Klagesangene 5:17
Derfor er vårt hjerte svakt; av disse ting er våre øyne uklare.
Derfor er vårt hjerte svakt; av disse ting er våre øyne uklare.
Av dette er hjertet vårt blitt svakt; for alt dette er øynene våre blitt matte.
Av dette er hjertet vårt blitt sykt; av alt dette er øynene våre blitt dunkle.
For dette er vårt hjerte blitt sykt, for alt dette er våre øyne blitt dunkle.
Derfor er vårt hjerte sykt, derfor er våre øyne blitt dunkle,
På grunn av dette er våre hjerter fylt med fortvilelse; våre øyne er blitt mørklagt.
Derfor er hjertet vårt svakt; for disse tingene er øynene våre dimmet.
Derfor er hjertet vårt svakt, våre øyne er blitt mørke,
For dette er vårt hjerte tungt, våre øyne er blitt formørket.
Derfor er vårt hjerte svakt, øynene våre tåkes av sorg.
Derfor er vårt hjerte svakt, og våre øyne har mistet sin glans.
Derfor er vårt hjerte svakt, øynene våre tåkes av sorg.
Vår sorgs skyld har gjort våre hjerter syke og øynene mørke.
Because of this, our hearts are faint, and our eyes grow dim with tears.
For dette er vårt hjerte blitt sykt, for disse ting er våre øyne blitt svake.
Derfor er vort Hjerte svagt, derfor ere vore Øine formørkede,
For this our heart is faint; for these things our eyes are dim.
For dette er vårt hjerte blitt svakt; våre øyne er blitt matte.
For this our heart is faint; for these things our eyes are dim.
Vårt hjerte er svakt av dette; våre øyne er dimmet av disse tingene.
Derfor er vårt hjerte sykt, derfor er våre øyne mørke.
Av denne grunn er vårt hjerte tomt; på grunn av dette er våre øyne tåkete;
Derfor er våre hjerter trette; for disse ting er våre øyne dunkle.
For this our heart is faint; For these things our eyes are dim;
For this our heart is faint; for these things our eyes are dim.
Therfore oure hert is full of heuynesse, & oure eyes dymme:
Therefore our heart is heauy for these things, our eyes are dimme,
Therefore our heart is full of heauinesse, and our eyes dimme.
¶ For this our heart is faint; for these [things] our eyes are dim.
For this our heart is faint; For these things our eyes are dim;
For this hath our heart been sick, For these have our eyes been dim.
For this our heart is faint; For these things our eyes are dim;
For this our heart is faint; For these things our eyes are dim;
Because of this our hearts are feeble; for these things our eyes are dark;
For this our heart is faint; For these things our eyes are dim;
Because of this, our hearts are sick; because of these things, we can hardly see through our tears.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
15Gleden i våre hjerter har opphørt; vår dans er blitt til sorg.
16Kronen har falt fra vårt hode; ve oss, for vi har syndet!
18Fordi Sions fjell er forlatt, vandrer revene på det.
17Vi ventet forgjeves, våre øyne sviktet for vår frie hjelp: i vår våking har vi sett etter en nasjon som ikke kunne frelse oss.
18De jakter på våre steg, så vi ikke kan gå på våre gater: vår ende er nær, våre dager er oppfylt; for vår ende er kommet.
10Mitt hjerte banker vilt, min kraft svikter meg. Selv lyset i mine øyne er borte.
7Mine øyne er også svake av sorg, og alle mine lemmer er som en skygge.
9Derfor er rettferdigheten langt borte fra oss, og rettskaffenheten når oss ikke. Vi venter på lys, men se, mørke; på klarhet, men vi vandrer i skygger.
10Vi famler som blinde etter veggen, som de uten øyne famler vi; vi snubler ved høylys dag som om det var natt; i ødslige steder er vi som døde.
11Vi brøler alle som bjørner og jamrer oss som duer; vi venter på rettferd, men den kommer ikke; på frelse, men den er langt borte fra oss.
12For våre overtredelser er mangfoldige for deg, og våre synder vitner mot oss; for våre overtredelser er med oss, og våre misgjerninger kjenner vi.
18La dem skynde seg å løfte en klage over oss, så våre øyne kan flyte med tårer, og våre øyelokk strømme av vann.
19For en klagende stemme høres fra Sion: Hvordan er vi blitt ødelagt! Vi er svært forvirrede, fordi vi har forlatt landet, fordi våre boliger har kastet oss ut.
51Mitt øye har vondt for min sjel på grunn av alle døtrene i min by.
18Når jeg vil trøste meg selv mot sorg, er hjertet svakt i meg.
4Derfor er min ånd overveldet i meg, mitt hjerte er helt ute av seg innvendig.
19Har du helt forkastet Juda? Har din sjel avskydd Sion? Hvorfor har du slått oss, så det ikke er noen helbredelse for oss? Vi så etter fred, men det er ingen gode ting; og for tiden for helbredelse, men se trøbbel!
20Vi erkjenner, Herre, vår ondskap og våre fedres misgjerning; for vi har syndet mot deg.
16For disse tingene gråter jeg; mitt øye, mitt øye renner med vann, fordi trøsteren som skulle lindre min sjel, er langt fra meg. Mine barn er øde fordi fienden har seiret.
51Vi er skamfulle, fordi vi har hørt vanæren: skam har dekket våre ansikter, fordi fremmede har kommet inn i Herrens hushrines helligdom.
11Vårt hellige og herlige hus, der våre fedre priste deg, er brent opp med ild; og alle våre verdifulle ting er blitt ødelagt.
1Herre, husk hva som har hendt oss; se og legg merke til vår vanære.
1Synsdalens byrde. Hva feiler det deg nå, at du helt har gått opp på hustakene?
7Herre, rettferdigheten tilhører deg, men skam i ansiktet tilhører oss, som på denne dag, til mennene fra Juda, til innbyggerne i Jerusalem og til hele Israel, både de som er nær og de som er langt unna, i alle landene dit du har drevet dem, på grunn av deres overtredelse som de har gjort mot deg.
8Herre, skam i ansiktet tilhører oss, til våre konger, våre fyrster og våre fedre, fordi vi har syndet mot deg.
7Siden våre fedres dager har vi vært i stor skyld til denne dag; og for våre misgjerninger har vi, våre konger og våre prester blitt overgitt i hendene til kongene i landene, til sverdet, til fangenskapet, til plyndring og til forvirrelse av ansikt, slik det er i dag.
25For vår sjel er nedbøyd i støvet; vår buk klamrer seg til jorden.
82Mine øyne svinner etter ditt ord, mens jeg sier: Når vil du trøste meg?
7Mitt øye er tynget av sorg, det eldes på grunn av alle mine fiender.
24For skammen har fortært våre fedres arbeid fra vår ungdom; deres flokker og deres hjorder, deres sønner og deres døtre.
25Vi legger oss ned i vår skam, og vår forvirring dekker oss; for vi har syndet mot Herren vår Gud, vi og våre fedre, fra vår ungdom helt til denne dag, og vi har ikke lyttet til Herrens vår Guds røst.
8Derfor har Herrens vrede vært over Juda og Jerusalem, og han har overgitt dem til problemer, til forbauselse og til latter, som dere ser med deres egne øyne.
9For se, våre fedre har falt for sverdet, og våre sønner, døtre og koner er i fangenskap på grunn av dette.
11Mine øyne svikter på grunn av tårer, mine innvoller rører seg. Mitt lever er utøst på jorden på grunn av ødeleggelsen av mitt folks datter, fordi barn og småbarn besvimer i byens gater.
47Frykt og snarer har kommet over oss, ødeleggelse og undergang.
48Mine øyne flyter med elver av vann for mitt folks datter er ødelagt.
11Nå har de omringet våre spor; de har sine øyne rettet ned mot jorden som bøyde seg.
16Er ikke maten avskåret foran øynene våre, ja, glede og fryd fra vår Guds hus?
5For det er en dag med trengsel, nedtråkkelse og forvirring fra Herren, hærskarenes Gud, i synsdalen, med nedriving av murer og rop mot fjellene.
17Alle hender skal være slappe, og alle knær skal være svake som vann.
12Å, vår Gud, vil du ikke dømme dem? For vi har ingen makt mot denne store folkemengden som kommer mot oss, og vi vet ikke hva vi skal gjøre, men våre øyne er rettet mot deg.
6Fra Sions datter har all hennes prakt forsvunnet. Hennes fyrster er blitt som hjorter som ikke finner beite, og de har dratt uten styrke foran forfølgeren.
9Vær nådig mot meg, Herre, for jeg er i nød. Mitt øye er tungt av sorg, ja, min sjel og min kropp.
24Vi har hørt ryktet om dem, våre hender mister kraft, angst har grepet oss, smerte som en fødende kvinne.
3Vi er farløse og foreldreløse, våre mødre er som enker.
17Alt dette har rammet oss, men vi har ikke glemt deg, og vi har ikke sviktet din pakt.
18Vårt hjerte har ikke vendt seg tilbake, og våre skritt har ikke veket av fra din vei.
5Vi blir forfulgt til halsen; vi strever, men har ingen hvile.
8For Jerusalem er ødelagt, og Juda er falt; fordi deres tunge og deres gjerninger er mot Herren, for å utfordre hans herlighets øyne.
17Men hvis dere ikke vil høre det, skal min sjel gråte i hemmelighet på grunn av deres stolthet; mine øyne vil gråte såre tårer, fordi Herrens hjord er tatt som fanger.