Jona 3:6
Ordet nådde kongen av Ninive, og han reiste seg fra sin trone, tok av seg sin kappe, dekket seg med sekkestrie og satte seg i aske.
Ordet nådde kongen av Ninive, og han reiste seg fra sin trone, tok av seg sin kappe, dekket seg med sekkestrie og satte seg i aske.
Da saken kom for kongen i Ninive, reiste han seg fra tronen, tok av seg kappen, kledde seg i sekkestrie og satte seg i aske.
Da ordet nådde kongen i Nineve, reiste han seg fra tronen, tok av seg sin kongekappe, svøpte seg i sekkestrie og satte seg i aske.
Da budskapet nådde kongen i Ninive, sto han opp fra tronen, tok av seg den kongelige kappen, kledde seg i sekkestrie og satte seg i asken.
Budskapet nådde kongen i Ninive, og han reiste seg fra tronen, tok av seg sin kappe, kledde seg i sekkestrie og satte seg ned i aske.
Budskapet nådde kongen av Ninive, og han reiste seg fra tronen, tok av seg kappen og kledde seg i sekkekledning, og satte seg i aske.
Da saken nådde kongen av Ninive, reiste han seg fra sin trone, la av sin kongelige kappe, kledde seg i sekkestrie og satte seg i asken.
Budskapet nådde kongen av Ninive. Han reiste seg fra tronen, la av seg kappen, kledde seg i sekkestrie og satte seg i asken.
Budskapet nådde kongen i Ninive, og han reiste seg fra sin trone, tok av seg kappen, kledde seg i sekkestrie og satte seg i aske.
For det kom et budskap til kongen i Ninive, og han reiste seg fra tronen, tok av seg sin kappe, kledde seg i sekkeklær og satt i aske.
Budskapet nådde kongen i Ninive, og han reiste seg fra sin trone, tok av seg kappen, kledde seg i sekkestrie og satte seg i aske.
Ordet nådde kongen av Ninive. Han reiste seg fra sin trone, la av sin kongelige kappe, kledde seg i sekkestrie og satte seg i asken.
When the word reached the king of Nineveh, he rose from his throne, took off his royal robe, covered himself in sackcloth, and sat in ashes.
Budskapet nådde også kongen i Ninive. Han stod opp fra tronen, tok av seg sin kappe, kledde seg i sekkestrie og satte seg i aske.
Der den Sag kom for Kongen af Ninive, da stod han op fra sin Throne, og aflagde sin herlige Kappe af sig, og bedækkede sig med en Sæk, og sad i Asken.
For word came unto the king of Nineveh, and he arose from his throne, and he laid his robe from him, and covered him with sackcloth, and sat in ashes.
For ordet kom til kongen av Ninive; han sto opp fra sin trone, la av seg kappen, iførte seg sekkestrie og satte seg i aske.
For word came to the king of Nineveh, and he arose from his throne, laid aside his robe, covered himself with sackcloth, and sat in ashes.
Budskapet nådde Nineves konge, og han reiste seg fra tronen, tok av seg kongeskappen, dekket seg med sekkestrie og satte seg i aske.
Da budskapet nådde kongen av Ninive, reiste han seg fra tronen og tok av seg sin æresdrakt. Han kledde seg i sekkestrie og satte seg i aske.
Og nyheten nådde kongen i Ninive, og han reiste seg fra tronen, la av seg kappen, dekket seg med sekkestrie og satte seg i aske.
Og nyheten nådde kongen av Ninive. Han reiste seg fra sin tronstol, tok av seg kappen og dekket seg med sekkestrie, og satt i støvet.
And ye tydinges came vn to the kinge of Niniue which arose out of his sete and did his apparell of and put on sackcloth and sate hi downe in asshes.
And the tydinges came vnto ye kinge of Niniue, which arose out off his seate, and dyd his apparell off, and put on sack cloth, and sate him downe in asshes.
For worde came vnto the King of Nineueh, and he rose from his throne, and he layed his robe from him, and couered him with sackecloth, and sate in ashes.
And worde came vnto the king of Niniue: which arose from his throne, and put of his robe, and couered him selfe with sackcloth, & sate downe in asshes.
For word came unto the king of Nineveh, and he arose from his throne, and he laid his robe from him, and covered [him] with sackcloth, and sat in ashes.
The news reached the king of Nineveh, and he arose from his throne, and took off his royal robe, covered himself with sackcloth, and sat in ashes.
seeing the word doth come unto the king of Nineveh, and he riseth from his throne, and removeth his honourable robe from off him, and spreadeth out sackcloth, and sitteth on the ashes,
And the tidings reached the king of Nineveh, and he arose from his throne, and laid his robe from him, and covered him with sackcloth, and sat in ashes.
And the tidings reached the king of Nineveh, and he arose from his throne, and laid his robe from him, and covered him with sackcloth, and sat in ashes.
And the word came to the king of Nineveh, and he got up from his seat of authority, and took off his robe, and covering himself with haircloth, took his seat in the dust.
The news reached the king of Nineveh, and he arose from his throne, and took off his royal robe, covered himself with sackcloth, and sat in ashes.
When the news reached the king of Nineveh, he got up from his throne, took off his royal robe, put on sackcloth, and sat on ashes.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
1Herrens ord kom til Jona for andre gang, og sa:
2Reis deg, dra til Ninive, den store byen, og forkynn for dem det budskapet jeg gir deg.
3Så reiste Jona seg og dro til Ninive, slik Herren hadde sagt. Nå var Ninive en utrolig stor by, som krevde tre dagers vandring.
4Jona begynte å gå gjennom byen en dag, og han ropte ut, og sa: Om førti dager skal Ninive bli omstyrtet.
5Folket i Ninive trodde på Gud, de utlyste en faste og kledde seg i sekkestrie, fra de største av dem til de minste.
7Han befalte at det skulle utropes i Ninive etter kongens og hans stormenns ordre: Ingen mennesker eller dyr, verken storfe eller småfe, skal smake noe; de skal ikke spise, og de skal ikke drikke vann.
8Men både mennesker og dyr skal kle seg i sekkestrie og rope til Gud med makt; ja, de skal vende om fra sin onde vei og fra den vold som deres hender har gjort.
9Hvem vet, kanskje vil Gud snu om og angre, og vende seg bort fra sin brennende vrede, så vi ikke går til grunne?
10Da så Gud hva de gjorde, hvordan de vendte om fra sin onde vei. Og Gud angret det onde han hadde sagt han ville gjøre mot dem, og han gjorde det ikke.
1Herrens ord kom til Jona, Amittais sønn, og sa:
2Reis deg, dra til Ninive, den store byen, og forkynn mot den; for deres ondskap har steget opp for mitt åsyn.
3Men Jona sto opp for å flykte til Tarsis, bort fra Herrens åsyn. Han dro ned til Joppe og fant et skip som skulle til Tarsis. Han betalte reisen og gikk ombord for å dra med dem til Tarsis, bort fra Herrens åsyn.
6Og jeg vil kaste motbydelig skitt på deg, gjøre deg foraktelig og sette deg til allmen beskuelse.
7Og det skal skje at alle som ser på deg, skal flykte fra deg og si: Ninive er lagt øde. Hvem vil sørge over henne? Hvor skal jeg finne trøstere til deg?
1Da kong Hiskia hørte det, flerret han klærne sine, kledte seg i sekkestrie og gikk inn i Herrens hus.
2Han sendte Eljakim, som var ansvarlig for palasset, og skriveren Sjebna, samt de eldste blant prestene, alle kledd i sekkestrie, til profeten Jesaja, sønnen av Amos.
1Da kong Hiskia hørte dette, rev han i stykker klærne sine, kledde seg i sekkestrie og gikk inn i Herrens hus.
2Han sendte Eliakim, som hadde ansvar for palasset, og statsskriveren Sjebna, og de eldste av prestene, kledd i sekkestrie, til profeten Jesaja, sønn av Amos.
3Jeg vendte ansiktet mot Herren Gud for å søke Ham med bønn og inntrengende bønn, med faste, iført sekkestrie og aske.
27Da Akab hørte disse ord, flerret han klærne sine, kledde seg i sekk og fastet. Han lå i sekk og gikk omkring nedslått.
28Så kom Herrens ord til Elia, tisjbittitten, og sa:
1Da Mordekai fikk vite alt som hadde skjedd, rev han i stykker klærne sine, kledde seg i sekkestrie og aske, og gikk ut midt i byen og ropte høyt og bittert.
2Han kom helt til foran kongens port, for ingen kunne gå inn i kongens port iført sekkestrie.
3Og i hver provins hvor kongens bud og påbud nådde frem, var det stor sorg blant jødene, med faste, gråt og klage. Mange la seg i sekkestrie og aske.
30Da kongen hørte kvinnens ord, rev han sine klær. Mens han gikk på muren, så folket, og se, han hadde sekkestrie på kroppen innvendig.
1Nå, på den tjuefjerde dagen i denne måneden, samlet Israels barn seg med faste og i sekkestrie, og de strødde jord på seg.
31Kongen reiste seg, rev i stykker klærne sine, og kastet seg på jorden; og alle hans tjenere stod omkring med klærne sine revet.
8Men Nineveh var som en vannpøl fra gamle dager: likevel skal de flykte. "Stå, stå," vil de rope; men ingen vender tilbake.
19Da kongen hørte ordene fra lovboken, flerret han klærne sine.
8For dette, kle dere i sekkelerret, sørg og klag høyt, for Herrens voldsomme vrede har ikke vendt tilbake fra oss.
12Derfor nå også, sier Herren, vend tilbake til meg med hele deres hjerte, med faste, med gråt og med klage.
13Riv i stykker deres hjerter, ikke klærne deres, og vend tilbake til Herren deres Gud. For han er nådig og barmhjertig, sen til vrede og rik på kjærlighet, og han angrer det onde.
11Da kongen hørte ordene i lovboken, rev han i stykker klærne sine.
5Og ved kveldsofferet reiste jeg meg fra min forundring; jeg hadde revet min kappe og min drakt, og jeg falt på kne og strakte ut hendene til Herren min Gud.
6Da ble kongens ansikt forandret, og hans tanker forstyrret ham slik at leddene i hoftene løsnet, og knærne slo mot hverandre.
6Derfor forakter jeg meg selv og angrer i støv og aske.
19Fordi ditt hjerte var ydmykt, og du bøyde deg for Herren da du hørte det jeg talte mot dette stedet og dets innbyggere, at de skulle bli en ødeleggelse og en forbannelse, og du rev i stykker klærne dine og gråt for meg, derfor har jeg også hørt deg, sier Herren.
3Da jeg hørte dette, rev jeg i stykker min kappe og min drakt, og jeg rev hår av hodet og skjegget mitt og satte meg i forferdelse.
36Så Sankerib, kongen av Assyria, dro av sted og vendte tilbake og ble boende i Ninive.
20Da reiste Job seg, rev kappene sine i stykker og barberte hodet. Han falt ned til jorden og tilba.
37Da dro Sanherib, kongen av Assyria, bort og vendte tilbake og ble i Ninive.
27Fordi ditt hjerte var mykt, og du ydmyket deg for Gud da du hørte hans ord mot dette stedet og dets innbyggere, og du ydmyket deg for meg, flerret klærne dine og gråt for meg, har også jeg hørt deg, sier Herren.
5Så gikk Jona ut av byen, og han satte seg øst for byen. Der laget han seg en løvhytte og satt i skyggen under den til han kunne se hva som ville skje med byen.
13Han vil strekke ut sin hånd mot nord og ødelegge Assyria; han vil gjøre Nineve til en øde, tørr som en ørken.
30De skal la sin stemme høres mot deg, og skrike i bitterhet; de skal kaste støv over hodene sine, og velte seg i asken.
13Da skyndte de seg, tok hver sin kappe og la den under ham på toppen av trappen. De blåste i trompetene og sa: Jehu er konge.
38Profeten dro, og ventet på kongen ved veien, og forkledte seg med aske over ansiktet.
1Men det misbehaget Jona sterkt, og han ble veldig sint.