Ordet mot Babylon: proklamasjon om fall og nordlig angriper
Det ordet HERREN talte mot Babel og kaldeernes land ved profeten Jeremia.
Forkynn blant folkeslagene, kunngjør og reis et banner! Kunngjør og skjul det ikke! Si: Babel er inntatt, Bel er gjort til skamme, Merodak er knust. Dets avgudsbilder er gjort til skamme, dets avgudsstøtter er knust.
For fra nord drar et folk opp mot det, som gjør landet til en ødemark, og ingen skal bo i det. Både mennesker og dyr flykter og drar bort.
Israel og Juda søker Herren etter villfarelse og overgrep
I de dagene og på den tiden, sier HERREN, skal Israels barn komme, de og Judas barn sammen. Gråtende skal de gå og søke HERREN sin Gud.
De skal spørre etter veien til Sion, med ansiktet vendt dit, og si: Kom, la oss slutte oss til HERREN i en evig pakt som aldri skal glemmes!
Mitt folk var fortapte får. Deres hyrder førte dem på avveie og lot dem flakke om på fjellene. De gikk fra fjell til haug og glemte sitt hvilested.
Alle som fant dem, fortærte dem, og deres fiender sa: Vi er uten skyld, for de har syndet mot HERREN, rettferdighetens bolig, mot HERREN, deres fedres håp.
Flykt fra Babylon; folkeslag fra nord gjør landet til bytte
Fly ut av Babel, dra ut av kaldeernes land og bli som bukkene foran flokken!
For se, jeg vekker og fører opp mot Babel en skare av store folkeslag fra landet i nord. De skal stille seg i slagorden mot det, og derfra skal det bli inntatt. Deres piler er som en dyktig kriger som ikke vender tomhendt tilbake.
Kaldea skal bli til rov, alle som plyndrer det, skal mettes, sier HERREN.
Hevn over Babylons hovmod; landet ødes, folkene flykter hjem
For dere var glade, dere jublet, dere som plyndret min arv. Dere hoppet som en kalv på gresset og vrinsket som hingster.
Deres mor skal bli storlig til skamme, hun som fødte dere, skal bli vanæret. Se, den siste blant folkeslagene skal bli en ørken, et tørt land og en ødemark.
For HERRENs vrede skal det ikke bli bebodd, men helt ligge øde. Enhver som går forbi Babel, skal forferdes og spotte over alle dets plager.
Still dere i slagorden mot Babel rundt omkring, alle dere bueskyttere! Skyt mot det, spar ikke på pilene, for det har syndet mot HERREN.
Rop krigsrop mot det fra alle kanter! Det har overgitt seg, dets grunnmurer er falt, dets murer er revet ned. For dette er HERRENs hevn. Ta hevn over det! Som det har gjort, gjør mot det!
Utrydd fra Babel den som sår, og den som fører sigden i høsttiden! For det undertrykkende sverd skal enhver vende til sitt folk og flykte til sitt land.
Herren straffer Babylon og gjenreiser Israel med tilgivelse
Israel er et bortjaget lam som løvene har jaget. Først fortærte Assyriens konge det, og til sist har Nebukadnesar, Babels konge, knust dets ben.
Derfor, så sier HERREN, hærskarenes Gud, Israels Gud: Se, jeg vil straffe Babels konge og hans land, slik jeg straffet Assyriens konge.
Jeg vil føre Israel tilbake til dets beitemark, og det skal beite på Karmel og i Basan, og på Efraims fjell og i Gilead skal det mettes.
I de dagene og på den tiden, sier HERREN, skal en lete etter Israels misgjerning, men den er ikke mer, og etter Judas synder, men de finnes ikke. For jeg vil tilgi dem jeg lar bli igjen.
Angrepsordre mot Babylon; Herrens våpenhus åpnes og dom fullbyrdes
Dra opp mot Meratajims land og mot Pekods innbyggere! Legg øde og slå med bann etter dem, sier HERREN, og gjør alt som jeg har befalt deg!
Krigslarm i landet, og stor ødeleggelse!
Hvor er hele jordens hammer hogd av og knust! Å, at Babel er blitt til en ødemark blant folkeslagene!
Jeg satte en snare for deg, og du ble også fanget, Babel, uten at du visste det. Du ble funnet og grepet, fordi du stridde mot HERREN.
HERREN har åpnet sitt våpenlager og tatt fram sin vredes våpen. For dette er et verk av Herren, HERREN, hærskarenes Gud, i kaldeernes land.
Kom mot det fra alle kanter, åpne dets kornlagre! Kast det i hauger og slå det med bann! La intet bli igjen av det.
Drep alle dets okser, la dem gå ned til slaktningen! Ve dem! For deres dag er kommet, hjemsøkelsens tid.
Tempelhevn kunngjøres; beleiring, gjengjeldelse og den hovmodiges fall
Hør dem som flykter og unnslipper fra Babels land, for å forkynne i Sion HERRENs, vår Guds, hevn, hevnen for hans tempel.
Kall bueskytterne sammen mot Babel, alle som spenner buen! Slå leir mot det rundt omkring, la ingen slippe unna! Gjengjeld det etter dets gjerninger, gjør mot det alt det har gjort! For det har vært overmodig mot HERREN, mot Israels Hellige.
Derfor skal dets unge menn falle på gatene, og alle krigsmennene skal bli tilintetgjort den dagen, sier HERREN.
Se, jeg er imot deg, du overmodige, sier Herren, HERREN, hærskarenes Gud. For din dag er kommet, tiden da jeg hjemsøker deg.
Den overmodige skal snuble og falle, og ingen skal reise ham opp. Jeg vil tenne ild i hans byer, og den skal fortære alt rundt omkring.
Den sterke gjenløseren fører sak for de undertrykte
Så sier HERREN, hærskarenes Gud: Israels barn og Judas barn er undertrykt sammen. Alle som førte dem bort, holder fast på dem og nekter å slippe dem fri.
Men deres forløser er sterk, HERREN, hærskarenes Gud, er hans navn. Han skal føre deres sak og gi landet ro, men Babels innbyggere uro.
Sverd og tørke over Babylon; avgudsdyrkelsen ender i varig øde
Sverd over kaldeerne, sier HERREN, over Babels innbyggere og over dets stormenn og vise.
Sverd over skrythalser, de skal bli dårer! Sverd over dets helter, de skal forferdes!
Sverd over dets hester og vogner og over alt blandingsfolket i dets midte, de skal bli som kvinner! Sverd over dets skatter, de skal plyndres!
Tørke over dets vann, de skal tørke ut! For det er et land fullt av utskårne bilder, og de er gale etter sine skremmebilder.
Derfor skal ørkenens villdyr og hyener bo der, og strutser skal bo i det. Aldri mer skal det bli bebodd, og det skal ikke bli bodd i fra slekt til slekt.
Som da Gud omstyrtet Sodoma og Gomorra og deres nabobyer, sier HERREN, skal ingen bo der, og intet menneske skal oppholde seg der.
Hærer fra nord rykker fram; Babylons konge lammes av frykt
Se, et folk kommer fra nord, et stort folk og mange konger reiser seg fra jordens ytterste ender.
De bærer bue og spyd, de er grusomme og uten barmhjertighet. Deres røst bruser som havet, og de rir på hester, rustet som en krigsmann til strid, mot deg, du Babels datter!
Babels konge har hørt ryktet om dem, og hans hender er blitt slappe. Angst har grepet ham, veer som hos en fødende kvinne.
Herrens råd står fast; Babylon styrtes og jorden skjelver
Se, som en løve stiger han opp fra Jordans tette kratt mot den faste boligen. For i et øyeblikk vil jeg jage dem bort derfra. Hvem er den utvalgte som jeg setter over det? For hvem er som meg, og hvem kan stevne meg? Og hvem er den hyrden som kan stå seg mot meg?
Hør derfor HERRENs råd som han har lagt mot Babel, og hans planer som han har tenkt mot kaldeernes land: Sannelig, selv de minste av flokken skal slepes bort, sannelig, deres beitemark skal forferde seg over dem.
Av braket når Babel blir inntatt, skjelver jorden, og skriket høres blant folkeslagene.