Derfor er Herrens vrede opptent mot hans folk, og han har strukket ut sin hånd mot dem og slått dem, så fjellene skalv og likene ble som søppel midt i gaten. For alt dette har hans vrede ikke vendt seg bort, men hans hånd er fremdeles utstrakt.
Derfor er Herrens vrede tent mot hans folk. Han har rakt ut hånden mot dem og slått dem, fjellene skalv, og likene deres lå sønderrevet midt i gatene. Men for alt dette har ikke hans vrede vendt seg bort; hans hånd er fortsatt rakt ut.
Derfor ble Herrens vrede tent mot hans folk; han rakte ut hånden mot dem og slo dem, så fjellene skalv, og likene deres ble som feieskarn i gatene. Likevel har hans vrede ikke vendt seg bort, og hans hånd er fortsatt rakt ut.
Derfor er Herrens vrede tent mot hans folk. Han har rakt ut hånden mot det og slått det; fjellene skjelver, og likene deres ligger som søppel i gatene. Men med alt dette har hans vrede ikke vendt tilbake; hans hånd er fortsatt rakt ut.
Derfor er HERRENS vrede opptent mot hans folk. Han har rakt ut sin hånd mot dem og slått dem, så fjellene skalv og likene lå som avfall midt i gatene. Tross alt dette har hans vrede ikke vendt seg bort, og hans hånd er fremdeles utrakt.
Derfor har Herrens vrede blitt tent mot sitt folk, og han løftet hånden mot dem og slo dem. Fjellene skjalv, og deres lik lå som avfall i gatene. Men for alt dette vendte hans vrede ikke bort; hans hånd er fortsatt utstrakt.
Derfor har Herrens vrede blitt tent mot sitt folk, og han har strukket ut sin hånd mot dem og straffet dem; fjellet vil riste, og deres lik skal bli revet midt på gatene. For alt dette er hans vrede ikke vendt bort, men hans hånd er fortsatt strukket ut.
Derfor er Herrens vrede oppildnet mot hans folk, og han har strakt ut hånden mot dem og rammet dem, så fjellene skjelver, og deres døde kropper ligger som avfall i gatene. Men i alt dette har hans vrede ikke opphørt, og hans hånd er fortsatt utstrakt.
Derfor er Herrens vrede tent mot hans folk, han har løftet sin hånd mot dem og slått dem, fjellene skjelver og likene deres ligger som søppel midt i gatene. Men hans vrede er ikke vendt bort, og hans hånd er fortsatt utstrakt.
Derfor ble Herrens vrede opptent mot hans folk, og han løftet sin hånd mot dem og slo dem. Fjellene skalv, og likene deres lå i gatene som avfall. For alt dette har hans vrede ikke vendt seg bort, men hans hånd er fremdeles utstrakt.
Derfor har Herrens vrede blitt vekket mot sitt folk, og han har strukket ut sin hånd mot dem og slått dem. Fjellene har skalvet, og deres kropper ble revet i gatene. Allikevel har han ikke lagt sin vrede til side, men hans hånd er fortsatt utstrakt.
Derfor ble Herrens vrede opptent mot hans folk, og han løftet sin hånd mot dem og slo dem. Fjellene skalv, og likene deres lå i gatene som avfall. For alt dette har hans vrede ikke vendt seg bort, men hans hånd er fremdeles utstrakt.
Derfor brenner Herrens vrede mot sitt folk, han har løftet sin hånd mot dem og slått dem. Fjellene skal skjelve, og deres lik skal ligge som avfall i gatene. For alt dette har hans vrede ikke vendt seg bort, og hans hånd er fortsatt utstrakt.
Therefore the LORD’s anger burns against His people. He has stretched out His hand against them and struck them down. The mountains quaked, and their corpses lay like refuse in the streets. Yet for all this, His anger has not turned away; His hand is still stretched out.
Derfor er Herrens vrede brent mot sitt folk. Han har løftet sin hånd mot dem og slått dem. Fjellene skal skjelve, og deres lik skal ligge som søppel i gatene. Likevel har hans vrede ikke vendt tilbake, og hans hånd er fremdeles utstrakt.
Derfor er Herrens Vrede optændt over hans Folk, og han udrakte sin Haand over det og slog det, at Bjergene bævede, og deres (døde) Kroppe vare som Skarnet midt paa Gaderne; i dette altsammen vender hans Vrede ikke tilbage, men hans Haand er endnu udrakt.
Therefore is the anger of the LORD kindled against his people, and he hath stretched forth his hand against them, and hath smitten them: and the hills did tremble, and their carcases were torn in the midst of the streets. For all this his anger is not turned away, but his hand is stretched out still.
Derfor er Herrens vrede oppblusset mot hans folk, han har rakt ut sin hånd mot dem og rammet dem, og åsene skalv, og deres lik ligger sønderrevne i gatene. Men alt dette har ikke vendt hans vrede bort, og hans hånd er fortsatt utstrakt.
Therefore is the anger of the LORD kindled against his people, and he has stretched out his hand against them, and has struck them: and the hills trembled, and their carcasses were torn in the midst of the streets. For all this his anger is not turned away, but his hand is stretched out still.
Derfor brenner Herrens vrede mot hans folk, og han har rakt ut sin hånd mot dem og slått dem. Fjellene skalv, og deres lik ble som avfall på gatene. For alt dette har hans vrede ikke vendt seg bort, men hans hånd er fortsatt rakt ut.
Derfor har Herrens vrede flammet opp mot hans folk; han rekte ut sin hånd mot dem og slo dem. Fjellene skalv, og deres lik ligger som avfall på gatene. Men med alt dette vendte hans vrede ikke tilbake, fortsatt er hans hånd rakt ut.
Derfor brenner Herrens vrede mot hans folk, han har strukket ut sin hånd mot dem og har slått dem; fjellene skjelver, og deres lik er som avfall i gatene. For alt dette har ikke hans vrede opphørt, men hans hånd er fortsatt utrakt.
På grunn av dette har Herrens vrede brent mot hans folk, og hans hånd har vært utstrakt mot dem i straff, og haugene skalv, og likene deres var som avfall på de åpne plassene i byen.
Therefore is the anger of Jehovah kindled against his people, and he hath stretched forth his hand against them, and hath smitten them; and the mountains tremble, and their dead bodies are as refuse in the midst of the streets. For all this his anger is not turned away, but his hand is stretched out still.
Therefore is the anger of the LORD kindled against his people, and he hath stretched forth his hand against them, and hath smitten them: and the hills did tremble, and their carcases were torn in the midst of the streets. For all this his anger is not turned away, but his hand is stretched out still.
Therfore is the wrath of the LORDE kyndled also agaynst his people, and he shaketh his honde at them: yee he shal smyte so, that the hilles shal tremble. And their carcases shal lye in the ope stretes, like myre. After all this, the wrath of God shall not ceasse, but he shal stretch his hode wyder.
Therefore is the wrath of the Lord kindled against his people, and hee hath stretched out his hand vpon them, and hath smitten them that the mountaines did tremble: and their carkases were torne in the middes of the streetes, and for all this his wrath was not turned away, but his hande was stretched out still.
Therfore is the wrath of the Lorde kindeled against his people, and hath stretched foorth his hande vpon them, yea he hath smitten them: and the hilles dyd tremble, and their carkases dyd lye torne in the open streetes: and in al this the wrath of God hath not ceassed, but his hande stretched out styll.
Therefore is the anger of the LORD kindled against his people, and he hath stretched forth his hand against them, and hath smitten them: and the hills did tremble, and their carcases [were] torn in the midst of the streets. For all this his anger is not turned away, but his hand [is] stretched out still.
Therefore Yahweh's anger burns against his people, And he has stretched out his hand against them, and has struck them. The mountains tremble, And their dead bodies are as refuse in the midst of the streets. For all this, his anger is not turned away, But his hand is still stretched out.
Therefore hath the anger of Jehovah burned among His people, And He stretcheth out His hand against it, And smiteth it, and the mountains tremble, And their carcase is as filth in the midst of the out-places. With all this His anger did not turn back, And still His hand is stretched out!
Therefore is the anger of Jehovah kindled against his people, and he hath stretched forth his hand against them, and hath smitten them; and the mountains tremble, and their dead bodies are as refuse in the midst of the streets. For all this his anger is not turned away, but his hand is stretched out still.
Therefore is the anger of Jehovah kindled against his people, and he hath stretched forth his hand against them, and hath smitten them; and the mountains tremble, and their dead bodies are as refuse in the midst of the streets. For all this his anger is not turned away, but his hand is stretched out still.
For this reason the wrath of the Lord has been burning against his people, and his hand has been stretched out against them in punishment, and the hills were shaking, and their dead bodies were like waste in the open places of the town.
Therefore Yahweh's anger burns against his people, and he has stretched out his hand against them, and has struck them. The mountains tremble, and their dead bodies are as refuse in the midst of the streets. For all this, his anger is not turned away, but his hand is still stretched out.
So the LORD is furious with his people; he lifts his hand and strikes them. The mountains shake, and corpses lie like manure in the middle of the streets. Despite all this, his anger does not subside, and his hand is ready to strike again.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
4Uten meg skal de bøye seg under fanger og falle blant de drepte. For alt dette vendes ikke hans vrede bort, men hans hånd er fortsatt utstrakt.
5Å, Assyrer, staven for min vrede, og stokken i deres hånd er min indignasjon.
24Derfor, som ilden fortærer halmen, og flammen fortærer agnet, skal deres rot bli som råte, og deres blomster skal fare opp som støv. For de har forkastet Herrens, hærskarenes Guds, lov og foraktet Den Hellige Israels ord.
12Syrene foran og filisterne bak; og de skal fortære Israel med oppslukt munn. For alt dette er ikke hans vrede vendt bort, men hans hånd er fortsatt utstrakt.
13For folket vender ikke tilbake til ham som slo dem, heller ikke søker de Herren, hærskarenes Gud.
1Hvordan har Herren dekket Sions datter med en sky i sin vrede, og kastet ned fra himmelen til jorden Israels pryd, og husket ikke sin fotskammel på sin vredes dag!
2Herren har slukt alle boliger til Jakob og ikke spart noen. Han har i sin harme revet ned de sterke festningene til Judas datter, ført dem ned til jorden, og vanæret kongeriket og dets fyrster.
3I sin brennende vrede har han kuttet av hele Israels horn. Han har trukket sin høyre hånd tilbake foran fienden, og brent mot Jakob som en flammende ild som fortærer alt rundt seg.
4Han har bøyd sin bue som en fiende, stod med sin høyre hånd som en motstander, og drepte alt som var velsmakende for øyet i Sions datters telt. Han tømte sin vrede som ild.
5Herren opptrådte som en fiende. Han har slukt Israel og slukt alle hennes palasser. Han har ødelagt hennes festninger og har økt sorg og klage hos Judas datter.
6Han har voldelig tatt bort sitt tabernakel som om det var fra en hage, ødelagt sine møtesteder. Herren har latt høytider og sabbater bli glemt i Sion, og i sin voldsomme vrede foraktet kongen og presten.
37Og de fredelige bostedene er ødelagt for Herrens voldsomme vrede.
38Han har forlatt sitt skjulested som en løve, for deres land er lagt i ødeleggelse på grunn av den undertrykkers raseri, og på grunn av hans voldsomme vrede.
8For dette, kle dere i sekkelerret, sørg og klag høyt, for Herrens voldsomme vrede har ikke vendt tilbake fra oss.
8Derfor har Herrens vrede vært over Juda og Jerusalem, og han har overgitt dem til problemer, til forbauselse og til latter, som dere ser med deres egne øyne.
25For om litt, veldig lite, skal sinne opphøre, og min vrede skal snu seg til deres ødeleggelse.
26Og Herren, hærskarenes Gud, skal oppvekke en svøpe for ham etter slaget mot Midian ved Oreb-klippen; og som hans stav var over havet, skal han også løfte den opp på samme måte som i Egypt.
6Derfor ble min vrede som ild kastet ut og brant i byene i Juda og gatene i Jerusalem, og de er lagt øde, som det er i dag.
2For Herrens vrede er over alle nasjoner, og hans harme over alle deres hærer: han har fullstendig ødelagt dem, han har overgitt dem til slaktingen.
15Med vrede og harme skal jeg utøve hevn over nasjoner som ikke har lyttet.
25Derfor utøste han over dem sin vredes glød, og krigens styrke. Det flammet rundt dem, men de merket det ikke; det brant dem, men de la det ikke på hjertet.
17Derfor skal Herren ikke ha glede i deres unge menn, heller ikke vil han ha medlidenhet med deres farløse og enker; for hver enkelt er en hykler og en ugjerningsmann, og hver munn taler dårskap. For alt dette er ikke hans vrede vendt bort, men hans hånd er fortsatt utstrakt.
11Herren har fullbyrdet sin vrede; han har øst ut sin brennende harme, og har tent en ild i Sion, og den har fortært fundamentene.
30Og Herren skal la sin strålende stemme høres, og vil la sin arm gå ned med sin harme, med flammen av en fortærende ild, spredning, storm og hagl.
21Manasse mot Efraim, og Efraim mot Manasse; sammen reiser de seg mot Juda. For alt dette er ikke hans vrede vendt bort, men hans hånd er fortsatt utstrakt.
15Så ble Herrens vrede opptent mot Amazja, og han sendte til ham en profet som sa: Hvorfor har du søkt folkets guder, som ikke kunne redde sitt eget folk ut av din hånd?
15For Herren skal slå Israel som et siv beveger seg i vannet, og han skal rive Israel opp fra denne gode jorden som han ga deres fedre, og spre dem bortom elven, fordi de har gjort sine lunder, for å vekke Herren til vrede.
26Han skal løfte et banner for nasjonene fra fjern, og plystre til dem fra jordens ende; og se, de skal komme hastig og raskt.
6Du har forlatt meg, sier Herren. Du har gått baklengs. Derfor vil jeg strekke ut min hånd mot deg og ødelegge deg. Jeg er trett av å angre.
25Fordi de har forlatt meg og brent røkelse for andre guder for å vekke min vrede med alle sine henders verk, skal min vrede bli utøst over dette stedet og ikke bli slukket.
27Og Herrens vrede flammet opp mot dette landet og brakte over det alle forbannelsene som er skrevet i denne boken.
28Og Herren rykket dem opp fra deres land i vrede, harme og stor forbitrelse og kastet dem inn i et annet land, slik det er i dag.
25Se, jeg er mot deg, du ødeleggende fjell, sier Herren, som ødelegger hele jorden; og jeg vil rekke ut min hånd over deg, og rulle deg ned fra klippene, og gjøre deg til et brennende fjell.
25Utøs din vrede over nasjonene som ikke kjenner deg, og over familiene som ikke påkaller ditt navn, for de har fortært Jakob, og de har fortært ham og gjort ende på ham, og gjort hans bolig øde.
5Hvorfor skulle dere fortsatt bli slått? Dere vil bare gjøre mer opprør. Hele hodet er sykt, og hele hjertet besvimer.
16Herrens vrede har delt dem; han vil ikke mer vise dem nåde; de respekterte ikke prestenes ansikter, de favoriserte ikke de eldste.
19Gjennom Herren, hærskarenes Guds vrede er landet mørknet, og folket skal være som brensel for ilden: ingen mann skal spare sin bror.
5Herren, Hærskarenes Gud er den som rører jorden, så den smelter, og alle som bor der skal sørge. Hele jorden skal stige opp som Nilen og synke igjen som Nilen i Egypt.
5Jeg selv vil kjempe mot dere med utstrakt hånd og sterk arm, i vrede, i harme og i stor vrede.
20Derfor sier Herren Gud: Se, min vrede og harme skal utøses over dette sted, over mennesker og dyr og markens trær og markens frukt; og den skal brenne og ikke slukkes.
4Fjellene smelter under ham, og dalene blir kløvd, som voks for ilden, som vann strømmer nedover en skråning.
13Derfor vil jeg riste himlene, og jorden skal beveges fra sitt sted i Herrens, hærskarenes Guds, vrede, og i den dagen hans brennende harme.
32Han vil ennå bli stående i Nob den dagen: han vil vifte med hånden mot Sions datters berg, Jerusalems høyde.
7For Herrens, hærskarenes Guds, vingård er Israels hus, og Judas menn er hans plantet glede. Han ventet rett, men se, det ble undertrykkelse; rettferdighet, men se, det ble et skrik.
15Det skal bli en hån og en spott, til en lærepenge og til forskrekkelse for folkene rundt, når jeg utfører dommer i deg i vrede og harme og i voldsom irettesettelse. Jeg, Herren, har talt.
17Jeg vil bringe nød over mennesket, så de skal gå som blinde, fordi de har syndet mot Herren: og deres blod skal utgytes som støv, og deres kjøtt som møkk.
11Når grenene tørker ut, blir de brutt av; kvinner kommer og tenner på dem. For de er et folk uten innsikt; derfor skal han som laget dem ikke ha medlidenhet med dem, og han som formet dem skal ikke vise dem nåde.
12Derfor, for deres skyld, skal Sion pløyes som en mark, og Jerusalem skal bli til ruinhauger, og fjellet der huset står, skal bli som høye steder i skogen.
15Og jeg er meget vred på de folkene som lever i trygghet; for jeg var bare litt vred, og de forsterket uretten.
17Fordi de har forlatt meg og brent røkelse for andre guder, for å vekke min vrede med alt de har gjort med sine hender. Derfor skal min vrede bli tent mot dette stedet, og den skal ikke slukkes.