David gikk ut for å møte dem, og sa til dem: Hvis dere er kommet til meg fredelig for å hjelpe meg, vil hjertet mitt være bundet til dere; men hvis dere kommer for å forråde meg til mine fiender, selv om det ikke er skyld i mine hender, må våre fedres Gud se det og irettesette det.
Da gikk David ut for å møte dem og sa til dem: Kommer dere i fred til meg for å hjelpe meg, da skal mitt hjerte knyttes til dere; men kommer dere for å forråde meg til mine fiender, enda det ikke er urett i mine hender, da må våre fedres Gud se det og straffe det.
Og det kom menn fra Benjamin og Juda helt til festningen til David.
Det kom også noen av Benjamins og Judas sønner helt til borgen der David var.
Noen av Benjamins og Judas sønner kom også til festningen hvor David holdt til.
Og David gikk ut for å møte dem, og svarte dem: "Hvis dere er kommet i fred for å hjelpe meg, skal mitt hjerte være knyttet til dere; men hvis dere er kommet for å forråde meg til mine fiender, siden det ikke er noe ondt i mine hender, må vår fedres Gud se det og refse det."
David gikk ut for å møte dem og sa: Kommer dere i fred til meg for å hjelpe meg, er mitt hjerte med dere. Men hvis dere kommer for å forråde meg til fiender, til tross for at ingen urett finnes i mine hender, vil våre fedres Gud se det og straffe det.
Fra Benjamins og Judas stamme kom menn til David ved festningen.
David gikk ut for å møte dem, og han sa til dem: Hvis dere kommer til meg i fred og for å hjelpe meg, vil jeg forene mitt hjerte med dere. Men hvis dere kommer for å forråde meg til mine fiender, enda det ikke er noen urett i mine hender, må våre fedres Gud se det og straffe det.
Da gikk David ut for å møte dem og sa: ‘Om dere kommer i fred for å hjelpe meg, vil mitt hjerte bindes til dere; men om dere derimot har kommet for å forråde meg til mine fienders skade – for jeg har gjort intet galt – da skal vår forfedres Gud se over dette og irettesette det.’
David gikk ut for å møte dem, og han sa til dem: Hvis dere kommer til meg i fred og for å hjelpe meg, vil jeg forene mitt hjerte med dere. Men hvis dere kommer for å forråde meg til mine fiender, enda det ikke er noen urett i mine hender, må våre fedres Gud se det og straffe det.
Det kom også menn fra Benjamin og Juda til David i festningen.
Some men from Benjamin and Judah also came to David at the stronghold.
Noen fra Benjamin og Juda kom til David på festningen.
Og David gik ud til dem og svarede og sagde til dem: Dersom I komme med Fred til mig for at hjælpe mig, da skal mit Hjerte være tillige til eder; men dersom (I komme) for at bedrage (og overgive) mig til mine Fjender, enddog der er ingen Fortrædelighed i mine Hænder, da skal vore Fædres Gud see (dertil) og straffe det.
And David went out to meet them, and answered and said unto them, If ye be come peaceably unto me to help me, mine heart shall be knit unto you: but if ye be come to betray me to mine enemies, seeing there is no wrong in mine hands, the God of our fathers look thereon, and rebuke it.
David gikk ut for å møte dem og sa til dem: "Hvis dere har kommet fredelig til meg for å hjelpe meg, skal mitt hjerte forenes med dere. Men hvis dere har kommet for å forråde meg til mine fiender, enda det ikke er urett i mine hender, la våre fedres Gud se det og dømme."
And David went out to meet them, and said to them, If you have come peacefully to help me, my heart shall be united with you; but if you have come to betray me to my enemies, since there is no wrong in my hands, may the God of our fathers see and judge.
David gikk ut for å møte dem og sa til dem: Hvis dere kommer i fred for å hjelpe meg, skal hjertet mitt være forent med dere. Men hvis dere kommer for å forråde meg til fiendene mine, selv om det ingen urett er i mine hender, må våre fedres Gud se det og irettesette det.
David gikk ut for å møte dem og sa til dem: 'Kommer dere i fred for å hjelpe meg, vil hjertet mitt forenes med dere; men hvis dere kommer for å forråde meg til fiendene mine, når jeg ikke har gjort ondt, vil våre fedres Gud se det og dømme.'
David gikk ut for å møte dem og sa til dem: "Hvis dere har kommet fredelig til meg for å hjelpe meg, skal mitt hjerte bli knyttet til dere. Men hvis dere har kommet for å forråde meg til mine motstandere, selv om det ikke er noe ondt i min hånd, må vår fedres Gud se det og irettesette det."
Og David gikk ut til dem og sa: Hvis dere kommer i fred for å hjelpe meg, vil mitt hjerte være forent med deres; men hvis dere har kommet for å overgi meg til dem som søker mitt liv, selv om jeg ikke har gjort noe galt, må våre fedres Gud se det og gi dere straff.
And David went out to meet them, and answered and said unto them, If ye be come peaceably unto me to help me, my heart shall be knit unto you; but if [ye be come] to betray me to mine adversaries, seeing there is no wrong in my hands, the God of our fathers look thereon, and rebuke it.
And David went out to meet them, and answered and said unto them, If ye be come peaceably unto me to help me, mine heart shall be knit unto you: but if ye be come to betray me to mine enemies, seeing there is no wrong in mine hands, the God of our fathers look thereon, and rebuke it.
But Dauid wente forth vnto them, and answered and sayde vnto them: Yf ye come to me in peace, and to helpe me, my hert shal be with you. But yf ye come vpo disceate, and to be mine aduersaries (where as there is yet no vnrighte in me) the God of oure fathers loke vpon it, and rebuke it.
And Dauid went out to meete them, and answered and sayde vnto them, If yee be come peaceably vnto me to helpe me, mine heart shall be knit vnto you, but if you come to betray me to mine aduersaries, seeing there is no wickednes in mine handes, the God of our fathers beholde it, and rebuke it.
And Dauid went out to meete them, and aunswered, and sayd vnto them: If ye be come peaceably vnto me, to helpe me, myne heart shalbe knit vnto you: but and if you come to betraye me to myne aduersaries, seeing there is no wickednes in myne handes, the God of our fathers loke thereon and rebuke it.
And David went out to meet them, and answered and said unto them, If ye be come peaceably unto me to help me, mine heart shall be knit unto you: but if [ye be come] to betray me to mine enemies, seeing [there is] no wrong in mine hands, the God of our fathers look [thereon], and rebuke [it].
David went out to meet them, and answered them, If you be come peaceably to me to help me, my heart shall be knit to you; but if [you be come] to betray me to my adversaries, seeing there is no wrong in my hands, the God of our fathers look thereon, and rebuke it.
and David goeth out before them, and answereth and saith to them, `If for peace ye have come in unto me, to help me, I have a heart to unite with you; and if to betray me to mine adversaries -- without violence in my hands -- the God of our fathers doth see and reprove.'
And David went out to meet them, and answered and said unto them, If ye be come peaceably unto me to help me, my heart shall be knit unto you; but if `ye be come' to betray me to mine adversaries, seeing there is no wrong in my hands, the God of our fathers look thereon, and rebuke it.
And David went out to meet them, and answered and said unto them, If ye be come peaceably unto me to help me, my heart shall be knit unto you; but if [ye be come] to betray me to mine adversaries, seeing there is no wrong in my hands, the God of our fathers look thereon, and rebuke it.
And David went out to them, and said to them, If you have come in peace to give me help, my heart will be united with yours; but if you have come to give me up to those who would take my life, though my hands are clean from wrongdoing, then may the God of our fathers see it and give you punishment.
David went out to meet them, and answered them, "If you have come peaceably to me to help me, my heart shall be knit to you; but if you have come to betray me to my adversaries, since there is no wrong in my hands, may the God of our fathers look thereon, and rebuke it."
David went out to meet them and said,“If you come to me in peace and want to help me, then I will make an alliance with you. But if you come to betray me to my enemies when I have not harmed you, may the God of our ancestors take notice and judge!”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
16Av Benjamins og Judas barn kom de til festningen hos David.
18Da kom Ånden over Amasai, høvdingen over de tretti, og han sa: Vi er dine, David, vi er med deg, du sønn av Isai. Fred, fred være med deg, og fred være med dine hjelpere, for din Gud hjelper deg. Da tok David imot dem og gjorde dem til høvdinger i hæren.
19Da han gikk til Siklag, falt flere menn fra Manasses stamme til David, da han kom med filisterne mot Saul for å kjempe; men de hjalp dem ikke, for filisternes høvdinger sendte ham bort, og sa: Han vil falle over til sin herre Saul og sette våre liv i fare.
23David sa: «Dere skal ikke gjøre slik, mine brødre, med det som Herren har gitt oss. Han har bevart oss og overgitt til oss gruppen som kom mot oss.
9David svarte Rechab og Baanah, hans bror, sønnene til Rimmon fra Beerot, og sa til dem: «Så sant Herren lever, som har utfridd min sjel fra all nød,
15David sa til ham: «Kan du lede meg ned til denne gruppen?» Han svarte: «Sverg for meg ved Gud at du verken vil drepe meg eller overgi meg til min herres hånd, så skal jeg føre deg ned til denne gruppen.»
28Eliab, hans eldste bror, hørte når han snakket med mennene, og Eliabs vrede ble tent mot David, og han sa: Hvorfor kom du ned hit? Og hvem har du forlatt de få sauene hos i ørkenen? Jeg kjenner din stolthet og ditt hjertes ondskap; du kom bare ned for å se på slaget.
29David svarte: Hva har jeg gjort galt nå? Er det ikke en grunn?
1Dette er de som kom til David i Siklag mens han holdt seg skjult på grunn av Saul, sønnen til Kish. Blant dem var de modige mennene som hjalp i krigen.
9Og David sa til Saul: Hvorfor lytter du til menneskenes ord når de sier: Se, David søker å skade deg?
21Da David kom til de to hundre mennene som var for utmattet til å følge David, og som de hadde latt bli igjen ved bekken Besor, dro de ut for å møte David og folket som var med ham. Da David kom nær folket, hilste han dem.
12Så vendte Davids unge menn seg og gikk sin vei tilbake. De kom til David og fortalte ham alt dette.
19Når en mann finner sin fiende, vil han la ham gå bort uskadd? Derfor belønne Herren deg med godt for det du har gjort meg i dag.
8David svarte Akis: «Men hva har jeg gjort? Og hva har du funnet hos meg, din tjener, fra den dagen jeg kom til deg og frem til nå, som skulle forhindre meg fra å gå i kamp mot min herres konges fiender?»
10Og David sa: Herre, Israels Gud, din tjener har hørt sikkert at Saul planlegger å komme til Ke'ila for å ødelegge byen for min skyld.
2David sa: Jeg vil vise godhet mot Hanun, Nahasj' sønn, fordi hans far viste godhet mot meg. Og David sendte utsendinger for å trøste ham angående hans far. Tjenestemennene til David kom til Hanun i landet til Ammons barn for å trøste ham.
3Men høvdingene av Ammons barn sa til Hanun: Tror du at David ærer din far fordi han har sendt trøstere til deg? Har ikke hans tjenere kommet til deg for å utforske, for å rive ned og for å spionere på landet?
12Dere er mine brødre, dere er mine ben og mitt kjød. Hvorfor er dere da de siste til å hente kongen tilbake?
13Og si til Amasa: Er du ikke mitt eget ben og kjøtt? Gud gjøre slik mot meg, og mer, om du ikke skal være hærfører hos meg, i stedet for Joab, for alltid.
45David svarte filisteren: Du kommer mot meg med sverd, spyd og kastespyd; men jeg kommer mot deg i Herrens, hærskarenes Gud, navn, Israels Gud, som du har hånet.
32Da sa David til Abigail: Velsignet være Herren, Israels Gud, som i dag har sendt deg for å møte meg.
33Og velsignet være ditt kloke råd, og velsignet er du, som har holdt meg tilbake i dag fra å komme og utgyte blod og fra å hevne meg selv med min egen hånd.
2Da sa David: "Jeg vil vise godhet mot Hanun, Nahas' sønn, slik hans far viste godhet mot meg." Og David sendte sine tjenere for å trøste ham i hans sorg over faren. Davids tjenere kom til ammonittenes land.
3Men fyrster av ammonittene sa til Hanun, deres herre: "Tror du virkelig at David vil hedre din far fordi han har sendt trøstere til deg? Har ikke David snarere sendt sine tjenere til deg for å utforske byen, for å spionere på den og for å ødelegge den?"
6Da kalte Akis David til seg og sa: «Så sant Herren lever, du har oppført deg rettskaffent, og din ferd med meg i hæren har vært god i mine øyne, for jeg har ikke funnet noe vondt i deg fra den dagen du kom til nå. Men herrene viser deg likevel ikke velvilje.»
22David sa: Hva har jeg med dere å gjøre, dere sønner av Seruja, at dere i dag skal være til hinder for meg? Skal noen mann dø i dag i Israel? For vet jeg ikke at jeg i dag er konge over Israel?
12Da sa David: Vil mennene i Ke'ila overgi meg og mine menn i Sauls hånd? Og Herren sa: De vil overgi deg.
11Og han sa: "Hvis arameerne er for sterke for meg, skal du hjelpe meg; men hvis ammonittene er for sterke for deg, vil jeg komme og hjelpe deg.
17Og han sa til David: Du er mer rettferdig enn jeg, for du har godt gjort mot meg, mens jeg har gjort ondt mot deg.
21David hadde sagt: Sannelig, til ingen nytte har jeg voktet alt som denne mannen har i ørkenen, så intet ble savnet av alt som tilhører ham; og han har gjengjeldt meg ondt for godt.
12Han sa: Hvis syrerne er for sterke for meg, skal du hjelpe meg. Men hvis Ammons barn er for sterke for deg, vil jeg hjelpe deg.
21De hjalp David mot banden av røvere, for de var alle modige krigere og ble høvdinger i hæren.
2Så spurte David Herren og sa: Skal jeg dra og slå disse filisterne? Herren svarte David: Gå, slå filisterne og redd Ke'ila.
3Men Davids menn sa til ham: Se, vi er redde her i Juda; hvor mye mer skal vi være redde hvis vi går til Ke'ila mot filisternes hærer?
19La nå min herre kongen høre sin tjeners ord: Hvis Herren har egget deg opp imot meg, la ham ta imot et offer; men hvis det er mennesker, må de være forbannet for Herrens åsyn, for de har drevet meg ut i dag fra Herrens arv, idet de sier: ‘Gå, tjen andre guder!’
17David talte til Herren da han så engelen som slo folket, og han sa: «Se, jeg har syndet, og jeg har gjort ondt; men disse sauene, hva har de gjort? Jeg ber deg, la din hånd være mot meg og mot min fars hus.»
18Nå gjør det, for Herren har sagt om David: Ved min tjener David vil jeg frelse mitt folk Israel fra filisternes hånd og fra alle deres fienders hånd.
12Abner sendte budbringere til David og sa: Hvem er landets herre? Inngå en pakt med meg, så skal min hånd være med deg for å samle hele Israel til deg.
8Spør dine unge menn, og de vil fortelle deg. Derfor, la de unge mennene finne velvilje i dine øyne, for vi har kommet på en festdag. Gi, jeg ber deg, hva du har for hånden til dine tjenere og til din sønn David.
8Dere har alle sammensverget dere mot meg; ingen har fortalt meg at min sønn har inngått pakt med Isais sønn! Ingen av dere har bekymret seg for meg eller latt meg vite at min egen sønn har vendt min tjener mot meg for å lure på meg, slik som i dag!»
22David etterlot sitt utstyr hos den som bevoktet utstyret og løp til hæren. Da han kom dit, hilste han sine brødre.
11David sa til Abisjai og til alle sine tjenere: Se, min sønn, som kom fra mitt liv, søker nå mitt liv. Hvor mye mer kan da denne Benjaminmannen gjøre det? La ham være, og la ham forbannes, for Herren har sagt det til ham.
12Kanskje vil Herren se på min fortvilelse, og Herren vil gi meg godt for hans forbannelse denne dagen.
10Da spurte David Gud: «Skal jeg dra opp mot filisterne? Vil du gi dem i min hånd?» Herren svarte ham: «Dra opp, for jeg vil gi dem i din hånd.»
13Da sa Saul til ham: «Hvorfor har du sammensverget deg mot meg, du og Isais sønn? Du har gitt ham brød, et sverd og spurt Gud for ham, slik at han har reist seg mot meg for å lure på meg, som det er i dag.»
7«Sier han: ‘Det er godt,’ vil din tjener ha fred. Men hvis han blir meget vred, vit da at ondskap er bestemt av ham.»
26David spurte mennene som sto ved siden av ham: Hva skal gjøres med den mann som dreper denne filisteren og fjerner skammen fra Israel? For hvem er denne uomskårne filisteren som håner den levende Guds hær?
13«Herren gjør slik mot Jonathan og mer til hvis jeg ikke åpenbarer det for deg og sender deg bort i fred, om det er godt for min far å gjøre deg ondt. Herren være med deg, som han har vært med min far.»
3David spurte ham: Hvor kommer du fra? Og han svarte: Jeg har unnsluppet fra Israels leir.
1Da kom David til Nob til Ahimelek, presten, og Ahimelek ble redd da han møtte David og sa til ham: Hvorfor er du alene, og ingen mann er med deg?