2 Samuelsbok 3:31
David sa til Joab og hele folket som var med ham: Riv klærne deres, kled dere i sekkelerret og sørg foran Abner. Og kong David selv fulgte etter båren.
David sa til Joab og hele folket som var med ham: Riv klærne deres, kled dere i sekkelerret og sørg foran Abner. Og kong David selv fulgte etter båren.
David sa til Joab og til alt folket som var med ham: Riv klærne deres, bind sekkestrie om dere og sørg foran Abner! Og kong David selv fulgte båren.
David sa til Joab og til alt folket som var med ham: Riv klærne deres i stykker, bind sekkestrie om dere og klag foran Abner! Kong David gikk selv bak båren.
David sa til Joab og til hele folket som var med ham: Riv klærne deres i stykker, bind sekkestrie om dere og hold klage foran Abner! Kong David gikk selv bak båren.
David sa til Joab og alle folket som var med ham: 'Riv klærne deres, ta på sekkelerret og sørg foran Abner.' Og kong David fulgte båren.
Og David sa til Joab, og til hele folket som var med ham: Riv klærne deres, og bind dere med sekk, og sørg for Abner. Og kong David selv fulgte likbåren.
David sa til Joab og alle folket med ham: Riv klærne deres, ta på sekk og sørg over Abner. Kong David gikk etter likbåren.
David sa til Joab og hele folket som var med ham: Riv klærne deres i sorg, ta på dere sekkestrie og sørg for Abner. Og kong David fulgte etter båren.
David sa til Joab og alle folket som var med ham: Riv klærne deres og kle dere i sekkelerret og sørg for Abner. Og kong David fulgte selv båren.
David sa til Joab og til alle med ham: «Riv klærne deres, ta på dere sekkeklede og sørg for Abner.» Og selv kong David fulgte med likbåren.
David sa til Joab og alle folket som var med ham: Riv klærne deres og kle dere i sekkelerret og sørg for Abner. Og kong David fulgte selv båren.
David sa til Joab og folket som var med ham: 'Riv klærne deres, ta på sekkestrie og sørg over Abner.' Kong David fulgte likbåren.
Then David said to Joab and all the people with him, 'Tear your clothes, put on sackcloth, and mourn for Abner.' And King David himself walked behind the bier.
David sa til Joab og til hele folket som var med ham: «Riv deres klær i stykker, ta på sekkestrie, og sørg foran Abner.» Og kong David fulgte etter båren.
Og David sagde til Joab og til alt Folket, som var med ham: Sønderriver eders Klæder og binder Sække om eder, og sørger for Abner; og Kong David gik efter Liigbaaren.
And David said to Joab, and to all the people that were with him, Rend your clothes, and gird you with sackcloth, and mourn before Abner. And king David himself followed the bier.
David sa til Joab og til alt folket som var med ham: 'Riv klærne deres, ta på dere sekkestrie og sørg foran Abner.' Og kong David fulgte selv båren.
And David said to Joab and to all the people who were with him, Tear your clothes and gird yourselves with sackcloth, and mourn before Abner. And King David himself followed the bier.
David sa til Joab og til alle folket som var med ham: «Riv klærne deres, ta på dere sekkestrie, og sørg for Abner.» Kong David fulgte båren.
David sa til Joab og alt folket som var med ham: «Riv deres klær, bind sekk om dere, og hold likferd for Abner.» Og kong David fulgte etter båren.
David sa til Joab og hele folket som var med ham: «Riv klærne deres, ta på dere sekkestrie, og sørg foran Abner.» Og kong David fulgte båren.
David sa til Joab og alle som var med ham: Klæ dere i sorg og sørg over Abner. Og kong David gikk etter likbåren.
Dauid sayde vnto Ioab and to all ye people yt was with him: Rente youre clothes, and gyrde sack cloth aboute you, and make lamentacion for Abner. And the kynge wente after the Bere.
And Dauid said to Ioab, and to al the people that were with him, Rent your clothes, and put on sackecloth, and mourne before Abner: and King Dauid him selfe followed the beare.
And Dauid sayde to Ioab and to all the people that were with him: Rent your clothes, and put on sackcloth, and mourne before Abner. And king Dauid him selfe folowed the beere.
And David said to Joab, and to all the people that [were] with him, Rend your clothes, and gird you with sackcloth, and mourn before Abner. And king David [himself] followed the bier.
David said to Joab, and to all the people who were with him, Tear your clothes, and gird you with sackcloth, and mourn before Abner. King David followed the bier.
And David saith unto Joab, and unto all the people who `are' with him, `Rend your garments, and gird on sackcloth, and mourn before Abner;' and king David is going after the bier.
And David said to Joab, and to all the people that were with him, Rend your clothes, and gird you with sackcloth, and mourn before Abner. And king David followed the bier.
And David said to Joab, and to all the people that were with him, Rend your clothes, and gird you with sackcloth, and mourn before Abner. And king David followed the bier.
And David said to Joab and all the people who were with him, Go in grief and put haircloth about you, in sorrow for Abner. And King David went after the dead body.
David said to Joab, and to all the people who were with him, Tear your clothes, and clothe yourselves with sackcloth, and mourn before Abner. King David followed the bier.
David instructed Joab and all the people who were with him,“Tear your clothes! Put on sackcloth! Lament before Abner!” Now King David followed behind the funeral pallet.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
32De begravde Abner i Hebron, og kongen løftet sin røst og gråt ved Abners grav. Og hele folket gråt også.
33Kongen sørget over Abner og sa: Skulle Abner dø som en dåre dør?
34Dine hender var ikke bundet, dine føtter var ikke lagt i lenker. Som man faller for ugudelige menn, slik falt du. Og hele folket gråt igjen over ham.
30Så Joab og hans bror Abisjai drepte Abner, fordi han hadde drept deres bror Asahel i Gibeon under striden.
11Da grep David fatt i sine klær og flerret dem; og det samme gjorde alle mennene som var med ham.
12De sørget, gråt og fastet til kvelden for Saul, for Jonathan, hans sønn, for Herrens folk og for Israels hus, fordi de var falt for sverdet.
1Det ble sagt til Joab: Se, kongen gråter og sørger over Absalom.
2Og seieren den dagen ble til sorg for hele folket, fordi de hørte at kongen sørget over sin sønn.
31Kongen reiste seg, rev i stykker klærne sine, og kastet seg på jorden; og alle hans tjenere stod omkring med klærne sine revet.
26Joab gikk bort fra David og sendte bud etter Abner og hentet ham tilbake fra Sisras brønn, men David visste ikke om det.
27Da Abner kom tilbake til Hebron, tok Joab ham til side i porten for å snakke med ham i stillhet, og der stakk han ham under den femte ribben, så han døde, for sin bror Asahels blod.
28Da David hørte det senere, sa han: Jeg og mitt rike er uskyldige overfor Herren til evig tid for Abners blod, Ners sønn.
17David sang denne klagesangen over Saul og Jonathan, hans sønn:
36Og det skjedde, så snart han hadde sluttet å tale, at se, kongens sønner kom, løftet røsten og gråt; kongen og alle hans tjenere gråt svært.
37Men Absalom flyktet og dro til Talmai, sønn av Ammihud, kongen av Gesjur. David sørget over sin sønn alle dager.
37For hele folket og hele Israel forstod den dagen at det ikke var kongens vilje å drepe Abner, Ners sønn.
38Og kongen sa til sine tjenere: Vet dere ikke at en høvding og en stor mann har falt denne dag i Israel?
21Abner sa til David: Jeg vil gå og samle hele Israel til deg, min konge, så de kan inngå en pakt med deg, og du kan herske over alt ditt hjerte ønsker. Så lot David Abner gå, og han dro i fred.
22Da Davids tjenere og Joab kom tilbake fra en tokt, hadde de med seg mye bytte, men Abner var ikke lenger hos David i Hebron, for David hadde latt ham gå, og han hadde dratt i fred.
23Da Joab og alle de med ham kom tilbake, fortalte de ham at Abner, Ner sønn, hadde vært hos kongen, men kongen hadde latt ham gå, og nå var han borte i fred.
24Joab gikk til kongen og sa: Hva har du gjort? Abner kom til deg. Hvorfor lot du ham gå, så han kunne dra i fred?
16Og hennes mann fulgte henne og gråt bak henne hele veien til Bahurim. Da sa Abner til ham: Gå tilbake. Og han vendte tilbake.
17Abner hadde samtaler med de eldste i Israel og sa: Tidligere ønsket dere David som konge over dere.
31Og kongen sa til ham: Gjør som han har sagt, og slå ham ned og gravlegg ham, så du fjerner det uskyldige blodet som Joab har utøst, fra meg og fra min fars hus.
32Herren skal føre hans blod tilbake på hans eget hode, fordi han slo ned to menn som var mer rettferdige og bedre enn han, og drepte dem med sverdet, mens min far David ikke visste om det: Abner, sønn av Ner, hærføreren i Israel, og Amasa, sønn av Jeter, hærføreren i Juda.
30Og David gikk opp ved oppgangen til Oljeberget, mens han gråt da han gikk opp, og hadde hodet tildekket, og han gikk barfot. Og alt folket som var med ham hadde tildekket sine hoder, og de gikk opp mens de gråt.
1Nå oppfattet Joab, sønn av Seruja, at kongens hjerte lengtet etter Absalom.
2Og Joab sendte bud til Tekoa og hentet derfra en klok kvinne, og sa til henne: Jeg ber deg, kle deg ut som en sørgende kvinne, ta på sørgeklær og salve deg ikke med olje, men vær som en kvinne som lenge har sørget over en død.
9Måtte Gud gjøre slik med Abner, og enda mer, hvis jeg ikke handler med deg slik som Herren har lovt David.
31Men Davids tjenere hadde drept tre hundre og seksti menn av Benjamins og Abners folk.
32De løftet Asael opp og begravde ham i sin fars grav i Betlehem. Joab og hans menn gikk hele natten og nådde Hebron ved morgengry.
4Men kongen dekket ansiktet sitt, og han ropte med høy røst: Min sønn Absalom, Absalom, min sønn, min sønn!
5Joab kom inn i huset til kongen og sa: I dag har du skammet ansiktene til alle dine tjenere som i dag reddet ditt liv og livet til dine sønner, dine døtre, dine koner og dine medhustruer,
14Og David ropte til folket og til Abner, sønn av Ner, og sa: «Svar ikke du, Abner?» Da svarte Abner og sa: «Hvem er du som roper til kongen?»
1Da Sauls sønn hørte at Abner var død i Hebron, ble hans hender svake, og alle Israelittene ble urolige.
4Så David og folket som var med ham, løftet opp sine røster og gråt, til de ikke hadde mer styrke til å gråte.
24Joab og Abisai fortsatte å forfølge Abner, og da solen gikk ned, kom de til Ammås høyde, som ligger foran Giah på veien til Gibon-ørkenen.
39Kong Davids sjel lengtet etter å dra til Absalom, for han hadde funnet trøst etter Amnon, da han var død.
5Da sendte David budbringere til mennene i Jabesh-Gilead og sa til dem: «Velsignet være dere av Herren, fordi dere har vist denne godhet mot deres herre, Saul, og begravet ham.
17Og den dagen var det en meget hard kamp, og Abner og Israels menn ble beseiret av Davids tjenere.
5Du vet også hva Joab, sønn av Seruja, gjorde mot meg; hva han gjorde mot de to hærsjefene i Israel, nemlig Abner, sønn av Ner, og Amasa, sønn av Jeter, som han drepte, og sølte krigsblod i fredstid, og satte krigsblod på beltet rundt sine lender og i skoene på sine føtter.
12Da befalte David sine unge menn, og de drepte dem, hogde av deres hender og føtter, og hengte dem opp over dammen i Hebron. Men hodet til Ishboset tok de og begravde i Abners grav i Hebron.
57Da David vendte tilbake etter å ha slått filisteren, tok Abner ham med til Saul mens filisterens hode fortsatt var i hånden hans.
19Abner talte også til benjaminittene, og han dro for å snakke med David i Hebron om alt som virket godt i Israels og hele Benjamins hus' øyne.
11En av Joabs menn sto ved Amasa og sa: Den som holder med Joab og den som er for David, følg Joab!
15Ti unge menn, Joabs våpenbærere, samlet seg om Absalom og slo ham i hjel.
6Mens det var krig mellom Sauls hus og Davids hus, styrket Abner seg i Sauls hus.
21Så sa Abner til ham: «Vik unna til høyre eller venstre, grip en av de unge mennene og ta hans rustning.» Men Asael ville ikke vike fra å følge etter ham.
24David kom til Mahanaim. Absalom gikk over Jordan, han og hele Israels menn med ham.