Jeremia 6:26
Min datter, folket mitt, kle deg i sekkestrie, rull deg i aske, sørg som over en eneste sønn, den bitreste klage, for ødeleggeren kommer plutselig over oss.
Min datter, folket mitt, kle deg i sekkestrie, rull deg i aske, sørg som over en eneste sønn, den bitreste klage, for ødeleggeren kommer plutselig over oss.
Du, mitt folks datter, bind sekk om deg og velte deg i aske! Hold sorg som over en eneste sønn, en mest bitter klage, for ødeleggeren kommer plutselig over oss.
Datter av mitt folk, bind sekk om deg og velt deg i aske! Hold sorg som over en eneste sønn, gjør bitter klage, for plutselig kommer ødeleggeren over oss.
Mitt folks datter, bind sekk omkring deg og velt deg i aske. Bær sorg som over en eneste sønn, gjør deg en bitter klage, for plutselig kommer ødeleggeren over oss.
Mitt folks datter, kle deg i sekkestrie og velt deg i aske! Sørg som over en eneste sønn, en bitter klage! For plutselig skal ødeleggeren komme over oss.
Mitt folk, kle dere i sekk og velt dere i aske; sørg som over en eneste sønn, klag bittert, for ødeleggeren kommer plutselig over oss.
O datter av mitt folk, bind deg med sekk, og rull deg i aske; gjør deg klage, som for en eneste sønn, en bitter klage; for ødeleggeren skal plutselig komme over oss.
Å, mitt folks datter! Kle deg i sekk og rull deg i asken, sør som om for en eneste sønn, en uutholdelig klage, for ødeleggeren kommer raskt over oss.
Datter av mitt folk, kle deg i sekk og rull deg i aske. Gjør sorg som for en enebarn, bitre klager, for plutselig kommer ødeleggeren over oss.
Å, mitt folks datter, ta på deg sekkestrie og velt deg i aske. Hold klage, som over en enbårne sønn, en meget bitter sorg, for ødeleggeren kommer plutselig over oss.
O, datter av mitt folk, ikle deg sekkklær og dekk deg med aske; sørg som om du mistet ditt enebarn, med den mest bitre sorg, for ødeleggeren skal plutselig inntreffe over oss.
Å, mitt folks datter, ta på deg sekkestrie og velt deg i aske. Hold klage, som over en enbårne sønn, en meget bitter sorg, for ødeleggeren kommer plutselig over oss.
Mitt folk, kle deg i sekk og rull deg i aske, lag sørgehyl som over et eneste barn, bitter klage, for plutselig skal ødeleggeren komme over oss.
O daughter of my people, put on sackcloth and roll in ashes; mourn as for an only son, with bitter lamentation, for suddenly the destroyer will come upon us.
Mitt folk, kled dere i sekk og dekk dere i aske. Sørg som eneste barn og klag med bitter klage, for plutselig kommer ødeleggeren over oss.
O mit Folks Datter! ombind en Sæk og vælt dig i Asken, gjør dig Sorg (som for) en eneste (Søn), en (saare) bitter Hylen; thi Ødelæggeren skal komme hasteligen over os.
O daughter of my people, gird thee with sackcloth, and wallow thyself in ashes: make thee mourning, as for an only son, most bitter lamentation: for the spoiler shall suddenly come upon us.
Å, du mitt folks datter, kle deg i sekk, velte deg i aske: sørg som for en enebårens sønn, en meget bitter klage: for ødeleggeren skal plutselig komme over oss.
O daughter of my people, clothe yourself with sackcloth, and roll in ashes; make lamentation, as for an only son, most bitter lamentation, for the destroyer shall suddenly come upon us.
Mitt folks datter, kle deg i sekkestrie og rull deg i aske: Lag sørging som for en enebarn, en ytterst bitter klage; for ødeleggeren vil plutselig komme over oss.
Å, mitt folks datter, ta på deg sekk og rull deg i aske, klag som over en enebarn, lag en bitter klagesang, for plutselig kommer ødeleggeren mot oss.
O datter av mitt folk, bind deg med sekkestrie, og rull deg i aske: gjør klage som for en eneste sønn, en bitter sorg; for ødeleggeren skal plutselig komme over oss.
Åh, mitt folks datter, kle deg i sørgeklær, kast deg i støvet: gi deg hen til sorg, som for en eneste sønn, med de mest bitre rop av sorg; for han som ødelegger, kommer plutselig over oss.
O daughter of my people, gird thee with sackcloth, and wallow thyself in ashes: make thee mourning, as for an only son, most bitter lamentation; for the destroyer shall suddenly come upon us.
Wherfore, gyrde a sack cloth aboute the (o thou doughter of my people) sprynkle thy self with a?shes, mourne and wepe bitterly, as vpon thy only beloued sonne: For the destroyer shal sodenly fall vpon vs.
O daughter of my people, girde thee with sackecloth, and wallowe thy selfe in the ashes: make lamentation, and bitter mourning as for thine onely sonne: for the destroier shall suddenly come vpon vs.
Wherfore gyrde a sackcloth about thee O thou daughter of my people, sprinkle thy selfe with ashes: mourne and weepe bitterly as vpon thyne onlye beloued sonne, for the destroyer shall sodainly fall vpon vs.
O daughter of my people, gird [thee] with sackcloth, and wallow thyself in ashes: make thee mourning, [as for] an only son, most bitter lamentation: for the spoiler shall suddenly come upon us.
Daughter of my people, gird you with sackcloth, and wallow yourself in ashes: make you mourning, as for an only son, most bitter lamentation; for the destroyer shall suddenly come on us.
O daughter of My people, Gird on sackcloth, and roll thyself in ashes, The mourning of an only one make for thee, A lamentation most bitter, For suddenly come doth the spoiler against us.
O daughter of my people, gird thee with sackcloth, and wallow thyself in ashes: make thee mourning, as for an only son, most bitter lamentation; for the destroyer shall suddenly come upon us.
O daughter of my people, gird thee with sackcloth, and wallow thyself in ashes: make thee mourning, as for an only son, most bitter lamentation; for the destroyer shall suddenly come upon us.
O daughter of my people, put on haircloth, rolling yourself in the dust: give yourself to sorrow, as for an only son, with most bitter cries of grief; for he who makes waste will come on us suddenly.
Daughter of my people, clothe yourself with sackcloth, and wallow in ashes! Mourn, as for an only son, most bitter lamentation; for the destroyer shall suddenly come on us.
So I said,“Oh, my dear people, put on sackcloth and roll in ashes. Mourn with painful sobs as though you had lost your only child. For any moment now that destructive army will come against us.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
4Derfor sier jeg: Se bort fra meg; jeg vil gråte bittert. Ikke forsøk å trøste meg på grunn av ødeleggelsen av mitt folks datter.
25Gå ikke ut på marken, og vandre ikke på veien; for fiendens sverd og frykt er rundt omkring.
16Og folket som de profeterer for, skal bli kastet ut på Jerusalems gater på grunn av hungersnøden og sverdet; ingen skal være der for å begrave dem, deres koner, deres sønner eller deres døtre, for jeg vil utøse deres ondskap over dem.
17Du skal si disse ordene til dem: La mine øyne renne med tårer natt og dag, og la dem ikke stanse; for jomfruen, min folkets datter, er skadet med et stort sår, med et meget alvorlig slag.
8For dette, kle dere i sekkelerret, sørg og klag høyt, for Herrens voldsomme vrede har ikke vendt tilbake fra oss.
6Straffen for mitt folks datters synd er større enn straffen for Sodomas synd, som ble ødelagt på et øyeblikk, og ingen hender kom i nærheten.
8Klages som en jomfru som har bundet seg i sekkestrie for ungdommens mann.
18La dem skynde seg å løfte en klage over oss, så våre øyne kan flyte med tårer, og våre øyelokk strømme av vann.
19For en klagende stemme høres fra Sion: Hvordan er vi blitt ødelagt! Vi er svært forvirrede, fordi vi har forlatt landet, fordi våre boliger har kastet oss ut.
20Hør Herrens ord, dere kvinner, og la deres øre motta hans munns ord. Lær deres døtre klage, og hver kvinne sin nabo sørg.
19Disse to ting har kommet over deg; hvem skal sørge med deg? Ødeleggelse og sammenbrudd, hungersnød og sverd; med hvem skal jeg trøste deg?
8På grunn av dette vil jeg jamre og klage, jeg vil gå barfot og naken. Jeg vil jamre som sjakaler, sørge som strutser.
9For hennes sår er uhelbredelige, for det har nådd til Juda, det har nådd helt til mitt folks port, til Jerusalem.
10Fortell det ikke i Gat, gråt ikke i det hele tatt. Rull deg i støvet i Betle'afra.
26Og hennes porter skal sørge og klage; og hun skal sitte forlatt på bakken.
10Sions datters eldste sitter stille på jorden, de har kastet støv på hodene sine; de har bunnet seg med sekkestrie. Jomfruene i Jerusalem bøyer hodene sine til jorden.
11Mine øyne svikter på grunn av tårer, mine innvoller rører seg. Mitt lever er utøst på jorden på grunn av ødeleggelsen av mitt folks datter, fordi barn og småbarn besvimer i byens gater.
20Ødeleggelse på ødeleggelse blir ropt, for hele landet er ødelagt. Plutselig er teltene mine ødelagt, og mine teltduker i et øyeblikk.
4På den dagen skal man ta opp et ordspråk mot dere og klage med sørgende klage, og si: Vi er fullstendig herjet: Han har forandret delingen av mitt folk; hvordan har han tatt den fra meg! Han har delt ut markene våre til en fremmed.
20Kom, mitt folk, gå inn i dine kamre og lukk dørene bak deg; skjul deg en liten stund, til vreden har gått over.
27Jeg har satt deg som en festning blant mitt folk, så du kan vite og prøve deres vei.
16Derfor, sier Herren Gud, hærskarenes Gud, slik: Klagesang skal være i alle gater; og i alle veier skal de si: Ve! Ve! Og de skal kalle bønder til sorg, og de som er dyktige i klagesang til klage.
8Nylig har mitt folk reist seg som en fiende: Dere river kappen av dem som går trygg forbi, som menn som vender seg bort fra krig.
9Kvinnene blant mitt folk har dere drevet ut fra deres hjem fylt med glede; fra deres barn har dere tatt bort min prakt for alltid.
19Gjør deg klar til fangenskap, du datter som bor i Egypt, for Nof skal bli til ødeleggelse uten innbygger.
30De skal la sin stemme høres mot deg, og skrike i bitterhet; de skal kaste støv over hodene sine, og velte seg i asken.
31De skal barbere hodet fullstendig for deg, binde seg med sekkelerret, og gråte for deg med bitter sjel og bitter klage.
10Jeg vil forvandle deres høytider til sorg, og alle deres sanger til klagesang; jeg vil kle alle hofter i sekkestrie og gjøre alle hoder skallet. Jeg vil gjøre det som sorgen over en enebarn, og slutten på det som en bitter dag.
12Er det ingenting for dere, alle som går forbi? Se, og betrakt om det finnes noen sorg som min sorg, som er gjort mot meg, som Herren har plaget meg med på hans vredesdag.
12Og den dagen kalte Herren Gud, hærskarenes Gud, til gråt, klage, bar hodet og kledning med sekkelerret.
31For jeg har hørt en røst som av en kvinne i fødselsveer, og smerten som av en som føder sitt første barn, røsten av Sions datter som jamrer seg selv, som sprer ut hendene sine, sier: Ve meg nå! For min sjel er trøtt på grunn av morderne.
3I deres gater skal de kle seg i sekkestrie; på hustakene og i gatene, hver og en skal hyle, gråtende rikelig.
47Frykt og snarer har kommet over oss, ødeleggelse og undergang.
48Mine øyne flyter med elver av vann for mitt folks datter er ødelagt.
6Hyl; for Herrens dag er nær, den kommer som ødeleggelse fra Den Allmektige.
7Deres land er øde, deres byer er brent med ild; deres jord, fremmede fortærer den rett foran dere, og den er lagt øde, som omvelt av fremmede.
7Og det skal skje at alle som ser på deg, skal flykte fra deg og si: Ninive er lagt øde. Hvem vil sørge over henne? Hvor skal jeg finne trøstere til deg?
21Ung og gammel ligger på bakken ute; mine jomfruer og unge menn er falt ved sverdet. Du har drept dem på din vredes dag, du har slaktet og ikke spart.
22Du har kalt slik som til en festdag mine redsler rundt omkring, slik at på Herrens vredes dag ingen unnslapp eller overlevde. De som jeg har båret og fostret, har min fiende utslettet.
21På grunn av skaden til min folkets datter er jeg skadet; jeg er mørk; forferdelse har grepet meg.
1Kom ned og sitt i støvet, du jomfruelige datter av Babylon, sett deg på bakken. Det finnes ingen trone for deg, datter av kaldeerne, for du skal ikke lenger bli kalt delikat og øm.
15Å, for den dagen! For Herrens dag er nær, og som ødeleggelse fra Den Allmektige kommer den.
18Herren er rettferdig, for jeg har gjort opprør mot hans bud. Hør, jeg ber dere, alle folk, og se min sorg. Mine jomfruer og mine unge menn er gått i fangenskap.
16For disse tingene gråter jeg; mitt øye, mitt øye renner med vann, fordi trøsteren som skulle lindre min sjel, er langt fra meg. Mine barn er øde fordi fienden har seiret.
4Hvorfor roser du deg i dalene, din flytende dal, du frafalne datter, som stolte på sine skatter, og sa: Hvem kan komme mot meg?
24Og det skal komme til at i stedet for en velduft skal det være lukt, og i stedet for belte et tau, og i stedet for velfrisert hår skallethet, og i stedet for en fin kjole et sekkeklede-belte; brennemerker i stedet for skjønnhet.
14Derfor skal en tummel oppstå blant ditt folk, og alle dine festninger skal bli ødelagt, slik som Salman ødela Betarbel på slagets dag, der moren ble knust over sine barn.
19Se, ropet fra min folks datter kommer fra et land langt borte: Er ikke Herren i Sion? Er ikke hennes konge der? Hvorfor har de gjort meg vred med sine utskårne bilder og fremmede tommeidoler?
13På mitt folks land skal det vokse torner og tistler; ja, over alle gledeshus, i den muntre byen.
26Kom mot henne fra alle kanter, åpne lagerhusene hennes! Kast henne opp som hauger og utslett henne fullstendig: la ingenting bli tilbake av henne.