2 Samuel 13:39
Kong Davids sjel lengtet etter å dra til Absalom, for han hadde funnet trøst etter Amnon, da han var død.
Kong Davids sjel lengtet etter å dra til Absalom, for han hadde funnet trøst etter Amnon, da han var død.
Og kong David lengtet etter å dra ut til Absalom; for han hadde funnet trøst når det gjaldt Amnon, siden han var død.
Kong David ga opp å dra ut mot Absalom; han var blitt trøstet etter Amnon, som var død.
Og kong David lengtet etter å dra ut til Absalom; han hadde funnet trøst etter Amnon, som var død.
Davids hjerte lengtet etter Absalom, for han var trøstet over Amnon, som var død.
Og sjelen til kong David lengtet etter å gå ut til Absalom; for han var trøstet angående Amnon, siden han var død.
Og kong David ønsket å reise ut til Absalom, for han hadde funnet trøst etter Amnon, som var død.
David, kongen, lengtet etter å gå ut til Absalom, for han hadde trøstet seg over Amnons død.
Kong David lengtet etter å dra ut til Absalom, for han var trøstet over Amnons død.
Kong Davids hjerte lengtet etter å få møte Absalom, for han fant trøst i at Amnon nå var død.
Kong David lengtet etter å dra ut til Absalom, for han var trøstet over Amnons død.
Kong David lengtet etter å gå ut mot Absalom, for han var trøstet etter Amnons død.
King David longed to go to Absalom, for he had been consoled concerning Amnon’s death.
Kong David lengtet etter å gå til Absalom, for han hadde sluttet å sørge over Amnon, siden han var død.
Og Kong Davids (Sjæl) længtes efter at drage ud til Absalom; thi han havde trøstet sig over Amnon, at han var død.
And the soul of king David longed to go forth unto Absalom: for he was comforted concerning Amnon, seeing he was dead.
Kong David lengtet etter å gå ut til Absalom, for han hadde blitt trøstet over Amnons død.
And King David longed to go forth to Absalom: for he was comforted concerning Amnon, since he was dead.
[sinnet til] kong David lengtet etter å gå til Absalom; for han var trøstet over Amnon, for han var død.
Kong Davids ånd lengtet etter å dra til Absalom, for han hadde fått trøst for Amnon, som nå var død.
Og kong David lengtet etter å gå ut til Absalom; for han var trøstet etter Amnon, da han så at han var død.
Davids hjerte lengtet etter Absalom, for han var trøstet over Amnons død.
And [the soul of] king{H4428} David{H1732} longed{H3615} to go forth{H3318} unto Absalom:{H53} for he was comforted{H5162} concerning Amnon,{H550} seeing he was dead.{H4191}
And the soul of king{H4428} David{H1732} longed{H3615}{(H8762)} to go forth{H3318}{(H8800)} unto Absalom{H53}: for he was comforted{H5162}{(H8738)} concerning Amnon{H550}, seeing he was dead{H4191}{(H8804)}.
And kynge Dauid ceassed from goinge out agaynst Absalom, for he had comforted him selfe ouer Ammon that he was deed.
And King Dauid desired to go forth vnto Absalom, because he was pacified concerning Amnon, seeing he was dead.
And king Dauid desired to go foorth vnto Absalom: For where as Amnon was dead, he was comforted ouer him.
And [the soul of] king David longed to go forth unto Absalom: for he was comforted concerning Amnon, seeing he was dead.
[the soul of] king David longed to go forth to Absalom: for he was comforted concerning Amnon, seeing he was dead.
and `the soul of' king David determineth to go out unto Absalom, for he hath been comforted for Amnon, for `he is' dead.
And `the soul of' king David longed to go forth unto Absalom: for he was comforted concerning Amnon, seeing he was dead.
And [the soul of] king David longed to go forth unto Absalom: for he was comforted concerning Amnon, seeing he was dead.
And the heart of David was wasted with desire for Absalom: for he was comforted for the death of Amnon.
[the soul of] king David longed to go forth to Absalom: for he was comforted concerning Amnon, since he was dead.
The king longed to go to Absalom, for he had since been consoled over the death of Amnon.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
23 To år senere hadde Absalom saueklippere i Baal-Hazor, som ligger nær Efra'im, og Absalom inviterte alle kongens sønner.
24 Absalom kom til kongen og sa: Se, nå har din tjener saueklippere; la kongen og hans tjenere gå med din tjener.
25 Men kongen sa til Absalom: Nei, min sønn, la oss ikke alle gå nå, så vi ikke blir til byrde for deg. Han presset ham, men han ville ikke gå, selv om han velsignet ham.
26 Absalom sa: Hvis ikke, la Amnon, min bror, gå med oss. Kongen sa til ham: Hvorfor skulle han gå med deg?
27 Men Absalom presset ham, så han lot Amnon og alle kongens sønner gå med ham.
28 Absalom hadde gitt sine tjenere befaling og sagt: Legg merke til når Amnons hjerte er blitt glad av vin, og når jeg sier til dere: Slå Amnon; da drep ham, vær ikke redd; har ikke jeg befalt dere? Vær modige og tapre.
29 Absaloms tjenere gjorde mot Amnon slik Absalom hadde befalt. Da reiste alle kongens sønner seg, hver satte seg på muldyret sitt og flyktet.
30 Mens de var på vei, kom nyheten til David og sa: Absalom har slått alle kongens sønner, og ikke en er igjen.
31 Kongen reiste seg, rev i stykker klærne sine, og kastet seg på jorden; og alle hans tjenere stod omkring med klærne sine revet.
32 Jonadab, sønn av Davids bror Shimeah, svarte og sa: Må ikke min herre tro at de har drept alle de unge mennene, kongens sønner; for kun Amnon er død, for etter Absaloms plan har dette vært bestemt fra den dagen han vanæret hans søster Tamar.
33 La nå ikke min herre kongen ta dette til hjertet, og tenke at alle kongens sønner er døde; for kun Amnon er død.
34 Absalom flyktet. Og den unge mannen som holdt vakt, løftet blikket og så, og se, det kom en stor gruppe mennesker fra bakkene i fjellsiden bak ham.
35 Jonadab sa til kongen: Se, kongens sønner kommer; slik din tjener sa, slik er det.
36 Og det skjedde, så snart han hadde sluttet å tale, at se, kongens sønner kom, løftet røsten og gråt; kongen og alle hans tjenere gråt svært.
37 Men Absalom flyktet og dro til Talmai, sønn av Ammihud, kongen av Gesjur. David sørget over sin sønn alle dager.
38 Absalom flyktet og dro til Gesjur, og ble der i tre år.
1 Det ble sagt til Joab: Se, kongen gråter og sørger over Absalom.
2 Og seieren den dagen ble til sorg for hele folket, fordi de hørte at kongen sørget over sin sønn.
3 Folket kom stillegående inn i byen den dagen, som folk skammer seg når de har flyktet i kamp.
4 Men kongen dekket ansiktet sitt, og han ropte med høy røst: Min sønn Absalom, Absalom, min sønn, min sønn!
24 David kom til Mahanaim. Absalom gikk over Jordan, han og hele Israels menn med ham.
32 Absalom svarte Joab: Se, jeg sendte bud til deg og sa: Kom hit, så jeg kan sende deg til kongen for å si: Hvorfor kom jeg fra Gesjur? Det ville vært bedre for meg å være der fortsatt. Nå vil jeg derfor se kongens ansikt; og hvis det er noen urett hos meg, la ham drepe meg.
33 Da kom Joab til kongen og fortalte ham dette. Og da han kalte på Absalom, kom han til kongen og bøyde seg med ansiktet ned til jorden foran kongen, og kongen kysset Absalom.
13 Da kom en budbringer til David og sa: Israels menns hjerter har vendt seg til Absalom.
1 Nå oppfattet Joab, sønn av Seruja, at kongens hjerte lengtet etter Absalom.
9 Hele folket i Israels stammer var i strid, de sa: Kongen reddet oss fra våre fienders hånd, og befridde oss fra filisternes hånd; men nå har han flyktet fra landet på grunn av Absalom.
10 Og Absalom, som vi salvet over oss, er død i slaget. Nå, hvorfor taler dere ikke om å hente kongen tilbake?
23 Men nå er han død. Hvorfor skulle jeg faste? Kan jeg bringe ham tilbake igjen? Jeg skal gå til ham, men han skal ikke vende tilbake til meg."
24 David trøstet sin kone Batseba og gikk inn til henne og lå med henne. Hun fødte en sønn, og han kalte ham Salomo. Og Herren elsket ham.
23 Så reiste Joab seg og dro til Gesjur, og førte Absalom til Jerusalem.
24 Kongen sa: La ham vende tilbake til sitt eget hus; men han skal ikke se mitt ansikt. Så vendte Absalom tilbake til sitt eget hus, og så ikke kongens ansikt.
28 Absalom bodde i Jerusalem i to hele år uten å se kongens ansikt.
29 Derfor sendte Absalom bud etter Joab, for å sende ham til kongen, men han gikk ikke til ham; da han sendte for ham igjen for andre gang, kom han heller ikke.
1 Etter dette skjedde det at Absalom, Davids sønn, hadde en vakker søster som het Tamar, og Amnon, Davids sønn, ble forelsket i henne.
4 Han sa til ham: Hvorfor er du, som er kongens sønn, så mager dag etter dag? Vil du ikke fortelle meg det? Amnon sa til ham: Jeg elsker Tamar, min bror Absaloms søster.
20 Absalom, hennes bror, sa til henne: Har Amnon, din bror, vært hos deg? Men nå, min søster, vær stille; han er din bror; la ikke dette gå til hjertet på deg. Så Tamar bodde i sin bror Absaloms hus, ødelagt.
21 Da kong David hørte om alle disse tingene, ble han meget vred.
6 Absalom gjorde slik med alle israelitter som kom til kongen for å få dom. På denne måten stjal Absalom hjertene til Israels menn.
7 Og det skjedde etter førti år at Absalom sa til kongen: La meg, jeg ber deg, dra og oppfylle mitt løfte, som jeg har gjort til Herren, i Hebron.
31 David sa til Joab og hele folket som var med ham: Riv klærne deres, kled dere i sekkelerret og sørg foran Abner. Og kong David selv fulgte etter båren.
21 Kongen sa til Joab: Se, nå har jeg gjort dette; gå derfor og bring den unge mannen Absalom tilbake.
9 Se, nå er han gjemt i en grop eller på et annet sted. Hvis noen av dem faller i begynnelsen, vil hvem som helst som hører om det si: 'Det har vært slakt blant folket som følger Absalom.'
9 Og kongen sa til ham: Gå i fred. Så reiste han seg og dro til Hebron.
32 Kongen sa til Kusjitten: Er den unge mannen Absalom i sikkerhet? Kusjitten svarte: Måtte min herre kongens fiender og alle som reiser seg mot deg for å gjøre deg vondt, være som den unge mannen!
5 Kongen befalte Joab, Abisjai og Itai og sa: Behandle den unge mannen, Absalom, skånsomt for min skyld. Og alt folket hørte det da kongen ga alle høvedsmennene ordre angående Absalom.
19 Ahimaas, Sadoks sønn, sa: La meg nå løpe og bringe nyheter til kongen om at Herren har gitt ham hevn over hans fiender.
17 David sang denne klagesangen over Saul og Jonathan, hans sønn:
14 Joab sa: Jeg kan ikke kaste bort tiden her med deg. Og han tok tre spyd i hånden og stakk dem i Absaloms hjerte mens han ennå levde i eikens midte.
4 Forslaget behaget Absalom og alle Israels eldste.