Jeremia 50:33
Så sier Herren hærskarenes: Israels og Judas barn har vært undertrykt sammen, og alle deres fangetagerne har holdt dem fast, de nektet å la dem gå.
Så sier Herren hærskarenes: Israels og Judas barn har vært undertrykt sammen, og alle deres fangetagerne har holdt dem fast, de nektet å la dem gå.
Så sier Herren, hærskarenes Gud: Israels barn og Judas barn ble undertrykt sammen, og alle som tok dem til fange, holdt dem fast; de nektet å la dem gå.
Så sier Herren, hærskarenes Gud: Israels barn og Judas barn er undertrykt sammen. Alle som holdt dem fanget, har holdt fast på dem; de nektet å la dem gå.
Så sier Herren, hærskarenes Gud: Israels barn og Judas barn er undertrykt sammen, og alle som holder dem fanget, holder fast på dem; de nekter å la dem gå.
Så sier HERREN, hærskarenes Gud: Israels barn og Judas barn er undertrykt sammen. Alle som førte dem bort, holder fast på dem og nekter å slippe dem fri.
Så sier Herren, hærskarenes Gud: Israels og Judas barn er undertrykt sammen, og alle som holdt dem i fangenskap nekter å la dem gå.
Slik sier Herren av hærskarene; Israels barn og Judas barn var undertrykt sammen: og alle som tok dem til fangene holdt dem fast; de nektet å la dem gå.
Så sier Herren, hærskarenes Gud: Israels barn er undertrykt, og Judas barn også, og alle som førte dem i fangenskap, nekter å la dem gå.
Så sier Herren hærskarenes Gud: Undertrykt er Israels barn, også Judas barn, og alle som holder dem fanget, nekter å gi slipp på dem.
Slik sier HERREN, hærskarenes Gud; Israels barn og Judas barn ble undertrykt sammen: og alle som tok dem til fange, holdt dem fast; de nektet å la dem gå.
Slik sier Herren Sebaot: Israels barn og Judas barn ble undertrykt sammen; alle som tok dem til fange, holdt dem fast og nektet å slippe dem fri.
Slik sier HERREN, hærskarenes Gud; Israels barn og Judas barn ble undertrykt sammen: og alle som tok dem til fange, holdt dem fast; de nektet å la dem gå.
Så sier HERREN over hærskarenes Gud: Israels og Judas barn er undertrykt, og alle som holder dem fanget, nekter å slippe dem fri.
This is what the LORD of Hosts says: The people of Israel and the people of Judah are oppressed together. All their captors hold them fast and refuse to let them go.
Så sier Herren, hærskarens Gud: Israelitterne og folket av Juda er undertrykt, alle som tok dem til fange, holder dem fast, de nekter å la dem gå.
Saa sagde den Herre Zebaoth: Israels Børn ere fortrykte, og Judæ Børn tillige, og Alle, som toge dem fangne, holde paa dem, de vægre sig for at lade dem fare.
Thus saith the LORD of hosts; The children of Israel and the children of Judah were oppressed together: and all that took them captives held them fast; they refused to let them go.
Så sier Herren for hærskarer; Israels barn og Judas barn har blitt undertrykt sammen: og alle som tok dem til fange, har holdt fast på dem og nektet å la dem gå.
Thus says the LORD of hosts; The children of Israel and the children of Judah were oppressed together: and all who took them captives held them fast; they refused to let them go.
Slik sier Herren, hærskarenes Gud: Israels barn og Judas barn er undertrykte sammen; og alle som tok dem til fange holder dem fast; de nekter å la dem gå.
Så sier Herren, hærskarenes Gud: Israel og Judas barn er undertrykt sammen, og alle som har tatt dem til fange, holder fast på dem, de nekter å la dem gå.
Så sier Herren, hærskarenes Gud: Israels barn og Judas barn er undertrykt sammen; og alle som tok dem til fange, holder dem fast; de nekter å la dem gå.
Dette er hva hærskarenes Herre har sagt: Israels barn og Judas barn er knust sammen: alle som tok dem som fanger holder et stramt grep på dem; de lar dem ikke gå.
Thus saieth the LORDE of hoostes: The children of Israel & Iuda suffre violence together. All they that haue them in captiuyte, kepe them fast, & wil not let them go:
Thus saieth the Lord of hosts, The children of Israel, and the children of Iudah were oppressed together: and all that tooke them captiues, held them, and would not let them goe.
Thus saith the Lorde of hoastes, The children of Israel and Iuda suffer violence together, all they that haue them in captiuitie kepe them fast, and wyll not let them go.
¶ Thus saith the LORD of hosts; The children of Israel and the children of Judah [were] oppressed together: and all that took them captives held them fast; they refused to let them go.
Thus says Yahweh of hosts: The children of Israel and the children of Judah are oppressed together; and all who took them captive hold them fast; they refuse to let them go.
Thus said Jehovah of Hosts: Oppressed are the sons of Israel, And the sons of Judah together, And all their captors have kept hold on them, They have refused to send them away.
Thus saith Jehovah of hosts: The children of Israel and the children of Judah are oppressed together; and all that took them captive hold them fast; they refuse to let them go.
Thus saith Jehovah of hosts: The children of Israel and the children of Judah are oppressed together; and all that took them captive hold them fast; they refuse to let them go.
This is what the Lord of armies has said: The children of Israel and the children of Judah are crushed down together: all those who took them prisoner keep them in a tight grip; they will not let them go.
Thus says Yahweh of Armies: The children of Israel and the children of Judah are oppressed together; and all who took them captive hold them fast; they refuse to let them go.
The LORD of Heaven’s Armies says,“The people of Israel are oppressed. So too are the people of Judah. All those who took them captive are holding them prisoners. They refuse to set them free.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
34Deres gjenløser er sterk, Herren hærskarenes er hans navn: han skal føre deres sak kraftfullt, for at han kan gi hvile til landet og forstyrre de som bor i Babylon.
4«Så sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud, til alle de bortførte som jeg har latt føre bort fra Jerusalem til Babylon:
10Og nå tenker dere å holde Judas og Jerusalems barn som slaver og slavinner for dere. Er det ikke også med dere, selv med dere, synder mot Herren deres Gud?
11Hør meg nå, og send fangene, som dere har tatt fra deres brødre, tilbake, for Herrens vrede er over dere.
2Folket skal ta dem med seg og føre dem til deres sted. Israels hus skal ha dem som tjenere og tjenestepiker i Herrens land. De skal ta til fange dem som en gang holdt dem fanget, og herske over sine undertrykkere.
3På den dagen Herren gir deg hvile fra din sorg, frykt, og det harde slaveriet som du ble tvunget til å gjøre,
24Skal byttet bli tatt fra den sterke, eller fangene bli befridd fra den rettferdige?
25Men så sier Herren: Selv fangene fra den sterke skal bli tatt, og byttet fra den fryktede skal bli befridd. For jeg vil kjempe mot dem som kjemper mot deg, og jeg vil frelse dine barn.
2De faller, de bøyer seg sammen; de kan ikke redde byrden, men selv går de i fangenskap.
3For se, dager kommer, sier Herren, da jeg vil føre tilbake fangenskapet til mitt folk Israel og Juda, sier Herren. Jeg vil føre dem tilbake til det landet som jeg ga til deres fedre, og de skal eie det.
4Og dette er ordene som Herren talte om Israel og Juda.
3Juda har gått i fangenskap på grunn av lidelse og stor trelldom. Hun bor blant folkeslagene, men finner ingen hvile. Alle hennes forfølgere fant henne i de trange passasjene.
1Ordet som kom til Jeremia fra Herren, etter at Nebuzaradan, høvdingen over livvakten, hadde latt ham gå fra Rama. Han hadde blitt tatt, bundet i lenker, blant alle de som ble ført bort som fanger fra Jerusalem og Juda, som ble ført i eksil til Babylon.
5For Israel har ikke blitt forlatt, heller ikke Juda av sin Gud, Herren, hærskarenes Gud, selv om deres land var fylt med synd mot Israels Hellige.
15Deres konge skal gå i fangenskap, han og hans fyrster sammen, sier Herren.
21Sannelig, slik sier hærskarenes Herre, Israels Gud, angående karene som er igjen i Herrens hus og i kongen av Judas hus og i Jerusalem:
22De skal føres til Babylon, og der skal de bli inntil den dagen jeg gransker dem, sier Herren; da vil jeg føre dem opp og bringe dem tilbake til dette stedet.
2Så sier Herren over hærskarene, Israels Gud: Jeg har brutt åket til Babylons konge.
8For på den dagen, sier Herren, Allhærs Gud, vil jeg bryte hans åk av din nakke, og sprenge dine bånd, og fremmede skal ikke lenger gjøre tjeneste av ham.
17Derfor sier Herren: Fordi dere ikke har hørt meg for å utrope frihet, hver mann for sin bror og sin neste, så utroper jeg frihet for dere, sier Herren, til sverdet, til pest, og til hungersnød; og jeg vil gjøre dere til en redselsvisshet blant alle rikene på jorden.
11For slik et belte klamrer seg til livet til en mann, slik har jeg lar hele Israels hus og hele Judas hus klamre seg til meg, sier Herren, for at de skulle være mitt folk, et navn, en pris og en ære. Men de ville ikke høre.
14Den fangne i eksil skynder seg for å bli løslatt, og at han ikke skal dø i gropen, heller ikke at hans brød skal svikte.
11Men det folk som legger nakken under kongen av Babylons åk og tjener ham, det vil jeg la bli i sitt eget land, sier Herren, og det skal dyrke det og bo der.
11Derfor brakte Herren over dem hærens høvdinger for kongen av Assyria, som tok Manasse blant torner, bandt ham med lenker og førte ham til Babylon.
4I de dager og på den tid, sier Herren, skal Israels barn komme, de og Judas barn sammen, gående og gråtende. De skal gå og søke Herren sin Gud.
22Men dette er et folk som er røvet og plyndret; alle er snaret i hull, og er gjemt i fengsler. De er til rov, og ingen redder dem; til plyndring, og ingen sier: Gi tilbake.
17Israel er som en spredt flokk, løvene har drevet dem bort; først har kongen av Assyria spist ham, og sist har denne Nebukadnesar, Babels konge, brukket hans bein.
18Derfor sier Herren hærskarenes Gud, Israels Gud: Se, jeg vil straffe Babels konge og hans land, slik jeg straffet Assyrias konge.
20Hør derfor Herrens ord, alle dere som er bortført, som jeg har sendt fra Jerusalem til Babylon.
5Og nå er vårt kjød som våre brødres kjød, våre barn som deres barn. Men se, vi må gjøre våre sønner og våre døtre til slaver, og noen av våre døtre har allerede blitt gjort til slaver. Vi har ikke makt til å kjøpe dem fri, for våre jorder og vingårder tilhører andre."
18Herren er rettferdig, for jeg har gjort opprør mot hans bud. Hør, jeg ber dere, alle folk, og se min sorg. Mine jomfruer og mine unge menn er gått i fangenskap.
8Dette er ordet som kom til Jeremia fra Herren, etter at kong Sidkia hadde inngått en pakt med hele folket i Jerusalem, for å utrope frihet for dem:
14Så sier Herren, deres gjenløser, Israels Hellige: For deres skyld har jeg sendt til Babel, og bragt deres fornemme ned, og kaldeerne, hvis jubel er i skip.
8Derfor har Herrens vrede vært over Juda og Jerusalem, og han har overgitt dem til problemer, til forbauselse og til latter, som dere ser med deres egne øyne.
11Men senere ombestemte de seg og tvang tjenerne og tjenestepikene, som de hadde satt fri, til å vende tilbake, og underla dem igjen til å være tjenere og tjenestepiker.
14For så sier Herren over hærskarene, Israels Gud: Jeg har lagt et jernt åk på nakken til disse folkene, for at de skal tjene Nebukadnesar, kongen av Babylon; og de skal tjene ham, og jeg har også gitt ham markens dyr.
13For nå skal jeg bryte hans åk fra deg og rive i stykker dine bånd.
27Derfor vil jeg føre dere bort i fangenskap utover Damaskus, sier Herren, hærskarenes Gud, han som heter Sabaot.
4Jeg vil også bringe Jekonja, sønn av Jojakim, kongen av Juda, med alle de bortførte fra Juda, som ble brakt til Babylon, tilbake til dette stedet, sier Herren, for jeg vil bryte åket til Babylons konge.
33For så sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud: Babels datter er som en treskeplass, det er tid for å tråkke henne; ennå litt, og hennes høsttid skal komme.
5Og nå, hva har jeg her, spør Herren, når mitt folk blir tatt bort uten grunn? De som hersker over dem får dem til å jamre, sier Herren, og mitt navn blir stadig hånet hver dag.
15Så sier Herren over hærskarene, Israels Gud: Se, jeg vil føre over denne byen og over alle dens byer all den ulykke som jeg har sagt om den, fordi de har gjort sine nakkene harde for ikke å høre mine ord.
8Og det skal skje, at folket og riket som ikke vil tjene Nebukadnesar, kongen av Babylon, og som ikke legger nakken under kongen av Babylons åk, det folket vil jeg straffe, sier Herren, med sverdet, sulten og pesten, inntil jeg har fortært dem ved hans hånd.
13Jeg har reist ham opp i rettferdighet, og jeg vil jevne alle hans veier: han skal bygge min by og la mine fanger gå, ikke for lønn eller gave, sier Herren, hærskarenes Gud.
16så vit at således sier Herren om kongen som sitter på Davids trone, og om hele folket som bor i denne byen, deres brødre som ikke har dratt bort i fangenskap med dere:
11Derfor sier Herren: Se, jeg vil føre en ulykke over dem som de ikke kan unnslippe, og selv om de roper til meg, vil jeg ikke høre dem.
24Derfor sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Mektige: Ah, jeg vil lette meg selv av mine fiender og hevne meg på mine motstandere.
26Jeg vil gi dem i hendene til dem som søker deres liv, og i hendene til Nebukadnesar, kongen av Babylon, og i hendene til hans tjenere. Etterpå skal det bli bebodd som i fordums tid, sier Herren.
28Lyden av de som flykter og de som slipper unna fra Babylon for å forkynne i Sion Herrens vår Guds hevn, hevnen for hans tempel.
46Og han lot dem finne barmhjertighet hos alle som hadde bortført dem.