2 Samuelsbok 13:31

Moderne oversettelse av Bibelen fra 1611 KJV med hebraisk kontekst

Kongen reiste seg, rev i stykker klærne sine, og kastet seg på jorden; og alle hans tjenere stod omkring med klærne sine revet.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • 2 Sam 1:11 : 11 Da grep David fatt i sine klær og flerret dem; og det samme gjorde alle mennene som var med ham.
  • 2 Sam 12:16 : 16 David ba til Gud for barnet, og han fastet og gikk inn og la seg på jorden hele natten.
  • Job 1:20 : 20 Da reiste Job seg, rev kappene sine i stykker og barberte hodet. Han falt ned til jorden og tilba.
  • 2 Sam 3:31 : 31 David sa til Joab og hele folket som var med ham: Riv klærne deres, kled dere i sekkelerret og sørg foran Abner. Og kong David selv fulgte etter båren.
  • 1 Mos 37:29 : 29 Ruben vendte tilbake til brønnen, og se, Josef var ikke i brønnen; og han rev sine klær.
  • 1 Mos 37:34 : 34 Jakob rev sine klær og la sekkestrie om sine hofter, og sørget over sin sønn i mange dager.
  • Jos 7:6 : 6 Josva rev sine klær, falt ned på sitt ansikt foran Herrens ark til kvelds, han og Israels eldste, og de strødde støv på sine hoder.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 84%

    11Da grep David fatt i sine klær og flerret dem; og det samme gjorde alle mennene som var med ham.

    12De sørget, gråt og fastet til kvelden for Saul, for Jonathan, hans sønn, for Herrens folk og for Israels hus, fordi de var falt for sverdet.

  • 79%

    32Jonadab, sønn av Davids bror Shimeah, svarte og sa: Må ikke min herre tro at de har drept alle de unge mennene, kongens sønner; for kun Amnon er død, for etter Absaloms plan har dette vært bestemt fra den dagen han vanæret hans søster Tamar.

    33La nå ikke min herre kongen ta dette til hjertet, og tenke at alle kongens sønner er døde; for kun Amnon er død.

    34Absalom flyktet. Og den unge mannen som holdt vakt, løftet blikket og så, og se, det kom en stor gruppe mennesker fra bakkene i fjellsiden bak ham.

    35Jonadab sa til kongen: Se, kongens sønner kommer; slik din tjener sa, slik er det.

    36Og det skjedde, så snart han hadde sluttet å tale, at se, kongens sønner kom, løftet røsten og gråt; kongen og alle hans tjenere gråt svært.

    37Men Absalom flyktet og dro til Talmai, sønn av Ammihud, kongen av Gesjur. David sørget over sin sønn alle dager.

  • 79%

    27Men Absalom presset ham, så han lot Amnon og alle kongens sønner gå med ham.

    28Absalom hadde gitt sine tjenere befaling og sagt: Legg merke til når Amnons hjerte er blitt glad av vin, og når jeg sier til dere: Slå Amnon; da drep ham, vær ikke redd; har ikke jeg befalt dere? Vær modige og tapre.

    29Absaloms tjenere gjorde mot Amnon slik Absalom hadde befalt. Da reiste alle kongens sønner seg, hver satte seg på muldyret sitt og flyktet.

    30Mens de var på vei, kom nyheten til David og sa: Absalom har slått alle kongens sønner, og ikke en er igjen.

  • 31David sa til Joab og hele folket som var med ham: Riv klærne deres, kled dere i sekkelerret og sørg foran Abner. Og kong David selv fulgte etter båren.

  • 11Da kongen hørte ordene i lovboken, rev han i stykker klærne sine.

  • 30Da kongen hørte kvinnens ord, rev han sine klær. Mens han gikk på muren, så folket, og se, han hadde sekkestrie på kroppen innvendig.

  • 19Da kongen hørte ordene fra lovboken, flerret han klærne sine.

  • 77%

    18Hun hadde en kjortel med mange farger på seg, for slike klær bar kongens døtre som var jomfruer. Da brakte hans tjener henne ut, og låste døren etter henne.

    19Tamar strødde aske på hodet, rev i stykker sin kjortel med mange farger, la hånden på hodet, og gikk ropende av sted.

    20Absalom, hennes bror, sa til henne: Har Amnon, din bror, vært hos deg? Men nå, min søster, vær stille; han er din bror; la ikke dette gå til hjertet på deg. Så Tamar bodde i sin bror Absaloms hus, ødelagt.

    21Da kong David hørte om alle disse tingene, ble han meget vred.

  • 76%

    4Men kongen dekket ansiktet sitt, og han ropte med høy røst: Min sønn Absalom, Absalom, min sønn, min sønn!

    5Joab kom inn i huset til kongen og sa: I dag har du skammet ansiktene til alle dine tjenere som i dag reddet ditt liv og livet til dine sønner, dine døtre, dine koner og dine medhustruer,

  • 1Da kong Hiskia hørte det, flerret han klærne sine, kledte seg i sekkestrie og gikk inn i Herrens hus.

  • 74%

    1Det ble sagt til Joab: Se, kongen gråter og sørger over Absalom.

    2Og seieren den dagen ble til sorg for hele folket, fordi de hørte at kongen sørget over sin sønn.

  • 1Da kong Hiskia hørte dette, rev han i stykker klærne sine, kledde seg i sekkestrie og gikk inn i Herrens hus.

  • 30Akia tok tak i den nye kappen han hadde på seg og rev den i tolv stykker.

  • 27Da Samuel snudde seg for å gå bort, grep han kinnet på Samuel's kappe, og det revnet.

  • 30Kongen sa til ham: Trå til side, og stå her. Og han trådte til side og sto.

  • 30Og David gikk opp ved oppgangen til Oljeberget, mens han gråt da han gikk opp, og hadde hodet tildekket, og han gikk barfot. Og alt folket som var med ham hadde tildekket sine hoder, og de gikk opp mens de gråt.

  • 8Da reiste kongen seg og satte seg i porten. Og det ble fortalt til folket, og de sa: Se, kongen sitter i porten. Og hele folket kom fram for kongen. For Israel hadde flyktet, hver mann til sitt telt.

  • 32Da David kom til toppen av fjellet, hvor han tilbad Gud, se, der kom Hushai, arkiten, for å møte ham med revet kappe og jord på hodet.

  • 72%

    20Da sto David opp fra jorden, vasket seg, salvet seg og skiftet klær, og han gikk inn i Herrens hus og tilbad. Så gikk han til sitt eget hus, og når han ba om det, satte de fram mat for ham, og han spiste.

    21Hans tjenere sa til ham: "Hva er dette du har gjort? Mens barnet levde, fastet og gråt du for ham, men når barnet er dødt, står du opp og spiser brød."

  • 8Men da Elisa, Guds mann, hørte at Israels konge hadde revet sine klær, sendte han bud til kongen og sa: "Hvorfor har du revet dine klær? La ham komme til meg, så han skal vite at det er en profet i Israel."

  • 27Da Akab hørte disse ord, flerret han klærne sine, kledde seg i sekk og fastet. Han lå i sekk og gikk omkring nedslått.

  • 20Da reiste Job seg, rev kappene sine i stykker og barberte hodet. Han falt ned til jorden og tilba.

  • 39Kong Davids sjel lengtet etter å dra til Absalom, for han hadde funnet trøst etter Amnon, da han var død.

  • 24Men de var ikke redde, heller ikke rev de sine klesplagg, verken kongen eller noen av hans tjenere som hørte alle disse ordene.

  • 15Kongens tjenere sa da til kongen: Se, dine tjenere er klare til å gjøre hva min herre kongen bestemmer.

  • 3Da jeg hørte dette, rev jeg i stykker min kappe og min drakt, og jeg rev hår av hodet og skjegget mitt og satte meg i forferdelse.

  • 71%

    16David ba til Gud for barnet, og han fastet og gikk inn og la seg på jorden hele natten.

    17De eldste i hans hus forsøkte å reise ham opp fra jorden, men han ville ikke, og han spiste ikke brød med dem.

  • 6Ordet nådde kongen av Ninive, og han reiste seg fra sin trone, tok av seg sin kappe, dekket seg med sekkestrie og satte seg i aske.

  • 31Da reiste Joab seg og gikk til Absalom i hans hus, og sa til ham: Hvorfor har dine tjenere satt min åker i brann?

  • 12En mann fra Benjamins stamme løp fra slagmarken og kom til Sjilo samme dag med klærne revet i stykker og jord på hodet.

  • 2På den tredje dagen kom en mann fra Sauls leir med klærne sine flerret og jord på hodet. Da han kom til David, falt han til jorden og hyllet ham.

  • 33Da kom Joab til kongen og fortalte ham dette. Og da han kalte på Absalom, kom han til kongen og bøyde seg med ansiktet ned til jorden foran kongen, og kongen kysset Absalom.

  • 1Da Mordekai fikk vite alt som hadde skjedd, rev han i stykker klærne sine, kledde seg i sekkestrie og aske, og gikk ut midt i byen og ropte høyt og bittert.