Jeremia 3:21
En røst ble hørt på høydene, gråt og bønnfalling fra Israels barn, fordi de har fordreid sin vei, de har glemt Herren sin Gud.
En røst ble hørt på høydene, gråt og bønnfalling fra Israels barn, fordi de har fordreid sin vei, de har glemt Herren sin Gud.
En røst ble hørt på høydene: gråt og ydmyke bønner fra Israels barn, fordi de har forvrengt sin vei og glemt Herren sin Gud.
En røst høres på de bare haugene: gråt og inderlige bønner fra Israels barn, for de har forvrengt sin vei, de har glemt Herren sin Gud.
En røst høres på de nakne høydene: gråt og inderlige bønner fra Israels barn, for de har forvrengt sin vei; de har glemt Herren sin Gud.
En stemme høres fra høydene, gråt og inderlige bønner fra Israels barn, fordi de har vridd sine veier og glemt Herren sin Gud.
En stemme ble hørt på de høye steder, gråt og bønn fra Israels barn, for de har vridd om sin vei, og de har glemt Herren sin Gud.
En røst høres på de høye stedene, Israels barns gråt av ydmyke bønnfallinger; for de har forvrengt sin vei, de har glemt Herren sin Gud.
En lyd høres på høydene, gråt og bønn fra Israels barn, fordi de gjorde sin vei krokete og glemte Herren sin Gud.
En røst ble hørt på høydene, gråt og bønner fra Israels barn; for de har ødelagt sin vei, og de har glemt Herren sin Gud.
En stemme ble hørt fra de høye stedene – gråt og bønner fra Israels barn – for de har forvridd sin vei og glemt HERREN sin Gud.
En røst ble hørt på høydene, gråt og bønner fra Israels barn; for de har ødelagt sin vei, og de har glemt Herren sin Gud.
På de bare høyder høres en stemme: gråt og bønn fra Israels barn, for de har forvrengt sin vei, de har glemt Herren sin Gud.
A voice is heard on the barren heights: the weeping and pleading of the people of Israel, because they have perverted their ways and have forgotten the LORD their God.
En røst høres på høydedragene, gråt og bønner fra Israels barn, fordi de har vridd seg bort fra sine veier og glemt Herren sin Gud.
Der er hørt en Røst paa de høie Steder, Israels Børns ydmyge Begjæringers Graad; thi de have forvendt deres Vei, de have forglemt Herren deres Gud.
A voice was heard upon the high places, weeping and supplications of the children of Israel: for they have perverted their way, and they have forgotten the LORD their God.
En stemme ble hørt på høydene, gråten og bønnene fra Israels barn: for de har fordreid sin vei, og de har glemt Herren sin Gud.
A voice was heard upon the high places, weeping and supplications of the children of Israel: for they have perverted their way, and they have forgotten the LORD their God.
En stemme høres på de bare høydene, gråt og bønner fra Israels barn; fordi de har forvrengt sin vei, har de glemt Herren sin Gud.
En stemme høres på høydene, gråt og bønn fra Israels barn, for de har fordreid sin vei, de har glemt Herren sin Gud.
En stemme høres på de nakne høyder, gråt og forbønnene til Israels barn; fordi de har forvrengt sin vei, de har glemt Herren sin Gud.
En stemme høres på de åpne høydene, gråt og bønner fra Israels barn; fordi deres vei er forvrengt, har de ikke holdt Herren deres Gud i tankene.
And therfore the voyce of the children of Israel was herde on euery side, wepinge and waylinge: for they haue defyled their waye, and forgotten God their LORDE.
A voice was heard vpon the hie places, weeping and supplications of the children of Israel: for they haue peruerted their way, and forgotten the Lord their God.
The voyce of the children of Israel was hearde on hye, weepyng and waylyng: for that they haue defiled their way, and forgotten God their Lorde.
A voice was heard upon the high places, weeping [and] supplications of the children of Israel: for they have perverted their way, [and] they have forgotten the LORD their God.
A voice is heard on the bare heights, the weeping [and] the petitions of the children of Israel; because they have perverted their way, they have forgotten Yahweh their God.
A voice on high places is heard -- weeping, Supplications of the sons of Israel, For they have made perverse their way, They have forgotten Jehovah their God.
A voice is heard upon the bare heights, the weeping `and' the supplications of the children of Israel; because they have perverted their way, they have forgotten Jehovah their God.
A voice is heard upon the bare heights, the weeping [and] the supplications of the children of Israel; because they have perverted their way, they have forgotten Jehovah their God.
A voice is sounding on the open hilltops, the weeping and the prayers of the children of Israel; because their way is twisted, they have not kept the Lord their God in mind.
A voice is heard on the bare heights, the weeping [and] the petitions of the children of Israel; because they have perverted their way, they have forgotten Yahweh their God.
“A noise is heard on the hilltops. It is the sound of the people of Israel crying and pleading to their gods. Indeed they have followed sinful ways; they have forgotten to be true to the LORD their God.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
22Vend tilbake, dere frafalne barn, og jeg vil helbrede deres frafall. Se, vi kommer til deg; for du er Herren vår Gud.
23Sannelig, forgjeves håpes det på frelse fra høydene og fra mengden av fjellene; sannelig, i Herren vår Gud er Israels frelse.
20Sannelig, som en trelløs hustru går fra sin mann, slik har dere opptrådt troløst mot meg, Israels hus, sier Herren.
11Og Herren sa til meg: Det frafalne Israel har rettferdiggjort seg mer enn det forræderiske Juda.
12Gå, og forkynn disse ordene mot nord, og si: Vend tilbake, du frafalne Israel, sier Herren; og jeg vil ikke la min vrede falle over deg, for jeg er nådig, sier Herren, og jeg holder ikke vrede for evig.
13Kun anerkjenn din misgjerning, at du har syndet mot Herren din Gud, og har spredt dine veier til fremmede under hvert grønt tre, og dere har ikke adlydt min røst, sier Herren.
14Vend tilbake, du frafalne barn, sier Herren; for jeg er deres herre, og jeg vil ta dere, en fra en by og to fra en slekt, og jeg vil føre dere til Sion.
1Israel, vend tilbake til Herren din Gud, for du har falt på grunn av din synd.
10Israels barn ropte til Herren og sa: «Vi har syndet mot deg, både fordi vi har forlatt vår Gud, og tjent Baalene.»
7Hvordan kan jeg tilgi deg for dette? Dine barn har forlatt meg, og har sverget ved dem som ikke er guder; når jeg hadde mettet dem, begikk de ekteskapsbrudd, og samlet seg i skjøgernes hus.
6Vend om til ham som Israels barn har falt dypt bort fra.
4Å, syndige nasjon, folk tynget av misgjerning, avkom av onde gjørere, barn som er korrumperte! De har forlatt Herren, de har vekket Israels Hellige til vrede, de har vendt seg bort.
7Mitt folk er innstilt på å frafalle fra meg; om de kaller dem til Den Høyeste, er det ingen som vil opphøye ham.
19For en klagende stemme høres fra Sion: Hvordan er vi blitt ødelagt! Vi er svært forvirrede, fordi vi har forlatt landet, fordi våre boliger har kastet oss ut.
31Å generasjon, se Herrens ord! Har jeg vært en ørken for Israel, eller et land av mørke? Hvorfor sier mitt folk: Vi er herrer, vi vil ikke komme tilbake til deg mer?
10De har vendt tilbake til sine forfedres misgjerninger, som nektet å høre mine ord. De har fulgt andre guder for å tjene dem. Israels hus og Judas hus har brutt min pakt som jeg gjorde med deres fedre.
4I de dager og på den tid, sier Herren, skal Israels barn komme, de og Judas barn sammen, gående og gråtende. De skal gå og søke Herren sin Gud.
19Din ondskap skal straffe deg, og dine frafall skal irettesette deg. Innse derfor og lær at det er ondt og bittert at du har forlatt Herren din Gud, og at min frykt ikke er i deg, sier Herren Herren, hærskarenes Gud.
17La prestene, Herrens tjenere, gråte mellom forhallen og alteret, og la dem si: Spar ditt folk, Herre, og gi ikke din arv til vanære, så hedningene skal herske over dem. Hvorfor skulle de si blant folkene: Hvor er deres Gud?
15Men mitt folk har glemt meg, de brenner røkelse til det meningsløse, og de har fått dem til å snuble på sine veier, de gamle stier, for å vandre på stier, på en vei som ikke er opparbeidet.
7Israels barn gjorde det som var ondt i Herrens øyne, de glemte Herren deres Gud og tjente Baalene og Asjero-trefigurene.
13Ve dem, for de har flyktet fra meg! Ødeleggelse over dem, for de har syndet mot meg! Selv om jeg har forløst dem, har de likevel talt løgn mot meg.
14De ropte ikke til meg med sitt hjerte da de hylte på sine senger; de samler seg for korn og vin, men de gjør opprør mot meg.
6Mitt folk har vært som bortkomne sauer, deres hyrder har ført dem vill, de har ført dem bort på fjellene. De har gått fra fjell til haug, de har glemt sitt hvilested.
2Israel skal rope til meg: Min Gud, vi kjenner deg.
1Hør dette ordet som jeg bærer fram mot dere, nemlig en klagesang, Israels hus.
6Herren sa også til meg i dagene til kong Josjia: Har du sett hva det frafalne Israel har gjort? Hun har gått opp på hvert høyt fjell og under hvert grønne tre, og der har hun drevet hor.
7Og jeg sa, etter at hun hadde gjort alle disse ting, Vend tilbake til meg. Men hun vendte ikke tilbake. Og hennes forræderiske søster Juda så det.
6For våre fedre har syndet og gjort det som er ondt i Herrens Guds øyne, og har forlatt ham. De har vendt ansiktene bort fra Herrens bolig og snudd ryggen til.
13Og Herren sier: Fordi de har forlatt min lov som jeg har gitt dem, og ikke har adlydt min stemme eller vandret i den.
47Hvis de da tenker etter i landet hvor de er bortført, vender seg om og ber til deg i fiendens land og sier: Vi har syndet, vi har begått misgjerninger, vi har gjort ondskap.
1Hør Herrens ord, dere Israels barn, for Herren har en strid med innbyggerne i landet, fordi det er ingen sannhet, ingen barmhjertighet og ingen kunnskap om Gud i landet.
10Israels stolthet vitner imot ham; likevel vender de ikke tilbake til Herren sin Gud, og søker ham ikke på tross av alt dette.
6De skal gå med sine flokker og med sine hjorder for å søke Herren, men de skal ikke finne ham; han har trukket seg bort fra dem.
25Vi legger oss ned i vår skam, og vår forvirring dekker oss; for vi har syndet mot Herren vår Gud, vi og våre fedre, fra vår ungdom helt til denne dag, og vi har ikke lyttet til Herrens vår Guds røst.
13Dette har dere også gjort: Dere dekker Herrens alter med tårer, med gråt og skrik, så han ikke lenger aksepterer offeret eller tar det med velvilje fra deres hånd.
1Hvis du vil vende tilbake, Israel, sier Herren, så vend tilbake til meg. Og hvis du vil fjerne dine motbydeligheter fra mitt ansikt, skal du ikke drives bort.
10Og de ropte til Herren og sa: Vi har syndet fordi vi har forlatt Herren og har tjent Baalene og Astarotene; men nå, frels oss fra våre fienders hånd, så vil vi tjene deg.
2Hør, himler, og lytt, jord! For Herren har talt: Jeg har fostret opp barn og oppdratt dem, men de har gjort opprør mot meg.
12Derfor nå også, sier Herren, vend tilbake til meg med hele deres hjerte, med faste, med gråt og med klage.
6Du har forlatt meg, sier Herren. Du har gått baklengs. Derfor vil jeg strekke ut min hånd mot deg og ødelegge deg. Jeg er trett av å angre.
11For Israels hus og Judas hus har handlet meget troløst mot meg, sier Herren.
1Hør dette ordet som Herren har talt mot dere, Israels barn, mot hele familien som jeg førte opp fra landet Egypt, og sa:
1De sier: Hvis en mann skiller seg fra sin kone, og hun går fra ham og blir en annen manns, skal han da vende tilbake til henne igjen? Ville ikke jorden bli sterkt forurenset? Men du har vært utro med mange elskere; likevel, vend tilbake til meg, sier Herren.
2Løft øynene mot høydene og se hvor du ikke har blitt ligget med. Ved veiene har du sittet og ventet på dem, som en araber i ørkenen; du har forurenset landet med din utroskap og din ondskap.
4De vil ikke vende sine gjerninger mot sin Gud, for ånden av utroskap er midt iblant dem, og de har ikke kjent Herren.
37Men hvis de tar det til hjerte i det landet hvor de er bortført, og vender om og ber til deg i sitt fangenskaps land, sier: Vi har syndet, vi har gjort urett, vi har handlet ondt,
20Vi erkjenner, Herre, vår ondskap og våre fedres misgjerning; for vi har syndet mot deg.
21Sett opp veimerker, lag deg høye steiner; vend ditt hjerte mot veien, den veien du gikk; vend tilbake, Israels jomfru, vend tilbake til disse dine byer.
7Helt fra deres fedres dager har dere veket bort fra mine forskrifter og ikke holdt dem. Vend om til meg, så vil jeg vende om til dere, sier Herren, hærskarenes Gud. Men dere sier: På hvilken måte skal vi vende om?