Kongen sa: Er ikke Joabs hånd med deg i alt dette? Og kvinnen svarte: Så sant din sjel lever, min herre konge, kan ingen vende seg til høyre eller venstre for noe som min herre kongen har talt. For din tjener Joab beordret meg, og han har lagt alle disse ordene i din tjenestekvinnes munn.
Kongen sa: Er ikke Joabs hånd med deg i alt dette? Kvinnen svarte: Så sant du lever, min herre konge, ingen kan komme utenom noe av det min herre kongen har sagt; for din tjener Joab, det var han som ba meg, og han la alle disse ordene i din tjenestekvinnes munn.
Kongen sa: «Er Joabs hånd med deg i alt dette?» Kvinnen svarte: «Så sant du lever, min herre konge, ingen kan bøye til høyre eller venstre fra noe av det min herre kongen har sagt. Det var din tjener Joab som befalte meg; det var han som la alle disse ordene i din tjenestekvinnes munn.»
Kongen sa: «Er Joabs hånd med deg i alt dette?» Kvinnen svarte: «Så sant du lever, min herre konge, ingen kan avvike til høyre eller venstre fra noe av det min herre kongen har sagt. Din tjener Joab, det var han som befalte meg; det er han som har lagt alle disse ordene i din tjenestekvinnes munn.»
Kongen sa: Er ikke Joabs hånd med i alt dette? Kvinnen svarte og sa: Så sant du lever, min herre konge, ingen kan bøye av til høyre eller venstre fra noe min herre kongen har talt. For det var din tjener Joab som befalte meg dette og la alle disse ordene i din tjenestekvinnes munn.
Kongen spurte: «Har Joabs hånd noe med dette å gjøre?» Kvinnen svarte: «Så sant du lever, min herre konge, kan ingen avvike fra noen av de ordene du har sagt. Din tjener Joab befalte meg, og han la disse ordene i din tjenestinnes munn.»
Og kongen sa: "Er ikke Joabs hånd med deg i alt dette?" Og kvinnen svarte: "Så sant din sjel lever, min herre konge, ingen kan svare verken til høyre eller venstre for noe av det min herre konge har sagt; for din tjener Joab befalte meg, og han la ordene i munnen på din tjenerinne."
Kongen spurte: «Er ikke Joabs hånd med deg i alt dette?» Kvinnen svarte: «Så sant du lever, min herre konge! Det er ingen som kan gå til høyre eller venstre for det du har sagt, for din tjener Joab beordret meg det, og han la disse ordene i munnen til din tjenestekvinne.
Kongen spurte: 'Er Joabs hånd med deg i alt dette?' Kvinnen svarte og sa: 'Så sant du lever, min herre konge, ingen kan vike verken til høyre eller til venstre fra det min herre kongen har sagt. Ja, det var din tjener Joab som gav meg befaling og la alle disse ordene i din tjenestekvinnes munn.
Og kongen sa: Er ikke Joabs hånd med deg i alt dette? Og kvinnen svarte: Så sant din sjel lever, min herre konge, ingen kan gå til høyre eller venstre fra alt det min herre kongen har talt; for din tjener Joab, han bød meg, og han la alle disse ordene i din tjenestekvinnes munn.
Kongen spurte: 'Er ikke Joabs hånd med deg i alt dette?' Kvinnen svarte: 'Så sant du lever, min herre, konge, ingen kan avvike fra det du har sagt, for din tjener Joab befalte meg og satte alle disse ordene på min munn.'
Og kongen sa: Er ikke Joabs hånd med deg i alt dette? Og kvinnen svarte: Så sant din sjel lever, min herre konge, ingen kan gå til høyre eller venstre fra alt det min herre kongen har talt; for din tjener Joab, han bød meg, og han la alle disse ordene i din tjenestekvinnes munn.
Kongen spurte: «Har Joabs hånd vært med deg i alt dette?» Kvinnen svarte: «Så sant du lever, min herre og konge, ingen kan vende seg til høyre eller venstre uten at min herre og konge merker det. Ja, det var din tjener Joab som instruerte meg, og han la alle ordene i munnen til din tjenerinne.»
The king asked, "Is the hand of Joab with you in all of this?" The woman answered, "As surely as you live, my lord the king, it is true. Your servant Joab instructed me and put all these words into the mouth of your servant."
Kongen spurte: 'Er Joabs hånd med deg i alt dette?' Kvinnen svarte og sa: 'Så sant du lever, min herre konge, ingen kan vike til høyre eller venstre fra noe av det min herre kongen har sagt. For din tjener Joab befalte meg, og han la alle disse ordene i din tjenerinnes munn.
Og Kongen sagde: Er (ikke) Joabs Haand med dig i alt dette? og Qvinden svarede og sagde: (Saa vist som) din Sjæl lever, min Herre Konge! der er Ingen hverken paa den høire eller venstre Side i alt dette, som min Herre Kongen sagde, uden din Tjener Joab; han bød mig det, og han lagde alle disse Ord i din Tjenerindes Mund.
And the king said, Is not the hand of Joab with thee in all this? And the woman answered and said, As thy soul liveth, my lord the king, none can turn to the right hand or to the left from ought that my lord the king hath spoken: for thy servant Joab, he bade me, and he put all these words in the mouth of thine handmaid:
Kongen spurte: "Er ikke Joabs hånd med i alt dette?" Kvinnen svarte: "Så sant du lever, min herre kongen, ingen kan vike til høyre eller venstre i noe av det min herre kongen har sagt, for din tjener Joab har bedt meg, og han la alle disse ordene i din tjenestekvinnes munn.
And the king said, Is not the hand of Joab with you in all this? And the woman answered and said, As your soul lives, my lord the king, no one can turn to the right hand or to the left from anything that my lord the king has spoken: for your servant Joab, he commanded me, and he put all these words in the mouth of your maidservant:
Kongen sa: Er Joabs hånd med deg i alt dette? Kvinnen svarte: Så sant din sjel lever, min herre konge, ingen kan vende seg til høyre eller venstre fra noe av det min herre kongen har sagt; for din tjener Joab, han beordret meg, og han la alle disse ordene i din tjenerinnes munn;
Kongen sa: 'Er Joabs hånd med deg i alt dette?' Kvinnen svarte: 'Så sant din sjel lever, min herre konge, ingen kan gå til høyre eller venstre fra noe av det min herre kongen har sagt, for din tjener Joab har beordret meg, og han har lagt alle disse ordene i din tjenestekvinne sin munn.
Kongen sa: «Har Joabs hånd vært med deg i alt dette?» Kvinnen svarte: «Så sant du lever, min herre konge, ingen kan vike til høyre eller venstre fra noe min herre kongen har sagt. Din tjener Joab ga meg beskjed og la alle disse ordene i min munn, din tjenestekvinne.
Kongen spurte: Er ikke Joabs hånd med deg i alt dette? Kvinnen svarte: Så sant din sjel lever, min herre konge, kan ingen avvike til høyre eller venstre fra det som min herre kongen sier: Det var din tjener Joab som gav meg dette oppdraget og la disse ordene i min munn.
And the king said, Is the hand of Joab with thee in all this? And the woman answered and said, As thy soul liveth, my lord the king, none can turn to the right hand or to the left from aught that my lord the king hath spoken; for thy servant Joab, he bade me, and he put all these words in the mouth of thy handmaid;
And the king said, Is not the hand of Joab with thee in all this? And the woman answered and said, As thy soul liveth, my lord the king, none can turn to the right hand or to the left from ought that my lord the king hath spoken: for thy servant Joab, he bade me, and he put all these words in the mouth of thine handmaid:
The kynge sayde: Is not the hande of Ioab with the in all this? The woman answered and sayde: As truly as thy soule lyueth (my lorde O kynge,) there is els noman nether at the righte hande ner at ye lefte, but euen as my LORDE the kynge hath sayde, for thy seruaunt Ioab hath commaunded me, and he himselfe hath taughte thy handmayden all these wordes,
And the King said, Is not the hand of Ioab with thee in all this? Then the woman answered, and sayd, As thy soule liueth, my lord the King, I will not turne to the right hande nor to the left, from ought that my lorde the King hath spoken: for euen thy seruant Ioab bade mee, & he put all these wordes in the mouth of thine handmayde.
And the king sayd: Is not the hand of Ioab with thee in all this matter? The woman aunswered, and sayde: As thy soule liueth my lorde the king, I wil not turne to the right hande nor to the left from ought that my lorde the king hath spoke: for euen thy seruaunt Ioab bad me, and he put all these wordes in the mouth of thyne handmayde:
And the king said, [Is not] the hand of Joab with thee in all this? And the woman answered and said, [As] thy soul liveth, my lord the king, none can turn to the right hand or to the left from ought that my lord the king hath spoken: for thy servant Joab, he bade me, and he put all these words in the mouth of thine handmaid:
The king said, Is the hand of Joab with you in all this? The woman answered, As your soul lives, my lord the king, none can turn to the right hand or to the left from anything that my lord the king has spoken; for your servant Joab, he bade me, and he put all these words in the mouth of your handmaid;
And the king saith, `Is the hand of Joab with thee in all this?' And the woman answereth and saith, `Thy soul liveth, my lord, O king, none `doth turn' to the right or to the left from all that my lord the king hath spoken; for thy servant Joab he commanded me, and he put in the mouth of thy maid-servant all these words;
And the king said, Is the hand of Joab with thee in all this? And the woman answered and said, As thy soul liveth, my lord the king, none can turn to the right hand or to the left from aught that my lord the king hath spoken; for thy servant Joab, he bade me, and he put all these words in the mouth of thy handmaid;
And the king said, Is the hand of Joab with thee in all this? And the woman answered and said, As thy soul liveth, my lord the king, none can turn to the right hand or to the left from aught that my lord the king hath spoken; for thy servant Joab, he bade me, and he put all these words in the mouth of thy handmaid;
And the king said, Is not the hand of Joab with you in all this? And the woman in answer said, By the life of your soul, my lord the king, it is not possible for anyone to go to the right hand or to the left from anything said by the king: your servant Joab gave me orders, and put all these words in my mouth:
The king said, "Is the hand of Joab with you in all this?" The woman answered, "As your soul lives, my lord the king, no one can turn to the right hand or to the left from anything that my lord the king has spoken; for your servant Joab, he urged me, and he put all these words in the mouth of your handmaid;
The king said,“Did Joab put you up to all of this?” The woman answered,“As surely as you live, my lord the king, there is no deviation to the right or to the left from all that my lord the king has said. For your servant Joab gave me instructions. He has put all these words in your servant’s mouth.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
15Nå derfor, siden jeg er kommet for å tale dette ord til min herre kongen, er det fordi folket har gjort meg redd; og jeg, din tjenestekvinne, sa: Jeg vil nå tale til kongen; det kan være at kongen vil oppfylle sin tjenestekvinnes bønn.
16For kongen vil høre, for å fri sin tjenestekvinne fra håndens mann som vil ødelegge meg og min sønn sammen fra Guds arv.
17Da sa din tjenestekvinne: La min herre kongens ord være til trøst; for som en Guds engel er min herre kongen til å skjelne mellom godt og ondt; og må Herren din Gud være med deg.
18Da sa kongen til kvinnen: Jeg ber deg, skjule ikke for meg det jeg spør deg om. Og kvinnen sa: La min herre kongen tale!
20For å omgå dette, har din tjener Joab gjort denne tingen; men min herre er klok, ifølge visdommen til en Guds engel, til å vite alt som er på jorden.
1Nå oppfattet Joab, sønn av Seruja, at kongens hjerte lengtet etter Absalom.
2Og Joab sendte bud til Tekoa og hentet derfra en klok kvinne, og sa til henne: Jeg ber deg, kle deg ut som en sørgende kvinne, ta på sørgeklær og salve deg ikke med olje, men vær som en kvinne som lenge har sørget over en død.
3Deretter skal du gå til kongen og tale slik til ham. Så la Joab ordene i hennes munn.
4Da kvinnen fra Tekoa talte til kongen, kastet hun seg ned på sitt ansikt til jorden, og hyllet ham, og sa: Hjelp meg, konge!
5Kongen sa til henne: Hva plager deg? Og hun svarte: Jeg er enke, min mann er død.
6Din tjenestekvinne hadde to sønner, og de to begynte å sloss på marken, og det var ingen der som kunne skille dem. Da slo den ene den andre og drepte ham.
7Nå har hele familien reist seg mot meg, din tjenestekvinne, og de sier: Gi ut ham som slo sin bror, så vi kan drepe ham for å ta broderens liv, som han har drept; vi vil også ødelegge arvingen. Og slik vil de utslukke den siste gløden som er igjen for meg, og ikke la min mann verken navn eller etterkommere på jorden.
8Kongen sa til kvinnen: Gå hjem til ditt hus, og så vil jeg gi befaling om deg.
9Kvinnen fra Tekoa sa til kongen: Min herre konge, skylden være på meg og min fars hus; men kongen og hans trone være uten skyld.
10Kongen sa: Den som taler til deg, før ham til meg, og han skal ikke røre deg mer.
11Da sa hun: La kongen huske på Herren din Gud, for at blodhevnerne ikke skal gjøre mer ødeleggelse, så de ødelegger min sønn. Han svarte: Så sant Herren lever, det skal ikke falle et hårstrå fra din sønns hode til jorden.
12Da sa kvinnen: La din tjenestekvinne tale et ord til min herre kongen. Og han sa: Tal!
13Kvinnen sa: Hvorfor har du da tenkt på denne måten mot Guds folk? For kongen taler dette ord som en som er skyldig, siden kongen ikke henter hjem igjen sin forviste.
16Da ropte en klok kvinne fra byen: Hør, hør! Si til Joab: Kom hit nærmere, så jeg kan tale med deg.
17Og da han nærmet seg henne, sa kvinnen: Er du Joab? Han svarte: Ja, det er jeg. Da sa hun til ham: Hør din tjenestekvinnes ord. Han svarte: Jeg hører.
5Joab kom inn i huset til kongen og sa: I dag har du skammet ansiktene til alle dine tjenere som i dag reddet ditt liv og livet til dine sønner, dine døtre, dine koner og dine medhustruer,
20Joab svarte og sa: Langt derifra, langt derifra for meg å ødelegge eller ødelegge.
21Saken er ikke slik. Men en mann fra Efraims fjell, som heter Seba, Bikris sønn, har løftet sin hånd mot kongen, mot David. Overgi ham alene, så skal jeg forlate byen. Og kvinnen sa til Joab: Se, hans hode skal bli kastet over muren til deg.
3Joab svarte: Må Herren gjøre sitt folk hundre ganger så stort som det er nå. Men, min herre kongen, er de ikke alle din herres tjenere? Hvorfor krever min herre dette? Hvorfor vil du bringe skyld over Israel?
4Men kongens ord seiret over Joab. Så Joab dro og reiste omkring i hele Israel, og kom tilbake til Jerusalem.
15Kongens tjenere sa da til kongen: Se, dine tjenere er klare til å gjøre hva min herre kongen bestemmer.
13Gå inn til kong David og si til ham: Herre konge, har du ikke sverget til din tjenestekvinne og sagt at Salomo, din sønn, skal være konge etter deg og sitte på din trone? Hvorfor er da Adonja blitt konge?
24Joab gikk til kongen og sa: Hva har du gjort? Abner kom til deg. Hvorfor lot du ham gå, så han kunne dra i fred?
17Hun sa til ham: Min herre, du har sverget ved Herren din Gud til din tjenestekvinne at Salomo, din sønn, skal være konge etter deg og sitte på din trone.
39Da kongen passerte, ropte han til kongen og sa: Din tjener gikk ut i slaget, og se, en mann vendte seg og brakte en annen mann til meg og sa: Pass på denne mannen; hvis han mangler på noe vis, skal ditt liv være for hans liv, eller du skal betale en talent sølv.
40Men mens din tjener var opptatt her og der, var han borte. Israels konge sa til ham: Så er din dom; du har bestemt det.
20Og du, min herre konge, hele Israels øyne er på deg for å fortelle dem hvem som skal sitte på min herre kongens trone etter ham.
27Han har baktalt din tjener hos min herre, kongen; men min herre, kongen, er som en Guds engel. Gjør derfor hva som er godt i dine øyne.
22Da sa den andre kvinnen: Nei, men den levende er min sønn, og den døde er din sønn. Men denne sa: Nei, den døde er din sønn, og den levende er min sønn. Så talte de foran kongen.
10Så sant Herren din Gud lever, det er ikke nasjon eller rike hvor min herre ikke har sendt noen for å lete etter deg. Når de sa: Han er ikke her, tok han et løfte fra riket og nasjonen at de ikke hadde funnet deg.
27Har dette skjedde etter min herre kongens ønske, uten at du har gjort det kjent for din tjener hvem som skal sitte på min herre kongens trone etter ham?
21Så svarte Itthai kongen og sa: Så sant Herren lever, og så sant min herre kongen lever, hvor min herre kongen enn er, enten i død eller liv, vil også din tjener være.
12Men mannen svarte Joab: Selv om jeg hadde fått tusen sølvstykker i hånden, ville jeg ikke ha løftet hånden mot kongens sønn, for kongen befalte i vårt nærvær deg, Abisjai og Itai, som følger: Ingen må røre den unge mannen, Absalom.
13Hvis jeg hadde handlet slik imot mitt eget liv, ville ingenting vært skjult for kongen, og du selv ville ha tatt avstand fra meg.
27Joab svarte: «Så sant Gud lever, hvis du ikke hadde talt, ville folket ha trukket seg tilbake hver fra sin bror allerede i morges.»
26Og nå, min herre, så sant Herren lever og så sant din sjel lever, siden Herren har holdt tilbake fra å komme og utgyte blod og fra å hevne deg med din egen hånd, la nå dine fiender og de som søker ondt mot min herre være som Nabal.
27Og nå, la denne gave som din tjenerinne har brakt til min herre, gis til de unge mennene som følger min herre.
28Tilgi, jeg ber deg, din tjenerinnes skyld, for Herren vil sikkert bygge min herre et varig hus, fordi min herre kjemper Herrens strider, og det er ikke funnet noe ondt i deg så lenge du lever.
4Slik at Herren kan oppfylle sitt ord som han talte om meg, og sa: Hvis dine barn tar vare på sin vei, vandrer for meg i troskap av hele sitt hjerte og hele sin sjel, skal det ikke mangle deg en mann på Israels trone.
30Kongen sa til ham: Trå til side, og stå her. Og han trådte til side og sto.
30Og Benaia gikk inn i Herrens telt og sa til ham: Så sier kongen: Kom ut. Men han svarte: Nei, jeg vil dø her. Og Benaia vendte tilbake til kongen og sa: Så sa Joab, og slik svarte han meg.
31Og kongen sa til ham: Gjør som han har sagt, og slå ham ned og gravlegg ham, så du fjerner det uskyldige blodet som Joab har utøst, fra meg og fra min fars hus.
21Kvinnen kom til Saul og så at han var skremt. Hun sa til ham: Se, din tjenestekvinne har hørt din røst, og jeg har satt mitt liv i fare og adlydt dine ord som du talte til meg.
19La nå min herre kongen høre sin tjeners ord: Hvis Herren har egget deg opp imot meg, la ham ta imot et offer; men hvis det er mennesker, må de være forbannet for Herrens åsyn, for de har drevet meg ut i dag fra Herrens arv, idet de sier: ‘Gå, tjen andre guder!’
30Og det skal skje når Herren gir min herre alt det gode han har talt om deg, og setter deg til fyrste over Israel.