet ved min fars og min mors grav. Men se, din tjener Kimham, la ham gå over med min herre kongen, og gjør med ham hva som synes godt for deg.
9Og han sa: Hva har jeg syndet, at du vil overgi din tjener i Akabs hånd for å bli drept?
10Så sant Herren din Gud lever, det er ikke nasjon eller rike hvor min herre ikke har sendt noen for å lete etter deg. Når de sa: Han er ikke her, tok han et løfte fra riket og nasjonen at de ikke hadde funnet deg.
11Og nå sier du: Gå, fortell din herre: Se, Elia er her.
12Og det kan skje, så snart jeg er borte fra deg, at Herrens Ånd fører deg til et sted jeg ikke vet om; så når jeg går og forteller Akab, og han ikke finner deg, vil han drepe meg. Men din tjener har fryktet Herren fra min ungdom.
9Han sa derfor til budbringere fra Benhadad: Si til min herre kongen, Alt du sendte etter til min tjener i begynnelsen, vil jeg gjøre, men dette kan jeg ikke gjøre. Budbringere dro, og brakte ham beskjed igjen.
19Når en mann finner sin fiende, vil han la ham gå bort uskadd? Derfor belønne Herren deg med godt for det du har gjort meg i dag.
13For tredje gang sendte han en høvedsmann over femti med hans femti. Denne tredje høvedsmannen gikk opp, og da han kom, falt han på kne foran Elia og bønnfalt ham og sa: Du gudsmann, la mitt liv og livet til disse femti dine tjenere være dyrebart i dine øyne.
25Vaktmannen ropte og fortalte det til kongen. Og kongen sa: Hvis han er alene, kommer han med nyheter. Og mannen kom nærmere.
26Vaktmannen så en annen mann løpe, og han ropte til portvakten og sa: Se, en annen mann løper alene. Og kongen sa: Han kommer også med nyheter.
10Kongen sa: Den som taler til deg, før ham til meg, og han skal ikke røre deg mer.
11Da sa hun: La kongen huske på Herren din Gud, for at blodhevnerne ikke skal gjøre mer ødeleggelse, så de ødelegger min sønn. Han svarte: Så sant Herren lever, det skal ikke falle et hårstrå fra din sønns hode til jorden.
10Israels konge sendte folk til stedet som Guds mann hadde sagt til ham og advart ham mot, og han vogtet seg der, ikke bare én gang, men flere ganger.
11Dette gjorde kongen av Syria svært urolig, og han kalte sine tjenere til seg og sa: Vil dere ikke si meg hvem av oss som holder med Israels konge?
12En av tjenerne hans sa: Ingen, min herre, konge. Men Elisa, profeten som er i Israel, forteller Israels konge hva du sier i din soveplass.
13Og han sa: Gå og se hvor han er, så jeg kan sende folk for å ta ham. Og det ble meldt ham slik: Se, han er i Dotan.
19Kongen sa: Er ikke Joabs hånd med deg i alt dette? Og kvinnen svarte: Så sant din sjel lever, min herre konge, kan ingen vende seg til høyre eller venstre for noe som min herre kongen har talt. For din tjener Joab beordret meg, og han har lagt alle disse ordene i din tjenestekvinnes munn.
5Budbringere kom igjen og sa: Slik taler Benhadad: Selv om jeg allerede har sendt til deg og sagt at du skal gi meg ditt sølv, ditt gull, dine koner, og dine barn,
6vil jeg sende mine tjenere til deg i morgen, ved denne tid, og de skal gjennomsøke huset ditt og dine tjeneres hus; og hva som er kostelig i dine øyne, skal de ta i hendene og bære bort.
7Da kalte kongen av Israel alle de eldste i landet og sa: Vær oppmerksom og se hvordan han søker å skade oss; for han har sendt til meg for mine koner, mine barn, mitt sølv, og mitt gull, og jeg nektet ham ikke.
15Nå derfor, siden jeg er kommet for å tale dette ord til min herre kongen, er det fordi folket har gjort meg redd; og jeg, din tjenestekvinne, sa: Jeg vil nå tale til kongen; det kan være at kongen vil oppfylle sin tjenestekvinnes bønn.
16For kongen vil høre, for å fri sin tjenestekvinne fra håndens mann som vil ødelegge meg og min sønn sammen fra Guds arv.
26Men Elisa sa til ham: "Gikk ikke min ånd med deg da mannen snudde fra vognen sin for å møte deg? Er det tid for å ta imot penger, klær, olivenlunder, vinmarker, sauer, okser, tjenere og tjenestepiker?
26Mens Israels konge gikk på murene, ropte en kvinne til ham og sa: Hjelp, min herre, konge!
13Han sa til ham: "Si til henne: Se, du har sørget så mye for oss. Hva kan vi gjøre for deg? Skal vi tale til kongen eller hærføreren på dine vegne?" Hun svarte: "Jeg bor blant mitt eget folk."
17Og kongen satte den adelsmannen som han lente seg til, til å ha ansvaret over porten, men folket trampet ham ned i porten, og han døde, som gudsmannen hadde sagt, da kongen kom ned til ham.
27Han har baktalt din tjener hos min herre, kongen; men min herre, kongen, er som en Guds engel. Gjør derfor hva som er godt i dine øyne.
20I går kom du, og i dag skulle jeg få deg til å gå opp og ned med oss? Jeg drar dit jeg kan, så vend tilbake og ta med dine brødre. Herren være med deg i nåde og trofasthet.
21Så svarte Itthai kongen og sa: Så sant Herren lever, og så sant min herre kongen lever, hvor min herre kongen enn er, enten i død eller liv, vil også din tjener være.
13En profet kom til Ahab, Israels konge, og sa: Så sier Herren: Har du sett hele denne store folkemengde? Jeg vil gi dem i din hånd i dag; og du skal kjenne at jeg er Herren.
30Kongen sa til ham: Trå til side, og stå her. Og han trådte til side og sto.
9Amazja sa da til Guds mann: Men hva skal vi gjøre med de hundre talentene som jeg har gitt til Israels hær? Og Guds mann svarte: Herren er i stand til å gi deg mye mer enn dette.
1En kvinne blant profetenes disipler ropte til Elisja: "Din tjener, min ektemann, er død, og du vet at din tjener fryktet Herren. Nå har kreditoren kommet for å ta mine to sønner som slaver."
8Tjeneren svarte igjen og sa: «Se, jeg har en fjerdedels sekel sølv. Den vil jeg gi til Guds mannen for at han skal fortelle oss veien.»
7Kongen sa til Guds mann: Kom hjem til meg og styrk deg, så skal jeg gi deg en belønning.
9Så sendte kongen en høvedsmann over femti med hans femti menn til ham. Han gikk opp til Elia, som satt på toppen av en ås, og sa til ham: Du gudsmann, kongen har sagt: Kom ned!
32Da vognførerne så Josjafat, sa de: «Dette må være Israels konge.» De snudde seg for å kjempe mot ham, men Josjafat ropte ut.
23Da sa kongen: Den ene sier: Dette er min sønn som lever, og din sønn er død. Den andre sier: Nei, din sønn er den døde, og min er den som lever.
30Nå derfor, når jeg kommer til din tjener min far, og gutten ikke er med oss; da hans liv er knyttet opp i guttens liv;
4Så Naaman gikk til sin herre og fortalte ham: "Slik og slik har piken fra Israels land sagt."