Jesaia 1:5
Hvorfor skulle dere fortsatt bli slått? Dere vil bare gjøre mer opprør. Hele hodet er sykt, og hele hjertet besvimer.
Hvorfor skulle dere fortsatt bli slått? Dere vil bare gjøre mer opprør. Hele hodet er sykt, og hele hjertet besvimer.
Hvorfor skal dere bli slått enda mer? Dere vil bare gjøre mer opprør. Hele hodet er sykt, og hele hjertet er svakt.
Hvorfor vil dere bli slått enda mer? Vil dere bare fortsette i frafall? Hele hodet er sykt, hele hjertet er sykt.
Hvorfor vil dere bli slått enda mer? Vil dere fortsette i frafall? Hvert hode er sykt, og hvert hjerte er svakt.
Hvorfor skal dere fortsette å bli slått? Dere gir ytterligere opprør. Hele hodet er sykt, og hele hjertet er svakt.
Hvorfor skal dere rammes mer? Dere vil gjøre opprør igjen; hele hodet er sykt, og hele hjertet svakt.
Hvorfor skal dere fortsatt bli slått når dere bare øker deres opprør? Hele hodet er sykt, og hele hjertet er svakt.
Hvorfor skal dere bli slått mer? Dere fortsetter bare å gjøre opprør. Hele hodet er sykt, og hele hjertet er svakt.
Hvorfor skulle dere bli slått enda mer? Dere vil gjøre opprør mer og mer. Hele hodet er sykt, og hele hjertet er svakt.
Why will you still be struck down? Why do you continue to rebel? Every head is sick, and every heart is faint.
Hvorfor skal dere rammes mer? Dere gjør stadig opprør; hele hodet er sykt, og hele hjertet er svakt.
Hvorfor skulle dere bli slått enda mer? Dere vil gjøre opprør mer og mer. Hele hodet er sykt, og hele hjertet er svakt.
Hvorfor vil dere fortsette å bli slått? Dere som øker opprøret? Hele hodet er sykt, og hele hjertet er kraftløst.
Hvorfor bli slått igjen? Dere vil bare fortsette å gjøre opprør. Hele hodet er syk, hele hjertet lider.
Hvorfor skulde I slaaes ydermere, (da) I (dog kun) forøge (eders) Afvigelse? det ganske Hoved er sygt, og det ganske Hjerte er svagt.
Why should ye be stricken any more? ye will revolt more and more: the whole head is sick, and the whole heart faint.
Hvorfor skulle dere fortsette å bli slått? Dere vil bare gjøre opprør igjen og igjen. Hele hodet er sykt, og hele hjertet er svakt.
Why should you be stricken any more? you will revolt more and more: the whole head is sick, and the whole heart faint.
Hvorfor skulle dere bli slått mer, når dere gjør opprør mer og mer? Hele hodet er sykt, og hele hjertet er svakt.
Hvorfor skal dere fortsatt bli slått? Dere legger til frafall! Hvert hode er sykt, og hvert hjerte er sykelig.
Hvorfor vil dere fortsatt bli slått, siden dere gjør stadig mer opprør? Hele hodet er sykt, og hele hjertet er svakt.
Hvorfor vil dere ha stadig mer straff? Hvorfor fortsetter dere i deres onde veier? Hvert hode er utmattet og hvert hjerte er svakt.
Why will ye be still stricken,{H5221} that ye revolt{H5627} more and more?{H3254} the whole head{H7218} is sick,{H2483} and the whole heart{H3824} faint.{H2483}
Why should ye be stricken{H5221}{(H8714)} any more? ye will revolt{H5627} more and more{H3254}{(H8686)}: the whole head{H7218} is sick{H2483}, and the whole heart{H3824} faint{H1742}.
Wherfore shulde ye be plaged eny more? For ye are euer fallinge awaye. The whole heade is sick, and the herte is very heuy.
Wherefore shoulde ye be smitten any more? For ye fall away more and more: the whole head is sicke, and the whole heart is heauie.
Why shoulde ye be stricken any more? for ye are euer fallyng away: euery head is diseased, and euery heart heauy:
Why should ye be stricken any more? ye will revolt more and more: the whole head is sick, and the whole heart faint.
Why should you be beaten more, That you revolt more and more? The whole head is sick, And the whole heart faint.
Wherefore are ye stricken any more? Ye do add apostacy! Every head is become diseased, and every heart `is' sick.
Why will ye be still stricken, that ye revolt more and more? the whole head is sick, and the whole heart faint.
Why will ye be still stricken, that ye revolt more and more? the whole head is sick, and the whole heart faint.
Why will you have more and more punishment? why keep on in your evil ways? Every head is tired and every heart is feeble.
Why should you be beaten more, that you revolt more and more? The whole head is sick, and the whole heart faint.
Why do you insist on being battered? Why do you continue to rebel? Your head has a massive wound, your whole heart is sick.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
6 Fra fotsålen til hodet er det ingen sunnhet i det; bare sår, blåmerker og friske sår. De har ikke blitt renset, heller ikke forbundet, heller ikke lindrede med olje.
7 Deres land er øde, deres byer er brent med ild; deres jord, fremmede fortærer den rett foran dere, og den er lagt øde, som omvelt av fremmede.
4 Å, syndige nasjon, folk tynget av misgjerning, avkom av onde gjørere, barn som er korrumperte! De har forlatt Herren, de har vekket Israels Hellige til vrede, de har vendt seg bort.
19 Har du helt forkastet Juda? Har din sjel avskydd Sion? Hvorfor har du slått oss, så det ikke er noen helbredelse for oss? Vi så etter fred, men det er ingen gode ting; og for tiden for helbredelse, men se trøbbel!
12 For så sier Herren: Din skade er uhelbredelig, og ditt sår er alvorlig.
13 Det er ingen til å føre din sak så du kan bli bundet sammen, du har ingen helbredende medisiner.
14 Alle dine elskere har glemt deg, de søker deg ikke, for jeg har slått deg med fiendens slag, med en grusom tukt på grunn av din store synd, fordi dine synder har vokst.
15 Hvorfor skriker du over din skade? Din sorg er uhelbredelig. På grunn av din store ondskap, fordi dine synder har vokst, har jeg gjort dette mot deg.
18 Din vei og dine handlinger har ført dette over deg. Dette er din ondskap, fordi den er bitter og har nådd til ditt hjerte.
23 Men dette folket har et opprørsk og trossig hjerte; de har vendt seg bort og gått.
29 Hvorfor vil dere strid med meg? Dere har alle syndet mot meg, sier Herren.
5 Hvorfor har dette folket i Jerusalem rent tilbake i et evig tilbakesteg? De holder fast ved sviket, de nekter å vende tilbake.
18 Hvorfor er min smerte vedvarende og mitt sår uhelbredelig, som nekter å bli helbredet? Vil du være for meg som bedratte vann som svikter?
13 Derfor vil jeg også gjøre deg syk ved slag, føre ødeleggelse på grunn av dine synder.
19 Det er ingen legedom for ditt sår; dine sår er smertefulle. Alle som hører ryktet om deg, klapper i hendene over deg; for hvem har ikke din ondskap oversvømmet stadig?
25 Derfor er Herrens vrede opptent mot hans folk, og han har strukket ut sin hånd mot dem og slått dem, så fjellene skalv og likene ble som søppel midt i gaten. For alt dette har hans vrede ikke vendt seg bort, men hans hånd er fremdeles utstrakt.
6 Du har forlatt meg, sier Herren. Du har gått baklengs. Derfor vil jeg strekke ut min hånd mot deg og ødelegge deg. Jeg er trett av å angre.
31 Kast bort fra dere alle deres overtredelser som dere har syndet med; og lag dere et nytt hjerte og en ny ånd: for hvorfor vil dere dø, Israels hus?
35 Herren vil slå deg på knærne og på beina med en smertefull byll som ikke kan helbredes fra fotsålen til toppen av hodet.
13 Da Efraim så sin sykdom, og Juda sin sår, gikk Efraim til Assyria og sendte til kong Jareb; men han kunne ikke helbrede dere, eller lege deres sår.
1 Israel, vend tilbake til Herren din Gud, for du har falt på grunn av din synd.
5 Men han ble såret for våre overtredelser, knust for våre misgjerninger. Straffen lå på ham for at vi skulle ha fred, og ved hans sår har vi fått legedom.
1 Kom, la oss vende tilbake til Herren, for han har revet, men han vil helbrede oss. Han har slått, men han vil forbinde oss.
16 Kronen har falt fra vårt hode; ve oss, for vi har syndet!
20 Forkynn dette i Jakobs hus, og kunngjør det i Juda, og si:
10 «Gjør hjertet til dette folket fett, gjør ørene tunge, og lukk øynene deres; så de ikke ser med øynene, hører med ørene, forstår med hjertet, vender om og blir helbredet.»
2 De opprørske dykker dypt ned for å begå blodbad, selv om jeg har vært en irettesetter av dem alle.
19 Din ondskap skal straffe deg, og dine frafall skal irettesette deg. Innse derfor og lær at det er ondt og bittert at du har forlatt Herren din Gud, og at min frykt ikke er i deg, sier Herren Herren, hærskarenes Gud.
9 For hennes sår er uhelbredelige, for det har nådd til Juda, det har nådd helt til mitt folks port, til Jerusalem.
3 Herre, er ikke dine øyne rettet mot sannheten? Du har slått dem, men de sørger ikke; du har fortært dem, men de har nektet å ta imot tukt: de har gjort ansiktene sine hardere enn stein; de har nektet å vende om.
10 Slik sier Herren til dette folket: De elsker å vandre bort, de har ikke holdt føttene sine tilbake, derfor godtar ikke Herren dem; nå vil han huske deres misgjerning og straffe deres synder.
22 Og hvis du sier i ditt hjerte: Hvorfor kommer dette over meg? For din store misgjerning er dine skjørt avslørt, dine hæler nakne.
12 Så sier Herren: Selv om de er stille og også mange, skal de likevel bli kuttet ned når han drar forbi. Selv om jeg har plaget deg, skal jeg ikke plage deg mer.
17 Dere har trettet Herren med deres ord. Og dere sier: Hvordan har vi trettet ham? Ved å si: Hver den som gjør ondt, er god i Herrens øyne, og i dem finner han glede; ellers, hvor er dommens Gud?
35 De har slått meg, du vil si, men jeg ble ikke syk; de har mishandlet meg, men jeg følte det ikke: når skal jeg våkne? Jeg vil søke det igjen.
4 De svake har dere ikke styrket, de syke har dere ikke helbredet, de skadde har dere ikke forbundet, de bortdrevne har dere ikke hentet tilbake, og de bortkomne har dere ikke søkt. I stedet har dere hersket over dem med makt og brutalitet.
6 Derfor skal en løve fra skogen slå dem, en ulv fra ørkenen skal ødelegge dem, en leopard skal vokte over deres byer: hver den som går ut, skal bli revet i stykker; for deres overtredelser er mange, og deres frafall er økt.
7 Hvordan kan jeg tilgi deg for dette? Dine barn har forlatt meg, og har sverget ved dem som ikke er guder; når jeg hadde mettet dem, begikk de ekteskapsbrudd, og samlet seg i skjøgernes hus.
12 Og dere har gjort verre enn deres fedre, for se, dere følger nå alle deres onde hjertes påfunn, og lyttet ikke til meg.
13 For folket vender ikke tilbake til ham som slo dem, heller ikke søker de Herren, hærskarenes Gud.
31 Å generasjon, se Herrens ord! Har jeg vært en ørken for Israel, eller et land av mørke? Hvorfor sier mitt folk: Vi er herrer, vi vil ikke komme tilbake til deg mer?
5 Så sier Herren: Hva urett fant deres fedre i meg, at de fjernet seg fra meg og vandret etter tomhet og ble tomme?
5 Alt dette er på grunn av Jakobs overtredelse og Israels hus synder. Hva er Jakobs overtredelse? Er det ikke Samaria? Og hva er Judas høye steder? Er det ikke Jerusalem?
16 Vask dere, gjør dere rene; fjern ondskapen i deres gjerninger fra mine øyne; slutt å gjøre ondt.
10 Og det skal skje, når du forteller dette folket alle disse ordene, og de sier til deg: Hvorfor har Herren uttalt alt dette store onde mot oss? Eller hva er vår misgjerning? Eller hva er vår synd vi har gjort mot Herren vår Gud?
3 For deres hender er tilsølt med blod, og deres fingre med urett; deres lepper har talt løgn, og deres tunge mumler ondskap.
6 Vend om til ham som Israels barn har falt dypt bort fra.
17 For på grunn av hans grådighets synd var jeg vred, og slo ham; jeg skjulte meg og var vred, og han vandret gjenstridig på sitt hjertes vei.
5 Israels stolthet vitner mot hans ansikt; derfor skal Israel og Efraim falle i deres misgjerning; Juda skal også falle med dem.
17 Jeg slo dere med svie, med mugg og med hagl i alle arbeider fra deres hender, men dere vendte ikke om til meg, sier Herren.