Om Ammons barn. Så sier HERREN: Har Israel ingen sønner? Har det ingen arving? Hvorfor har da deres konge tatt Gad i eie, og hans folk bosatt seg i dets byer?

Se, derfor kommer de dager, sier HERREN, da jeg lar krigsropet lyde mot Rabba i Ammon. Det skal bli en øde ruinhaug, og dets nabobyer skal brennes med ild. Da skal Israel ta i arv dem som arvet det, sier HERREN.

Hyl, Hesjbon, for Ai er ødelagt! Skrik, dere Rabbas døtre, kle dere i sekkestrie, hold klage og løp omkring blant gjerdene! For deres konge skal gå i fangenskap med sine prester og stormenn.

Hvorfor roser du deg av dine daler, din overflødige dal, du frafalne datter? Du som stolte på dine skatter og sa: Hvem kan komme mot meg?

Se, jeg lar frykt komme over deg, sier Herren HERREN, hærskarenes Gud, fra alle som bor rundt deg. Dere skal drives bort, hver sin vei, og ingen skal samle de flyktende.

Men deretter vil jeg gjøre ende på Ammons barns fangenskap, sier HERREN.

Om Edom. Så sier HERREN, hærskarenes Gud: Er det ikke lenger visdom i Teman? Er råd blitt borte for de forstandige? Er deres visdom oppbrukt?

Fly, vend om, gjem dere dypt nede, dere Dedans innbyggere! For Esaus ulykke lar jeg komme over ham, hjemsøkelsens tid.

Om drueplukkere kom til deg, ville de ikke la det bli noen etterhøsting igjen? Om tyver kom om natten, ville de bare ødelegge det de trengte.

Men jeg har blottet Esau, avdekket hans gjemmesteder, og han kan ikke skjule seg. Hans ætt er ødelagt, hans brødre og hans naboer, og han er ikke mer.

Forlat dine farløse, jeg vil holde dem i live, og la dine enker sette sin lit til meg.

For så sier HERREN: Se, de som det ikke tilkom å drikke av begeret, har måttet drikke. Skulle da du slippe ustraffet? Du skal ikke slippe ustraffet, men du skal sannelig drikke.

For jeg har sverget ved meg selv, sier HERREN, at Bosra skal bli til forferdelse, spott, ødemark og forbannelse, og alle dets byer skal bli til evig ødemark.

Jeg har hørt et budskap fra HERREN, et sendebud er sendt ut blant folkeslagene: Samle dere og kom mot det, reis dere til strid!

For se, jeg gjør deg liten blant folkeslagene, foraktet blant mennesker.

Din skrekkinnjagende makt har bedratt deg, ditt hjertes overmot, du som bor i fjellkløftene og holder fast på høydene. Om du bygger ditt rede så høyt som ørnen, vil jeg styrte deg ned derfra, sier HERREN.

Edom skal bli til en ødemark. Enhver som går forbi, skal forferdes og spotte over alle dets plager.

Som da Sodoma og Gomorra og deres nabobyer ble omstyrtet, sier HERREN, skal ingen bo der, og intet menneske skal oppholde seg der.

Se, som en løve stiger han opp fra Jordans tette kratt mot den faste boligen. For i et øyeblikk vil jeg jage dem bort derfra. Hvem er den utvalgte som jeg setter over det? For hvem er som meg, og hvem kan stevne meg? Og hvem er den hyrden som kan stå seg mot meg?

Hør derfor HERRENs råd som han har lagt mot Edom, og hans planer som han har tenkt mot Temans innbyggere: Sannelig, selv de minste av flokken skal slepes bort, sannelig, deres beitemark skal forferde seg over dem.

Av braket når de faller, skjelver jorden. Skriket høres helt til Rødehavet.

Se, som en ørn stiger han opp og svever ned og brer sine vinger over Bosra. Edoms helters hjerter skal den dagen være som en fødende kvinnes hjerte.

Om Damaskus. Hamat og Arpad er blitt til skamme, for de har hørt onde tidender. De forgår av angst, det er uro på havet, det kan ikke komme til ro.

Damaskus er blitt slapt og snur seg for å flykte, skjelving har grepet det. Angst og veer har tatt det som en fødende kvinne.

Å, at den navngjette byen ikke er forlatt, min gledes by!

Derfor skal dens unge menn falle på dens gater, og alle krigsmennene skal bli tilintetgjort den dagen, sier HERREN, hærskarenes Gud.

Jeg vil tenne ild på Damaskus' mur, og den skal fortære Ben-Hadads palasser.

Om Kedar og om Hasors riker, som Nebukadnesar, Babels konge, slo. Så sier HERREN: Stå opp, dra opp mot Kedar og ødelegg Østens sønner!

Deres telt og deres småfe skal de ta, deres telttepper og alt deres utstyr og deres kameler skal de føre bort fra dem. De skal rope over dem: Redsel fra alle kanter!

Fly, dra langt bort, gjem dere dypt nede, dere Hasors innbyggere, sier HERREN! For Nebukadnesar, Babels konge, har lagt planer mot dere og tenkt ut et råd mot dere.

Stå opp, dra opp mot det sorgløse folket som bor trygt, sier HERREN, som verken har porter eller bommer, og som bor for seg selv.

Deres kameler skal bli til rov, og deres mange dyr til bytte. Jeg vil spre dem for alle vinder, dem som klipper håret ved tinningene, og fra alle kanter lar jeg ulykken komme over dem, sier HERREN.

Hasor skal bli en bolig for sjakaler, en ødemark for alltid. Ingen skal bo der, intet menneske skal oppholde seg der.

HERRENs ord som kom til profeten Jeremia om Elam, i begynnelsen av Sidkias, Judas konges, regjeringstid:

Så sier HERREN, hærskarenes Gud: Se, jeg bryter Elams bue, det fremste av deres styrke.

Over Elam lar jeg fire vinder komme fra himmelens fire hjørner og sprer dem for alle disse vindene. Det skal ikke være noe folk dit Elams fordrevne ikke kommer.

Jeg vil slå Elam med redsel for deres fiender og for dem som står dem etter livet. Jeg lar ulykke komme over dem, min brennende vrede, sier HERREN. Jeg sender sverdet etter dem til jeg har tilintetgjort dem.

Jeg vil sette min trone i Elam og utrydde derfra kongen og stormennene, sier HERREN.

Men i de siste dager vil jeg gjøre ende på Elams fangenskap, sier HERREN.