Jeremia 51:5
For Israel har ikke blitt forlatt, heller ikke Juda av sin Gud, Herren, hærskarenes Gud, selv om deres land var fylt med synd mot Israels Hellige.
For Israel har ikke blitt forlatt, heller ikke Juda av sin Gud, Herren, hærskarenes Gud, selv om deres land var fylt med synd mot Israels Hellige.
For Israel er ikke forlatt, heller ikke Juda, av sin Gud, Herren, hærskarenes Gud, enda landet deres var fylt med skyld mot Israels Hellige.
For Israel og Juda er ikke forlatt av sin Gud, Herren over hærskarene. Men landet deres er fylt av skyld mot Israels Hellige.
For Israel og Juda er ikke forlatt av sin Gud, Herren, hærskarenes Gud, enda landet deres var fylt av skyld mot Israels Hellige.
For Israel og Juda er ikke forlatt av sin Gud, av HERREN, hærskarenes Gud, selv om deres land var fullt av skyld mot Israels Hellige.
For Israel og Juda er ikke forlatt av sin Gud, Herren, hærskarenes Gud, selv om landet deres er fylt med urett på grunn av Israels Hellige.
For Israel har ikke blitt forlatt, ei heller Juda av sin Gud, HERREN over hærer; selv om deres land er fylt med synd mot den Hellige.
For Israel og Juda skal ikke være forlatt av sin Gud, Herren over hærskarene, selv om deres land er fullt av skyld mot Israels Hellige.
For Israel og Juda er ikke forlatt av sin Gud, Herren over hærskarene, selv om landet er fullt av skyld mot Israels Hellige.
For Israel er ikke blitt forlatt, heller ikke Juda, av sin Gud, av Herren over hærskarene, selv om deres land er fylt med synd mot Israels Hellige.
For Israel har ikke blitt forlatt, ei heller Juda for sin Gud, HERRENS Hærers HERRE; selv om landet deres var fylt med synd mot Israels Hellige.
For Israel er ikke blitt forlatt, heller ikke Juda, av sin Gud, av Herren over hærskarene, selv om deres land er fylt med synd mot Israels Hellige.
For Israel og Juda er ikke forlatt av sin Gud, Herren, hærskarenes Gud, selv om landet deres er fylt av skyld mot Israels Hellige.
For Israel and Judah have not been forsaken by their God, the Lord of Hosts, though their land is full of guilt against the Holy One of Israel.
For Israel og Juda er ikke forlatt av sin Gud, av Herren, hærskarenes Gud, selv om deres land er fullt av skyld mot Israels Hellige.
Thi Israel og Juda (skulle) ikke (forlades) i Enkestand af sin Gud, af den Herre Zebaoth, skjøndt deres Land er fyldt med Skyld for Israels Hellige.
For Israel hath not been forsaken, nor Judah of his God, of the LORD of hosts; though their land was filled with sin against the Holy One of Israel.
For Israel har ikke blitt forlatt, heller ikke Juda av sin Gud, av Herren, hærskarenes Herre; selv om deres land var fylt med synd mot Israels Hellige.
For Israel has not been forsaken, nor Judah of his God, of the LORD of hosts; though their land was filled with sin against the Holy One of Israel.
For Israel er ikke forlatt, heller ikke Juda, av sin Gud, av hærskarenes Herre; til tross for at deres land er fullt av skyld mot Israels Hellige.
For Israel og Juda er ikke forlatt av sin Gud, Herren over hærskarenes Gud, selv om deres land er fullt av skyld mot Israels Hellige.
For Israel er ikke forlatt, heller ikke Juda, av sin Gud, av hærskarenes Herre; selv om deres land er fullt av skyld mot Israels Hellige.
For Israel er ikke oppgitt, heller ikke Juda, av sin Gud, av Herrens hærskarer; for deres land er fullt av synd mot Israels Hellige.
As for Israel & Iuda, they shall not be forsake of their God, of the LORDE of hoostes, of the holyone of Israel: no, though they haue fylled all their londe full of synne.
For Israel hath bene no widowe, nor Iudah from his God, from the Lorde of hostes, though their lande was filled with sinne against the holy one of Israel.
As for Israel and Iuda they shall not be forsaken of their God of the Lord of hoastes, yea for the holy one of Israels sake haue the Chaldees fylled their lande full of sinne.
For Israel [hath] not [been] forsaken, nor Judah of his God, of the LORD of hosts; though their land was filled with sin against the Holy One of Israel.
For Israel is not forsaken, nor Judah, of his God, of Yahweh of Hosts; though their land is full of guilt against the Holy One of Israel.
For, not forsaken is Israel and Judah, By its God -- by Jehovah of Hosts, For their land hath been full of guilt, Against the Holy One of Israel.
For Israel is not forsaken, nor Judah, of his God, of Jehovah of hosts; though their land is full of guilt against the Holy One of Israel.
For Israel is not forsaken, nor Judah, of his God, of Jehovah of hosts; though their land is full of guilt against the Holy One of Israel.
For Israel has not been given up, or Judah, by his God, by the Lord of armies; for their land is full of sin against the Holy One of Israel.
For Israel is not forsaken, nor Judah, of his God, of Yahweh of Armies; though their land is full of guilt against the Holy One of Israel.
“For Israel and Judah will not be forsaken by their God, the LORD of Heaven’s Armies. For the land of Babylonia is full of guilt against the Holy One of Israel.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
10Gå opp på hennes murer og ødelegg; men gjør ikke fullstendig ende på henne: ta bort hennes murer, for de tilhører ikke Herren.
11For Israels hus og Judas hus har handlet meget troløst mot meg, sier Herren.
20I de dager og på den tid, sier Herren, skal Israels misgjerning søkes etter, men ikke finnes, og Judas synder, men de skal ikke bli funnet, for jeg vil tilgi dem jeg lar bli igjen.
9Han sa til meg: Synden til Israels og Judas hus er ekstremt stor, og landet er fullt av blod, og byen er full av fordervelse. For de sier: «Herren har forlatt jorden, og Herren ser det ikke.»
10Og likevel for alt dette har ikke hennes forræderiske søster Juda vendt tilbake til meg med hele sitt hjerte, men falskelig, sier Herren.
11Og Herren sa til meg: Det frafalne Israel har rettferdiggjort seg mer enn det forræderiske Juda.
3Jeg kjenner Efraim, og Israel er ikke skjult for meg; nå, Efraim, har du drevet hor, og Israel er blitt besmittet.
4De vil ikke vende sine gjerninger mot sin Gud, for ånden av utroskap er midt iblant dem, og de har ikke kjent Herren.
5Israels stolthet vitner mot hans ansikt; derfor skal Israel og Efraim falle i deres misgjerning; Juda skal også falle med dem.
6De skal gå med sine flokker og med sine hjorder for å søke Herren, men de skal ikke finne ham; han har trukket seg bort fra dem.
2Israels jomfru er falt; hun reiser seg ikke mer: Hun er forlatt i sitt land; ingen løfter henne opp.
33Så sier Herren hærskarenes: Israels og Judas barn har vært undertrykt sammen, og alle deres fangetagerne har holdt dem fast, de nektet å la dem gå.
1Hør dette, du Jakobs hus, som kalles ved navnet Israel, som er kommet ut fra Judas vann, som sverger ved Herrens navn og nevner Israels Gud, men ikke i sannhet og ikke i rettferdighet.
2For de kaller seg fra den hellige byen og stoler på Israels Gud; Herren, hærskarenes Gud, er hans navn.
9O Israel, du har syndet siden Gibea-dagene. Der stanset de: slaget ved Gibea mot ondskapens barn vant dem ikke.
1Israel, vend tilbake til Herren din Gud, for du har falt på grunn av din synd.
19Men også Juda holdt ikke Herrens, deres Guds, bud, men levde etter Israels skikker som de hadde innført.
15Selv om du, Israel, driver hor, la ikke Juda bli skyldig. Kom ikke til Gilgal, eller gå ikke opp til Bet-Aven. Sverg ikke: «Så sant Herren lever!»
17Men Israel skal bli frelst ved Herren med en evig frelse; dere skal ikke bli til skamme eller vanæret i all evighet.
7Alle som fant dem, har fortært dem, og deres fiender sa: Vi gjør ingen urett, for de har syndet mot Herren, rettferdighetens bolig, ja, Herren, deres fedres håp.
11For jeg er med deg, sier Herren, for å frelse deg. For selv om jeg vil gjøre ende på alle de folkeslag som jeg har spredt deg blant, vil jeg ikke gjøre ende på deg. Men jeg vil tukte deg med rettferd, og jeg vil ikke la deg være helt ustraffet.
11Så Israels hus ikke skal forville seg fra meg mer og ikke bli skitnet til mer ved alle sine overgrep, men de skal være mitt folk, og jeg skal være deres Gud, sier Herren Gud.
17Alt dette har rammet oss, men vi har ikke glemt deg, og vi har ikke sviktet din pakt.
7For Herrens, hærskarenes Guds, vingård er Israels hus, og Judas menn er hans plantet glede. Han ventet rett, men se, det ble undertrykkelse; rettferdighet, men se, det ble et skrik.
18Likevel i de dager, sier Herren, skal jeg ikke gjøre fullstendig ende med dere.
6Flykt fra Babylons midte, og redd hver eneste sjel! La dere ikke skjære ned i hennes synd; for dette er Herrens hevns tid, og han vil gjengjelde henne.
6Vend om til ham som Israels barn har falt dypt bort fra.
21Men jeg hadde medynk med mitt hellige navn, som Israels hus hadde vanhelliget blant folkeslagene dit de hadde kommet.
4Og dette er ordene som Herren talte om Israel og Juda.
13For folket vender ikke tilbake til ham som slo dem, heller ikke søker de Herren, hærskarenes Gud.
21Sannelig, slik sier hærskarenes Herre, Israels Gud, angående karene som er igjen i Herrens hus og i kongen av Judas hus og i Jerusalem:
19Jakobs del er ikke som dem; for han er forfatteren av alt: og Israel er hans arv stav; Herren, hærskarenes Gud, er hans navn.
3Israel var hellighet for Herren, den første frukt av hans avling. Alle som fortærte ham, ble skyldige; ondt skulle komme over dem, sier Herren.
22Så Herren ikke lenger kunne bære det, på grunn av ondskapen av deres gjerninger og avskyelighetene dere gjorde. Derfor er deres land blitt en øde og et forferdelse og en forbannelse, som det er i dag.
10Slik sier Herren til dette folket: De elsker å vandre bort, de har ikke holdt føttene sine tilbake, derfor godtar ikke Herren dem; nå vil han huske deres misgjerning og straffe deres synder.
2Så sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud: Dere har sett alt det onde jeg har brakt over Jerusalem og alle byene i Juda. Se, den dag i dag ligger de i ruiner, uten at noen bor der.
7Hvordan kan jeg tilgi deg for dette? Dine barn har forlatt meg, og har sverget ved dem som ikke er guder; når jeg hadde mettet dem, begikk de ekteskapsbrudd, og samlet seg i skjøgernes hus.
5Alt dette er på grunn av Jakobs overtredelse og Israels hus synder. Hva er Jakobs overtredelse? Er det ikke Samaria? Og hva er Judas høye steder? Er det ikke Jerusalem?
11For slik et belte klamrer seg til livet til en mann, slik har jeg lar hele Israels hus og hele Judas hus klamre seg til meg, sier Herren, for at de skulle være mitt folk, et navn, en pris og en ære. Men de ville ikke høre.
11Juda har handlet troløst, og en styggedom er begått i Israel og i Jerusalem; for Juda har vanæret Herrens hellighet som han elsket, og de har giftet seg med datteren til en fremmed gud.
24Hvem ga Jakob for plyndring, og Israel til røverne? var det ikke Herren, han som vi har syndet mot? for de ville ikke gå på hans veier, heller ikke være lydige mot hans lov.
21En røst ble hørt på høydene, gråt og bønnfalling fra Israels barn, fordi de har fordreid sin vei, de har glemt Herren sin Gud.
10Israels stolthet vitner imot ham; likevel vender de ikke tilbake til Herren sin Gud, og søker ham ikke på tross av alt dette.
22For Herren vil ikke forlate sitt folk for sitt store navns skyld, fordi det har behaget Herren å gjøre dere til sitt folk.
14For Israel har glemt sin skaper og bygget templer; og Juda har mangedoblet sine befestede byer. Men jeg vil sende ild mot hans byer, og den skal fortære hans palasser.
26For Herren så Israels nød, som var svært bitter. Det var ingen som var innelukket, ingen forlatt, og ingen hjelper for Israel.
15Herre, Israels Gud, du er rettferdig, for vi er blitt spart som en rest, slik som det er denne dagen; se, vi er foran deg i våre misgjerninger, for vi kan ikke stå foran deg på grunn av dette.
2Herren har slukt alle boliger til Jakob og ikke spart noen. Han har i sin harme revet ned de sterke festningene til Judas datter, ført dem ned til jorden, og vanæret kongeriket og dets fyrster.
44Men til tross for alt dette, når de er i deres fienders land, vil jeg ikke forkaste dem, heller ikke avsky dem for å ødelegge dem fullstendig og bryte min pakt med dem; for jeg er Herren deres Gud.