Jesaja 9:13
For folket vender ikke tilbake til ham som slo dem, heller ikke søker de Herren, hærskarenes Gud.
For folket vender ikke tilbake til ham som slo dem, heller ikke søker de Herren, hærskarenes Gud.
For folket vender ikke om til ham som slår dem, og de søker ikke Herren, hærskarenes Gud.
Derfor skar Herren av fra Israel både hode og hale, palmegren og siv, på én dag.
Derfor hogg Herren av fra Israel både hode og hale, palmegren og siv, på én dag.
Men folket vender ikke om til ham som slår dem, og HERREN, hærskarenes Gud, søker de ikke.
Så Herren hogg av Israel hode og hale, gren og siv, på én dag.
For folket vender seg ikke til ham som slår dem, og de søker ikke Herren, hærskarenes Gud.
Men folket har ikke vendt tilbake til ham som slår dem, og de har ikke søkt Herren, Allhærs Gud.
Derfor skal Herren hogge av både hodet og halen, palmen og sivet, på én dag.
For folket vender seg ikke til ham som slår dem, heller ikke søker de Herren, hærskarenes Gud.
For folket vender seg ikke til den som slår dem, og de søker ikke Herren, Hærens Herre.
For folket vender seg ikke til ham som slår dem, heller ikke søker de Herren, hærskarenes Gud.
Derfor vil Herren hogge fra Israel både hode og hale, palmegren og siv, på én dag.
So the LORD will cut off from Israel both head and tail, both palm branch and reed in a single day.
Så skal Herren hogge av Israel både hode og hale, palmetopp og siv, på én dag.
Og Folket er ikke omvendt til den, som slaaer det, og de søge ikke den Herre Zebaoth.
For the people turneth not unto him that smiteth them, neither do they seek the LORD of hosts.
For folket vender seg ikke til ham som slår dem, og søker ikke Hærskarenes Herre.
For the people do not turn to him who strikes them, nor do they seek the LORD of hosts.
Men folket vendte ikke om til ham som slo dem, og de søkte ikke Herren, Allhærs Gud.
Folket har ikke vendt om til ham som slår dem, og de har ikke søkt Herren, hærskarenes Gud.
Men folket har ikke vendt seg til ham som slo dem, og de har ikke søkt Herren, hærskarenes Gud.
Men folkets hjerte vendte seg ikke til ham som sendte dem straffen, og de ba ikke til hærskarenes Herre.
For the people turneth not vnto him, that chastiseth them, nether do they seke the LORDE of hoostes.
For the people turneth not vnto him that smiteth them, neither doe they seeke the Lord of hostes.
For the people turneth not vnto hym that chastiseth them, neither do they seeke the Lorde of hoastes.
For the people turneth not unto him that smiteth them, neither do they seek the LORD of hosts.
Yet the people have not turned to him who struck them, neither have they sought Yahweh of Hosts.
And the people hath not turned back unto Him who is smiting it, And Jehovah of Hosts they have not sought.
Yet the people have not turned unto him that smote them, neither have they sought Jehovah of hosts.
Yet the people have not turned unto him that smote them, neither have they sought Jehovah of hosts.
But the heart of the people was not turned to him who sent punishment on them, and they made no prayer to the Lord of armies.
Yet the people have not turned to him who struck them, neither have they sought Yahweh of Armies.
The people did not return to the one who struck them, they did not seek reconciliation with the LORD of Heaven’s Armies.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
12Syrene foran og filisterne bak; og de skal fortære Israel med oppslukt munn. For alt dette er ikke hans vrede vendt bort, men hans hånd er fortsatt utstrakt.
6Og de som har vendt seg bort fra Herren; og de som ikke har søkt Herren eller spurt etter ham.
10Israels stolthet vitner imot ham; likevel vender de ikke tilbake til Herren sin Gud, og søker ham ikke på tross av alt dette.
25Derfor er Herrens vrede opptent mot hans folk, og han har strukket ut sin hånd mot dem og slått dem, så fjellene skalv og likene ble som søppel midt i gaten. For alt dette har hans vrede ikke vendt seg bort, men hans hånd er fremdeles utstrakt.
7Mitt folk er innstilt på å frafalle fra meg; om de kaller dem til Den Høyeste, er det ingen som vil opphøye ham.
13Og Herren sier: Fordi de har forlatt min lov som jeg har gitt dem, og ikke har adlydt min stemme eller vandret i den.
13Så skjedde det, at siden han ropte og de ikke ville høre, slik skal de rope og jeg vil ikke høre, sier Herren, hærskarenes Gud.
27Fordi de har vendt seg bort fra ham, og ikke har betraktet noen av hans veier.
17Jeg slo dere med svie, med mugg og med hagl i alle arbeider fra deres hender, men dere vendte ikke om til meg, sier Herren.
6De skal gå med sine flokker og med sine hjorder for å søke Herren, men de skal ikke finne ham; han har trukket seg bort fra dem.
4Da skal de rope til Herren, men han vil ikke høre dem; han vil skjule sitt ansikt for dem på den tiden, fordi de har handlet ondt.
6Vend om til ham som Israels barn har falt dypt bort fra.
14Derfor vil Herren kutte av Israels hode og hale, palmegren og siv, på en dag.
4Uten meg skal de bøye seg under fanger og falle blant de drepte. For alt dette vendes ikke hans vrede bort, men hans hånd er fortsatt utstrakt.
10Slik sier Herren til dette folket: De elsker å vandre bort, de har ikke holdt føttene sine tilbake, derfor godtar ikke Herren dem; nå vil han huske deres misgjerning og straffe deres synder.
11Så sa Herren til meg: Be ikke for dette folkets vel.
16Herrens vrede har delt dem; han vil ikke mer vise dem nåde; de respekterte ikke prestenes ansikter, de favoriserte ikke de eldste.
17Derfor skal Herren ikke ha glede i deres unge menn, heller ikke vil han ha medlidenhet med deres farløse og enker; for hver enkelt er en hykler og en ugjerningsmann, og hver munn taler dårskap. For alt dette er ikke hans vrede vendt bort, men hans hånd er fortsatt utstrakt.
3Herre, er ikke dine øyne rettet mot sannheten? Du har slått dem, men de sørger ikke; du har fortært dem, men de har nektet å ta imot tukt: de har gjort ansiktene sine hardere enn stein; de har nektet å vende om.
10De har vendt tilbake til sine forfedres misgjerninger, som nektet å høre mine ord. De har fulgt andre guder for å tjene dem. Israels hus og Judas hus har brutt min pakt som jeg gjorde med deres fedre.
11Derfor sier Herren: Se, jeg vil føre en ulykke over dem som de ikke kan unnslippe, og selv om de roper til meg, vil jeg ikke høre dem.
19Har du helt forkastet Juda? Har din sjel avskydd Sion? Hvorfor har du slått oss, så det ikke er noen helbredelse for oss? Vi så etter fred, men det er ingen gode ting; og for tiden for helbredelse, men se trøbbel!
10Og Herren talte til Manasse og hans folk, men de ville ikke høre.
35De har ikke tjent deg i sitt rike og i din store godhet som du ga dem, og i det vide og fruktbare landet du satte foran dem, og de vendte ikke om fra sine onde gjerninger.
4Dessuten skal du si til dem: Så sier Herren: Skal de falle og ikke reise seg igjen? Skal han vende seg bort og ikke komme tilbake?
5Hvorfor har dette folket i Jerusalem rent tilbake i et evig tilbakesteg? De holder fast ved sviket, de nekter å vende tilbake.
6Jeg lyttet og hørte, men de talte ikke sant: Ingen angret sin ondskap og sa: Hva har jeg gjort? Hver og én vendte til sin egen vei som en hest som stormer inn i kamp.
10Alle synderne blant mitt folk skal dø for sverdet, de som sier: Ulykken skal ikke nå oss eller forhindre oss.
14Derfor har Herren våket over ulykken og ført den over oss, for Herren vår Gud er rettferdig i alle sine gjerninger som han gjør; for vi har ikke adlydt hans røst.
14Og det skal være som en jaget hjort, og som en flokk uten samler: hver mann skal vende seg til sitt eget folk, og hver og en skal flykte til sitt eget land.
4Vær ikke som deres fedre, til hvem de tidligere profetene ropte og sa: Så sier Herren, hærskarenes Gud: Vend dere om fra deres onde veier og deres onde gjerninger! Men de ville ikke høre eller lytte til meg, sier Herren.
33Og de har vendt meg ryggen, og ikke ansiktet: selv om jeg lærte dem, reiste meg tidlig og lærte dem, likevel hørte de ikke for å ta instruksjon.
11Men mitt folk ville ikke høre på min røst, og Israel ville ikke ha noe med meg å gjøre.
9Jeg slo dere med svidd korn og mugg: når deres hager og vinmarker og fikentrær og oliventrær vokste, ble de oppspist av gnageren: men dere har ikke vendt tilbake til meg, sier Herren.
11Men nå, sier Herren, hærskarenes Gud, vil jeg ikke være som i de første dager mot dette folks rest.
4Om de går i fangenskap foran sine fiender, vil jeg befale sverdet der, og det skal drepe dem. Jeg vil sette mine øyne på dem til det onde og ikke til det gode.
4De vil ikke vende sine gjerninger mot sin Gud, for ånden av utroskap er midt iblant dem, og de har ikke kjent Herren.
6Du har forlatt meg, sier Herren. Du har gått baklengs. Derfor vil jeg strekke ut min hånd mot deg og ødelegge deg. Jeg er trett av å angre.
9Skal jeg ikke rette oppmerksomhet mot dem for disse tingene, sier Herren? Skal ikke min sjel hevne seg på et sånt folk som dette?
9Da skal de svare: Fordi de forlot Herren sin Gud, som førte deres fedre ut av Egyptens land, og holdt seg til andre guder, dyrket dem og tjente dem. Derfor har Herren ført all denne ulykken over dem.
8For dette, kle dere i sekkelerret, sørg og klag høyt, for Herrens voldsomme vrede har ikke vendt tilbake fra oss.
19Gjennom Herren, hærskarenes Guds vrede er landet mørknet, og folket skal være som brensel for ilden: ingen mann skal spare sin bror.
5For Israel har ikke blitt forlatt, heller ikke Juda av sin Gud, Herren, hærskarenes Gud, selv om deres land var fylt med synd mot Israels Hellige.
6For jeg vil ikke lenger ha medlidenhet med innbyggerne i landet, sier Herren. Se, jeg vil overgi hver mann til sin neste og til kongens hånd, og de skal ødelegge landet, og jeg vil ikke redde dem fra deres hånd.
14Derfor skal du ikke be for dette folket, ikke løft en bønn eller påkallelse for dem, for jeg vil ikke høre dem i den tid de roper til meg for deres nød.
4Å, syndige nasjon, folk tynget av misgjerning, avkom av onde gjørere, barn som er korrumperte! De har forlatt Herren, de har vekket Israels Hellige til vrede, de har vendt seg bort.
5Hvorfor skulle dere fortsatt bli slått? Dere vil bare gjøre mer opprør. Hele hodet er sykt, og hele hjertet besvimer.
8Derfor har Herrens vrede vært over Juda og Jerusalem, og han har overgitt dem til problemer, til forbauselse og til latter, som dere ser med deres egne øyne.
17Min Gud vil forkaste dem, fordi de ikke hørte på ham; og de skal bli vandrere blant nasjonene.
5Men de hørte ikke, og de vendte ikke ørene sine til å vende seg bort fra sin ondskap og slutte å brenne røkelse til andre guder.