2 Kongebok 5:4
Så Naaman gikk til sin herre og fortalte ham: "Slik og slik har piken fra Israels land sagt."
Så Naaman gikk til sin herre og fortalte ham: "Slik og slik har piken fra Israels land sagt."
Na’aman gikk og fortalte sin herre: Slik og slik sa jenta fra Israels land.
Na’aman gikk inn og fortalte det til sin herre og sa: "Slik og slik sa jenta fra Israels land."
Na'aman gikk og fortalte det til sin herre: Slik og slik har den unge jenta fra Israels land sagt.
En gikk inn og fortalte sin herre: Slik og slik sa jenten fra Israels land.
Na'aman gikk og rapporterte til sin herre: «Slik og slik har piken fra Israel sagt.»
En gikk inn og fortalte sin herre og sa: «Slik sa jenta fra landet Israel.»
Naaman gikk og fortalte dette til sin herre og sa: "Slik og slik har piken fra Israels land sagt."
Naaman dro og fortalte dette til sin herre og sa: "Slik og slik har den unge jenta fra Israels land sagt."
Og noen gikk inn og fortalte til sin herre og sa: Slik og slik sa piken fra Israel.
Så gikk en av dem inn og meldte til sin herre: 'Slik sa jenta fra Israels land.'
Og noen gikk inn og fortalte til sin herre og sa: Slik og slik sa piken fra Israel.
Naaman gikk og fortalte sin herre dette: Slik og slik har den unge jenta fra Israels land sagt.
Naaman went and told his master, saying, 'This is what the girl from the land of Israel said.'
Naaman gikk og fortalte sin herre hva den unge jenta fra Israel hadde sagt.
Da gik han ind og gav sin Herre det tilkjende og sagde: Saa og saa haver den Pige talet, som er af Israels Land.
And one went in, and told his lord, saying, Thus and thus said the maid that is of the land of Israel.
En av dem gikk inn og fortalte sin herre: "Slik og slik sa piken fra Israels land."
And one went in, and told his lord, saying, Thus and thus said the maid who is from the land of Israel.
Noen gikk inn og fortalte det til herren sin og sa: «Slik og slik har piken fra Israels land sagt.»
Så gikk noen inn og fortalte sin herre, og sa: 'Slik og slik har piken fra Israels land sagt.'
Naaman gikk inn til sin herre og fortalte hva den israelske jenta hadde sagt.
Noen gikk og fortalte herren hans hva jenta fra Israel hadde sagt.
Then wente he into his lorde, and tolde him, and sayde: Thus and thus hath the damsel of the londe of Israel spoken.
And he went in, and tolde his lorde, saying, Thus and thus saith the mayde that is of the land of Israel.
And he went in, and tolde his lorde, saying: Thus and thus saide the mayd that is of the lande of Israel.
And [one] went in, and told his lord, saying, Thus and thus said the maid that [is] of the land of Israel.
One went in, and told his lord, saying, Thus and thus said the maiden who is of the land of Israel.
And `one' goeth in and declareth to his lord, saying, `Thus and thus she hath spoken, the damsel who `is' from the land of Israel.'
And one went in, and told his lord, saying, Thus and thus said the maiden that is of the land of Israel.
And one went in, and told his lord, saying, Thus and thus said the maiden that is of the land of Israel.
And someone went and said to his lord, This is what the girl from the land of Israel says.
Someone went in, and told his lord, saying, "The maiden who is from the land of Israel said this."
Naaman went and told his master what the girl from the land of Israel had said.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
1Naaman, hærføreren til kongen av Syria, var en stor mann for sin herre og høyt aktet, for gjennom ham hadde Herren gitt seier til Syria. Han var også en sterk kriger, men han var spedalsk.
2Syrerne hadde dratt ut på tokt og tatt med seg en ung jente fra Israels land som tjenestepike. Hun tjente Naaman's kone.
3Hun sa til sin frue: "Om bare min herre var hos profeten som er i Samaria! Da ville han bli helbredet fra sin spedalskhet."
5Kongen av Syria sa: "Dra nå, og jeg skal sende et brev til kongen av Israel." Så han dro, og tok med seg ti talenter sølv, seks tusen sjekler gull og ti skift med klær.
6Han overleverte brevet til Israels konge, hvor det sto: "Når du mottar dette brevet, skal du vite at jeg har sendt min tjener Naaman til deg, så du kan helbrede ham fra hans spedalskhet."
7Da Israels konge leste brevet, rev han sine klær og sa: "Er jeg Gud, som kan drepe og gi liv, siden denne mannen sender til meg for å helbrede en mann fra hans spedalskhet? Vurder og se hvordan han søker en strid med meg."
8Men da Elisa, Guds mann, hørte at Israels konge hadde revet sine klær, sendte han bud til kongen og sa: "Hvorfor har du revet dine klær? La ham komme til meg, så han skal vite at det er en profet i Israel."
9Så Naaman kom med sine hester og vogner og stanset utenfor døren til Elisas hus.
10Elisa sendte bud til ham og sa: "Gå og vask deg sju ganger i Jordan, så skal ditt kjøtt bli frisk igjen, og du skal bli ren."
11Men Naaman ble sint, dro bort og sa: "Se, jeg tenkte at han ville komme ut til meg, stå og påkalle Herrens, sin Guds, navn, sveipe hånden over stedet og helbrede den spedalske.
12Er ikke Abana og Pharpar, elvene i Damaskus, bedre enn alle Israels farvann? Kan jeg ikke vaske meg i dem og bli ren?" Så han snudde seg og dro bort i vrede.
13Men hans tjenere gikk frem, snakket til ham og sa: "Min far, hvis profeten hadde bedt deg gjøre noe stort, ville du ikke ha gjort det? Hvor mye mer da når han sier til deg: 'Vask deg, og bli ren'?"
14Så han gikk ned og dyppet seg sju ganger i Jordan, som Guds mann hadde sagt, og hans kjøtt ble som et lite barns kjøtt, og han ble ren.
15Han vendte tilbake til Guds mann med hele sin følge, gikk inn, sto foran ham og sa: "Se, nå vet jeg at det ikke er noen Gud i hele verden, unntatt i Israel. Nå, vær så snill, ta imot en gave fra din tjener."
16Men han sa: "Så sant Herren lever, som jeg står overfor, jeg vil ikke ta noe." Naaman insisterte, men han nektet.
17Naaman sa: "Hvis så ikke, la din tjener få to muldyrlass med jord, for din tjener vil ikke lenger ofre brennoffer eller slaktoffer til andre guder enn Herren.
18Men må Herren tilgi din tjener i dette ene: når min herre går inn i Rimmon-tempelet for å tilbe der, og han lener seg på min hånd, og jeg bøyer meg i Rimmon-tempelet – må Herren tilgi din tjener i dette."
19Elisa sa til ham: "Gå i fred." Så dro han fra ham et lite stykke.
20Men Gehazi, Elisas tjener, sa: "Se, min herre har spart denne syriske Naaman ved ikke å ta imot det han hadde med seg. Så sant Herren lever, jeg skal løpe etter ham og ta imot noe fra ham."
21Så Gehazi fulgte etter Naaman, og da Naaman så ham komme løpende, steg han ned fra vognen for å møte ham og spurte: "Er alt vel?"
22Han svarte: "Alt er vel. Min herre sendte meg med beskjed om at det nettopp nå kom til meg to unge menn fra Efraims fjell, av profetenes barn. Gi dem, ber jeg deg, en talent sølv og to skift med klær."
23Naaman sa: "Vær så snill, ta to talenter." Og han insisterte, bandt inn to talenter sølv i to sekker sammen med to skift med klær og ga dem til to av sine tjenere, og de bar dem foran Gehazi.
24Da Gehazi kom til tårnet, tok han dem fra deres hender, lagret dem i huset, og sendte mennene bort, og de dro.
25Men han gikk inn og sto foran sin herre, og Elisa sa til ham: "Hvor kommer du fra, Gehazi?" Han svarte: "Din tjener har ikke vært noen steder."
26Men Elisa sa til ham: "Gikk ikke min ånd med deg da mannen snudde fra vognen sin for å møte deg? Er det tid for å ta imot penger, klær, olivenlunder, vinmarker, sauer, okser, tjenere og tjenestepiker?
27Naaman's spedalskhet skal derfor henge ved deg og ditt avkom til evig tid." Da forlot Gehazi ham, spedalsk, hvit som snø.
11Dette gjorde kongen av Syria svært urolig, og han kalte sine tjenere til seg og sa: Vil dere ikke si meg hvem av oss som holder med Israels konge?
12En av tjenerne hans sa: Ingen, min herre, konge. Men Elisa, profeten som er i Israel, forteller Israels konge hva du sier i din soveplass.
13Og han sa: Gå og se hvor han er, så jeg kan sende folk for å ta ham. Og det ble meldt ham slik: Se, han er i Dotan.
14Da dro han fra Elisa og kom til sin Herre, som spurte ham: Hva sa Elisa til deg? Han svarte: Han sa til meg at du skal bli frisk.
12Han sa til Gehasi, sin tjener: "Kall på denne Sjunemittkvinnen." Da han kalte henne, kom hun og stod foran ham.
13Han sa til ham: "Si til henne: Se, du har sørget så mye for oss. Hva kan vi gjøre for deg? Skal vi tale til kongen eller hærføreren på dine vegne?" Hun svarte: "Jeg bor blant mitt eget folk."
14Så han spurte: "Hva kan da gjøres for henne?" Gehasi svarte: "Hun har ingen sønn, og hennes mann er gammel."
15Da sa han: "Kall henne." Og da han kalte henne, kom hun og stod i døråpningen.
7Elisa kom til Damaskus mens Benhadad, kongen av Syria, var syk, og det ble meldt ham: Guds mann er kommet hit.
4Kongen talte da med Gehazi, Guds manns tjener, og sa: Fortell meg alt det store som Elisa har gjort.
5Og mens han fortalte kongen hvorledes han hadde vekket en død til liv, se, da kom kvinnen hvis sønn han hadde vekket til liv, og ropte til kongen for sitt hus og sin mark. Da sa Gehazi: Min herre konge, dette er kvinnen, og dette er hennes sønn som Elisa vekket til liv.
25Hun dro og kom til Guds mann på Karmelfjellet. Da Guds mann så henne på avstand, sa han til Gehasi, sin tjener: "Se, der er Sjunemittkvinnen.
11Og nå sier du: Gå, fortell din herre: Se, Elia er her.
9Så gikk Hasael for å møte ham og tok med seg en gave, alt det beste fra Damaskus, som lastet førti kameler, og kom og stod foran ham og sa: Din sønn Benhadad, kongen av Syria, har sendt meg til deg og spør: Skal jeg bli frisk av denne sykdommen?
10Elisa sa til ham: Gå og si: Du skal bli frisk. Men Herren har vist meg at han likevel skal dø.
9Han sa derfor til budbringere fra Benhadad: Si til min herre kongen, Alt du sendte etter til min tjener i begynnelsen, vil jeg gjøre, men dette kan jeg ikke gjøre. Budbringere dro, og brakte ham beskjed igjen.
22Hun kalte sin ektemann og sa: "Send meg en av tjenerne og et esel, så jeg kan dra til Guds mann og komme tilbake."
36Han kalte på Gehasi og sa: "Kall på Sjunemittkvinnen." Da han kalte henne, kom hun inn til ham, og han sa: "Ta opp din sønn."
37Hun gikk inn, falt ned for føttene hans og bøyde seg til jorden, tok opp sin sønn og gikk ut.
4Den unge mannen, profetsønnen, dro til Ramot-Gilead.
9Men Guds mann sendte bud til Israels konge og sa: Vokt deg for å dra forbi dette stedet, for der har syrerne kommet ned.
8Herrens ord kom igjen til ham og sa:
5Og Herren sa til Akiah: "Se, Jeroboams kone kommer for å spørre deg om noe angående sønnen hennes, for han er syk. Du skal si slik og slik til henne, for når hun kommer, vil hun late som hun er en annen kvinne."