Derfor skal Herren ikke ha glede i deres unge menn, heller ikke vil han ha medlidenhet med deres farløse og enker; for hver enkelt er en hykler og en ugjerningsmann, og hver munn taler dårskap. For alt dette er ikke hans vrede vendt bort, men hans hånd er fortsatt utstrakt.
Derfor skal Herren ikke glede seg over de unge mennene deres, og han skal ikke ha miskunn med deres farløse og enker; for hver og en er en hykler og en ugjerningsmann, og hver munn taler dårskap. For alt dette har hans vrede ikke vendt seg bort, og hans hånd er fortsatt rakt ut.
For ondskapen brant som ild; den fortærte torn og tistel og satte skogens kratt i brann, og de reiste seg som en søyle av røyk.
For ondskapen brenner som ild; den fortærer tistler og torner, den setter skogkrattene i brann, og de velter opp som en røyksøyle.
For ugudelighet brenner som ild; den fortærer torner og tistler, og antenner buskene i skogen, som hoper seg opp i røykskyer.
Derfor skal Herren ikke ha glede i deres unge menn, heller ikke vise nåde mot deres foreldreløse og enker; for hver enkelt av dem er en hykler og onde gjerninger, og hver munn taler dårskap. For alt dette er ikke hans vrede vendt bort, men hans hånd er fortsatt utstrakt.
Derfor kan ikke Herren glede seg over deres unge menn, eller ha barmhjertighet over deres farløse og enker. For alt er spottere og onde, og hver munn taler dårskap. Men hans vrede vender ikke tilbake, hans hånd er enda utrakt.
For ondskapen brenner som ild; den fortærer tornekratt og tistler, den antenner skogens tette trær, og de stiger opp i røyksøyler.
Derfor skal Herren ikke ha glede i deres Unge menn, heller ikke ha medynk med deres farløse og enker, for hver og en er en hykler og en ugjerningsmann, og hver munn taler dårskap. Med alt dette er hans vrede ikke vent bort, men hans hånd er fortsatt utstrakt.
Derfor vil Herren ikke ha glede i deres unge, og han vil ikke vise barmhjertighet med deres foreldreløse og enker; for alle er hyklere og ugudelige, og hver munn taler dårskap. For alt dette har ikke hans vrede stilnet, men hans hånd er fortsatt utstrakt.
Derfor skal Herren ikke ha glede i deres Unge menn, heller ikke ha medynk med deres farløse og enker, for hver og en er en hykler og en ugjerningsmann, og hver munn taler dårskap. Med alt dette er hans vrede ikke vent bort, men hans hånd er fortsatt utstrakt.
For ondskapen brenner som en ild; den fortærer tornekratt og tistler; den setter skogstykker i brann, som stiger opp til skyene i røyken.
For wickedness burns like a fire; it consumes briers and thorns. It sets the thickets of the forest ablaze, and they roll upward in columns of smoke.
For ugudeligheten brenner som ild; den fortærer torner og tistler og setter skogtykkene i brann, så de slynges opp i en sky av røk.
Derfor kan Herren ikke glæde sig over dets unge Karle, og ei forbarme sig over dets Faderløse og dets Enker; thi hver er en Øienskalk og Ond, og hver Mund taler Daarlighed; i alt dette vender hans Vrede ikke tilbage, men hans Haand er endnu udrakt.
Therefore the Lord shall have no joy in their young men, neither shall have mercy on their fatherless and widows: for every one is an hypocrite and an evildoer, and every mouth speaketh folly. For all this his anger is not turned away, but his hand is stretched out still.
Derfor skal Herren ikke glede seg over deres unge menn, og ikke ha barmhjertighet med deres farløse og enker, for alle er hyklere og onde gjerningsmenn, og hver munn taler dårskap. Tross alt dette har hans vrede ikke vendt seg bort, men hans hånd er fortsatt utstrakt.
Therefore the Lord will have no joy in their young men, nor have mercy on their fatherless and widows; for everyone is a hypocrite and an evildoer, and every mouth speaks folly. For all this his anger is not turned away, but his hand is stretched out still.
Derfor vil Herren ikke glede seg over deres unge menn, heller ikke vise medfølelse med deres farløse og enker; for alle er ugudelige og gjøre onde gjerninger, og hver munn taler dårskap. Men for alt dette vender hans vrede seg ikke bort, og hans hånd er fremdeles utstrakt.
Derfor glede han seg ikke over deres unge menn, og ingen medfølelse har han med deres farløse og enker, for alle er de gudløse og onde, og hver munn taler dårskap. Med alt dette er hans vrede ikke vendt bort, hans hånd er ennå utrakt.
Derfor skal Herren ikke glede seg over deres unge menn, og han skal ikke ha medfølelse med deres farløse og enker, for hver og en er ugudelig og en synder, og hver munn taler dårskap. For alt dette har hans vrede ikke vendt seg bort, men hans hånd er fortsatt utstrakt.
På grunn av dette vil Herren ikke ha glede i deres unge menn, og ingen medlidenhet med deres enker og barn uten fedre: for de er alle Guds hatere og ondegjørere, og dumme ord kommer fra hver munn. For alt dette har hans vrede ikke vendt seg bort, hans hånd er fortsatt utstrakt.
Therefore the Lord will not rejoice over their young men, neither will he have compassion on their fatherless and widows; for every one is profane and an evil-doer, and every mouth speaketh folly. For all this his anger is not turned away, but his hand is stretched out still.
Therefore the Lord shall have no joy in their young men, neither shall have mercy on their fatherless and widows: for every one is an hypocrite and an evildoer, and every mouth speaketh folly. For all this his anger is not turned away, but his hand is stretched out still.
Therfore shal the LORDE haue no pleasure in their yonge me, nether fauoure their fatherlesse and wydowes. For thei are altogether ypocrites and wicked, and all their mouthes speake foly. After all this shal not the LORDEs wrath ceasse, but yet his honde shalbe stretched out still.
Therefore shall the Lord haue no pleasure in their yong men, neither will he haue compassion of their fatherlesse and of their widowes: for euery one is an hypocrite and wicked, and euery mouth speaketh follie: yet for all this his wrath is not turned away, but his hand is stretched out stil.
Therefore shall the Lorde haue no pleasure in their young men, neither haue pitie of their fatherlesse and wydowes: for they are altogether hypocrites and wicked, and al their mouthes speake folly: After all this is not the Lordes wrath ceassed, but yet his hand is stretched out styll.
Therefore the Lord shall have no joy in their young men, neither shall have mercy on their fatherless and widows: for every one [is] an hypocrite and an evildoer, and every mouth speaketh folly. For all this his anger is not turned away, but his hand [is] stretched out still.
Therefore the Lord will not rejoice over their young men, neither will he have compassion on their fatherless and widows; for everyone is profane and an evil-doer, and every mouth speaks folly. For all this his anger is not turned away, but his hand is stretched out still.
Therefore, over its young men the Lord rejoiceth not, And its orphans, and its widows He pitieth not, For every one `is' profane, and an evil doer, And every mouth is speaking folly. With all this not turned back hath His anger, And still His hand is stretched out.
Therefore the Lord will not rejoice over their young men, neither will he have compassion on their fatherless and widows; for every one is profane and an evil-doer, and every mouth speaketh folly. For all this his anger is not turned away, but his hand is stretched out still.
Therefore the Lord will not rejoice over their young men, neither will he have compassion on their fatherless and widows; for every one is profane and an evil-doer, and every mouth speaketh folly. For all this his anger is not turned away, but his hand is stretched out still.
For this cause the Lord will have no pleasure in their young men, and no pity on their widows and the children without fathers: for they are all haters of God and evil-doers, and foolish words come from every mouth. For all this his wrath is not turned away, but his hand is stretched out still.
Therefore the Lord will not rejoice over their young men, neither will he have compassion on their fatherless and widows; for everyone is profane and an evildoer, and every mouth speaks folly. For all this his anger is not turned away, but his hand is stretched out still.
So the Lord was not pleased with their young men, he took no pity on their orphans and widows; for the whole nation was godless and did wicked things, every mouth was speaking disgraceful words. Despite all this, his anger does not subside, and his hand is ready to strike again.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
18For ondskapen brenner som ild, den fortærer tistler og torner, den antenner skogenes tetthet, og de stiger opp som oppstagende røyk.
19Gjennom Herren, hærskarenes Guds vrede er landet mørknet, og folket skal være som brensel for ilden: ingen mann skal spare sin bror.
2For å vende de trengende bort fra dommen, og ta rettighetene fra mitt folks fattige, så enker blir deres bytte, og de kan plyndre de farløse.
9Du har sendt enker bort med tomme hender, og de farløses armer er blitt brutt.
12La det ikke være noen som viser godhet mot ham; heller ikke noen som viser nåde til hans farløse barn.
7I deg har de foraktet far og mor. Midt i deg har de undertrykket den fremmede, og i deg har de plaget de farløse og enker.
25Derfor er Herrens vrede opptent mot hans folk, og han har strukket ut sin hånd mot dem og slått dem, så fjellene skalv og likene ble som søppel midt i gaten. For alt dette har hans vrede ikke vendt seg bort, men hans hånd er fremdeles utstrakt.
17Dere har trettet Herren med deres ord. Og dere sier: Hvordan har vi trettet ham? Ved å si: Hver den som gjør ondt, er god i Herrens øyne, og i dem finner han glede; ellers, hvor er dommens Gud?
6For jeg vil ikke lenger ha medlidenhet med innbyggerne i landet, sier Herren. Se, jeg vil overgi hver mann til sin neste og til kongens hånd, og de skal ødelegge landet, og jeg vil ikke redde dem fra deres hånd.
23Dine fyrster er opprørske og følgesvenner til tyver: hver og en elsker bestikkelser og jager etter belønninger: de dømmer ikke den farløse, enkens sak kommer ikke fram for dem.
9Skal jeg ikke rette oppmerksomhet mot dem for disse tingene, sier Herren? Skal ikke min sjel hevne seg på et sånt folk som dette?
16Herrens vrede har delt dem; han vil ikke mer vise dem nåde; de respekterte ikke prestenes ansikter, de favoriserte ikke de eldste.
14Jeg vil slå dem mot hverandre, både fedre og sønner sammen, sier Herren. Jeg vil ikke vise medfølelse, ikke spare, ikke ha barmhjertighet, men ødelegge dem.
24Og min vrede vil blusse opp, og jeg vil slå dere med sverdet; deres hustruer skal bli enker og deres barn faderløse.
19Forbannet er den som fordreier retten til innflytteren, den farløse og enken. Og hele folket skal si: Amen.
13For folket vender ikke tilbake til ham som slo dem, heller ikke søker de Herren, hærskarenes Gud.
9Herren bevarer de fremmede, gir støtte til farløse og enker, men de ugudeliges vei gjør han krokete.
10Derfor vil jeg gi deres koner til andre, og deres marker til dem som skal ta dem i eie, for fra den minste til den største er alle grådige etter vinning, fra profeten til presten handler alle falskt.
28De er blitt fete, de stråler: ja, de overgår de ugudeliges handlinger: de dømmer ikke saken, de dømmer ikke saken til den farløse, likevel lykkes de; og den fattiges rett dømmer de ikke.
29Skal jeg ikke straffe for dette? sier Herren: skal ikke min sjel hevne seg på et slikt folk som dette?
21Derfor, overgi deres barn til sulten, og la deres blod flyte ved sverdets kraft; la deres hustruer bli barnløse og enker; la deres menn bli drept; og la deres unge menn bli slått ned av sverdet i kamp.
8For dette, kle dere i sekkelerret, sørg og klag høyt, for Herrens voldsomme vrede har ikke vendt tilbake fra oss.
11Når grenene tørker ut, blir de brutt av; kvinner kommer og tenner på dem. For de er et folk uten innsikt; derfor skal han som laget dem ikke ha medlidenhet med dem, og han som formet dem skal ikke vise dem nåde.
6De dreper enker og fremmede og myrder de farløse.
7Likevel sier de: Herren ser ikke, og Jakobs Gud bryr seg ikke.
18Hverken deres sølv eller deres gull vil være i stand til å befri dem på Herrens vredes dag; men hele landet skal fortæres av hans sjalusibrann: for han skal gjøre en fullstendig, hastig ende på alle som bor i landet.
37Og de fredelige bostedene er ødelagt for Herrens voldsomme vrede.
8Derfor har Herrens vrede vært over Juda og Jerusalem, og han har overgitt dem til problemer, til forbauselse og til latter, som dere ser med deres egne øyne.
9Deres ansiktsuttrykk vitner mot dem; og de erklærer sin synd som Sodoma, de skjuler det ikke. Ve deres sjel! For de har belønnet seg selv med ondt.
6Du har forlatt meg, sier Herren. Du har gått baklengs. Derfor vil jeg strekke ut min hånd mot deg og ødelegge deg. Jeg er trett av å angre.
7Jeg vil spre dem med en vifte i landets porter; jeg vil gjøre dem barnløse, ødelegge mitt folk, fordi de ikke vender tilbake fra sine veier.
11Vold har reist seg til å bli en stokk av ondskap. Ingen av dem skal forbli, heller ikke av deres mengde eller av deres eiendom, og ingen klage skal være for dem.
2Herren har slukt alle boliger til Jakob og ikke spart noen. Han har i sin harme revet ned de sterke festningene til Judas datter, ført dem ned til jorden, og vanæret kongeriket og dets fyrster.
16Fordi han ikke husket å vise godhet, men forfulgte den fattige og trengende mannen, og ville drepe den som var knust i hjertet.
7De trakter etter jordens støv på de fattiges hoder og avviker de ydmykes vei. En mann og hans far går inn til samme pike for å vanære mitt hellige navn.
14Derfor har Herren våket over ulykken og ført den over oss, for Herren vår Gud er rettferdig i alle sine gjerninger som han gjør; for vi har ikke adlydt hans røst.
9La hans barn bli farløse, og hans kone enke.
11Derfor er jeg full av Herrens vrede; jeg er trett av å holde det inne. Jeg vil utøse det over barna på gaten, og over de unges forsamling; for selv mann med kvinne skal bli tatt, den gamle og den fullt modne.
4Og jeg vil ikke ha medynk med hennes barn; for de er utuktens barn.
11Etterlat dine farløse, jeg vil bevare dem i live; og la dine enker stole på meg.
3Derfor sier Herren: Se, jeg tenker ut en ulykke mot denne slekt, en som dere ikke kan riste av nakken; dere skal ikke gå stolt, for det er en ond tid.
16Og folket som de profeterer for, skal bli kastet ut på Jerusalems gater på grunn av hungersnøden og sverdet; ingen skal være der for å begrave dem, deres koner, deres sønner eller deres døtre, for jeg vil utøse deres ondskap over dem.
21Ung og gammel ligger på bakken ute; mine jomfruer og unge menn er falt ved sverdet. Du har drept dem på din vredes dag, du har slaktet og ikke spart.
17For på grunn av hans grådighets synd var jeg vred, og slo ham; jeg skjulte meg og var vred, og han vandret gjenstridig på sitt hjertes vei.
4Da skal de rope til Herren, men han vil ikke høre dem; han vil skjule sitt ansikt for dem på den tiden, fordi de har handlet ondt.
21Han gjør ondt mot den ufruktbare som ikke føder, og gjør ikke godt mot enken.
9Skal jeg ikke straffe for dette? sier Herren: og skal ikke min sjel hevne seg på et slikt folk som dette?
3De bøyer sin tunge som en bue for løgner, men de er ikke sterke for sannheten på jorden. De går fra ondt til ondt, og de kjenner meg ikke, sier Herren.
15Ja, sannheten svikter, og den som vender seg bort fra det onde, blir et bytte. Herren så det, og det var ondt i hans øyne at det ikke var noen rettferdighet.
17La prestene, Herrens tjenere, gråte mellom forhallen og alteret, og la dem si: Spar ditt folk, Herre, og gi ikke din arv til vanære, så hedningene skal herske over dem. Hvorfor skulle de si blant folkene: Hvor er deres Gud?