Se, min far, se fliken av din kappe i min hånd! For det at jeg skar av fliken av din kappe og ikke drepte deg, det vet og innser at jeg ikke har noen ondskap eller forræderi i min hånd, og jeg har ikke syndet mot deg, likevel jager du min sjel for å ta den.
Se dessuten, min far: Se fliken av kappen din i min hånd. Ved at jeg skar av fliken på kappen din og ikke drepte deg, skal du vite og se at det verken er ondskap eller overtredelse fra min hånd, og jeg har ikke syndet mot deg; likevel jager du mitt liv for å ta det.
I dag har øynene dine sett at Herren i dag gav deg i min hånd i hulen. Noen sa at jeg skulle drepe deg, men jeg sparte deg og sa: Jeg vil ikke rekke ut hånden mot min herre, for han er Herrens salvede.
Se, i dag har dine egne øyne sett at Herren i dag ga deg i min hånd i hulen. Noen sa at jeg skulle drepe deg, men jeg sparte deg og sa: Jeg vil ikke rekke ut hånden mot min herre, for han er Herrens salvede.
I dag har du med egne øyne sett at Herren ga deg i min hånd i hulen. Noen ba meg ta livet ditt, men jeg sparte deg og sa: 'Jeg vil ikke rekke ut hånden mot min herre, for han er Herrens salvede.'
Dessuten, min far, se nå på kanten av kappen din i hånden min: For jeg kuttet av kanten av kappen din, men drepte deg ikke. Så vit og se at det ikke finnes noe ondt eller overtredelse i hånden min, og jeg har ikke syndet mot deg; likevel jakter du på sjelen min for å ta den.
Dine øyne har sett at Herren i dag i hulen ga deg i mine hender. Noen sa at jeg skulle drepe deg, men jeg hadde medfølelse med deg. Jeg sa: ‘Jeg vil ikke løfte min hånd mot min herre, for han er Herrens salvede.’
I dag har dine øyne sett at Herren overgav deg i min hånd i hulen. Noen rådet meg til å drepe deg, men jeg sparte deg og sa: 'Jeg vil ikke legge hånd på min herre, for han er Herrens salvede.'
«Min far, se nå, se kappen din flik i min hånd! Fordi jeg skar av fliken av kappen din, men ikke drepte deg, så vit og se at jeg verken har ondskap eller opprør i meg. Jeg har ikke syndet mot deg, men du leter etter mitt liv for å ta det.»
Se, min herre, se! Ja, se kappekanten på din kappe i min hånd! For det var i den jeg kappet din kappe, og drepte deg ikke. Kjenn og se at verken ondskap eller synd finnes i min hånd, og at jeg ikke har syndet mot deg, likevel jager du min sjel for å ta den.
«Min far, se nå, se kappen din flik i min hånd! Fordi jeg skar av fliken av kappen din, men ikke drepte deg, så vit og se at jeg verken har ondskap eller opprør i meg. Jeg har ikke syndet mot deg, men du leter etter mitt liv for å ta det.»
Se, i dag har dine egne øyne sett at Herren ga deg i min hånd i hulen. Noen sa at jeg skulle drepe deg, men jeg sparte deg og sa: 'Jeg vil ikke legge hånd på min herre, for han er Herrens salvede.'
'This day you have seen with your own eyes how the LORD delivered you into my hands in the cave. Some urged me to kill you, but I spared you and said, "I will not lay my hand on my lord because he is the LORD’s anointed."'
Denne dagen har dine øyne sett at Herren i dag har gitt deg i mine hender i hulen. Noen ba meg om å drepe deg, men jeg sparte deg og sa: 'Jeg vil ikke løfte hånden mot min herre, for han er Herrens salvede.'
See, dine Øine have seet paa denne Dag, at Herren har givet dig idag i min Haand i Hulen, og der sagdes, at jeg skulde slaae dig ihjel, men (mit Øie) sparede dig; thi jeg sagde: Jeg vil ikke lægge min Haand paa min Herre, thi han er Herrens Salvede.
Moreover, my father, see, yea, see the skirt of thy robe in my hand: for in that I cut off the skirt of thy robe, and killed thee not, know thou and see that there is neither evil nor transgression in mine hand, and I have not sinned against thee; yet thou huntest my soul to take it.
Se, min far, ja se fliken av kappen din i min hånd! Da jeg skar av fliken av kappen din og ikke drepte deg, forstår du at jeg ikke har noen ondskap eller opprør i min hånd, og jeg har ikke syndet mot deg. Likevel jakter du på meg for å ta mitt liv.
Moreover, my father, see, yes, see the edge of your robe in my hand: for in that I cut off the edge of your robe and killed you not, know and see that there is neither evil nor rebellion in my hand, and I have not sinned against you; yet you hunt my soul to take it.
Se, min far, se, ja, kanten av kappen din i min hånd. For da jeg skar av kanten på kappen din og ikke drepte deg, vet nå at det ikke er noe ondt eller urett i min hånd, og jeg har ikke syndet mot deg, selv om du jakter på mitt liv for å ta det.
Se nå, min far, se kappen din som jeg holder i hånden. Ved å skjære av kappestykket uten å drepe deg, kan du vite at jeg ikke har noen ond hensikt eller opprør i meg, og jeg har ikke syndet mot deg, men du jakter på meg for å ta mitt liv!
Se, min far, ja se fliken av din kappe i min hånd, for ved at jeg kuttet av fliken på din kappe og ikke drepte deg, skal du vite og forstå at det ikke er ondskap eller overtredelse i min hånd, og jeg har ikke syndet mot deg, selv om du jager meg for å ta mitt liv.
Se, i dag har du sett hvordan Herren ga deg i mine hender i hulens dyp: og noen ville at jeg skulle drepe deg, men jeg hadde medlidenhet med deg: for jeg sa, Aldri vil jeg løfte hånden mot min herre, Herrens salvede.
Moreover, my father,{H1} see,{H7200} yea, see{H7200} the skirt{H3671} of thy robe{H4598} in my hand;{H3027} for in that I cut off{H3772} the skirt{H3671} of thy robe,{H4598} and killed{H2026} thee not, know{H3045} thou and see{H7200} that there is neither evil{H7451} nor transgression{H6588} in my hand,{H3027} and I have not sinned{H2398} against thee, though thou huntest{H6658} after my life{H5315} to take{H3947} it.
Moreover, my father{H1}, see{H7200}{(H8798)}, yea, see{H7200}{(H8798)} the skirt{H3671} of thy robe{H4598} in my hand{H3027}: for in that I cut off{H3772}{(H8800)} the skirt{H3671} of thy robe{H4598}, and killed{H2026}{(H8804)} thee not, know{H3045}{(H8798)} thou and see{H7200}{(H8798)} that there is neither evil{H7451} nor transgression{H6588} in mine hand{H3027}, and I have not sinned{H2398}{(H8804)} against thee; yet thou huntest{H6658}{(H8802)} my soul{H5315} to take{H3947}{(H8800)} it.
Beholde, my father the typpe of thy garment in my hande, that I wolde not slaye the, whan I cut of the typpe of thy garment. Knowe and se, yt there is no euell ner trespace in my hande: nether haue I offended the, and thou folowest after my soule, to take it awaye.
(24:12) Moreouer my father, behold: behold, I say, the lappe of thy garment in mine hand: for when I cut off the lappe of thy garment, I killed thee not. Vnderstad & see, that there is neither euil nor wickednesse in mee, neither haue I sinned against thee, yet thou huntest after my soule to take it.
And moreouer my father, beholde and see yet the lap of thy garment in my hand: Inasmuch as I killed thee not when I cut of the lap of thy garment, vnderstand therfore, & see that there is neither euyll nor wickednesse in me, and that I haue not sinned against thee: And yet thou huntest after my soule to take it.
Moreover, my father, see, yea, see the skirt of thy robe in my hand: for in that I cut off the skirt of thy robe, and killed thee not, know thou and see that [there is] neither evil nor transgression in mine hand, and I have not sinned against thee; yet thou huntest my soul to take it.
Moreover, my father, behold, yes, see the skirt of your robe in my hand; for in that I cut off the skirt of your robe, and didn't kill you, know you and see that there is neither evil nor disobedience in my hand, and I have not sinned against you, though you hunt after my life to take it.
`And, my father, see, yea see the skirt of thine upper robe in my hand; for by cutting off the skirt of thy upper robe, and I have not slain thee, know and see that there is not in my hand evil and transgression, and I have not sinned against thee, and thou art hunting my soul to take it!
Moreover, my father, see, yea, see the skirt of thy robe in my hand; for in that I cut off the skirt of thy robe, and killed thee not, know thou and see that there is neither evil nor transgression in my hand, and I have not sinned against thee, though thou huntest after my life to take it.
Moreover, my father, see, yea, see the skirt of thy robe in my hand; for in that I cut off the skirt of thy robe, and killed thee not, know thou and see that there is neither evil nor transgression in my hand, and I have not sinned against thee, though thou huntest after my life to take it.
Look! you have seen today how the Lord gave you up into my hands even now in the hollow of the rocks: and some would have had me put you to death, but I had pity on you: for I said, Never will my hand be lifted up against my lord, who has been marked with the holy oil.
Moreover, my father, behold, yes, see the skirt of your robe in my hand; for in that I cut off the skirt of your robe, and didn't kill you, know and see that there is neither evil nor disobedience in my hand, and I have not sinned against you, though you hunt for my life to take it.
Look, my father, and see the edge of your robe in my hand! When I cut off the edge of your robe, I didn’t kill you. So realize and understand that I am not planning evil or rebellion. Even though I have not sinned against you, you are waiting in ambush to take my life.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
12 Herren skal dømme mellom meg og deg, og Herren skal hevne meg på deg, men min hånd skal ikke være mot deg.
13 Som ordtaket fra de gamle sier: ‘Ondskap kommer fra de onde,’ men min hånd skal ikke være mot deg.
9 Og David sa til Saul: Hvorfor lytter du til menneskenes ord når de sier: Se, David søker å skade deg?
10 Se, denne dagen har dine egne øyne sett hvordan Herren i dag har gitt deg i min hånd i hulen. Noen sa at jeg skulle drepe deg, men jeg sparte deg og sa: Jeg vil ikke rekke min hånd mot min herre, for han er Herrens salvede.
17 Og han sa til David: Du er mer rettferdig enn jeg, for du har godt gjort mot meg, mens jeg har gjort ondt mot deg.
18 Du har i dag vist hvordan du har godt gjort mot meg; for når Herren hadde gitt meg i din hånd, drepte du meg ikke.
19 Når en mann finner sin fiende, vil han la ham gå bort uskadd? Derfor belønne Herren deg med godt for det du har gjort meg i dag.
4 Davids menn sa til ham: Se, den dagen som Herren har talt om for deg, er kommet; se, jeg vil gi din fiende i din hånd, og du skal gjøre med ham som det synes godt for deg. Da reiste David seg og skar stillferdig av fliken på Sauls kappe.
5 Men etterpå kjente David hjertet ble urolig fordi han hadde skåret av fliken på Sauls kappe.
6 Han sa til sine menn: Herren forby at jeg skulle gjøre dette mot min herre, Herrens salvede, å rekke ut min hånd mot ham, for han er Herrens salvede.
21 Så sverg nå ved Herren at du ikke vil utslette min ætt etter meg, og ikke vil gjøre ende på mitt navn fra min fars hus.
9 Han sa til meg: Stå over meg og drep meg, for jeg er grepet av angst, men livet er ennå i meg.
10 Så sto jeg over ham og drepte ham, for jeg visste at han ikke kunne leve etter at han hadde falt. Jeg tok kronen som var på hodet hans og armringen som var på armen hans, og jeg har brakt dem hit til min herre.
8 «Vis derfor godhet mot din tjener, for du har ført din tjener inn i en pakt med Herren. Men hvis det er noen misgjerning i meg, drep meg selv. Hvorfor skulle du føre meg til din far?»
14 David sa til ham: Hvordan våget du å strekke ut din hånd for å ødelegge Herrens salvede?
15 David kalte på en av de unge mennene og sa: Gå frem og slå ham ned. Og han slo ham, så han døde.
16 David sa til ham: Ditt blod er over ditt eget hode, for din egen munn har vitnet mot deg med ordene: Jeg har drept Herrens salvede.
16 Dette er ikke godt det du har gjort. Så sant Herren lever, er dere skyldige til døden fordi dere ikke har voktet deres herre, Herrens salvede. Og nå, se hvor kongens spyd er og vannkrukken som var ved hans hode.»
17 Saul kjente Davids stemme og sa: «Er det din stemme, min sønn David?» Da sa David: «Det er min stemme, min herre kongen.»
18 Og han sa: «Hvorfor forfølger min herre sin tjener? For hva har jeg gjort, og hvilken ondskap er det i min hånd?»
10 da en kom og fortalte meg, og sa: ‘Se, Saul er død’, og trodde han brakte gode nyheter, grep jeg ham og drepte ham i Siklag, som belønning for hans nyhet!
11 Hvor mye mer når onde menn dreper en rettferdig mann i hans eget hus på hans seng? Skal jeg ikke kreve hans blod fra deres hånd og utrydde dere fra jorden?»
5 For han våget sitt liv og slo filisteren, og Herren gav en stor frelse til hele Israel. Du så det og gledet deg. Hvorfor vil du da synde mot uskyldig blod ved å drepe David uten grunn?
5 Du vet også hva Joab, sønn av Seruja, gjorde mot meg; hva han gjorde mot de to hærsjefene i Israel, nemlig Abner, sønn av Ner, og Amasa, sønn av Jeter, som han drepte, og sølte krigsblod i fredstid, og satte krigsblod på beltet rundt sine lender og i skoene på sine føtter.
15 Derfor skal Herren være dommer og dømme mellom meg og deg, og han skal se og føre min sak og dømme meg fra din hånd.
13 Hvis jeg hadde handlet slik imot mitt eget liv, ville ingenting vært skjult for kongen, og du selv ville ha tatt avstand fra meg.
1 David flyktet fra Naiot i Rama og kom til Jonathan og sa: «Hva har jeg gjort? Hva er min misgjerning? Hva er min synd overfor din far, siden han søker å ta mitt liv?»
2 Jonathan svarte ham: «Gud forby! Du skal ikke dø. Se, min far vil ikke gjøre noe, verken stort eller smått, uten å fortelle meg det. Hvorfor skulle min far skjule dette fra meg? Det er ikke slik.»
31 Så vil dette ikke bli deg til bekymring eller til anstøt for samvittigheten, at du har utøst blod uskyldig eller at du, min herre, har hevnet deg selv. Men når Herren har gjort godt mot min herre, da husk din tjenerinne.
20 La derfor ikke mitt blod falle til jorden borte fra Herrens åsyn. For Israels konge er kommet ut for å lete etter en enkelt loppe, som når en jager rapphøns i fjellene.»
21 Da sa Saul: «Jeg har syndet. Kom tilbake, min sønn David, for jeg vil ikke gjøre deg ondt mer, fordi min sjel var dyrebar i dine øyne i dag. Se, jeg har handlet som en tåpe og forspilt meg meget.»
22 Da svarte David og sa: «Se, her er kongens spyd! La en av de unge mennene komme over og hente det.»
23 Måtte Herren gjengjelde hver enkelt hans rettferdighet og troskap! For Herren gav deg i dag i min hånd, men jeg ville ikke rekke ut min hånd mot Herrens salvede.
3 Jeg vil gå ut og stå ved siden av min far på marken hvor du er, og tale om deg til min far. Hva jeg ser, vil jeg fortelle deg.
8 Dere har alle sammensverget dere mot meg; ingen har fortalt meg at min sønn har inngått pakt med Isais sønn! Ingen av dere har bekymret seg for meg eller latt meg vite at min egen sønn har vendt min tjener mot meg for å lure på meg, slik som i dag!»
13 Da sa Saul til ham: «Hvorfor har du sammensverget deg mot meg, du og Isais sønn? Du har gitt ham brød, et sverd og spurt Gud for ham, slik at han har reist seg mot meg for å lure på meg, som det er i dag.»
13 «Herren gjør slik mot Jonathan og mer til hvis jeg ikke åpenbarer det for deg og sender deg bort i fred, om det er godt for min far å gjøre deg ondt. Herren være med deg, som han har vært med min far.»
7 Nå har hele familien reist seg mot meg, din tjenestekvinne, og de sier: Gi ut ham som slo sin bror, så vi kan drepe ham for å ta broderens liv, som han har drept; vi vil også ødelegge arvingen. Og slik vil de utslukke den siste gløden som er igjen for meg, og ikke la min mann verken navn eller etterkommere på jorden.
17 David talte til Herren da han så engelen som slo folket, og han sa: «Se, jeg har syndet, og jeg har gjort ondt; men disse sauene, hva har de gjort? Jeg ber deg, la din hånd være mot meg og mot min fars hus.»
11 Joab sa til mannen som fortalte det: Se, du så ham, hvorfor slo du ham ikke ned der og da? Jeg skulle gitt deg ti sølvstykker og et belte.
15 Var det første gangen jeg spurte Gud for ham? Nei, for all del! Må kongen ikke legge noe til hans tjeneres eller hele hans fars hus' skuldre, for din tjener visste ingenting om alt dette, verken smått eller stort.»
16 Kongen sa: «Du skal visselig dø, Ahimelek, du og hele ditt fars hus.»
17 Kongen sa til tjenerne sine: «Snu dere og drep Herrens prester, for også deres hånd er med David, og de visste at han flyktet, men avslørte det ikke for meg.» Men kongens tjenere ville ikke legge hånd på Herrens prester.
8 Og David sa til Ahimelek: Har du her et spyd eller et sverd? For jeg har verken brakt mitt sverd eller mine våpen med meg, fordi kongens ærend krevde hastverk.
31 Og kongen sa til ham: Gjør som han har sagt, og slå ham ned og gravlegg ham, så du fjerner det uskyldige blodet som Joab har utøst, fra meg og fra min fars hus.
32 Jonathan svarte Saul, sin far, og sa: «Hvorfor skal han drepes? Hva har han gjort?»
11 Måtte Herren forhindre at jeg strekker ut min hånd mot Herrens salvede! Men ta nå spydet som er ved hans hode og vannkrukken, og la oss gå.»
8 Da sa Abisjai til David: «Gud har i dag gitt din fiende i din hånd; la meg slå ham ned med spydet til jorden, bare en gang, jeg trenger ikke slå ham en andre gang.»
11 Da sa hun: La kongen huske på Herren din Gud, for at blodhevnerne ikke skal gjøre mer ødeleggelse, så de ødelegger min sønn. Han svarte: Så sant Herren lever, det skal ikke falle et hårstrå fra din sønns hode til jorden.