David sa: Jeg vil vise godhet mot Hanun, Nahasj' sønn, fordi hans far viste godhet mot meg. Og David sendte utsendinger for å trøste ham angående hans far. Tjenestemennene til David kom til Hanun i landet til Ammons barn for å trøste ham.
David sa: Jeg vil vise godhet mot Hanun, Nahasjs sønn, fordi faren hans viste godhet mot meg. David sendte da utsendinger for å trøste ham i sorgen over faren. Davids tjenere kom til Hanun i ammonittenes land for å trøste ham.
Da sa David: Jeg vil vise godhet mot Hanun, Nahasjs sønn, for hans far hadde vist godhet mot meg. David sendte derfor sendebud for å trøste ham i sorgen over faren. Davids tjenere kom til ammonittenes land, til Hanun, for å trøste ham.
Da sa David: «Jeg vil vise godhet mot Hanun, Nahasjs sønn, for faren hans viste godhet mot meg.» Så sendte David sendebud for å trøste ham i sorgen over faren hans. Davids tjenere kom til ammonittenes land, til Hanun, for å trøste ham.
David sa: Jeg vil vise velvilje mot Hanun, Nahasjs sønn, for hans far viste velvilje mot meg. David sendte sendebud for å trøste ham over hans far. Da Davids tjenere kom til Ammons barns land, til Hanun, for å trøste ham,
David sa: 'Jeg vil vise vennlighet mot Hanun, Nahasj sin sønn, fordi hans far viste vennlighet mot meg.' Så David sendte sine tjenere for å trøste ham i sorgen over hans far. Nå kom Davids tjenere til landet ammonittene, til Hanun, for å trøste ham.
David sa: Jeg vil vise vennlighet mot Hanun, sønnen til Nahash, fordi hans far viste vennlighet mot meg. David sendte budbringere for å trøste ham angående hans far. Så kom Davids tjenere til ammonittenes land for å trøste Hanun.
Da sa David: Jeg skal vise godhet mot Hanun, sønn av Nahas, siden faren hans viste godhet mot meg. Så David sendte folk for å trøste Ham over tapet av hans far. Davids tjenere kom til ammonittenes land for å trøste Hanun.
David sa: "Jeg vil vise godhet mot Hanun, sønn av Nahasj, slik som hans far viste meg godhet." Så sendte David sendebud for å trøste ham på grunn av hans far. Davids tjenere kom til ammonittenes land til Hanun for å trøste ham.
David sa: Jeg vil vise vennlighet mot Hanun, sønn av Nahasj, fordi hans far viste vennlighet mot meg. Og David sendte budbringere for å trøste ham angående hans far. Davids menn kom til ammonittenes land til Hanun for å trøste ham.
David sa: «Jeg vil vise vennlighet mot Hanun, sønn av Nahash, fordi faren hans viste meg vennlighet.» Og David sendte budbringere for å trøste ham med hensyn til hans far. Slik dro Davids tjenere til ammonittenes land for å trøste Hanun.
David sa: Jeg vil vise vennlighet mot Hanun, sønn av Nahasj, fordi hans far viste vennlighet mot meg. Og David sendte budbringere for å trøste ham angående hans far. Davids menn kom til ammonittenes land til Hanun for å trøste ham.
David sa: "Jeg vil vise godhet mot Hanun, Nahasjs sønn, fordi hans far viste godhet mot meg." Så sendte David budbringere for å trøste ham på grunn av hans far. Davidtjenerne kom til Hanun i ammonittenes land for å trøste ham.
Then David said, 'I will show kindness to Hanun son of Nahash, just as his father showed kindness to me.' So David sent messengers to console him concerning his father. When David's servants came to the land of the Ammonites to comfort Hanun,
David sa: 'Jeg vil vise lojalitet mot Hanun, sønn av Nahasj, fordi hans far viste lojalitet mot meg.' Så David sendte budbringere for å trøste ham på grunn av hans far. Da Davids tjenere kom til Hanun i ammonittenes land for å trøste ham,
Da sagde David: Jeg vil gjøre Miskundhed imod Hanon, Nahas Søn, thi hans Fader gjorde Miskundhed imod mig; og David sendte Bud at lade trøste ham over hans Fader, og Davids Tjenere kom til Ammons Børns Land til Hanon for at trøste ham.
And David said, I will shew kindness unto Hanun the son of Nahash, because his father shewed kindness to me. And David sent messengers to comfort him concerning his father. So the servants of David came into the land of the children of Ammon to Hanun, to comfort him.
David sa: «Jeg vil vise godhet mot Hanun, sønn av Nahasj, fordi hans far viste meg godhet.» Så David sendte budbringere for å trøste ham på grunn av hans far. Davids tjenere kom til ammonittenes land til Hanun for å trøste ham.
And David said, I will show kindness to Hanun the son of Nahash, because his father showed kindness to me. And David sent messengers to comfort him concerning his father. So the servants of David came to the land of the children of Ammon to Hanun, to comfort him.
David sa: Jeg vil vise godhet mot Hanun, Nahasjs sønn, fordi hans far viste meg godhet. Så David sendte sendebud for å trøste ham angående hans far. Davids tjenere kom til Hanun i ammonittenes land for å trøste ham.
Da sa David: 'Jeg vil vise vennlighet mot Hanun, Nahasjs sønn, for hans far viste vennlighet mot meg.' Og David sendte budbærere for å trøste ham i forbindelse med hans far. Davids tjenere kom da til ammonittenes land til Hanun for å trøste ham.
Og David sa: Jeg vil vise vennlighet mot Hanun, Nahasjs sønn, fordi hans far viste vennlighet mot meg. Så David sendte sendebud for å trøste ham i sorgen over hans far. Og Davids tjenere kom til Ammonittenes land til Hanun for å trøste ham.
Og David sa: Jeg vil være venn med Hanun, Nahasjs sønn, fordi hans far var en venn av meg. Så David sendte menn til ham for å gi ham trøst på grunn av hans far. Og Davids tjenere kom til Hanun, til landet til Ammonittene, for å tilby ham trøst.
And David said, I will show kindness unto Hanun the son of Nahash, because his father showed kindness to me. So David sent messengers to comfort him concerning his father. And David's servants came into the land of the children of Ammon to Hanun, to comfort him.
And David said, I will shew kindness unto Hanun the son of Nahash, because his father shewed kindness to me. And David sent messengers to comfort him concerning his father. So the servants of David came into the land of the children of Ammon to Hanun, to comfort him.
Then sayde Dauid: I wil do mercy vpon Hanun the sonne of Nahas, for his father dyd mercy vpon me: and so he sent messaungers to comforte him ouer his father. And wha Dauids seruauntes came in to the londe of the children of Ammon vnto Hanun to comforte him,
And Dauid said, I will shew kindnesse vnto Hanun the sonne of Nahash, because his father shewed kindnesse vnto me; Dauid sent messengers to comfort him for his father. So the seruants of Dauid came into the lande of the children of Ammon to Hanun to comfort him.
And Dauid sayde: I will shewe kindnesse vnto Hanon the sonne of Nahas, because his father dealt kindly with me. And Dauid sent messengers to comfort him ouer the death of his father: And the seruauntes of Dauid came into the lande of the children of Ammon to Hanon, to comfort him.
And David said, I will shew kindness unto Hanun the son of Nahash, because his father shewed kindness to me. And David sent messengers to comfort him concerning his father. So the servants of David came into the land of the children of Ammon to Hanun, to comfort him.
David said, I will show kindness to Hanun the son of Nahash, because his father shown kindness to me. So David sent messengers to comfort him concerning his father. David's servants came into the land of the children of Ammon to Hanun, to comfort him.
and David saith, `I do kindness with Hanun son of Nahash, for his father did with me kindness;' and David sendeth messengers to comfort him concerning his father. And the servants of David come in unto the land of the sons of Ammon, unto Hanun, to comfort him,
And David said, I will show kindness unto Hanun the son of Nahash, because his father showed kindness to me. So David sent messengers to comfort him concerning his father. And David's servants came into the land of the children of Ammon to Hanun, to comfort him.
And David said, I will show kindness unto Hanun the son of Nahash, because his father showed kindness to me. So David sent messengers to comfort him concerning his father. And David's servants came into the land of the children of Ammon to Hanun, to comfort him.
And David said, I will be a friend to Hanun, the son of Nahash, because his father was a friend to me. So David sent men to him, to give him words of comfort on account of his father. And the servants of David came to Hanun, to the land of the children of Ammon, offering him comfort.
David said, "I will show kindness to Hanun the son of Nahash, because his father showed kindness to me." So David sent messengers to comfort him concerning his father. David's servants came into the land of the children of Ammon to Hanun, to comfort him.
David said,“I will express my loyalty to Hanun son of Nahash, for his father was loyal to me.” So David sent messengers to express his sympathy over his father’s death. When David’s servants entered Ammonite territory to visit Hanun and express the king’s sympathy,
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
1Det skjedde etter dette at kongen av ammonittene døde, og Hanun, hans sønn, regjerte i hans sted.
2Da sa David: "Jeg vil vise godhet mot Hanun, Nahas' sønn, slik hans far viste godhet mot meg." Og David sendte sine tjenere for å trøste ham i hans sorg over faren. Davids tjenere kom til ammonittenes land.
3Men fyrster av ammonittene sa til Hanun, deres herre: "Tror du virkelig at David vil hedre din far fordi han har sendt trøstere til deg? Har ikke David snarere sendt sine tjenere til deg for å utforske byen, for å spionere på den og for å ødelegge den?"
4Da tok Hanun Davids tjenere og barberte av halvparten av skjegget deres, klippet av halvparten av klærne deres, helt ned til seteregionen, og sendte dem bort.
5Da de fortalte dette til David, sendte han folk for å møte dem, for mennene var svært skamfulle. Og kongen sa: "Bli i Jeriko til skjegget deres har vokst ut igjen, og kom så tilbake."
6Da ammonittene så at de hadde gjort seg hatefulle for David, sendte de bud og leide arameere fra Bet-Rehob og arameere fra Zoba, tjue tusen fotsoldater, og kongen av Maaka med tusen mann, og ytterligere tolv tusen mann fra Ishtob.
3Men høvdingene av Ammons barn sa til Hanun: Tror du at David ærer din far fordi han har sendt trøstere til deg? Har ikke hans tjenere kommet til deg for å utforske, for å rive ned og for å spionere på landet?
4Derfor tok Hanun Davids tjenere, barberte dem, og kuttet av klærne deres midt på, like ved setet, og sendte dem bort.
5Noen dro og fortalte David hvordan mennene hadde blitt behandlet. Og han sendte bud for å møte dem, for mennene var svært skamfulle. Og kongen sa: Bli i Jeriko til skjegget deres har vokst ut igjen, og så kan dere vende tilbake.
6Da Ammons barn innså at de hadde gjort seg stinkende for David, sendte Hanun og Ammons barn tusen talenter sølv for å leie vognmenn og ryttere fra Mesopotamia, Aram-maaka og Soba.
1Det skjedde etter dette at Nahash, kongen av Ammons barn, døde, og hans sønn regjerte i hans sted.
19Da Hadadesers tjenere så at de hadde blitt beseiret av Israel, sluttet de fred med David og tjente ham: og syrerne ville ikke lenger hjelpe Ammons barn.
5Da sendte David budbringere til mennene i Jabesh-Gilead og sa til dem: «Velsignet være dere av Herren, fordi dere har vist denne godhet mot deres herre, Saul, og begravet ham.
6Og nå må Herren vise godhet og trofasthet mot dere. Og selv vil jeg også vise dere velvilje fordi dere har gjort dette.
1David spurte: Er det noen igjen av Sauls hus som jeg kan vise godhet for Jonatans skyld?
17David gikk ut for å møte dem, og sa til dem: Hvis dere er kommet til meg fredelig for å hjelpe meg, vil hjertet mitt være bundet til dere; men hvis dere kommer for å forråde meg til mine fiender, selv om det ikke er skyld i mine hender, må våre fedres Gud se det og irettesette det.
18Da kom Ånden over Amasai, høvdingen over de tretti, og han sa: Vi er dine, David, vi er med deg, du sønn av Isai. Fred, fred være med deg, og fred være med dine hjelpere, for din Gud hjelper deg. Da tok David imot dem og gjorde dem til høvdinger i hæren.
11Og resten av folket overlot han til sin bror Abisjai, og de stilte seg opp mot Ammons barn.
12Han sa: Hvis syrerne er for sterke for meg, skal du hjelpe meg. Men hvis Ammons barn er for sterke for deg, vil jeg hjelpe deg.
7Men vis miskunnhet mot sønnene av Barsillai, gileaditten, og la dem være blant dem som spiser ved ditt bord, for slik støtte de meg da jeg flyktet for din bror Absalom.
27Da David kom til Mahanaim, kom Sobi, Nahasjs sønn fra Rabba av Ammonittene, og Makir, Ammiels sønn fra Lo Debar, og Barzillai, gileaditten fra Rogelim,
8Spør dine unge menn, og de vil fortelle deg. Derfor, la de unge mennene finne velvilje i dine øyne, for vi har kommet på en festdag. Gi, jeg ber deg, hva du har for hånden til dine tjenere og til din sønn David.
9Da Davids unge menn kom dit, talte de til Nabal etter alle disse ordene i Davids navn, og de ventet.
19Da alle kongene som var i tjeneste hos Hadadezer, så at de var slått av israelittene, sluttet de fred med israelittene og tjente dem. Arameerne våget ikke å hjelpe ammonittene mer.
12Så sverg nå, vær så snill, ved Herren, at siden jeg har vist dere godhet, vil dere også vise godhet mot min fars hus og gi meg et tegn på trofasthet:
4Jonatan snakket godt om David til Saul, sin far, og sa: Kongen må ikke synde mot sin tjener David, for han har ikke syndet mot deg, men hans gjerninger har vært svært gode mot deg.
39Kong Davids sjel lengtet etter å dra til Absalom, for han hadde funnet trøst etter Amnon, da han var død.
11Og han sa: "Hvis arameerne er for sterke for meg, skal du hjelpe meg; men hvis ammonittene er for sterke for deg, vil jeg komme og hjelpe deg.
7David sa til ham: Frykt ikke! For jeg vil vise deg godhet for din far Jonatans skyld, og jeg vil gi deg tilbake all Sauls eiendom, din farfar, og du skal alltid spise ved mitt bord.
2Han slo også Moab, og moabittene ble Davids tjenere og brakte gaver.
38Kongen svarte: Kimham skal gå over med meg, og jeg vil gjøre for ham det som er godt i dine øyne. Og alt du ønsker fra meg, vil jeg gjøre for deg.
9Da Toi, kongen av Hamat, hørte at David hadde slått hele hæren til Hadadezer,
9Da Tou, kongen av Hamat, hørte at David hadde slått hele styrken til Hadarezer, kongen av Soba,
19Når en mann finner sin fiende, vil han la ham gå bort uskadd? Derfor belønne Herren deg med godt for det du har gjort meg i dag.
24David kom til Mahanaim. Absalom gikk over Jordan, han og hele Israels menn med ham.
21David hadde sagt: Sannelig, til ingen nytte har jeg voktet alt som denne mannen har i ørkenen, så intet ble savnet av alt som tilhører ham; og han har gjengjeldt meg ondt for godt.
36Din tjener vil bare gå litt over Jordan med kongen. Hvorfor skulle kongen gi meg en slik belønning?
13«Herren gjør slik mot Jonathan og mer til hvis jeg ikke åpenbarer det for deg og sender deg bort i fred, om det er godt for min far å gjøre deg ondt. Herren være med deg, som han har vært med min far.»
14«Vis meg Herrens godhet mens jeg ennå lever, så jeg ikke dør.»
15«Du skal heller ikke kutte av din godhet fra mitt hus for alltid, ikke engang når Herren utsletter alle fiendene til David fra jordens overflate.»
24Sauls tjenere fortalte dette til ham og sa: "Slik talte David."
3David dro derfra til Mispe i Moab og sa til Moabs konge: «La min far og mor komme hit til deg til jeg vet hva Gud vil gjøre for meg.»
19Ahimaas, Sadoks sønn, sa: La meg nå løpe og bringe nyheter til kongen om at Herren har gitt ham hevn over hans fiender.
6David satte garnisoner i Syria, Damaskus, og syrerne ble Davids tjenere som brakte gaver. Således beskyttet Herren David hvor han enn gikk.
8Da David hørte om det, sendte han Joab og hele hæren av de kraftige menn.
1Og Herren sendte Natan til David. Han kom til ham og sa til ham: "Det var to menn i en by, den ene rik og den andre fattig."
32Kongen David sa: Kall Sadok presten, Natan profeten og Benaja, Jojadas sønn, til meg. Og de kom inn for kongen.
20I går kom du, og i dag skulle jeg få deg til å gå opp og ned med oss? Jeg drar dit jeg kan, så vend tilbake og ta med dine brødre. Herren være med deg i nåde og trofasthet.
5David sendte ti unge menn og sa til dem: Gå opp til Karmel og gå til Nabal, og hils ham i mitt navn.
1Da kom Nahas, ammonitten, opp og beleiret Jabesh Gilead, og alle mennene i Jabesh sa til Nahas: "Gjør en avtale med oss, så skal vi tjene deg."