Og nå, min herre, så sant Herren lever og så sant din sjel lever, siden Herren har holdt tilbake fra å komme og utgyte blod og fra å hevne deg med din egen hånd, la nå dine fiender og de som søker ondt mot min herre være som Nabal.
Og nå, min herre, så sant Herren lever og så sant din sjel lever: Herren har holdt deg fra å komme for å utgyte blod og fra å hevne deg med din egen hånd. La nå dine fiender og de som søker deg ondt, bli som Nabal.
«Og nå, min herre: Så sant Herren lever, og så sant du selv lever, Herren har hindret deg fra å komme i blodskyld og fra å hjelpe deg selv med egen hånd. Må dine fiender og de som søker å gjøre min herre ondt, bli som Nabal!
Og nå, min herre: Så sant Herren lever, og så sant din sjel lever, Herren har holdt deg tilbake fra å pådra deg blodskyld og fra å ta saken i egne hender. Må nå dine fiender og de som søker å gjøre min herre ondt, bli som Nabal.
Nå, min herre, så sant HERREN lever og så sant din sjel lever, HERREN har holdt deg tilbake fra å komme med blodskyld og fra å ta hevn med din egen hånd. La nå dine fiender og de som søker min herres ulykke, bli som Nabal.
'Nå, min herre, så sant Herren din Gud lever, og så sant du selv lever, Herren har hindret deg fra å søle blod og straffe med egen hånd. Måtte dine fiender og de som søker å skade deg, bli som Nabal.'
Nå derfor, min herre, så sant Herren lever, og så sant din sjel lever, fordi Herren har forhindret deg fra å komme og utgyte blod, og fra å hevne deg med din egen hånd, la nå dine fiender og de som søker ondt mot min herre, være som Nabal.
Nå, min herre, så sant Herren lever, og så sant du lever, Herren har holdt deg fra blodskyld og fra å hevne deg med egen hånd. Måtte dine fiender og de som ønsker skade for min herre, bli som Nabal.
Nå, herre, så sant Herren lever, og så sant din sjel lever, Herren har hindret deg fra å komme med blodskyld og fra selv å ta hevn. Måtte dine fiender og de som søker å skade min herre, bli som Nabal.
Nå derfor, min herre, så sant Herren lever, og så sant din sjel lever, siden Herren har holdt deg fra å komme for å utøse blod og fra å hevne deg med egen hånd, la nå dine fiender og de som søker å gjøre ondt mot min herre, være som Nabal.
«For min herre, så sant Herren lever og din sjel lever, siden Herren har forhindret deg fra å utgyte blod og ta hevn med dine egne hender, må dine fiender og alle de som ønsker deg ondt bli som Nabal.»
Nå derfor, min herre, så sant Herren lever, og så sant din sjel lever, siden Herren har holdt deg fra å komme for å utøse blod og fra å hevne deg med egen hånd, la nå dine fiender og de som søker å gjøre ondt mot min herre, være som Nabal.
Nå, min herre, så sant Herren lever og så sant du lever, Herren har holdt deg tilbake fra blodskyld og fra å ta saken i egne hender. Måtte det gå dine fiender og de som søker ondt mot deg, som det vil gå Nabal.
Now, my lord, as surely as the Lord lives and as you live, the Lord has kept you from shedding blood and avenging yourself with your own hand. May your enemies and those intent on harming my lord be as foolish as Nabal.
Nå, min herre, så sant Herren lever, og så sant din sjel lever, Herren har holdt deg tilbake fra å komme til blodskyld og fra å frelse deg med din egen hånd. Måtte dine fiender og de som søker å skade min herre, bli som Nabal!
Og nu, min Herre, (saa vist som) Herren lever, og (saa vist som) din Sjæl lever, har Herren forhindret dig, at du skulde ikke komme til (at udøse) Blod, og din Haand skulde frelse dig; og nu skulle dine Fjender og de, som søge min Herres Ulykke, være som Nabal.
Now therefore, my lord, as the LORD liveth, and as thy soul liveth, seeing the LORD hath withholden thee from coming to shed blood, and from avenging thyself with thine own hand, now let thine enemies, and they that seek evil to my lord, be as Nabal.
Og nå, min herre, så sant Herren lever, og så sant din sjel lever, har Herren holdt deg tilbake fra å påføre blodskyld og å ta hevn med din egen hånd. Måtte dine fiender og de som ønsker deg ondt, bli som Nabal.
Now therefore, my lord, as the LORD lives, and as your soul lives, since the LORD has restrained you from coming to bloodshed and from avenging yourself with your own hand, now let your enemies and those who seek harm for my lord be as Nabal.
Så nå, min herre, så sant Herren lever, og som din sjel lever, siden Herren har holdt deg tilbake fra blodskyld og fra å hevne deg med din egen hånd, la nå dine fiender og de som ønsker deg ondt, min herre, bli som Nabal.
Nå, herre, så sant Herren lever, og så sant du lever, Herren har holdt deg tilbake fra blodhevneri og fra å ha hjulpet deg selv. Måtte dine fiender som søker din skade bli som Nabal.
Nå, min herre, sverger ved Herren og ved ditt eget liv, at Herren har holdt deg tilbake fra blodskyld og hevn ved din egen hånd, la nå dine fiender og de som ønsker deg ondt, minst være som Nabal.
Så nå, min herre, ved den levende Gud og ved din sjel som lever: Herren har holdt deg tilbake fra blodgjerninger og fra å hevne deg selv. Måtte alle dine fiender og de som ønsker å skade deg, bli som Nabal.
Now therefore, my lord, as Jehovah liveth, and as thy soul liveth, seeing Jehovah hath withholden thee from bloodguiltiness, and from avenging thyself with thine own hand, now therefore let thine enemies, and them that seek evil to my lord, be as Nabal.
But now my lorde, as truly as the LORDE lyueth, and as truly as thy soule lyueth, the LORDE hath kepte the backe, yt thou shuldest not come agaynst bloude, and he hath delyuered thine hande. Thine enemyes be now as Nabal, and so be they that wolde my lorde euell.
Now therefore my lord, as the Lord liueth, and as thy soule liueth (the Lorde, I say, that hath withholden thee from coming to shedde blood, & that thine hand should not saue thee) so now thine enemies shall be as Nabal, and they that intend to doe my lord euill.
Now therefore my lorde, as the Lord lyueth, and as thy soule liueth, euen the Lorde that hath withholden thee from comming to shed blood, and saued thee thyne hand: So nowe, I pray God that thyne enemies, & they that intende to do my lorde euyll, may be as Nabal.
Now therefore, my lord, [as] the LORD liveth, and [as] thy soul liveth, seeing the LORD hath withholden thee from coming to [shed] blood, and from avenging thyself with thine own hand, now let thine enemies, and they that seek evil to my lord, be as Nabal.
Now therefore, my lord, as Yahweh lives, and as your soul lives, seeing Yahweh has withheld you from blood guiltiness, and from avenging yourself with your own hand, now therefore let your enemies, and those who seek evil to my lord, be as Nabal.
and now, my lord, Jehovah liveth, and thy soul liveth, in that Jehovah hath withheld thee from coming in with blood, and to save thy hand to thee -- now let thine enemies be as Nabal, even those seeking evil unto my lord.
Now therefore, my lord, as Jehovah liveth, and as thy soul liveth, seeing Jehovah hath withholden thee from bloodguiltiness, and from avenging thyself with thine own hand, now therefore let thine enemies, and them that seek evil to my lord, be as Nabal.
Now therefore, my lord, as Jehovah liveth, and as thy soul liveth, seeing Jehovah hath withholden thee from bloodguiltiness, and from avenging thyself with thine own hand, now therefore let thine enemies, and them that seek evil to my lord, be as Nabal.
So now, my lord, by the living God and by your living soul, seeing that the Lord has kept you from the crime of blood and from taking into your hands the punishment for your wrongs, may all your haters, and those who would do evil to my lord, be like Nabal.
Now therefore, my lord, as Yahweh lives, and as your soul lives, since Yahweh has withheld you from blood guiltiness, and from avenging yourself with your own hand, now therefore let your enemies, and those who seek evil to my lord, be as Nabal.
“Now, my lord, as surely as the LORD lives and as surely as you live, it is the LORD who has kept you from shedding blood and taking matters into your own hands. Now may your enemies and those who seek to harm my lord be like Nabal.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
24Hun falt for hans føtter og sa: Min herre, la denne urett komme over meg alene. La din tjenerinne få tale i ditt påhør, og hør din tjenerinnes ord.
25La ikke min herre legge merke til denne elendige mannen Nabal, for som hans navn er sånn er han. Nabal er hans navn og galenskap er med ham. Men jeg, din tjenerinne, så ikke de unge mennene som du, min herre, sendte.
27Og nå, la denne gave som din tjenerinne har brakt til min herre, gis til de unge mennene som følger min herre.
28Tilgi, jeg ber deg, din tjenerinnes skyld, for Herren vil sikkert bygge min herre et varig hus, fordi min herre kjemper Herrens strider, og det er ikke funnet noe ondt i deg så lenge du lever.
29Om noen reiser seg for å forfølge deg og søke ditt liv, så vil likevel din sjel være bevart i livets knippe hos Herren din Gud, men dine fienders sjeler vil han slynge bort, som fra en slynge.
30Og det skal skje når Herren gir min herre alt det gode han har talt om deg, og setter deg til fyrste over Israel.
31Så vil dette ikke bli deg til bekymring eller til anstøt for samvittigheten, at du har utøst blod uskyldig eller at du, min herre, har hevnet deg selv. Men når Herren har gjort godt mot min herre, da husk din tjenerinne.
32Da sa David til Abigail: Velsignet være Herren, Israels Gud, som i dag har sendt deg for å møte meg.
33Og velsignet være ditt kloke råd, og velsignet er du, som har holdt meg tilbake i dag fra å komme og utgyte blod og fra å hevne meg selv med min egen hånd.
34For så sant Herren, Israels Gud, lever, som har holdt meg tilbake fra å skade deg, om du ikke hadde begynt å komme for å møte meg ville det ikke vært etterlatt hos Nabal en mann til morgenlyset.
35David tok imot av hennes hånd det hun hadde brakt ham, og sa til henne: Gå opp i fred til ditt hus. Se, jeg har hørt din stemme og godtatt deg.
36Abigail kom til Nabal, og se, han holdt et festmåltid i huset sitt, som et kongemåltid. Nabals hjerte var lystig i ham, for han var sterkt beruset; derfor fortalte hun ham ikke noe, verken smått eller stort, før morgenlyset.
37Men om morgenen, da vinen var gått ut av Nabal, fortalte hans kone ham disse ting, og hans hjerte døde i hans indre, og han ble som en stein.
38Og det skjedde omtrent ti dager senere, at Herren slo Nabal, og han døde.
39Da David hørte at Nabal var død, sa han: Velsignet være Herren, som har forsvart min sak mot Nabal, og har holdt sin tjener tilbake fra ondt. For Herren har latt Nabals ondskap falle tilbake på hans eget hode. Og David sendte bud og talte med Abigail for å ta henne til seg som kone.
40Da Davids tjenere kom til Abigail i Karmel, talte de til henne og sa: David har sendt oss til deg for å ta deg til ham som kone.
41Hun reiste seg, bøyde seg med ansiktet til jorden og sa: Her er din tjenestekvinne, klar til å vaske føttene til min herres tjenere.
2Det var en mann i Maon som hadde eiendeler i Karmel. Denne mannen var svært rik, og han hadde tre tusen sauer og tusen geiter. Han var i ferd med å klippe sine sauer i Karmel.
3Mannens navn var Nabal, og hans kone het Abigail. Hun var en kvinne med god innsikt og vakker å se på, men mannen var hård og ond i sine gjerninger; han var av Kalebs hus.
4David hørte i ørkenen at Nabal klippet sine sauer.
5David sendte ti unge menn og sa til dem: Gå opp til Karmel og gå til Nabal, og hils ham i mitt navn.
6Og slik skal dere si til ham som lever i velstand: Fred være med deg, fred være med ditt hus, og fred være med alt du har.
7Jeg har nå hørt at du har saueklippere. Dine hyrder har vært hos oss, og vi har ikke gjort dem noe ondt, og ingenting er savnet hos dem, alle dagene de har vært i Karmel.
8Spør dine unge menn, og de vil fortelle deg. Derfor, la de unge mennene finne velvilje i dine øyne, for vi har kommet på en festdag. Gi, jeg ber deg, hva du har for hånden til dine tjenere og til din sønn David.
9Da Davids unge menn kom dit, talte de til Nabal etter alle disse ordene i Davids navn, og de ventet.
10Men Nabal svarte Davids tjenere og sa: Hvem er David? Og hvem er Isais sønn? Det finnes mange tjenere nu for tiden som bryter ut fra sine herrer.
11Skulle jeg da ta mitt brød, mitt vann og mitt kjøtt som jeg har slaktet for mine klippere, og gi det til mennesker som jeg ikke vet hvor er fra?
14Men en av de unge mennene fortalte Abigail, Nabals hustru, og sa: Se, David sendte bud fra ørkenen for å hilse vår herre, men han skjelte dem ut.
17Vær derfor nå klar over og overvei hva du vil gjøre, for ondt er besluttet mot vår herre og mot hele hans hus. Han er en så elendig mann at ingen kan tale til ham.
19Hun sa til sine tjenere: Gå foran meg, se, jeg kommer etter dere. Men sin mann Nabal fortalte hun ingenting.
20Mens hun red på eselet og var på vei nedover skjulestedet av fjellet, se, da kom David og hans menn ned imot henne, og hun møtte dem.
21David hadde sagt: Sannelig, til ingen nytte har jeg voktet alt som denne mannen har i ørkenen, så intet ble savnet av alt som tilhører ham; og han har gjengjeldt meg ondt for godt.
23Måtte Herren gjengjelde hver enkelt hans rettferdighet og troskap! For Herren gav deg i dag i min hånd, men jeg ville ikke rekke ut min hånd mot Herrens salvede.
24Se, likesom ditt liv var høyt akta i mine øyne i dag, slik må mitt liv være høyt akta i Herrens øyne, og må han redde meg ut av all trengsel.»
10Se, denne dagen har dine egne øyne sett hvordan Herren i dag har gitt deg i min hånd i hulen. Noen sa at jeg skulle drepe deg, men jeg sparte deg og sa: Jeg vil ikke rekke min hånd mot min herre, for han er Herrens salvede.
11Se, min far, se fliken av din kappe i min hånd! For det at jeg skar av fliken av din kappe og ikke drepte deg, det vet og innser at jeg ikke har noen ondskap eller forræderi i min hånd, og jeg har ikke syndet mot deg, likevel jager du min sjel for å ta den.
12Herren skal dømme mellom meg og deg, og Herren skal hevne meg på deg, men min hånd skal ikke være mot deg.
13Som ordtaket fra de gamle sier: ‘Ondskap kommer fra de onde,’ men min hånd skal ikke være mot deg.
18Du har i dag vist hvordan du har godt gjort mot meg; for når Herren hadde gitt meg i din hånd, drepte du meg ikke.
19Når en mann finner sin fiende, vil han la ham gå bort uskadd? Derfor belønne Herren deg med godt for det du har gjort meg i dag.
16Dette er ikke godt det du har gjort. Så sant Herren lever, er dere skyldige til døden fordi dere ikke har voktet deres herre, Herrens salvede. Og nå, se hvor kongens spyd er og vannkrukken som var ved hans hode.»
19La nå min herre kongen høre sin tjeners ord: Hvis Herren har egget deg opp imot meg, la ham ta imot et offer; men hvis det er mennesker, må de være forbannet for Herrens åsyn, for de har drevet meg ut i dag fra Herrens arv, idet de sier: ‘Gå, tjen andre guder!’
10Og David sa videre: «Så sant Herren lever, Herren selv vil slå ham; eller hans dag skal komme da han må dø, eller han vil dra ned i strid og omkomme.»
27Han har baktalt din tjener hos min herre, kongen; men min herre, kongen, er som en Guds engel. Gjør derfor hva som er godt i dine øyne.
19Kongen sa: Er ikke Joabs hånd med deg i alt dette? Og kvinnen svarte: Så sant din sjel lever, min herre konge, kan ingen vende seg til høyre eller venstre for noe som min herre kongen har talt. For din tjener Joab beordret meg, og han har lagt alle disse ordene i din tjenestekvinnes munn.
15Derfor skal Herren være dommer og dømme mellom meg og deg, og han skal se og føre min sak og dømme meg fra din hånd.
15Nå derfor, siden jeg er kommet for å tale dette ord til min herre kongen, er det fordi folket har gjort meg redd; og jeg, din tjenestekvinne, sa: Jeg vil nå tale til kongen; det kan være at kongen vil oppfylle sin tjenestekvinnes bønn.
16For kongen vil høre, for å fri sin tjenestekvinne fra håndens mann som vil ødelegge meg og min sønn sammen fra Guds arv.
17Da sa din tjenestekvinne: La min herre kongens ord være til trøst; for som en Guds engel er min herre kongen til å skjelne mellom godt og ondt; og må Herren din Gud være med deg.
24Nå, så sant Herren lever, som har grunnfestet meg og satt meg på tronen til David, min far, og som har opprettet et hus for meg, som han lovet, Adonja skal bli henrettet i dag.