Klagesangene 5:10

Moderne oversettelse av Bibelen fra 1611 KJV med hebraisk kontekst

Vår hud er svart som en ovn på grunn av den voldsomme hungeren.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • Klag 4:8 : 8 Deres utseende er blitt svartere enn kull; de kjennes ikke igjen på gatene; deres hud klistrer seg til deres ben; den er visnet, blitt som tre.
  • Job 30:30 : 30 Min hud er svart over meg, og mine ben er brent med hete.
  • Klag 3:4 : 4 Mitt kjøtt og min hud har han latt eldes; han har brutt mine ben.
  • Sal 119:83 : 83 For jeg har blitt som en flaske i røyken, men jeg glemmer ikke dine forskrifter.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 84%

    8Tjenere hersker over oss, og ingen frelser oss fra deres hånd.

    9Vi skaffer vårt brød med livsfare på grunn av sverdet i ødemarken.

  • 80%

    8Deres utseende er blitt svartere enn kull; de kjennes ikke igjen på gatene; deres hud klistrer seg til deres ben; den er visnet, blitt som tre.

    9De som er drept med sverd er bedre enn de som er drept av sult; for disse visner bort, gjennomstunget av mangelen på markens frukt.

    10De medfølende kvinners hender har kokt sine egne barn; de ble deres mat under ødeleggelsen av mitt folks datter.

  • 79%

    30Min hud er svart over meg, og mine ben er brent med hete.

    31Min harpe er kommet til å sørge, og min fløyte til gråtens røst.

  • 11De har besudlet kvinnene i Sion, jomfruene i byene i Juda.

  • 72%

    5Jeg er svart, men vakker, Jerusalems døtre, som Kedars telt, som Salomos tepper.

    6Se ikke på meg fordi jeg er mørk, for solen har brent meg. Min mors sønner ble harme på meg, de satte meg til å vokte vingårdene; men min egen vingård har jeg ikke voktet.

  • 71%

    3Vi er farløse og foreldreløse, våre mødre er som enker.

    4Vi må betale for vannet vi drikker, vårt ved kjøpes til høy pris.

    5Vi blir forfulgt til halsen; vi strever, men har ingen hvile.

    6Vi har rakt våre hender til egypterne og assyrerne for å få mettet oss med brød.

  • 71%

    3For mine dager forsvinner som røk, og mine bein er som utbrent ildsted.

    4Mitt hjerte er slått og visnet som gress, så jeg glemmer å spise min mat.

    5På grunn av min klages stemme henger mine bein fast ved huden.

  • 70%

    20Høsten er forbi, sommeren er over, og vi er ikke frelst.

    21På grunn av skaden til min folkets datter er jeg skadet; jeg er mørk; forferdelse har grepet meg.

  • 6Foran dem er folk plaget i stor grad, alle ansikter blottes i sorthet.

  • 3Av mangel og sult var de ensomme; de flyktet ut i ødemarken, i den øde og ødslige fortiden.

  • 16Som er svarte på grunn av isen, og hvor snøen er skjult.

  • 10Hun er tom, forlat og ødelagt: hjertet smelter, knærne skjelver, det er mye smerte i alle lender, og ansiktene til dem alle blir svarte av sorg.

  • 17Derfor er vårt hjerte svakt; av disse ting er våre øyne uklare.

  • 69%

    20Slik at hans liv avskyr brød, og hans sjel motbår den delikate maten.

    21Hans kjøtt er slitt bort, så det ikke kan ses, og hans ben som ikke var synlige, stikker frem.

  • 3dere som eter kjøttet av folket mitt, flår huden av dem, knuser deres bein, og hugger dem i småstykker som til kjelen, lik kjøtt i gryten.

  • 25For vår sjel er nedbøyd i støvet; vår buk klamrer seg til jorden.

  • 12Dette er vårt brød. Da vi dro ut fra husene våre for å komme til dere, var det varmt. Men nå, se, det er tørt og mugnet.

  • 5Sultne og tørste, deres sjel svant hen i dem.

  • 68%

    10De får ham til å gå naken uten klær, og de tar kornbånd fra de sultne.

    11De presser oliven innenfor veggene og tråkker vinpressene, men tørster likevel.

  • 2Juda sørger, og portene der slokner; de har mørke klær på seg, og Jerusalems rop stiger opp.

  • 5Og nå er vårt kjød som våre brødres kjød, våre barn som deres barn. Men se, vi må gjøre våre sønner og våre døtre til slaver, og noen av våre døtre har allerede blitt gjort til slaver. Vi har ikke makt til å kjøpe dem fri, for våre jorder og vingårder tilhører andre."

  • 4Mitt kjøtt og min hud har han latt eldes; han har brutt mine ben.

  • 13Fra det høye har han sendt ild inn i mine ben, og den seirer over dem. Han har bredt et nett for mine føtter, han har vendt meg tilbake. Han har gjort meg ensom og svak hele dagen.

  • 6I den fjerde måneden, på den niende dagen i måneden, ble hungersnøden stor i byen, og det var ikke brød til folket i landet.

  • 17For at de skal mangle brød og vann, og bli forundret over hverandre, og svinne bort på grunn av sin misgjerning.

  • 10Vi famler som blinde etter veggen, som de uten øyne famler vi; vi snubler ved høylys dag som om det var natt; i ødslige steder er vi som døde.

  • 24Vi har hørt ryktet om dem, våre hender mister kraft, angst har grepet oss, smerte som en fødende kvinne.

  • 20For vår eiendom er ikke blitt kuttet ned, og de som er igjen av dem blir fortært av ild.

  • 17Frøene er råtnet under jordklumpene, lagrene er lagt øde, låvehusene er revet ned; for kornet er tørket opp.

  • 5Mitt kjøtt er dekket med mark og jordklumper; huden min er sprukket og motbydelig.

  • 10De som sitter i mørke og dødens skygge, bundet i nød og jern,

  • 6Straffen for mitt folks datters synd er større enn straffen for Sodomas synd, som ble ødelagt på et øyeblikk, og ingen hender kom i nærheten.

  • 19Våre forfølgere er raskere enn himmelens ørner: de jager oss på fjellene, de ligger i bakhold for oss i ørkenen.

  • 6Men nå er vi tørstet hen; vi har ingenting annet enn dette manna å se på.

  • 6For de har gjort hjertet klart som en ovn mens de ligger på lur; bakeren deres sover hele natten; om morgenen brenner den som en flammende ild.

  • 7Deres land er øde, deres byer er brent med ild; deres jord, fremmede fortærer den rett foran dere, og den er lagt øde, som omvelt av fremmede.

  • 22Når de ser til jorden, ser de trengsel og mørke, dystert bånd; og de skal bli drevet inn i mørket.