Jeremia 8:21

Moderne oversettelse av Bibelen fra 1611 KJV med hebraisk kontekst

På grunn av skaden til min folkets datter er jeg skadet; jeg er mørk; forferdelse har grepet meg.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • Jer 14:17 : 17 Du skal si disse ordene til dem: La mine øyne renne med tårer natt og dag, og la dem ikke stanse; for jomfruen, min folkets datter, er skadet med et stort sår, med et meget alvorlig slag.
  • Joel 2:6 : 6 Foran dem er folk plaget i stor grad, alle ansikter blottes i sorthet.
  • Nah 2:10 : 10 Hun er tom, forlat og ødelagt: hjertet smelter, knærne skjelver, det er mye smerte i alle lender, og ansiktene til dem alle blir svarte av sorg.
  • Jer 4:19 : 19 Mitt indre, mitt indre! Jeg plages i hjertet; hjertet banker i meg. Jeg kan ikke tie, for du har hørt, å min sjel, lyden av trompeten, krigens alarm.
  • Jer 9:1 : 1 Å, om mitt hode var fullt av vann og mine øyne en kilde av tårer, så jeg kunne gråte dag og natt over de drepte blant mitt folks datter!
  • Neh 2:3 : 3 Og jeg sa til kongen: Må kongen leve evig. Hvordan kan jeg unngå å være trist når byen hvor mine fedres gravsteder er, ligger øde, og portene er fortært av ild?
  • Sal 137:3-6 : 3 For de som førte oss bort som fanger, krevde en sang av oss, og de som ødela oss, krevde glede og sa: 'Syng en av Sions sanger for oss!'. 4 Hvordan kan vi synge Herrens sang i et fremmed land? 5 Hvis jeg glemmer deg, Jerusalem, la min høyre hånd miste sin ferdighet. 6 La min tunge klebe til ganen hvis jeg ikke husker deg, hvis jeg ikke setter Jerusalem over min største glede.
  • Høys 1:5-6 : 5 Jeg er svart, men vakker, Jerusalems døtre, som Kedars telt, som Salomos tepper. 6 Se ikke på meg fordi jeg er mørk, for solen har brent meg. Min mors sønner ble harme på meg, de satte meg til å vokte vingårdene; men min egen vingård har jeg ikke voktet.
  • Jer 17:16 : 16 Men jeg har ikke skyndet meg bort fra å være en hyrde etter deg: heller ikke har jeg ønsket den bedrøvelige dagen; du vet det: det som kom fra mine lepper, sto rett foran deg.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 22 Er det ingen balsam i Gilead? Er det ingen lege der? Hvorfor er da ikke helbredelsen til min folks datter oppnådd?

  • 19 Ve meg for min skade! Mitt sår er dypt, men jeg sier: Dette er bare en smerte, og jeg må bære den.

  • 4 Derfor sier jeg: Se bort fra meg; jeg vil gråte bittert. Ikke forsøk å trøste meg på grunn av ødeleggelsen av mitt folks datter.

  • 76%

    18 Når jeg vil trøste meg selv mot sorg, er hjertet svakt i meg.

    19 Se, ropet fra min folks datter kommer fra et land langt borte: Er ikke Herren i Sion? Er ikke hennes konge der? Hvorfor har de gjort meg vred med sine utskårne bilder og fremmede tommeidoler?

    20 Høsten er forbi, sommeren er over, og vi er ikke frelst.

  • 17 Du skal si disse ordene til dem: La mine øyne renne med tårer natt og dag, og la dem ikke stanse; for jomfruen, min folkets datter, er skadet med et stort sår, med et meget alvorlig slag.

  • 11 Mine øyne svikter på grunn av tårer, mine innvoller rører seg. Mitt lever er utøst på jorden på grunn av ødeleggelsen av mitt folks datter, fordi barn og småbarn besvimer i byens gater.

  • 74%

    11 Hele hennes folk sukker, de søker brød; de har gitt sine kostbare ting for mat til å holde sjelen i live. Se, Herre, og ta i betraktning, for jeg er blitt foraktet.

    12 Er det ingenting for dere, alle som går forbi? Se, og betrakt om det finnes noen sorg som min sorg, som er gjort mot meg, som Herren har plaget meg med på hans vredesdag.

    13 Fra det høye har han sendt ild inn i mine ben, og den seirer over dem. Han har bredt et nett for mine føtter, han har vendt meg tilbake. Han har gjort meg ensom og svak hele dagen.

  • 3 Derfor er mine lender fylt med smerte; fødselsveer har grepet meg, som veer hos en kvinne som føder. Jeg bøyde meg ved å høre det; jeg ble forferdet ved å se det.

  • 48 Mine øyne flyter med elver av vann for mitt folks datter er ødelagt.

  • 1 Å, om mitt hode var fullt av vann og mine øyne en kilde av tårer, så jeg kunne gråte dag og natt over de drepte blant mitt folks datter!

  • 73%

    8 På grunn av dette vil jeg jamre og klage, jeg vil gå barfot og naken. Jeg vil jamre som sjakaler, sørge som strutser.

    9 For hennes sår er uhelbredelige, for det har nådd til Juda, det har nådd helt til mitt folks port, til Jerusalem.

  • 31 For jeg har hørt en røst som av en kvinne i fødselsveer, og smerten som av en som føder sitt første barn, røsten av Sions datter som jamrer seg selv, som sprer ut hendene sine, sier: Ve meg nå! For min sjel er trøtt på grunn av morderne.

  • 26 Min datter, folket mitt, kle deg i sekkestrie, rull deg i aske, sørg som over en eneste sønn, den bitreste klage, for ødeleggeren kommer plutselig over oss.

  • 16 For disse tingene gråter jeg; mitt øye, mitt øye renner med vann, fordi trøsteren som skulle lindre min sjel, er langt fra meg. Mine barn er øde fordi fienden har seiret.

  • 18 Herren er rettferdig, for jeg har gjort opprør mot hans bud. Hør, jeg ber dere, alle folk, og se min sorg. Mine jomfruer og mine unge menn er gått i fangenskap.

  • 6 Straffen for mitt folks datters synd er større enn straffen for Sodomas synd, som ble ødelagt på et øyeblikk, og ingen hender kom i nærheten.

  • 8 Klages som en jomfru som har bundet seg i sekkestrie for ungdommens mann.

  • 19 Har du helt forkastet Juda? Har din sjel avskydd Sion? Hvorfor har du slått oss, så det ikke er noen helbredelse for oss? Vi så etter fred, men det er ingen gode ting; og for tiden for helbredelse, men se trøbbel!

  • 71%

    6 Jeg er nedtynget og krumbøyd, jeg sørger hele dagen.

    7 Min kropp er fylt med en plage som er avskyelig, og det er ingen helse i meg.

    8 Jeg er svak og fullstendig knust. Jeg brøler av hjertets uro.

  • 20 Se, Herre, for jeg er i nød. Mine tarmer vrir seg, mitt hjerte har vendt seg i meg, for jeg har grovt gjort opprør. Utenfor forfaller sverdet, hjemme er det som døden.

  • 71%

    30 Min hud er svart over meg, og mine ben er brent med hete.

    31 Min harpe er kommet til å sørge, og min fløyte til gråtens røst.

  • 71%

    5 Jeg er svart, men vakker, Jerusalems døtre, som Kedars telt, som Salomos tepper.

    6 Se ikke på meg fordi jeg er mørk, for solen har brent meg. Min mors sønner ble harme på meg, de satte meg til å vokte vingårdene; men min egen vingård har jeg ikke voktet.

  • 11 For de har helbredet mitt folks datters skade lett, og sagt: Fred, fred, men det er ingen fred.

  • 2 Juda sørger, og portene der slokner; de har mørke klær på seg, og Jerusalems rop stiger opp.

  • 71%

    18 La dem skynde seg å løfte en klage over oss, så våre øyne kan flyte med tårer, og våre øyelokk strømme av vann.

    19 For en klagende stemme høres fra Sion: Hvordan er vi blitt ødelagt! Vi er svært forvirrede, fordi vi har forlatt landet, fordi våre boliger har kastet oss ut.

  • 10 Vår hud er svart som en ovn på grunn av den voldsomme hungeren.

  • 8 For siden jeg talte, har jeg ropt ut, jeg har ropt om vold og ødeleggelse. Fordi Herrens ord har vært til skam for meg og til spott, hele dagen.

  • 12 For så sier Herren: Din skade er uhelbredelig, og ditt sår er alvorlig.

  • 6 Foran dem er folk plaget i stor grad, alle ansikter blottes i sorthet.

  • 19 Disse to ting har kommet over deg; hvem skal sørge med deg? Ødeleggelse og sammenbrudd, hungersnød og sverd; med hvem skal jeg trøste deg?

  • 4 Mitt hjerte er i smerte i meg, og dødens redsler har falt over meg.

  • 15 Hvorfor skriker du over din skade? Din sorg er uhelbredelig. På grunn av din store ondskap, fordi dine synder har vokst, har jeg gjort dette mot deg.

  • 10 Hun er tom, forlat og ødelagt: hjertet smelter, knærne skjelver, det er mye smerte i alle lender, og ansiktene til dem alle blir svarte av sorg.

  • 20 Ødeleggelse på ødeleggelse blir ropt, for hele landet er ødelagt. Plutselig er teltene mine ødelagt, og mine teltduker i et øyeblikk.

  • 4 Derfor er min ånd overveldet i meg, mitt hjerte er helt ute av seg innvendig.

  • 9 Vær nådig mot meg, Herre, for jeg er i nød. Mitt øye er tungt av sorg, ja, min sjel og min kropp.

  • 17 Jeg er klar til å falle, og min sorg er alltid for meg.

  • 7 Mine øyne er også svake av sorg, og alle mine lemmer er som en skygge.

  • 51 Mitt øye har vondt for min sjel på grunn av alle døtrene i min by.

  • 8 Deres utseende er blitt svartere enn kull; de kjennes ikke igjen på gatene; deres hud klistrer seg til deres ben; den er visnet, blitt som tre.