Jeremia 4:8
For dette, kle dere i sekkelerret, sørg og klag høyt, for Herrens voldsomme vrede har ikke vendt tilbake fra oss.
For dette, kle dere i sekkelerret, sørg og klag høyt, for Herrens voldsomme vrede har ikke vendt tilbake fra oss.
For dette: Bind sekk om dere, klag og hyl! For Herrens brennende vrede har ikke vendt seg fra oss.
Derfor: Bind sekk om dere, klag og hyl! For Herrens brennende vrede har ikke vendt seg fra oss.
Derfor, bind sekkestrie om dere, klag og hyl! For Herrens brennende vrede har ikke vendt seg fra oss.
Av denne grunn, kle dere i sekker, sørg og gråt, for Herrens glødende vrede vil ikke vike.
Sørg derfor, og kle dere i sekkestrie; gråt og klag; for Herrens vrede har ikke vent seg bort fra oss.
Kle dere i sekkestrie, sørg og rop; for Herrens vrede har ikke vendt tilbake fra oss.
Derfor, ta på dere sekkestrie, sørg og jamre. For Herrens brennende vrede har ikke vendt seg bort fra oss.
For dette, ifør dere sæk and klage og hyle, for Herrens sterke vrede har ikke vendt seg bort fra oss.
Derfor skal dere iføre dere sekkeklær, sørge og hulke, for HERRENs vrede har ikke snudd seg bort fra oss.
For dette, ifør dere sæk and klage og hyle, for Herrens sterke vrede har ikke vendt seg bort fra oss.
Derfor, kled dere i sekkestrie, klag og jamre, for Herrens brennende vrede har ikke vendt seg bort fra oss.
For this, put on sackcloth, lament and wail, for the fierce anger of the LORD has not turned away from us.
Kle dere i sekk, klag og jamre, for Herrens brennende vrede har ikke vendt seg bort fra oss. Sela.
Ombinder derfor Sække, græder og hyler; thi Herrens grumme Vrede er ikke vendt tilbage fra os.
For this gird you with sackcloth, lament and howl: for the fierce anger of the LORD is not turned back from us.
For dette, ifør dere sekkestrie, klag og jammer: for Herrens heftige vrede er ikke vendt bort fra oss.
For this gird yourselves with sackcloth, lament and howl: for the fierce anger of the LORD is not turned back from us.
For dette, kle dere i sekkeler, klag og jamre, for Herrens voldsomme vrede har ikke vendt tilbake fra oss.
For dette, kle dere i sekk, klag og hyl, for Herrens voldsomme vrede har ikke vendt seg bort fra oss.
For dette, kle dere i sekkestrie, klag og klynk; for Herrens voldsomme vrede er ikke vendt bort fra oss.
For dette, kle dere i sekkelerret, gråt og skrik høyt, for Herrens brennende vrede har ikke vendt seg bort fra oss.
For this gird you with sackcloth, lament and wail; for the fierce anger of Jehovah is not turned back from us.
Wherfore gyrde youre selues aboute wt sack cloth, mourne, and wepe, for the fearfull wrath of the LORDE shal not be withdrawen from you.
Wherefore girde you with sackecloth: lament, and howle, for the fierce wrath of the Lord is not turned backe from vs.
Wherfore girde your selues about with sackcloth, mourne and weepe: for the fearefull wrath of the Lorde is not withdrawen from vs.
For this gird you with sackcloth, lament and howl: for the fierce anger of the LORD is not turned back from us.
For this gird you with sackcloth, lament and wail; for the fierce anger of Yahweh hasn't turned back from us.
For this, gird on sackcloth, lament and howl, For the fierce anger of Jehovah hath not turned back from us.
For this gird you with sackcloth, lament and wail; for the fierce anger of Jehovah is not turned back from us.
For this gird you with sackcloth, lament and wail; for the fierce anger of Jehovah is not turned back from us.
For this put on haircloth, with weeping and loud crying: for the burning wrath of the Lord is not turned back from us.
For this clothe yourself with sackcloth, lament and wail; for the fierce anger of Yahweh hasn't turned back from us.
So put on sackcloth! Mourn and wail, saying,‘The fierce anger of the LORD has not turned away from us!’”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
8Klages som en jomfru som har bundet seg i sekkestrie for ungdommens mann.
7Løven har steget opp fra sitt kratt, og ødeleggeren av nasjonene er på vei. Han har dratt ut fra sitt sted for å gjøre landet ditt øde, og byene dine skal legges i ruiner uten innbyggere.
37Og de fredelige bostedene er ødelagt for Herrens voldsomme vrede.
38Han har forlatt sitt skjulested som en løve, for deres land er lagt i ødeleggelse på grunn av den undertrykkers raseri, og på grunn av hans voldsomme vrede.
26Min datter, folket mitt, kle deg i sekkestrie, rull deg i aske, sørg som over en eneste sønn, den bitreste klage, for ødeleggeren kommer plutselig over oss.
8Derfor har Herrens vrede vært over Juda og Jerusalem, og han har overgitt dem til problemer, til forbauselse og til latter, som dere ser med deres egne øyne.
8På grunn av dette vil jeg jamre og klage, jeg vil gå barfot og naken. Jeg vil jamre som sjakaler, sørge som strutser.
9For hennes sår er uhelbredelige, for det har nådd til Juda, det har nådd helt til mitt folks port, til Jerusalem.
28For dette skal jorden sørge, og himmelen der oppe bli mørk, for jeg har talt det, jeg har bestemt det, og jeg vil ikke angre eller vende tilbake fra det.
15Å, for den dagen! For Herrens dag er nær, og som ødeleggelse fra Den Allmektige kommer den.
9Og det skal skje den dagen, sier Herren, at kongens hjerte skal gå til grunne, og hjertet til prinsene også. Prestene skal bli forbløffet, og profetene skal bli forundret.
12Derfor nå også, sier Herren, vend tilbake til meg med hele deres hjerte, med faste, med gråt og med klage.
6Derfor ble min vrede som ild kastet ut og brant i byene i Juda og gatene i Jerusalem, og de er lagt øde, som det er i dag.
12Og den dagen kalte Herren Gud, hærskarenes Gud, til gråt, klage, bar hodet og kledning med sekkelerret.
11Herren har fullbyrdet sin vrede; han har øst ut sin brennende harme, og har tent en ild i Sion, og den har fortært fundamentene.
4Omskjær dere for Herren, og fjern hjertets forhud, dere menn av Juda og Jerusalems innbyggere, for at min harme ikke skal komme ut som ild og brenne uten at noen kan slukke den, på grunn av deres onde gjerninger.
25Derfor er Herrens vrede opptent mot hans folk, og han har strukket ut sin hånd mot dem og slått dem, så fjellene skalv og likene ble som søppel midt i gaten. For alt dette har hans vrede ikke vendt seg bort, men hans hånd er fremdeles utstrakt.
18La dem skynde seg å løfte en klage over oss, så våre øyne kan flyte med tårer, og våre øyelokk strømme av vann.
19For en klagende stemme høres fra Sion: Hvordan er vi blitt ødelagt! Vi er svært forvirrede, fordi vi har forlatt landet, fordi våre boliger har kastet oss ut.
9Se, Herrens dag kommer, grusom og full av vrede og brennende harme, for å gjøre landet øde, og utslette synderne derfra.
3Derfor sier Herren: Se, jeg tenker ut en ulykke mot denne slekt, en som dere ikke kan riste av nakken; dere skal ikke gå stolt, for det er en ond tid.
4På den dagen skal man ta opp et ordspråk mot dere og klage med sørgende klage, og si: Vi er fullstendig herjet: Han har forandret delingen av mitt folk; hvordan har han tatt den fra meg! Han har delt ut markene våre til en fremmed.
17Som voktere av en mark, er de rundt henne, fordi hun har vært tros mot meg, sier Herren.
18Din vei og dine handlinger har ført dette over deg. Dette er din ondskap, fordi den er bitter og har nådd til ditt hjerte.
16Derfor, sier Herren Gud, hærskarenes Gud, slik: Klagesang skal være i alle gater; og i alle veier skal de si: Ve! Ve! Og de skal kalle bønder til sorg, og de som er dyktige i klagesang til klage.
14Herrens store dag er nær, den er nær og haster sterkt, selv Herrens dag: den mektige mann skal rope der i bitterhet.
15Den dagen er en dag av vrede, en dag av trengsel og angst, en dag av ødeleggelse og forlatthet, en dag av mørke og dysterhet, en dag av skyer og tett mørke,
13Bind om dere sekkestrie og klag, dere prester; hyl, dere som tjener alteret; kom, ligg i sekkestrie gjennom natten, dere som tjener min Gud; for kornofferet og drikkofferet er holdt tilbake fra Guds hus.
9Skal jeg ikke rette oppmerksomhet mot dem for disse tingene, sier Herren? Skal ikke min sjel hevne seg på et sånt folk som dette?
10For fjellene vil jeg løfte en gråt og klage, og for ørkenens beitemarker en klage, for de er brent opp, så ingen kan gå gjennom dem; verken hører man lyden av buskap, både fuglene i himmelen og dyrene er borte; de er forsvunnet.
26Jeg så, og se, det fruktbare stedet var en ørken, og alle byene var revet ned på Herrens nærvær, og fordi hans voldsomme vrede.
6Hyl; for Herrens dag er nær, den kommer som ødeleggelse fra Den Allmektige.
7Måtte de legge fram sine bønner for Herren og vende om, hver fra sin onde vei, for stor er harmen og vreden som Herren har uttalt mot dette folket.
6Du har forlatt meg, sier Herren. Du har gått baklengs. Derfor vil jeg strekke ut min hånd mot deg og ødelegge deg. Jeg er trett av å angre.
22Så Herren ikke lenger kunne bære det, på grunn av ondskapen av deres gjerninger og avskyelighetene dere gjorde. Derfor er deres land blitt en øde og et forferdelse og en forbannelse, som det er i dag.
29Klipp av ditt hår, Jerusalem, og kast det bort, og løft opp en klage på fjellene; for Herren har forkastet og forlatt sin vredes slekt.
10Jeg vil forvandle deres høytider til sorg, og alle deres sanger til klagesang; jeg vil kle alle hofter i sekkestrie og gjøre alle hoder skallet. Jeg vil gjøre det som sorgen over en enebarn, og slutten på det som en bitter dag.
8Derfor, vent på meg, sier Herren, til den dag jeg reiser meg for byttet; for min beslutning er å samle nasjonene, for å samle rikene, for å utøse over dem min harme, hele min brennende vrede. For hele jorden skal fortæres av min sjalusibrann.
14Derfor har Herren våket over ulykken og ført den over oss, for Herren vår Gud er rettferdig i alle sine gjerninger som han gjør; for vi har ikke adlydt hans røst.
17Jeg vil bringe nød over mennesket, så de skal gå som blinde, fordi de har syndet mot Herren: og deres blod skal utgytes som støv, og deres kjøtt som møkk.
11Jeg har omveltet noen av dere, som Gud omveltet Sodoma og Gomorra, og dere var som et ildmerke raket ut av brannen: men dere har ikke vendt tilbake til meg, sier Herren.
21Ung og gammel ligger på bakken ute; mine jomfruer og unge menn er falt ved sverdet. Du har drept dem på din vredes dag, du har slaktet og ikke spart.
17La prestene, Herrens tjenere, gråte mellom forhallen og alteret, og la dem si: Spar ditt folk, Herre, og gi ikke din arv til vanære, så hedningene skal herske over dem. Hvorfor skulle de si blant folkene: Hvor er deres Gud?
2Herren har slukt alle boliger til Jakob og ikke spart noen. Han har i sin harme revet ned de sterke festningene til Judas datter, ført dem ned til jorden, og vanæret kongeriket og dets fyrster.
4Herren sa til ham: Gå gjennom midten av byen, gjennom Jerusalem, og sett et merke på pannene til de mennene som sukker og gråter over alle de avskyelige ting som gjøres der.
14Da sa Herren til meg: Ulykke skal bryte løs fra nord over alle landets innbyggere.
20Ødeleggelse på ødeleggelse blir ropt, for hele landet er ødelagt. Plutselig er teltene mine ødelagt, og mine teltduker i et øyeblikk.
2Før beslutningen trer i kraft, før dagen flyr bort som agner, før Herrens brennende vrede kommer over dere, før Herrens vredes dag kommer over dere.
19Har du helt forkastet Juda? Har din sjel avskydd Sion? Hvorfor har du slått oss, så det ikke er noen helbredelse for oss? Vi så etter fred, men det er ingen gode ting; og for tiden for helbredelse, men se trøbbel!