Klagesangene 5:16
Kronen har falt fra vårt hode; ve oss, for vi har syndet!
Kronen har falt fra vårt hode; ve oss, for vi har syndet!
Kronen er falt fra vårt hode; ve oss, for vi har syndet!
Kronen er falt av vårt hode. Ve oss, for vi har syndet!
Kronen er falt fra vårt hode; ve oss, for vi har syndet.
Kronen har falt fra vårt hode. Ve oss, for vi har syndet!
Kronen vår er falt; ve oss, for vi har syndet.
Kronen har falt fra hodet vårt: ve oss, fordi vi har syndet!
Kronen har falt fra hodene våre; ve oss! For vi har syndet.
Vår krones pryd har falt; ve oss, for vi har syndet.
Kronen har falt fra hodet vårt: ve oss, for vi har syndet!
Kronen har falt av våre hoder; ve oss, for vi har syndet!
Kronen har falt fra hodet vårt: ve oss, for vi har syndet!
Kronen har falt fra vårt hode, ve oss, for vi har syndet.
The crown has fallen from our head. Woe to us, for we have sinned!
Kronen har falt fra vårt hode. Ve oss, for vi har syndet!
Vort Hoveds Krone er affalden; vee os nu! thi vi have syndet.
The crown is fallen from our head: woe unto us, that we have sinned!
Kronen har falt fra vårt hode: ve oss, for vi har syndet!
The crown has fallen from our head; woe to us, for we have sinned!
Kronen har falt fra vårt hode: Ve oss, for vi har syndet.
Kronen har falt fra vårt hode, ve oss, for vi har syndet.
Kronen har falt fra vårt hode: Ve oss, for vi har syndet.
Kronen er tatt fra vårt hode: sorg er vår del, for vi har syndet.
The garlande of oure heade is fallen: alas, that euer we synned so sore.
The crowne of our head is fallen: wo nowe vnto vs, that we haue sinned.
The garlande of our head is fallen: alas that euer we sinned so sore.
The crown is fallen [from] our head: woe unto us, that we have sinned!
The crown is fallen from our head: Woe to us! for we have sinned.
Fallen hath the crown `from' our head, Wo `is' now to us, for we have sinned.
The crown is fallen from our head: Woe unto us! for we have sinned.
The crown is fallen from our head: Woe unto us! for we have sinned.
The crown has been taken from our head: sorrow is ours, for we are sinners.
The crown is fallen from our head: Woe to us! for we have sinned.
The crown has fallen from our head; woe to us, for we have sinned!
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
17Derfor er vårt hjerte svakt; av disse ting er våre øyne uklare.
15Gleden i våre hjerter har opphørt; vår dans er blitt til sorg.
19Har du helt forkastet Juda? Har din sjel avskydd Sion? Hvorfor har du slått oss, så det ikke er noen helbredelse for oss? Vi så etter fred, men det er ingen gode ting; og for tiden for helbredelse, men se trøbbel!
20Vi erkjenner, Herre, vår ondskap og våre fedres misgjerning; for vi har syndet mot deg.
24For skammen har fortært våre fedres arbeid fra vår ungdom; deres flokker og deres hjorder, deres sønner og deres døtre.
25Vi legger oss ned i vår skam, og vår forvirring dekker oss; for vi har syndet mot Herren vår Gud, vi og våre fedre, fra vår ungdom helt til denne dag, og vi har ikke lyttet til Herrens vår Guds røst.
7Herre, rettferdigheten tilhører deg, men skam i ansiktet tilhører oss, som på denne dag, til mennene fra Juda, til innbyggerne i Jerusalem og til hele Israel, både de som er nær og de som er langt unna, i alle landene dit du har drevet dem, på grunn av deres overtredelse som de har gjort mot deg.
8Herre, skam i ansiktet tilhører oss, til våre konger, våre fyrster og våre fedre, fordi vi har syndet mot deg.
18La dem skynde seg å løfte en klage over oss, så våre øyne kan flyte med tårer, og våre øyelokk strømme av vann.
19For en klagende stemme høres fra Sion: Hvordan er vi blitt ødelagt! Vi er svært forvirrede, fordi vi har forlatt landet, fordi våre boliger har kastet oss ut.
5vi har syndet, vi har gjort urett, vi har handlet ondt og har gjort opprør, ved å vende oss bort fra dine befalinger og dine dommer.
6Og jeg sa: Min Gud, jeg skammer meg og rødmer for å løfte ansiktet til deg, min Gud, for våre misgjerninger har vokst over vårt hode, og vår skyld har nådd til himmelen.
7Siden våre fedres dager har vi vært i stor skyld til denne dag; og for våre misgjerninger har vi, våre konger og våre prester blitt overgitt i hendene til kongene i landene, til sverdet, til fangenskapet, til plyndring og til forvirrelse av ansikt, slik det er i dag.
12Og han har bekreftet sine ord, som han talte mot oss og mot våre dommere som dømte oss, ved å føre over oss en stor ulykke. For under hele himmelen har det ikke blitt gjort som er gjort mot Jerusalem.
13Som det er skrevet i Mose lov, er all denne ulykken kommet over oss, men vi har ikke bønnfalt Herren, vår Gud, for å vende oss bort fra våre synder og forstå din sannhet.
14Derfor har Herren våket over ulykken og ført den over oss, for Herren vår Gud er rettferdig i alle sine gjerninger som han gjør; for vi har ikke adlydt hans røst.
15Og nå, Herre vår Gud, du som førte ditt folk ut av landet Egypt med en mektig hånd, og som har gjort deg et navn, som på denne dag, vi har syndet, vi har handlet ondt.
11Vi brøler alle som bjørner og jamrer oss som duer; vi venter på rettferd, men den kommer ikke; på frelse, men den er langt borte fra oss.
12For våre overtredelser er mangfoldige for deg, og våre synder vitner mot oss; for våre overtredelser er med oss, og våre misgjerninger kjenner vi.
1Herre, husk hva som har hendt oss; se og legg merke til vår vanære.
20Høsten er forbi, sommeren er over, og vi er ikke frelst.
8For Jerusalem er ødelagt, og Juda er falt; fordi deres tunge og deres gjerninger er mot Herren, for å utfordre hans herlighets øyne.
9Deres ansiktsuttrykk vitner mot dem; og de erklærer sin synd som Sodoma, de skjuler det ikke. Ve deres sjel! For de har belønnet seg selv med ondt.
18Herren er rettferdig, for jeg har gjort opprør mot hans bud. Hør, jeg ber dere, alle folk, og se min sorg. Mine jomfruer og mine unge menn er gått i fangenskap.
10Og det skal skje, når du forteller dette folket alle disse ordene, og de sier til deg: Hvorfor har Herren uttalt alt dette store onde mot oss? Eller hva er vår misgjerning? Eller hva er vår synd vi har gjort mot Herren vår Gud?
9For se, våre fedre har falt for sverdet, og våre sønner, døtre og koner er i fangenskap på grunn av dette.
6Vi har syndet med våre fedre, vi har gjort urett og handlet ondt.
51Vi er skamfulle, fordi vi har hørt vanæren: skam har dekket våre ansikter, fordi fremmede har kommet inn i Herrens hushrines helligdom.
5Hvorfor skulle dere fortsatt bli slått? Dere vil bare gjøre mer opprør. Hele hodet er sykt, og hele hjertet besvimer.
7Våre fedre har syndet; de er borte, og vi bærer vår egen skyld.
1Israel, vend tilbake til Herren din Gud, for du har falt på grunn av din synd.
5Israels stolthet vitner mot hans ansikt; derfor skal Israel og Efraim falle i deres misgjerning; Juda skal også falle med dem.
9Han har strippet meg for min ære og tatt kronen av mitt hode.
1Ve over den stolte krone, over Efraims drankere, hvis strålende skjønnhet er som en visnet blomst, som ligger på toppen av de frodige dalene til dem som er overvunnet av vin.
8For dette, kle dere i sekkelerret, sørg og klag høyt, for Herrens voldsomme vrede har ikke vendt tilbake fra oss.
7Herre, selv om våre misgjerninger vitner mot oss, så gjør det for ditt navns skyld; for våre frafall er mange; vi har syndet mot deg.
18Si til kongen og dronningen: Bøy dere ned, sett dere, for deres herlighet stiger ned, kronen på deres hode.
1Hør dette ordet som jeg bærer fram mot dere, nemlig en klagesang, Israels hus.
47Frykt og snarer har kommet over oss, ødeleggelse og undergang.
42Vi har overtrådt og gjort opprør: du har ikke tilgitt.
17Vi ventet forgjeves, våre øyne sviktet for vår frie hjelp: i vår våking har vi sett etter en nasjon som ikke kunne frelse oss.
13Og etter alt som har kommet over oss for våre onde gjerninger og vår store skyld, da du, vår Gud, har straffet oss mindre enn våre misgjerninger fortjener, og har gitt oss en slik utfrielse som dette;
1Synsdalens byrde. Hva feiler det deg nå, at du helt har gått opp på hustakene?
17Alt dette har rammet oss, men vi har ikke glemt deg, og vi har ikke sviktet din pakt.
4For mine misgjerninger har tårnet seg opp over hodet mitt. De er som en tung byrde, tyngre enn jeg kan bære.
19Ve meg for min skade! Mitt sår er dypt, men jeg sier: Dette er bare en smerte, og jeg må bære den.
8Jerusalem har syndet grovt, og derfor er hun blitt uren. Alle som æret henne, forakter henne nå, fordi de har sett hennes avskuelighet. Ja, hun sukker og vender seg bort.
6Men vi er alle som en uren ting, og all vår rettferdighet er som skitne filler; vi visner alle som et blad, og vår misgjerning, som vinden fører oss bort.
16Er ikke maten avskåret foran øynene våre, ja, glede og fryd fra vår Guds hus?
33Du er rettferdig i alt som har kommet over oss, for du har handlet rett, men vi har handlet ugudelig.