Herren ble igjen harm på Israel. Han egget David mot dem og sa: Gå og hold manntall over Israel og Juda.

Kongen sa til Joab, hærføreren som var hos ham: Dra nå gjennom alle Israels stammer fra Dan til Beersjeba og hold manntall over folket, så jeg får vite tallet på folket.

Joab sa til kongen: Må Herren, din Gud, gjøre folket hundre ganger så stort som det er, og må min herre kongens øyne få se det. Men hvorfor har min herre kongen lyst til dette?

Men kongens ord stod fast mot Joab og mot hærførerne. Da dro Joab og hærførerne ut fra kongen for å holde manntall over Israel.

De dro over Jordan og slo leir ved Aroer, sør for byen som ligger midt i dalen, og de gikk til Gad og til Jaser.

Derfra kom de til Gilead og til landet Tahtim-Hodsi. De kom til Dan-Jaan og traktene omkring Sidon.

Så kom de til festningen Tyros og til alle byene til hivittene og kanaanittene. Derfra dro de til Negev i Juda, til Beersjeba.

Slik dro de gjennom hele landet, og etter ni måneder og tjue dager kom de tilbake til Jerusalem.

Joab leverte til kongen tallet fra folketellingen: I Israel var det åtte hundre tusen våpenføre menn som drog sverd, og i Juda var det fem hundre tusen menn.

Men etter at David hadde talt folket, slo samvittigheten hans ham. David sa til Herren: Jeg har syndet stort i det jeg gjorde. Og nå, Herre, ta bort din tjeners skyld, for jeg har handlet svært uforstandig.

Da David sto opp om morgenen, kom Herrens ord til Gad, profeten, Davids seer:

Gå og si til David: Så sier Herren: Tre ting byr jeg deg. Velg en av dem, så vil jeg gjøre det mot deg.

Gad kom til David, fortalte ham dette og sa: Vil du ha sju års hungersnød i landet ditt, eller tre måneder der du flykter for fiendene dine mens de forfølger deg, eller tre dager pest i landet ditt? Tenk nå etter og overvei hva jeg skal svare ham som har sendt meg.

Da sa David til Gad: Det er svært vanskelig for meg. La oss falle i Herrens hånd, for hans barmhjertighet er stor. Men i menneskehender vil jeg ikke falle.

Så sendte Herren pest over Israel fra morgenen til den fastsatte tiden. Og fra Dan til Beersjeba døde det sytti tusen menn i folket.

Da engelen rakte ut hånden mot Jerusalem for å ødelegge det, angret Herren ulykken og sa til engelen som herjet blant folket: Nå er det nok! La hånden din falle. Herrens engel befant seg da ved treskeplassen til jebusitten Arauna.

Da David så engelen som slo folket, sa han til Herren: Det er jo jeg som har syndet, og jeg som har gjort urett. Men disse, flokken, hva har de gjort? La din hånd komme over meg og over min fars hus.

Samme dag kom Gad til David og sa til ham: Gå opp og reis for Herren et alter på treskeplassen til jebusitten Arauna.

David gikk opp etter Gads ord, slik Herren hadde befalt.

Arauna så opp og fikk øye på kongen og hans tjenere som kom mot ham. Da gikk Arauna ut og bøyde seg for kongen med ansiktet mot jorden.

Arauna sa: Hvorfor kommer min herre kongen til sin tjener? David svarte: For å kjøpe treskeplassen av deg og bygge et alter for Herren, så pesten kan stanse blant folket.

Da sa Arauna til David: La min herre kongen ta og ofre det som er godt i hans øyne! Se, her er oksene til brennoffer, treskesledene og redskapene til oksene til ved.

Alt dette, konge, gir Arauna til kongen. Og Arauna sa til kongen: Må Herren, din Gud, ta imot deg.

Men kongen sa til Arauna: Nei, jeg vil kjøpe det av deg for full pris. Jeg vil ikke bære fram for Herren min Gud brennoffer som ikke koster meg noe. Så kjøpte David treskeplassen og oksene for femti sekel sølv.

Der bygde David et alter for Herren og bar fram brennoffer og fredsoffer. Herren bønnhørte landet, og pesten ble stanset i Israel.