Jesaja 9:12
Syrene foran og filisterne bak; og de skal fortære Israel med oppslukt munn. For alt dette er ikke hans vrede vendt bort, men hans hånd er fortsatt utstrakt.
Syrene foran og filisterne bak; og de skal fortære Israel med oppslukt munn. For alt dette er ikke hans vrede vendt bort, men hans hånd er fortsatt utstrakt.
Arameerne foran og filisterne bak; de skal sluke Israel med åpen munn. For alt dette har hans vrede ikke vendt seg bort, og hans hånd er fortsatt rakt ut.
Men folket vendte ikke om til ham som slo dem, og Herren over hærskarene søkte de ikke.
Men folket vendte ikke om til ham som slo dem, og Herren over hærskarene søkte de ikke.
Syrerene forfra og filisterne bakfra - de fortærer Israel med åpen munn. Tross alt dette har hans vrede ikke vendt seg bort, og hans hånd er fremdeles utrakt.
Men folket vender ikke om til ham som har slått dem, og de søker ikke hærskarenes Herre.
Syrerne foran, og filisterne bak; og de skal åpent fortære Israel. For alt dette er ikke hans vrede vendt bort, men hans hånd er fortsatt utstrakt.
Arameerne fra øst og filisterne fra vest, og de skal fortære Israel i munnenes fulle bredde. Men hans vrede vender ikke tilbake, han har enda utrakt hånd.
Og folket har ikke vendt seg til ham som slo dem, de har ikke søkt Herren, hærskarenes Gud.
Syrerne forfra, og filisterne bakfra; de skal sluke Israel med gapende munn. Med alt dette er hans vrede ikke vent bort, men hans hånd er fortsatt utstrakt.
Syrerne foran og filisterne bak skal fortære Israel med åpen munn. For alt dette har ikke hans vrede stilnet, men hans hånd er fortsatt utstrakt.
Syrerne forfra, og filisterne bakfra; de skal sluke Israel med gapende munn. Med alt dette er hans vrede ikke vent bort, men hans hånd er fortsatt utstrakt.
Men folket har ikke vendt seg til ham som slo dem, de har ikke søkt Herren, hærskarenes Gud.
But the people have not returned to him who struck them, nor have they sought the LORD Almighty.
Men folket har ikke vendt om til ham som slo dem, og Herren, hærskarenes Gud, har de ikke søkt.
de Syrer fortil, og de Philister bagtil, og de skulle æde Israel med fuld Mund; i alt dette vender hans Vrede ikke tilbage, men hans Haand er endnu udrakt.
The Syrians before, and the Philistines behind; and they shall devour Israel with open mouth. For all this his anger is not turned away, but his hand is stretched out still.
Syrene foran, og filisterne bak; og de skal fortære Israel med åpen munn. Tross alt dette har hans vrede ikke vendt seg bort, men hans hånd er fortsatt utstrakt.
The Syrians before and the Philistines behind; and they will devour Israel with open mouth. For all this his anger is not turned away, but his hand is stretched out still.
Syrierne foran og filisterne bak; de skal sluke Israel med gapende munn. Men for alt dette vender hans vrede seg ikke bort, og hans hånd er fremdeles utstrakt.
Aram fra øst og filisterne fra vest, de fortærer Israel med vidåpen munn. Med alt dette er hans vrede ikke vendt bort, hans hånd er ennå utrakt.
arameerne forfra og filisterne bakfra, og de skal fortære Israel med munnens gap. For alt dette har hans vrede ikke vendt seg bort, men hans hånd er fortsatt utstrakt.
Aram i øst, og filistrene i vest, som har kommet mot Israel med åpne munner. For alt dette har hans vrede ikke vendt seg bort, hans hånd er fortsatt utstrakt.
that ye Sirians shal laye holde vpon them before, and the Philistynes behynde, and so deuoure Israel with open mouth. After all this, the wrath of the LORDE shal not ceasse, but yet his hande shable stretched out still.
Aram before and the Philistims behinde, and they shall deuoure Israel with open mouth: yet for all this his wrath is not turned away, but his hand is stretched out still.
The Syrians before, and the Philistines behinde, and shall deuour Israel with open mouth: After all this is not the wrath of the Lorde ceassed, but yet his hande stretched out styll.
The Syrians before, and the Philistines behind; and they shall devour Israel with open mouth. For all this his anger is not turned away, but his hand [is] stretched out still.
the Syrians before, and the Philistines behind; and they shall devour Israel with open mouth. For all this his anger is not turned away, but his hand is stretched out still.
Aram from before, and Philistia from behind, And they devour Israel with the whole mouth. With all this not turned back hath His anger, And still His hand is stretched out.
the Syrians before, and the Philistines behind; and they shall devour Israel with open mouth. For all this his anger is not turned away, but his hand is stretched out still.
the Syrians before, and the Philistines behind; and they shall devour Israel with open mouth. For all this his anger is not turned away, but his hand is stretched out still.
Aram on the east, and the Philistines on the west, who have come against Israel with open mouths. For all this his wrath is not turned away, but his hand is stretched out still.
The Syrians in front, and the Philistines behind; and they will devour Israel with open mouth. For all this, his anger is not turned away, but his hand is stretched out still.
Syria from the east, and the Philistines from the west, they gobbled up Israelite territory. Despite all this, his anger does not subside, and his hand is ready to strike again.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
20Og han skal gripe på høyre side, og være sulten; og han skal spise på venstre side, og de skal ikke bli mette: de skal spise hver mann sitt eget kjøtt.
21Manasse mot Efraim, og Efraim mot Manasse; sammen reiser de seg mot Juda. For alt dette er ikke hans vrede vendt bort, men hans hånd er fortsatt utstrakt.
11Derfor skal Herren reise Retsins fiender mot ham, og han skal oppildne hans fiender.
13For folket vender ikke tilbake til ham som slo dem, heller ikke søker de Herren, hærskarenes Gud.
4Uten meg skal de bøye seg under fanger og falle blant de drepte. For alt dette vendes ikke hans vrede bort, men hans hånd er fortsatt utstrakt.
5Å, Assyrer, staven for min vrede, og stokken i deres hånd er min indignasjon.
25Derfor er Herrens vrede opptent mot hans folk, og han har strukket ut sin hånd mot dem og slått dem, så fjellene skalv og likene ble som søppel midt i gaten. For alt dette har hans vrede ikke vendt seg bort, men hans hånd er fremdeles utstrakt.
3I sin brennende vrede har han kuttet av hele Israels horn. Han har trukket sin høyre hånd tilbake foran fienden, og brent mot Jakob som en flammende ild som fortærer alt rundt seg.
4Han har bøyd sin bue som en fiende, stod med sin høyre hånd som en motstander, og drepte alt som var velsmakende for øyet i Sions datters telt. Han tømte sin vrede som ild.
5Herren opptrådte som en fiende. Han har slukt Israel og slukt alle hennes palasser. Han har ødelagt hennes festninger og har økt sorg og klage hos Judas datter.
3Herrens vrede ble opptent mot Israel, og han overga dem i hendene til Hazael, kongen av Syria, og i hendene til Benhadad, sønn av Hazael, alle de dagene.
14Herrens vrede flammet opp mot Israel. Han ga dem i hendene til røvere som plyndret dem, og han overga dem til deres fiender rundt om, slik at de ikke lenger kunne stå imot sine fiender.
15Uansett hvor de dro, var Herrens hånd imot dem til ulykke, slik som Herren hadde sagt, og slik som Herren hadde sverget for dem. Og de ble svært nedbrutt.
26Dette er det som er besluttet for hele jorden, og dette er den hånden som er utstrakt over alle nasjonene.
4Om de går i fangenskap foran sine fiender, vil jeg befale sverdet der, og det skal drepe dem. Jeg vil sette mine øyne på dem til det onde og ikke til det gode.
25For om litt, veldig lite, skal sinne opphøre, og min vrede skal snu seg til deres ødeleggelse.
26Og Herren, hærskarenes Gud, skal oppvekke en svøpe for ham etter slaget mot Midian ved Oreb-klippen; og som hans stav var over havet, skal han også løfte den opp på samme måte som i Egypt.
12Ransmenn har kommet over alle høydene i ørkenen; for Herrens sverd skal fortære fra den ene enden av landet til den andre; intet kjød skal ha fred.
8Derfor har Herrens vrede vært over Juda og Jerusalem, og han har overgitt dem til problemer, til forbauselse og til latter, som dere ser med deres egne øyne.
8Jeg vil utrydde innbyggeren fra Asdod, og den som holder septeret fra Askelon. Jeg vil vende min hånd mot Ekron, og resten av filisterne skal gå til grunne, sier Herren Gud.
14De skal sveve over Filisternes kyst mot vest; de skal sammen plyndre østens folk. De skal legge hånden på Edom og Moab, og Ammons barn skal være deres undersåtter.
6Sverdet skal slå i byene deres, ødelegge deres grener og fortære dem på grunn av deres egne planer.
14Men se, jeg vil reise opp mot dere en nasjon, Israels hus, sier Herren, hærskarenes Gud; og de skal undertrykke dere fra inngangen til Hamat til elven i ødemarken.
17Derfor skal Herren ikke ha glede i deres unge menn, heller ikke vil han ha medlidenhet med deres farløse og enker; for hver enkelt er en hykler og en ugjerningsmann, og hver munn taler dårskap. For alt dette er ikke hans vrede vendt bort, men hans hånd er fortsatt utstrakt.
8For dette, kle dere i sekkelerret, sørg og klag høyt, for Herrens voldsomme vrede har ikke vendt tilbake fra oss.
9Din hånd skal løftes over dine motstandere, og alle dine fiender skal bli utryddet.
13Han vil strekke ut sin hånd mot nord og ødelegge Assyria; han vil gjøre Nineve til en øde, tørr som en ørken.
8Se, Herrens Guds øyne er rettet mot det syndige kongeriket, og jeg vil utslette det fra jordens overflate. Men jeg vil ikke utslette Jakobs hus fullstendig, sier Herren.
7da vil jeg utrydde Israel fra det landet jeg har gitt dem. Og dette huset, som jeg har helliget for mitt navn, vil jeg skyve bort fra meg. Og Israel skal bli til et ordtak og en spott blant alle folk.
8Israel er oppslukt; nå er de blant hedningene som et kar det ikke er glede i.
5Fordi Syria, Efraim og Remaljas sønn har lagt onde planer mot deg og sagt:
13På den dagen skal det være en stor forvirring fra Herren blant dem. De skal gripe hverandres hånd, og den ene hånd skal reise seg mot den andres hånd.
15For Herren skal slå Israel som et siv beveger seg i vannet, og han skal rive Israel opp fra denne gode jorden som han ga deres fedre, og spre dem bortom elven, fordi de har gjort sine lunder, for å vekke Herren til vrede.
15Da arameerne så at de var blitt slått av israelittene, samlet de seg igjen.
17De skal fortære din avling og ditt brød, som dine sønner og døtre skulle spise; de skal fortære dine småfe og storfe, de skal fortære dine vinranker og fikentrær; de skal ødelegge dine befestede byer, som du stoler på, med sverdet.
7Herrens vrede ble tent mot Israel, og han solgte dem i filisternes og ammonittenes hender.
12Derfor skal det skje når Herren har fullført alt sitt verk på Sions berg og i Jerusalem, at jeg vil straffe frukten av det stolte hjertet til kongen av Assyria, og pråligheten av hans høye blikk.
14Så sier Herren mot alle mine onde naboer som rører ved den arv som jeg har gitt mitt folk Israel å arve: Se, jeg vil rykke dem opp fra deres land, og rykke opp Judas hus fra dem.
3Foran dem fortærer ilden, og bak dem brenner flammen. Landet er som Eden-hagen foran dem, men bak dem en øde ørken; ja, ingenting unnslipper dem.
14Jeg vil forlate resten av min arv og gi dem i hendene på deres fiender; de skal bli til rov og bytte for alle sine fiender,
17Herren vil føre dager over deg, over ditt folk og over ditt fars hus, dager som ikke har kommet siden Efraim skilte seg fra Juda, nemlig kongen av Assyria.
10Alle synderne blant mitt folk skal dø for sverdet, de som sier: Ulykken skal ikke nå oss eller forhindre oss.
15Så sier Herren Gud: Fordi filisterne har handlet med hevn og med et hånfullt hjerte tatt hevn for fiendskap av gammel tid,
9Israel, du har ødelagt deg selv, men i meg finner du hjelp.
12Så sier Herren: Som hyrden redder ut av løvens munn to ben eller en bit av et øre, slik skal Israels barn reddes ut, de som bor i Samaria på hjørnet av en seng, og i Damaskus på en sofa.
23De griper bue og spyd; de er grusomme og har ingen nåde; deres rop bruser som havet; de rir på hester, klare som krigsmenn mot deg, Sions datter.
3Festningen skal også opphøre fra Efraim, og kongeriket fra Damaskus, og resten av Syria: de skal bli som herligheten til Israels barn, sier Herren, hærskarenes Gud.
17Og Israels lys skal bli til en ild, og hans Hellige til en flamme: og det skal brenne og fortære hans torner og tistler på én dag;
5Derfor gav Herren hans Gud ham i syrerkongens hånd; de slo ham og førte bort en stor mengde fanger til Damaskus. Han ble også gitt i Israels konges hånd, og de påførte ham et stort nederlag.
2For Herrens vrede er over alle nasjoner, og hans harme over alle deres hærer: han har fullstendig ødelagt dem, han har overgitt dem til slaktingen.