Malaki 2:17
Dere har trettet Herren med deres ord. Og dere sier: Hvordan har vi trettet ham? Ved å si: Hver den som gjør ondt, er god i Herrens øyne, og i dem finner han glede; ellers, hvor er dommens Gud?
Dere har trettet Herren med deres ord. Og dere sier: Hvordan har vi trettet ham? Ved å si: Hver den som gjør ondt, er god i Herrens øyne, og i dem finner han glede; ellers, hvor er dommens Gud?
Dere har trettet Herren med deres ord. Og dere sier: Hvordan har vi trettet ham? Når dere sier: Hver den som gjør ondt, er god i Herrens øyne, og i dem har han velbehag; eller: Hvor er dommens Gud?
Dere har trettet Herren med ordene deres. Dere sier: ‘Hvordan har vi trettet ham?’ Ved at dere sier: ‘Hver den som gjør ondt, er god i Herrens øyne, og dem har han behag i,’ eller: ‘Hvor er rettens Gud?’
Dere har trettet ut Herren med ordene deres. Dere sier: Hvordan har vi trettet ham ut? Ved at dere sier: Hver den som gjør ondt, er god i Herrens øyne, og i slike har han behag, eller: Hvor er rettens Gud?
Dere har trettet HERREN med deres ord. Men dere sier: Hvordan har vi trettet ham? Ved at dere sier: Enhver som gjør ondt, er god i HERRENS øyne, og i dem har han behag! Eller: Hvor er rettens Gud?
Dere har tyngt Herren med deres ord. Men dere spør: 'Hvordan har vi tyngt Ham?' Ved å si: 'Enhver som gjør ondt, er god i Herrens øyne, og i slike har Han behag', eller: 'Hvor er dommens Gud?'
Dere har trøttet HERREN med deres ord. Likevel spør dere, Hvordan har vi trøtt ham ut? Når dere sier, Hver den som gjør ondt, er god i HERRENs øyne, og han gleder seg over dem; eller, Hvor er Gud for dom?
Dere plager Herren med deres ord, men dere spør: Hvordan plager vi ham? Ved å si: Enhver som gjør ondt er god i Herrens øyne, og han har glede i dem, eller: Hvor er rettens Gud?
Dere har tynget Herren med deres ord. Dere sier: «Hvordan har vi tynget ham?» Ved å si: «Hver den som gjør ondt, er god i Herrens øyne, og i dem har han behag», eller: «Hvor er dommens Gud?»
Dere har gjort HERREN trett med deres ord. Likevel sier dere: Hvordan har vi gjort ham trett? Ved å si: Hver den som gjør ondt, er god i HERRENS øyne, og i dem har han glede, eller ved å spørre: Hvor er dommens Gud?
Dere har trett HERREN med deres ord. Men dere spør: Hva har vi gjort for å trette ham? Når dere sier: Enhver som gjør ondt, fremstår som god i HERRENS øyne, og han har behag i dem; eller: Hvor er dommens Gud?
Dere har gjort HERREN trett med deres ord. Likevel sier dere: Hvordan har vi gjort ham trett? Ved å si: Hver den som gjør ondt, er god i HERRENS øyne, og i dem har han glede, eller ved å spørre: Hvor er dommens Gud?
Dere har gjort Herren trett med ordene deres. Men dere sier: Hvordan har vi gjort ham trett? Ved å si at de som gjør ondt, er gode i Herrens øyne, og at han har behag i dem, eller ved å spørre: Hvor er rettferdighetens Gud?
You have wearied the Lord with your words. Yet you ask, 'How have we wearied Him?' By saying, 'Everyone who does evil is good in the eyes of the Lord, and He delights in them,' or 'Where is the God of justice?'
Dere har trettet Herren med deres ord. Og dere sier: 'Hvordan har vi trettet ham?' Ved å si: 'Alle som gjør ondt, er gode i Herrens øyne, og i dem har han behag,' eller: 'Hvor er rettens Gud?'
I gjøre Herren Møie med eders Ord; dog sige I: Hvormed gjøre vi ham Møie? idet I sige: Hver, som gjør Ondt, er god for Herrens Øine, og han haver Lyst til dem, eller: Hvor er Dommens Gud?
Ye have wearied the LORD with your words. Yet ye say, Wherein have we wearied him? When ye say, Every one that doeth evil is good in the sight of the LORD, and he delighteth in them; or, Where is the God of judgment?
Dere har slitt Herren ut med deres ord. Likevel sier dere: Hvordan har vi slitt ham ut? Når dere sier: Hver den som gjør ondt, er god i Herrens øyne, og han har behag i dem; eller: Hvor er dommens Gud?
You have wearied the LORD with your words. Yet you say, How have we wearied him? When you say, Everyone that does evil is good in the sight of the LORD, and he delights in them; or, Where is the God of justice?
Dere har trettet Herren med deres ord. Likevel sier dere: 'Hvordan har vi trettet ham?' Når dere sier: 'Enhver som gjør ondt, er god i Herrens øyne, og han gleder seg over dem;' eller 'Hvor er rettferdighetens Gud?'
Dere har tynget Herren med deres ord. Men dere sier: 'Hvordan har vi tynget ham?' Ved å si: 'Hver ugjerningsmann er god i Herrens øyne, og i dem har han behag,' eller, 'Hvor er rettens Gud?'
Dere har trettet Herren med deres ord. Likevel sier dere, Hvordan har vi trettet ham? Ved å si, Enhver som gjør ondt er god i Herrens øyne, og han gleder seg over dem; eller hvor er rettferdighetens Gud?
Dere har gjort Herren trett med deres ord. Og likevel sier dere, Hvordan har vi gjort ham trett? Ved å si, Hver den som gjør ondt er god i Herrens øyne, og han har glede i dem; eller, Hvor er Gud dommeren?
Ye greue the LORDE with youre wordes, and yet ye saye: wherwithall haue we greued him? In this, that ye saye: All that do euell are good in the sight of God, and soch please him. Or els where is the God that punysheth?
Yee haue wearied the Lorde with your woordes: yet yee say, Wherein haue we wearied him? When ye say, Euery one that doeth euill, is good in the sight of the Lorde, and he deliteth in them. Or where is the God of iudgement?
Ye haue weeryed the Lord with your wordes, and you haue sayde, Wherein haue we weeried him? Whylest you say, Euery one that doth euil, is good in the sight of the Lorde, and he is pleased in them: or where is the God of iudgement?
Ye have wearied the LORD with your words. Yet ye say, Wherein have we wearied [him]? When ye say, Every one that doeth evil [is] good in the sight of the LORD, and he delighteth in them; or, Where [is] the God of judgment?
You have wearied Yahweh with your words. Yet you say, 'How have we wearied him?' In that you say, 'Everyone who does evil is good in the sight of Yahweh, and he delights in them;' or 'Where is the God of justice?'
Ye have wearied Jehovah with your words, And ye have said: `In what have we wearied Him?' In your saying: `Every evil-doer `is' good in the eyes of Jehovah, And in them He is delighting,' Or, `Where `is' the God of judgment?'
Ye have wearied Jehovah with your words. Yet ye say, Wherein have we wearied him? In that ye say, Every one that doeth evil is good in the sight of Jehovah, and he delighteth in them; or where is the God of justice?
Ye have wearied Jehovah with your words. Yet ye say, Wherein have we wearied him? In that ye say, Every one that doeth evil is good in the sight of Jehovah, and he delighteth in them; or where is the God of justice?
You have made the Lord tired with your words. And still you say, How have we made him tired? By your saying, Everyone who does evil is good in the eyes of the Lord, and he has delight in them; or, Where is God the judge?
You have wearied Yahweh with your words. Yet you say, 'How have we wearied him?' In that you say, 'Everyone who does evil is good in the sight of Yahweh, and he delights in them;' or 'Where is the God of justice?'
Resistance to the Lord through Self-deceit You have wearied the LORD with your words. But you say,“How have we wearied him?” Because you say,“Everyone who does evil is good in the LORD’s opinion, and he delights in them,” or“Where is the God of justice?”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
13Deres ord har vært sterke mot meg, sier Herren. Likevel sier dere: Hva har vi sagt mot deg?
14Dere har sagt: Det er forgjeves å tjene Gud, hva nytte har vi av å holde hans forskrifter eller å gå med sorg for Herren, hærskarenes Gud?
12Men dere har vanæret det ved å si: Herrens bord er urent, og dets føde, det vil si, hans mat, er foraktelig.
13Dere sier også: Se, for en byrde det er! og dere har sneert av det, sier Herren, hærskarenes Gud. Dere har brakt det som var revet i stykker og det halte og syke; således har dere brakt et offer. Skal jeg akseptere dette av deres hånd? sier Herren.
29Hvorfor vil dere strid med meg? Dere har alle syndet mot meg, sier Herren.
6En sønn ærer sin far og en tjener sin herre. Hvis jeg er en far, hvor er da min ære? Og hvis jeg er en herre, hvor er da min frykt? sier Herren, hærskarenes Gud, til dere prester som forakter mitt navn. Og dere sier: Hvordan har vi foraktet ditt navn?
7Dere bærer frem urent brød på mitt alter, og dere sier: Hvordan har vi forurenset deg? Ved å si: Herrens bord er foraktelig.
8Når dere bærer frem et blindt dyr som offer, er det ikke ondt? Og når dere bærer frem et halt og sykt dyr, er det ikke ondt? Forsøk å gi det til din landshøvding; vil han være fornøyd med deg eller akseptere deg? sier Herren, hærskarenes Gud.
9Men nå, jeg ber dere, be til Gud om nåde, så han kan være barmhjertig mot oss. Dette har skjedd ved dere: Vil han da akseptere dere? sier Herren, hærskarenes Gud.
10Og det skal skje, når du forteller dette folket alle disse ordene, og de sier til deg: Hvorfor har Herren uttalt alt dette store onde mot oss? Eller hva er vår misgjerning? Eller hva er vår synd vi har gjort mot Herren vår Gud?
13Dette har dere også gjort: Dere dekker Herrens alter med tårer, med gråt og skrik, så han ikke lenger aksepterer offeret eller tar det med velvilje fra deres hånd.
14Og dere sier: Hvorfor? Fordi Herren har vært vitne mellom deg og ungdommens kone, som du har vært troløs mot, enda hun er din følgesvenn og din pakts hustru.
17Jeg slo dere med svie, med mugg og med hagl i alle arbeider fra deres hender, men dere vendte ikke om til meg, sier Herren.
5Så sier Herren: Hva urett fant deres fedre i meg, at de fjernet seg fra meg og vandret etter tomhet og ble tomme?
8Men dere har veket av fra veien, dere har fått mange til å snuble i loven; dere har ødelagt Levis pakt, sier Herren, hærskarenes Gud.
9Derfor har jeg også gjort dere foraktet og nedverdiget for hele folket, fordi dere ikke har holdt mine veier, men har vært partiske i loven.
17Derfor skal Herren ikke ha glede i deres unge menn, heller ikke vil han ha medlidenhet med deres farløse og enker; for hver enkelt er en hykler og en ugjerningsmann, og hver munn taler dårskap. For alt dette er ikke hans vrede vendt bort, men hans hånd er fortsatt utstrakt.
25Likevel sier dere, Herrens vei er ikke rett. Hør nå, Israels hus: Er ikke mine veier rette? Er ikke deres veier urette?
1Rettferdig er du, Herre, når jeg kommer med min klage til deg; likevel ønsker jeg å tale med deg om dine dommer: Hvorfor lykkes det for de onde? Hvorfor er alle de glade som utøver svik?
7Dere som gjør dom til malurt og forlater rettferdighet på jorden,
7Men dere har ikke lyttet til meg, sier Herren, for at dere ikke skulle bringe meg vrede med deres henders verk, til skade for dere selv.
12Når dere kommer for å vise dere for meg, hvem har krevd dette av dere, at dere skulle tråkke mine forgårder?
10Hør Herrens ord, dere Sodoma-herskere; lytt til vår Guds lov, dere Gomorra-folk.
36Men Herrens byrde skal dere ikke nevne lenger. For hver manns ord skal være hans byrde. For dere har fordreid ordene til den levende Gud, hærskarenes Herre, vår Gud.
37Så skal du si til profeten: Hva har Herren svart deg? Og: Hva har Herren talt?
14Derfor har Herren våket over ulykken og ført den over oss, for Herren vår Gud er rettferdig i alle sine gjerninger som han gjør; for vi har ikke adlydt hans røst.
3Mitt folk, hva har jeg gjort deg? Og hvordan har jeg gjort deg trett? Vitne mot meg.
7Du som kalles Jakobs hus, er Herrens ånd blitt begrenset? Er dette hans gjerninger? Gjør ikke mine ord godt for den som vandrer rett?
15Den som rettferdiggjør den onde og den som fordømmer den rettferdige, begge er en vederstyggelighet for Herren.
8Derfor har Herrens vrede vært over Juda og Jerusalem, og han har overgitt dem til problemer, til forbauselse og til latter, som dere ser med deres egne øyne.
17Men ditt folks barn sier: Herrens vei er ikke rettferdig! Det er deres egne veier som ikke er rettferdige.
13Dine øyne er for rene til å se det onde, du kan ikke se på urett; hvorfor gir du akt på de svikfulle, og tier når den ugudelige fortærer en som er mer rettferdig enn han?
18Men til Juda-kongen som har sendt dere for å spørre Herren, skal dere si dette: Så sier Herren, Israels Gud, angående ordene du har hørt:
17Lær å gjøre godt; søk rettferdighet, bistå den undertrykte, døm de farløse, forsvar enken.
26Men til Judas konge, som sendte dere for å spørre Herren, skal dere si: ‘Så sier Herren, Israels Gud, om ordene du har hørt:’
15Se, de sier til meg: Hvor er Herrens ord? La det komme nå.
16Men til den onde sier Gud: Hva har du med å tale om mine lover eller ta min pakt i din munn?
8Hvordan kan dere si: Vi er kloke, og Herrens lov er med oss? Se, sannelig til ingen nytte har skriverens penn virket.
11Lederne dømmer for bestikkelser, prestene underviser for betaling, og profetene spår for penger. Likevel støtter de seg til Herren og sier: Er ikke Herren blant oss? Ondskap kan ikke komme over oss.
15Ja, sannheten svikter, og den som vender seg bort fra det onde, blir et bytte. Herren så det, og det var ondt i hans øyne at det ikke var noen rettferdighet.
15Hva betyr det at dere slår mitt folk i stykker og knuser ansiktene til de fattige? sier Herren Herren, hærskarenes Gud.
3Hvorfor har vi fastet, sier de, og du ser det ikke? Hvorfor har vi ydmyket vår sjel, og du merker det ikke? Se, på deres fastedag søker dere egen glede og driver ut alle deres arbeidere.
13Se, er det ikke fra Herren over hærskarene at folkene skal arbeide for ilden, og nasjonene slite seg selv ut for ingenting?
1Hør Herrens ord, dere Israels barn, for Herren har en strid med innbyggerne i landet, fordi det er ingen sannhet, ingen barmhjertighet og ingen kunnskap om Gud i landet.
7Så sier Herren, hærskarenes Gud: Legg merke til deres veier!
16Så sier Herren: Se, jeg vil bringe ulykke over dette stedet og over innbyggerne i det, i samsvar med alle ordene i boka som Juda kongen har lest.
6Du har forlatt meg, sier Herren. Du har gått baklengs. Derfor vil jeg strekke ut min hånd mot deg og ødelegge deg. Jeg er trett av å angre.
9Derfor vil jeg fortsatt anklage dere, sier Herren, og dine barns barn vil jeg anklage.
17La prestene, Herrens tjenere, gråte mellom forhallen og alteret, og la dem si: Spar ditt folk, Herre, og gi ikke din arv til vanære, så hedningene skal herske over dem. Hvorfor skulle de si blant folkene: Hvor er deres Gud?
18Var det ikke slik deres fedre gjorde, og brakte ikke vår Gud all denne ulykken over oss og over denne byen? Likevel hoper dere mer vrede over Israel ved å vanhellige sabbaten.