Jesaja 22:1

Moderne oversettelse av Bibelen fra 1611 KJV med hebraisk kontekst

Synsdalens byrde. Hva feiler det deg nå, at du helt har gått opp på hustakene?

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • Jer 21:13 : 13 Se, jeg er imot deg, du som bor i dalen, klippen på sletten, sier Herren, dere som sier: 'Hvem skal komme ned mot oss? Eller hvem skal komme inn i våre boliger?'
  • Sal 125:2 : 2 Som fjellene omkring Jerusalem, slik er Herren rundt sitt folk fra nå av og til evig tid.
  • Joel 3:12 : 12 La folkene vekkes og stige opp til Josjafats dal; for der vil jeg sitte til dom over alle folkene rundt omkring.
  • Joel 3:14 : 14 Folkemengder, folkemengder i avgjørelsens dal; for Herrens dag er nær i avgjørelsens dal.
  • Jes 15:3 : 3 I deres gater skal de kle seg i sekkestrie; på hustakene og i gatene, hver og en skal hyle, gråtende rikelig.
  • Mika 3:6 : 6 Derfor skal natten komme over dere uten syn, og mørket uten spådom; solen skal gå ned over profetene, og dagen skal bli mørk over dem.
  • Jer 48:38 : 38 På alle hustak i Moab og i gatene der er det en fullkommen klage; for jeg har brutt Moab lik et kar uten verdi, sier Herren.
  • Sal 147:19-20 : 19 Han kunngjør sitt ord for Jakob, sine forskrifter og dommer for Israel. 20 Han har ikke gjort slik mot noe annet folk; de kjenner ikke hans dommer. Pris Herren.
  • Ordsp 29:18 : 18 Der hvor det ikke er visjoner, går folket til grunne; men lykkelig er den som holder loven.
  • Jes 13:1 : 1 Profetien om Babylon, som Jesaja, sønn av Amos, så.
  • 1 Mos 21:17 : 17 Gud hørte guttens gråt, og Guds engel ropte til Hagar fra himmelen og sa til henne: Hva er i veien med deg, Hagar? Frykt ikke, for Gud har hørt guttens stemme der hvor han er.
  • 5 Mos 22:8 : 8 Når du bygger et nytt hus, skal du lage et rekkverk rundt taket, så du ikke fører blodskyld over ditt hus hvis noen faller ned derfra.
  • Dom 18:23 : 23 De ropte etter danittene. Danittene snudde seg og sa til Mika: 'Hva er det med deg, siden du samler en slik styrke?'
  • 1 Sam 3:1 : 1 Den unge Samuel tjente Herren under Elis oppsyn. Herrens ord var sjeldent i de dager; det var ikke mange åpenbaringer.
  • 1 Sam 11:5 : 5 Og se, Saul kom vandrende etter buskapen ut fra marken, og Saul spurte: "Hva er i veien med folket, siden de gråter?" Så fortalte de ham nyhetene fra mennene i Jabesh.
  • 2 Sam 14:5 : 5 Kongen sa til henne: Hva plager deg? Og hun svarte: Jeg er enke, min mann er død.
  • 2 Kong 6:28 : 28 Kongen sa til henne: Hva kan jeg gjøre for deg? Hun svarte: Denne kvinnen sa til meg: Gi din sønn, så vi kan spise ham i dag, og vi skal spise min sønn i morgen.
  • Sal 114:5 : 5 Hva fikk deg til å flykte, du hav, og du Jordan, til å vende tilbake?

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 2Du som er full av uro, en by full av tumult, en by av glede; dine falne menn er ikke drept med sverd, de er ikke døde i kamp.

  • 5For det er en dag med trengsel, nedtråkkelse og forvirring fra Herren, hærskarenes Gud, i synsdalen, med nedriving av murer og rop mot fjellene.

  • 4Hvorfor roser du deg i dalene, din flytende dal, du frafalne datter, som stolte på sine skatter, og sa: Hvem kan komme mot meg?

  • 73%

    1Byrden om ørkenen ved sjøen. Som virvelvinder i sør farer igjennom, slik kommer det fra ørkenen, fra et fryktelig land.

    2En vanskelig syn er blitt åpenbart for meg; den svikfulle bedrar, og røveren plyndrer. Dra opp, Elam; beleire, Media; all klage har jeg gjort ende på.

  • 15Dette er den strålende byen som levde sorgløst, som sa i sitt hjerte: 'Jeg er, og det er ingen ved siden av meg.' Hvordan er den blitt en ødemark, en hvilested for villdyr! Hver den som går forbi henne skal hvesse, og vifte med hånden.

  • 1Hør dette ordet som jeg bærer fram mot dere, nemlig en klagesang, Israels hus.

  • 1Ve over den blodige byen! Den er full av løgn og plyndring; byttet forsvinner ikke.

  • 20Løft opp dine øyne og se dem som kommer fra nord. Hvor er hjorden som ble gitt deg, din praktfulle flokk?

  • 26Og hennes porter skal sørge og klage; og hun skal sitte forlatt på bakken.

  • 12Derfor, for deres skyld, skal Sion pløyes som en mark, og Jerusalem skal bli til ruinhauger, og fjellet der huset står, skal bli som høye steder i skogen.

  • 10Dag og natt går de rundt på dens murer; ondskap og sorg er i dens midte.

  • 12Og den dagen kalte Herren Gud, hærskarenes Gud, til gråt, klage, bar hodet og kledning med sekkelerret.

  • 72%

    16Kronen har falt fra vårt hode; ve oss, for vi har syndet!

    17Derfor er vårt hjerte svakt; av disse ting er våre øyne uklare.

    18Fordi Sions fjell er forlatt, vandrer revene på det.

  • 11Gå din vei, du som bor i Safir, i skamfull nakenhet. Den som bor i Sa’anan er ikke gått ut. Klagen i Bet Ha’esel tar fra dere støtten.

  • 1Hvordan sitter byen ensom, hun som var full av folk! Hun har blitt som en enke. Hun var stor blant nasjonene, en fyrstinne blant provinsene, men nå er hun tvunget til å betale skatt.

  • 19Har du helt forkastet Juda? Har din sjel avskydd Sion? Hvorfor har du slått oss, så det ikke er noen helbredelse for oss? Vi så etter fred, men det er ingen gode ting; og for tiden for helbredelse, men se trøbbel!

  • 14Å Jerusalem, rens hjertet ditt fra ondskap, for at du kan bli frelst. Hvor lenge skal dine tomme tanker være hos deg?

  • 16En dag med horn og alarm mot de befestede byene, og mot de høye tårnene.

  • 72%

    14Over alle de høye fjellene og over alle de opphøyde høydene.

    15Over alle de høye tårnene og over alle de befestede murene.

  • 1Å, byrde over Damaskus. Se, Damaskus tas bort fra å være en by, og den skal bli en ruin.

  • 1Byrden over Tyrus. Hyl, Tarshish-skip, for byen er lagt i ruiner! Det er ikke lenger noen hus, ingen inngang. Fra landet Kittim er det blitt åpenbart for dem.

  • 13På mitt folks land skal det vokse torner og tistler; ja, over alle gledeshus, i den muntre byen.

  • 10For fjellene vil jeg løfte en gråt og klage, og for ørkenens beitemarker en klage, for de er brent opp, så ingen kan gå gjennom dem; verken hører man lyden av buskap, både fuglene i himmelen og dyrene er borte; de er forsvunnet.

  • 2I Guds syner førte han meg til Israels land og satte meg på et meget høyt fjell, og der var, som rammen av en by mot sør.

  • 15Alle de som går forbi, klapper i hendene over deg; de plystrer og rister på hodet over Jerusalems datter, sier de: "Er dette byen som de kalte for fullkommen skjønnhet, gleden for hele verden?"

  • 29For lyden av ryttere og bueskyttere flykter hele byen. De går inn i krattskogen, og klatrer opp på klippene. Hver by er forlatt, og ingen mann bor i dem.

  • 5Stå opp, og la oss gå om natten og ødelegge palassene hennes.

  • 31Da du bygde dine høyreiste steder på hvert veikryss og lagde dine høye plasser på hvert hjørne, og enda ikke var som en hore, i det du foraktet lønn;

  • 2For du har gjort en by til en ruinhaug; en befestet by til en ruin: en herskapsbolig for utlendinger, slik at den ikke lenger er en by; den skal aldri bygges opp igjen.

  • 8Mange folkeslag skal gå forbi denne byen, og de skal si til hverandre: Hvorfor har Herren gjort slik mot denne store byen?

  • 18Ditt hjerte skal gruble over redselen. Hvor er skriveren? Hvor er mottakeren? Hvor er han som teller tårnene?

  • 10Og det skal skje på den dagen, sier Herren, at det skal høres et rop fra Fiskerporten, og et hyl fra den andre, og et stort knus fra åsene.

  • 1Herrens ord kom til meg og sa:

  • 22Vinden skal ete opp alle dine hyrder, og dine elskere skal gå i fangenskap. Da skal du sannelig bli skamfull og ydmyket over all din ondskap.

  • 1Ve de som er sorgløse i Sion, og stoler på fjellet i Samaria, de fremste blant nasjonene, og til dem som Israels hus kom!

  • 2Juda sørger, og portene der slokner; de har mørke klær på seg, og Jerusalems rop stiger opp.

  • 3Ditt hjertes stolthet har bedratt deg, du som bor i kløftene av klippen, høyt er din bolig; du sier i ditt hjerte, 'Hvem skal få meg til å stige ned til jorden?'

  • 7Deres land er øde, deres byer er brent med ild; deres jord, fremmede fortærer den rett foran dere, og den er lagt øde, som omvelt av fremmede.

  • 20Gå opp til Libanon og rop, og løft din røst i Basan, og rop fra Abarim, for alle dine elskere er ødelagt.

  • 13Se, jeg er imot deg, du som bor i dalen, klippen på sletten, sier Herren, dere som sier: 'Hvem skal komme ned mot oss? Eller hvem skal komme inn i våre boliger?'

  • 11Derfor, siden dere tråkker ned de fattige, og tar kornavgift fra dem, har dere bygd steinhus, men dere skal ikke bo i dem; dere har plantet vakre vingårder, men dere skal ikke drikke vin av dem.

  • 23Herrens herlighet steg opp fra byens midte og sto over fjellet som er øst for byen.

  • 25Hvordan er den lovpriste byen ikke blitt forlatt, gleden av min lovprisning!

  • 25Og det skal være bekker og strømmer av vann på hvert høyt fjell og på hver høy bakke, på den dagen da den store slakt foregår, når tårnene faller.

  • 9Hvorfor roper du nå høyt? Har du ingen konge? Er din rådgiver gått bort? For smerten har grepet deg som en fødende kvinne.

  • 17De skal løfte en klagesang for deg, og si til deg: Hvordan er du ikke blitt ødelagt, du som ble befolket av sjøfarende, den berømte byen, som var sterk i havet, hun og hennes innbyggere, som skapte frykt på alle de som bodde der!