2 Samuel 24:17
David talte til Herren da han så engelen som slo folket, og han sa: «Se, jeg har syndet, og jeg har gjort ondt; men disse sauene, hva har de gjort? Jeg ber deg, la din hånd være mot meg og mot min fars hus.»
David talte til Herren da han så engelen som slo folket, og han sa: «Se, jeg har syndet, og jeg har gjort ondt; men disse sauene, hva har de gjort? Jeg ber deg, la din hånd være mot meg og mot min fars hus.»
Da David så engelen som slo folket, sa han til Herren: Se, jeg har syndet, og jeg har handlet ondt. Men disse fårene, hva har vel de gjort? La din hånd, jeg ber deg, komme over meg og over min fars hus.
Da David så engelen som slo folket, sa han til Herren: Det er jeg som har syndet, og jeg som har gjort urett. Men disse, flokken—hva har de gjort? La din hånd komme over meg og over min fars hus!
Da David så engelen som slo folket, sa han til Herren: Det er jo jeg som har syndet, og jeg som har gjort urett. Men disse, flokken, hva har de gjort? La din hånd komme over meg og over min fars hus.
Da David så engelen som slo folket, sa han til Herren: 'Se, det er jeg som har syndet, og det er jeg som har forbrutt meg. Men disse fårene, hva har de gjort? La din hånd heller ramme meg og min fars hus.'
Og David talte til Herren da han så engelen som smidde folket, og sa: Se, jeg har syndet, og jeg har gjort ondt; men disse sauene, hva har de gjort? La hånden din, jeg ber deg, være mot meg og mot min fars hus.
David sa til Herren da han så engelen som slo folket: Se, jeg har syndet, og jeg har handlet ille. Men disse sauene, hva har de gjort? Jeg ber deg, la din hånd være imot meg og min fars hus.
Da David så engelen som slo folket, sa han til Herren: 'Det er jeg som har syndet, jeg som har gjort ille. Men disse sauene, hva har de gjort? La din hånd komme over meg og min fars hus.'
David talte til Herren da han så engelen som slo folket, og sa: Se, jeg har syndet, og jeg har handlet ondt; men disse sauene, hva har de gjort? La din hånd, jeg ber deg, være mot meg og mot min fars hus.
Da David så engelen som rammet folket, talte han til Herren og sa: «Se, jeg har syndet og handlet ondt! Men hva har disse fårene gjort? La din hånd, jeg ber deg, ramme meg og mitt fars hus.»
David talte til Herren da han så engelen som slo folket, og sa: Se, jeg har syndet, og jeg har handlet ondt; men disse sauene, hva har de gjort? La din hånd, jeg ber deg, være mot meg og mot min fars hus.
Da David så engelen som slo folket, talte han til Herren: 'Se, jeg har syndet og handlet ondt, men hva har disse få gjort? La din hånd heller ramme meg og min fars hus.'
When David saw the angel striking the people, he said to the Lord, "I alone have sinned; I, the shepherd, have acted wickedly. But these sheep, what have they done? Let Your hand fall upon me and my family."
Da David så engelen som slo folket, sa han til Herren: 'Se, det er jeg som har syndet, og det er jeg som har gjort urett; men disse fårene, hva har de gjort? La din hånd heller straffe meg og min fars hus.'
Og David sagde til Herren, der han saae Engelen, som slog paa Folket, ja han sagde: See, jeg, jeg har syndet, og jeg har handlet ilde, men disse Faar, hvad have de gjort? Kjære, lad din Haand være imod mig og imod min Faders Huus.
And David spake unto the LORD when he saw the angel that smote the people, and said, Lo, I have sinned, and I have done wickedly: but these sheep, what have they done? let thine hand, I pray thee, be against me, and against my father's house.
David talte til Herren da han så engelen som slo folket, og sa: «Se, jeg har syndet, og jeg har handlet ondt. Men disse fårene, hva har de gjort? Jeg ber, la din hånd være mot meg og min fars hus.»
And David spoke to the LORD when he saw the angel who struck the people, and said, Behold, I have sinned, and I have done wickedly: but these sheep, what have they done? let Your hand, I pray You, be against me, and against my father's house.
David talte til Herren da han så engelen som slo folket, og sa: Se, jeg har syndet, og jeg har gjort urett; men disse sauene, hva har de gjort? La din hånd være imot meg og mot min fars hus.
Da David så engelen som slo folket, sa han til Herren: "Se, jeg har syndet, jeg har gjort ille; men hva har disse fårene gjort? La din hånd være over meg og over min fars hus."
David talte til Herren da han så engelen som slo folket, og sa: Se, jeg har syndet, og jeg har handlet dårlig; men hva har disse sauene gjort? La din hånd, jeg ber deg, være mot meg og mot min fars hus.
Da David så engelen som forårsaket ødeleggelsen blant folket, sa han til Herren: Sannelig, synden er min; jeg har gjort galt: men disse er bare får; hva har de gjort? la din hånd være mot meg og mot min familie.
And David{H1732} spake{H559} unto Jehovah{H3068} when he saw{H7200} the angel{H4397} that smote{H5221} the people,{H5971} and said,{H559} Lo, I have sinned,{H2398} and I have done perversely;{H5753} but these sheep,{H6629} what have they done?{H6213} let thy hand,{H3027} I pray thee, be against me, and against my father's{H1} house.{H1004}
And David{H1732} spake{H559}{(H8799)} unto the LORD{H3068} when he saw{H7200}{(H8800)} the angel{H4397} that smote{H5221}{(H8688)} the people{H5971}, and said{H559}{(H8799)}, Lo, I have sinned{H2398}{(H8804)}, and I have done wickedly{H5753}{(H8689)}: but these sheep{H6629}, what have they done{H6213}{(H8804)}? let thine hand{H3027}, I pray thee, be against me, and against my father's{H1} house{H1004}.
But whan Dauid sawe the angell that smote the people, he sayde vnto the LORDE: beholde, It is I that haue synned, I haue done the trespace: As for these shepe, what haue they done? Oh let thy hade be agaynst me and agaynst my fathers house.
And Dauid spake vnto the Lorde (when he sawe the Angel that smote the people) and saide, Behold, I haue sinned, yea, I haue done wickedly: but these sheepe, what haue they done? let thine hand, I pray thee, be against mee and against my fathers house.
And Dauid spake vnto the Lorde, when he saw the angell that smote the people, and saide: Lo, it is I that haue sinned, and that haue done wickedlie: But these sheepe, what haue they done? Let thyne hand I pray thee be against me, and against my fathers house.
And David spake unto the LORD when he saw the angel that smote the people, and said, Lo, I have sinned, and I have done wickedly: but these sheep, what have they done? let thine hand, I pray thee, be against me, and against my father's house.
David spoke to Yahweh when he saw the angel who struck the people, and said, Behold, I have sinned, and I have done perversely; but these sheep, what have they done? Please let your hand be against me, and against my father's house.
And David speaketh unto Jehovah, when he seeth the messenger who is smiting among the people, and saith, `Lo, I have sinned, yea, I have done perversely; and these -- the flock -- what have they done? Let, I pray Thee, Thy hand be on me, and on the house of my father.'
And David spake unto Jehovah when he saw the angel that smote the people, and said, Lo, I have sinned, and I have done perversely; but these sheep, what have they done? let thy hand, I pray thee, be against me, and against my father's house.
And David spake unto Jehovah when he saw the angel that smote the people, and said, Lo, I have sinned, and I have done perversely; but these sheep, what have they done? let thy hand, I pray thee, be against me, and against my father's house.
And when David saw the angel who was causing the destruction of the people, he said to the Lord, Truly, the sin is mine; I have done wrong: but these are only sheep; what have they done? let your hand be against me and against my family.
David spoke to Yahweh when he saw the angel who struck the people, and said, "Behold, I have sinned, and I have done perversely; but these sheep, what have they done? Please let your hand be against me, and against my father's house."
When he saw the angel who was destroying the people, David said to the LORD,“Look, it is I who have sinned and done this evil thing! As for these sheep– what have they done? Attack me and my family.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
15 Gud sendte en engel til Jerusalem for å ødelegge det. Men mens han var i ferd med å ødelegge, så Herren, angret dette ondet, og sa til engelen som ødela: Nok nå, hold tilbake din hånd. Og Herrens engel sto ved treskeplassen til Ornan jebusitten.
16 David løftet øynene opp og så Herrens engel stå mellom himmel og jord med et trukket sverd i hånden, rettet mot Jerusalem. Da falt David og Israels eldste, kledd i sekkestrie, på sine ansikter.
17 David sa til Gud: Er det ikke jeg som beordret folket å bli telt? Jeg har syndet og virkelig gjort ondt; men disse sauene, hva har de gjort? Herre, min Gud, la din hånd være over meg og min fars hus, men ikke over ditt folk, så de lider pest.
18 Herrens engel bød Gad å si til David at han skulle gå opp og reise et alter for Herren på treskeplassen til Ornan jebusitten.
10 Davids hjerte slo ham etter at han hadde talt folket. Og David sa til Herren: «Jeg har syndet stort i det jeg har gjort. Jeg ber deg, Herre, ta bort misgjerningen fra din tjener, for jeg har handlet meget uklokt.»
11 Da David stod opp om morgenen, kom Herrens ord til profeten Gad, Davids seer, og sa:
8 David sa til Gud: Jeg har syndet dypt ved å gjøre dette. Men nå, jeg ber deg, fjern min tjeners urett, for jeg har handlet svært uklokt.
9 Herren talte til Gad, Davids seer, og sa:
16 Da engelen rakte ut sin hånd mot Jerusalem for å ødelegge det, angret Herren det ondes. Han sa til engelen som ødela folket: «Det er nok, hold nå tilbake din hånd.» Herrens engel sto ved treskeplassen til Arauna jebusitten.
13 Da sa David til Natan: "Jeg har syndet mot Herren." Og Natan sa til David: "Herren har tatt bort din synd; du skal ikke dø."
14 David sa til Gad: «Jeg er i stor nød! La oss falle i Herrens hånd, for hans barmhjertighet er stor. Men la meg ikke falle i menneskers hånd.»
18 Da gikk kong David inn og satte seg foran Herren, og han sa: Hvem er jeg, Herre Gud, og hva er mitt hus, at du har ført meg hit?
28 Eliab, hans eldste bror, hørte når han snakket med mennene, og Eliabs vrede ble tent mot David, og han sa: Hvorfor kom du ned hit? Og hvem har du forlatt de få sauene hos i ørkenen? Jeg kjenner din stolthet og ditt hjertes ondskap; du kom bare ned for å se på slaget.
29 David svarte: Hva har jeg gjort galt nå? Er det ikke en grunn?
16 Kongen David kom og satte seg foran Herren og sa: «Hvem er jeg, Herre Gud, og hva er mitt hus, at du har ført meg hit?
21 Da sa Saul: «Jeg har syndet. Kom tilbake, min sønn David, for jeg vil ikke gjøre deg ondt mer, fordi min sjel var dyrebar i dine øyne i dag. Se, jeg har handlet som en tåpe og forspilt meg meget.»
22 Da svarte David og sa: «Se, her er kongens spyd! La en av de unge mennene komme over og hente det.»
13 David sa til Gad: Jeg er i stor nød. La meg da falle i Herrens hånd, for meget stor er hans barmhjertighet, men la meg ikke falle i menneskets hånd.
21 Arauna sa: «Hvorfor er min herre kongen kommet til sin tjener?» David sa: «For å kjøpe treskeplassen fra deg og bygge et alter for Herren, så plagen kan stanse i folket.»
18 Og han sa: «Hvorfor forfølger min herre sin tjener? For hva har jeg gjort, og hvilken ondskap er det i min hånd?»
19 La nå min herre kongen høre sin tjeners ord: Hvis Herren har egget deg opp imot meg, la ham ta imot et offer; men hvis det er mennesker, må de være forbannet for Herrens åsyn, for de har drevet meg ut i dag fra Herrens arv, idet de sier: ‘Gå, tjen andre guder!’
30 Da sa Saul: Jeg har syndet. Men ære meg nå, jeg ber deg, for de eldste av mitt folk og for Israel, og vend tilbake med meg, så jeg kan tilbe Herren din Gud.
18 Gad kom den dagen til David og sa til ham: «Gå opp, reis et alter for Herren på treskeplassen til Arauna jebusitten.»
17 Og han sa til David: Du er mer rettferdig enn jeg, for du har godt gjort mot meg, mens jeg har gjort ondt mot deg.
9 Og David sa til Saul: Hvorfor lytter du til menneskenes ord når de sier: Se, David søker å skade deg?
10 Se, denne dagen har dine egne øyne sett hvordan Herren i dag har gitt deg i min hånd i hulen. Noen sa at jeg skulle drepe deg, men jeg sparte deg og sa: Jeg vil ikke rekke min hånd mot min herre, for han er Herrens salvede.
11 Se, min far, se fliken av din kappe i min hånd! For det at jeg skar av fliken av din kappe og ikke drepte deg, det vet og innser at jeg ikke har noen ondskap eller forræderi i min hånd, og jeg har ikke syndet mot deg, likevel jager du min sjel for å ta den.
16 David sa til ham: Ditt blod er over ditt eget hode, for din egen munn har vitnet mot deg med ordene: Jeg har drept Herrens salvede.
25 David bygde der et alter for Herren og ofret brennoffer og fredsoffer. Herren ble bønnhørt for landet, og plagen ble stanset i Israel.
17 Kongen sa til tjenerne sine: «Snu dere og drep Herrens prester, for også deres hånd er med David, og de visste at han flyktet, men avslørte det ikke for meg.» Men kongens tjenere ville ikke legge hånd på Herrens prester.
1 David flyktet fra Naiot i Rama og kom til Jonathan og sa: «Hva har jeg gjort? Hva er min misgjerning? Hva er min synd overfor din far, siden han søker å ta mitt liv?»
19 Han sa til kongen: Må ikke min herre tilregne meg skyld, og ikke husk at din tjener gjorde urett den dagen da min herre kongen dro ut av Jerusalem. Kongen skal ikke ta dette til sitt hjerte.
20 For din tjener vet at jeg har syndet: Se, derfor, jeg er kommet som den første av hele Josefs hus for å gå ned og møte min herre kongen.
14 David sa til ham: Hvordan våget du å strekke ut din hånd for å ødelegge Herrens salvede?
5 Da ble David svært sint på mannen, og han sa til Natan: "Så sant Herren lever, den mannen som har gjort dette fortjener å dø!"
6 "Og han skal betale lammet fire ganger tilbake, fordi han gjorde dette og ikke hadde medlidenhet."
7 Da sa Natan til David: "Du er den mannen! Så sier Herren, Israels Gud: Jeg salvet deg til konge over Israel, og jeg fridde deg ut fra Sauls hånd."
23 Men du, Herre, kjenner alle deres råd mot meg for å ta livet av meg; tilgi ikke deres misgjerning, heller ikke stryk ut deres synd fra ditt åsyn, men la dem bli kastet ned for deg; gjør slik med dem i din vredes tid.
27 Herren befalte engelen å sette sverdet tilbake i sliren.
4 Mot deg alene har jeg syndet, og gjort det onde i dine øyne, for at du kan være rettferdig når du taler og ren når du dømmer.
22 David sa: Hva har jeg med dere å gjøre, dere sønner av Seruja, at dere i dag skal være til hinder for meg? Skal noen mann dø i dag i Israel? For vet jeg ikke at jeg i dag er konge over Israel?
17 David gikk ut for å møte dem, og sa til dem: Hvis dere er kommet til meg fredelig for å hjelpe meg, vil hjertet mitt være bundet til dere; men hvis dere kommer for å forråde meg til mine fiender, selv om det ikke er skyld i mine hender, må våre fedres Gud se det og irettesette det.
5 Men etterpå kjente David hjertet ble urolig fordi han hadde skåret av fliken på Sauls kappe.
22 David sa til Ornan: Gi meg plassen til denne treskeplassen, slik at jeg kan bygge et alter for Herren på den; gi meg den for full pris, så pesten kan stanses blant folket.
3 Herre min Gud, hvis jeg har gjort dette, hvis det er urett i mine hender;
2 Så spurte David Herren og sa: Skal jeg dra og slå disse filisterne? Herren svarte David: Gå, slå filisterne og redd Ke'ila.
11 Hvor mye mer når onde menn dreper en rettferdig mann i hans eget hus på hans seng? Skal jeg ikke kreve hans blod fra deres hånd og utrydde dere fra jorden?»
22 David sa til Abiatar: «Jeg visste den dagen da Doeg, edomitten, var der, at han utvilsomt ville fortelle det til Saul. Jeg er skyld i alle ditt fars hus' menneskers død.
9 Men David sa til Abisjai: «Ødelegg ham ikke, for hvem kan rekke ut sin hånd mot Herrens salvede og være uten skyld?»
1 Da hendte det, mens David satt i sitt hus, at han sa til profeten Natan: «Se, jeg bor i et hus av sedertre, men Herrens paktsark er under teltduker.»