Men mannen svarte Joab: Selv om jeg hadde fått tusen sølvstykker i hånden, ville jeg ikke ha løftet hånden mot kongens sønn, for kongen befalte i vårt nærvær deg, Abisjai og Itai, som følger: Ingen må røre den unge mannen, Absalom.
Men mannen sa til Joab: Selv om jeg fikk tusen sekel sølv i hånden, ville jeg ikke rekke ut hånden mot kongens sønn. For vi hørte hvordan kongen befalte deg og Abisjai og Ittai: Pass på at ingen rører den unge Absalom.
Men mannen sa til Joab: "Om jeg så fikk tusen sekel sølv i hendene mine, ville jeg ikke rekke hånden ut mot kongens sønn. For vi hørte med egne ører at kongen bød deg, Abisjai og Ittai: ‘Skån den unge Absalom.’"
Men mannen sa til Joab: «Om du så veide tusen sekel sølv i hendene mine, ville jeg ikke rekke hånden ut mot kongens sønn. For vi hørte hvordan kongen befalte deg, Abisjai og Ittaj: ‘Skån den unge Absalom!’»
Mannen sa til Joab: Om jeg fikk tusen sekel sølv veid opp i min hånd, ville jeg ikke rekke ut min hånd mot kongens sønn. For vi hørte kongen befale deg, Abisjai og Ittai: Ta dere i vare, så ingen rører den unge mannen Absalom.
Men mannen svarte Joab: «Selv om jeg fikk tusen sjekel sølv, ville jeg ikke legge hånd på kongens sønn. Vi hørte hvordan kongen befalte deg, Abisjai og Itai å vise hensyn til Absalom.»
Og mannen sa til Joab: "Selv om jeg fikk tusen shekler sølv, ville jeg ikke rekke ut hånden mot kongens sønn; for under vår hørsel befalte kongen deg, Abishai og Ittai, og sa: 'Vær forsiktige så ingen rører gutten Absalom.'"
Mannen svarte Joab: Selv om jeg hadde fått tusen sekel i hånden, ville jeg ikke løftet en finger mot kongens sønn. Vi hørte jo alle kongens befaling til deg, Abisjai og Itaj: Pass på den unge mannen, Absalom.
Mannen sa til Joab: "Selv om jeg fikk tusen sekel sølv, ville jeg ikke rette hånden mot kongens sønn. For vi hørte kongen gi deg, Abisjai og Ittai befaling: 'Beskyt den unge Absalom for min skyld.'"
Mannen sa til Joab: Om jeg så fikk tusen sekel sølv i hånden, ville jeg ikke legge hånd på kongens sønn. For i vårt nærvær befalte kongen deg og Abisjai og Ittai at ingen skulle røre den unge mannen Absalom.
Mannen svarte Joab: «Selv om jeg ble gitt tusen shekler sølv, ville jeg ikke rekke ut hånden mot kongens sønn, for vi hørte at kongen ga deg, Abishai og Ittai beskjed om å passe på at ingen skulle røre den unge mannen Absalom.»
Mannen sa til Joab: Om jeg så fikk tusen sekel sølv i hånden, ville jeg ikke legge hånd på kongens sønn. For i vårt nærvær befalte kongen deg og Abisjai og Ittai at ingen skulle røre den unge mannen Absalom.
Men mannen svarte Joab: "Selv om jeg fikk tusen sekel sølv i hånden, ville jeg ikke løftet min hånd mot kongens sønn. For vi hørte kongen befale deg, Abisjai og Ittai: 'Pass godt på den unge Absalom."
But the man replied to Joab, 'Even if I were to receive a thousand pieces of silver in my hand, I would not dare to harm the king’s son. For we all heard the king command you, Abishai, and Ittai to protect the young man Absalom for his sake.'
Mannen svarte Joab: 'Selv om jeg fikk tusen sølvstykker, ville jeg ikke legge hånd på kongens sønn. For vi hørte alle kongen befale deg, Abisjai og Ittai å beskytte ham.'
Men Manden sagde til Joab: Ja, havde jeg end faaet veiet tusinde (Sekel) Sølv i mine Hænder, da vilde jeg ikke have udrakt min Haand imod Kongens Søn; thi Kongen bød dig og Abisai og Ithai for vore Øren, og sagde: Tager vare, hvo (I ere), paa den unge Mand, paa Absalom.
And the man said unto Joab, Though I should receive a thousand shekels of silver in mine hand, yet would I not put forth mine hand against the king's son: for in our hearing the king charged thee and Abishai and Ittai, saying, Beware that none touch the young man Absalom.
Men mannen svarte Joab: Selv om jeg hadde fått tusen sekel sølv i hånden, ville jeg ikke ha lagt min hånd på kongens sønn; for i vår hørsel befalte kongen deg og Abisjai og Ittai og sa: Pass dere for å skade den unge mannen, Absalom.
And the man said to Joab, Though I should receive a thousand shekels of silver in my hand, yet would I not raise my hand against the king's son: for in our hearing the king charged you and Abishai and Ittai, saying, Beware that none touch the young man Absalom.
Mannen sa til Joab: Selv om jeg skulle få tusen sølvpenger, ville jeg ikke legge hånd på kongens sønn; for vi hørte kongen befale deg, Abisjai og Ittai: Pass på at ingen skader den unge mannen Absalom.
Men mannen sa til Joab: 'Selv om jeg hadde fått tusen sølvpenger, ville jeg ikke ha løftet min hånd mot kongens sønn. For vi hørte alle kongens befaling til deg, Abisjai og Ittai: 'Vær forsiktig med den unge mannen, Absalom.'
Men mannen sa til Joab, Om jeg så fikk tusen sølvstykker i hånden, ville jeg likevel ikke legge hånd på kongens sønn. For vi hørte at kongen ga deg og Abisjai og Ittai befaling, Bevare dere for å skade den unge mannen Absalom.
Men mannen sa til Joab: Selv om du ga meg tusen sølvstykker, ville jeg ikke løfte hånden mot kongens sønn, for vi hørte kongens ordre til deg, Abisjai og Ittai: Behandle den unge mannen Absalom varsomt.
And the man said unto Joab, Though I should receive a thousand [pieces of] silver in my hand, yet would I not put forth my hand against the king's son; for in our hearing the king charged thee and Abishai and Ittai, saying, Beware that none touch the young man Absalom.
And the man said unto Joab, Though I should receive a thousand shekels of silver in mine hand, yet would I not put forth mine hand against the king's son: for in our hearing the king charged thee and Abishai and Ittai, saying, Beware that none touch the young man Absalom.
The man sayde vnto Ioab: Yf thou haddest weyed me a thousande syluerlynges in my handes, yet wolde I not haue layed my handes on the kynges sonne. For the kynge commaunded the and Abisai and Ithai before oure eares, and sayde: Kepe me the yonge man Absalom.
Then the man saide vnto Ioab, Though I should receiue a thousande shekels of siluer in mine hande, yet woulde I not lay mine hande vpon the Kings sonne: for in our hearing the King charged thee, and Abishai, and Ittai, saying, Beware, least any touche the yong man Absalom.
The man sayd vnto Ioab: Though I should receaue a thousande sicles of siluer in myne hande, yet woulde I not stretche out myne hand against ye kinges sonne: For we heard with our eares when the king charged thee, & Abisai, and Ithai, saying: Beware that none touche the young man Absalom.
And the man said unto Joab, Though I should receive a thousand [shekels] of silver in mine hand, [yet] would I not put forth mine hand against the king's son: for in our hearing the king charged thee and Abishai and Ittai, saying, Beware that none [touch] the young man Absalom.
The man said to Joab, Though I should receive a thousand [pieces of] silver in my hand, I still wouldn't put forth my hand against the king's son; for in our hearing the king charged you and Abishai and Ittai, saying, Beware that none touch the young man Absalom.
And the man saith unto Joab, `Yea, though I am weighing on my hand a thousand silverlings, I do not put forth my hand unto the son of the king; for in our ears hath the king charged thee, and Abishai, and Ittai, saying, Observe ye who `is' against the youth -- against Absalom;
And the man said unto Joab, Though I should receive a thousand `pieces of' silver in my hand, yet would I not put forth my hand against the king's son; for in our hearing the king charged thee and Abishai and Ittai, saying, Beware that none touch the young man Absalom.
And the man said unto Joab, Though I should receive a thousand [pieces of] silver in my hand, yet would I not put forth my hand against the king's son; for in our hearing the king charged thee and Abishai and Ittai, saying, Beware that none touch the young man Absalom.
And the man said to Joab, Even if you gave me a thousand bits of silver, I would not put out my hand against the king's son: for in our hearing the king gave orders to you and Abishai and Ittai, saying, Take care that the young man Absalom is not touched.
The man said to Joab, "Though I should receive a thousand pieces of silver in my hand, I still wouldn't put forth my hand against the king's son; for in our hearing the king commanded you and Abishai and Ittai, saying, 'Beware that none touch the young man Absalom.'
The man replied to Joab,“Even if I were receiving a thousand pieces of silver, I would not strike the king’s son! In our very presence the king gave this order to you and Abishai and Ittai,‘Protect the young man Absalom for my sake.’
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
10En mann så det og fortalte det til Joab og sa: Jeg har sett Absalom henge i en eik!
11Joab sa til mannen som fortalte det: Se, du så ham, hvorfor slo du ham ikke ned der og da? Jeg skulle gitt deg ti sølvstykker og et belte.
13Hvis jeg hadde handlet slik imot mitt eget liv, ville ingenting vært skjult for kongen, og du selv ville ha tatt avstand fra meg.
14Joab sa: Jeg kan ikke kaste bort tiden her med deg. Og han tok tre spyd i hånden og stakk dem i Absaloms hjerte mens han ennå levde i eikens midte.
15Ti unge menn, Joabs våpenbærere, samlet seg om Absalom og slo ham i hjel.
4Kongen sa til dem: Det som synes best for dere, vil jeg gjøre. Og kongen stilte seg ved porten, mens folket gikk ut i hundrer og tusener.
5Kongen befalte Joab, Abisjai og Itai og sa: Behandle den unge mannen, Absalom, skånsomt for min skyld. Og alt folket hørte det da kongen ga alle høvedsmennene ordre angående Absalom.
31Da reiste Joab seg og gikk til Absalom i hans hus, og sa til ham: Hvorfor har dine tjenere satt min åker i brann?
32Absalom svarte Joab: Se, jeg sendte bud til deg og sa: Kom hit, så jeg kan sende deg til kongen for å si: Hvorfor kom jeg fra Gesjur? Det ville vært bedre for meg å være der fortsatt. Nå vil jeg derfor se kongens ansikt; og hvis det er noen urett hos meg, la ham drepe meg.
33Da kom Joab til kongen og fortalte ham dette. Og da han kalte på Absalom, kom han til kongen og bøyde seg med ansiktet ned til jorden foran kongen, og kongen kysset Absalom.
24Absalom kom til kongen og sa: Se, nå har din tjener saueklippere; la kongen og hans tjenere gå med din tjener.
25Men kongen sa til Absalom: Nei, min sønn, la oss ikke alle gå nå, så vi ikke blir til byrde for deg. Han presset ham, men han ville ikke gå, selv om han velsignet ham.
26Absalom sa: Hvis ikke, la Amnon, min bror, gå med oss. Kongen sa til ham: Hvorfor skulle han gå med deg?
29Kongen sa: Er den unge mannen Absalom i sikkerhet? Ahimaas svarte: Da Joab sendte kongens tjener og meg, din tjener, så jeg en stor uro, men jeg visste ikke hva det var.
30Kongen sa til ham: Trå til side, og stå her. Og han trådte til side og sto.
2Absalom sto tidlig opp og stilte seg ved veien til porten. Når noen som hadde en sak, kom til kongen for å få dom, kalte Absalom på ham og spurte: Fra hvilken by er du? Og han svarte: Din tjener er fra en av Israels stammer.
3Da sa Absalom til ham: Se, din sak er god og rett, men det er ingen fra kongen som kan høre deg.
4Absalom sa videre: Å, om jeg var dommer i landet, da kunne enhver som hadde en sak eller et krav, komme til meg, og jeg skulle gi ham rett.
5Og når noen nærmet seg for å bøye seg for ham, rakte han ut hånden, tok ham og kysset ham.
28Absalom hadde gitt sine tjenere befaling og sagt: Legg merke til når Amnons hjerte er blitt glad av vin, og når jeg sier til dere: Slå Amnon; da drep ham, vær ikke redd; har ikke jeg befalt dere? Vær modige og tapre.
10Kongen sa: Den som taler til deg, før ham til meg, og han skal ikke røre deg mer.
19Kongen sa: Er ikke Joabs hånd med deg i alt dette? Og kvinnen svarte: Så sant din sjel lever, min herre konge, kan ingen vende seg til høyre eller venstre for noe som min herre kongen har talt. For din tjener Joab beordret meg, og han har lagt alle disse ordene i din tjenestekvinnes munn.
8Da sa Abisjai til David: «Gud har i dag gitt din fiende i din hånd; la meg slå ham ned med spydet til jorden, bare en gang, jeg trenger ikke slå ham en andre gang.»
9Men David sa til Abisjai: «Ødelegg ham ikke, for hvem kan rekke ut sin hånd mot Herrens salvede og være uten skyld?»
11En av Joabs menn sto ved Amasa og sa: Den som holder med Joab og den som er for David, følg Joab!
21Kongen sa til Joab: Se, nå har jeg gjort dette; gå derfor og bring den unge mannen Absalom tilbake.
32Kongen sa til Kusjitten: Er den unge mannen Absalom i sikkerhet? Kusjitten svarte: Måtte min herre kongens fiender og alle som reiser seg mot deg for å gjøre deg vondt, være som den unge mannen!
11Se, min far, se fliken av din kappe i min hånd! For det at jeg skar av fliken av din kappe og ikke drepte deg, det vet og innser at jeg ikke har noen ondskap eller forræderi i min hånd, og jeg har ikke syndet mot deg, likevel jager du min sjel for å ta den.
29Derfor sendte Absalom bud etter Joab, for å sende ham til kongen, men han gikk ikke til ham; da han sendte for ham igjen for andre gang, kom han heller ikke.
10Og Absalom, som vi salvet over oss, er død i slaget. Nå, hvorfor taler dere ikke om å hente kongen tilbake?
5Du vet også hva Joab, sønn av Seruja, gjorde mot meg; hva han gjorde mot de to hærsjefene i Israel, nemlig Abner, sønn av Ner, og Amasa, sønn av Jeter, som han drepte, og sølte krigsblod i fredstid, og satte krigsblod på beltet rundt sine lender og i skoene på sine føtter.
9Se, nå er han gjemt i en grop eller på et annet sted. Hvis noen av dem faller i begynnelsen, vil hvem som helst som hører om det si: 'Det har vært slakt blant folket som følger Absalom.'
34Absalom flyktet. Og den unge mannen som holdt vakt, løftet blikket og så, og se, det kom en stor gruppe mennesker fra bakkene i fjellsiden bak ham.
18Absalom hadde i sin levetid reist en stein for seg selv i kongens dal, for han sa: Jeg har ingen sønn til å bevare mitt navn i minnet. Han kalte steinen etter sitt eget navn, og det er kalt Absaloms sted til denne dag.
14David sa til ham: Hvordan våget du å strekke ut din hånd for å ødelegge Herrens salvede?
22Abner sa igjen til Asael: «Vik unna fra å følge meg. Hvorfor skulle jeg slå deg til jorden? Hvordan kunne jeg da se din bror Joab i øynene?»
4Men kongen dekket ansiktet sitt, og han ropte med høy røst: Min sønn Absalom, Absalom, min sønn, min sønn!
5Joab kom inn i huset til kongen og sa: I dag har du skammet ansiktene til alle dine tjenere som i dag reddet ditt liv og livet til dine sønner, dine døtre, dine koner og dine medhustruer,
6ved å elske dine fiender og hate dine venner; for du har i dag gjort det klart at verken fyrster eller tjenere er verdifulle for deg. For jeg oppfatter i dag at om Absalom hadde levd, og vi alle hadde vært døde i dag, så hadde det gledet deg godt.
30Mens de var på vei, kom nyheten til David og sa: Absalom har slått alle kongens sønner, og ikke en er igjen.
23Måtte Herren gjengjelde hver enkelt hans rettferdighet og troskap! For Herren gav deg i dag i min hånd, men jeg ville ikke rekke ut min hånd mot Herrens salvede.
8Herren har gjengjeldt deg alt blodet fra Sauls hus, i hvis sted du har regjert. Herren har gitt kongeriket i Absaloms, din sønns, hånd. Se, du er fanget i din egen ondskap, fordi du er en blodig mann.
9Da sa Abisjai, sønn av Seruja, til kongen: Hvorfor skal denne døde hunden forbanne min herre kongen? La meg gå over og ta hodet hans av.
20Joab svarte og sa: Langt derifra, langt derifra for meg å ødelegge eller ødelegge.
1Nå oppfattet Joab, sønn av Seruja, at kongens hjerte lengtet etter Absalom.
34Men om du vender tilbake til byen og sier til Absalom: Jeg vil være din tjener, O konge; som jeg hittil har vært din fars tjener, slik vil jeg nå også være din tjener – da kan du for min skyld gjøre Ahitofels råd til intet.
39Da kongen passerte, ropte han til kongen og sa: Din tjener gikk ut i slaget, og se, en mann vendte seg og brakte en annen mann til meg og sa: Pass på denne mannen; hvis han mangler på noe vis, skal ditt liv være for hans liv, eller du skal betale en talent sølv.
6Han sa til sine menn: Herren forby at jeg skulle gjøre dette mot min herre, Herrens salvede, å rekke ut min hånd mot ham, for han er Herrens salvede.