De sier: Hvis en mann sender sin kone bort, og hun går fra ham og blir en annen manns, kan han da vende tilbake til henne igjen? Ville ikke det landet da bli sterkt vanhelliget? Du har drevet hor med mange elskere – og nå vil du vende tilbake til meg? sier Herren.

Det er sagt: Om en mann skiller seg fra sin kone og hun går fra ham og blir en annen manns, kan han da vende tilbake til henne igjen? Ville ikke landet bli helt vanhelliget? Du har drevet hor med mange elskere, og likevel vil du vende tilbake til meg? sier Herren.

Løft blikket mot de bare haugene og se! Hvor er det du ikke har ligget? Langs veiene satt du og ventet på dem, som en araber i ørkenen. Du vanhelliget landet med din hor og din ondskap.

Løft blikket mot de nakne høydene og se: Hvor er det du ikke er blitt krenket? Ved veiene satt du og ventet på dem som en ørkennomade i ødemarken. Du gjorde landet urent med dine horeliv og din ondskap.

Derfor ble regnskyllene holdt tilbake, og vårregnet kom ikke. Men du fikk panne som en horkvinne; du nektet å skamme deg.

Derfor ble regnskyllene holdt tilbake, og senregnet kom ikke. Du hadde en horkvinnes panne; du nektet å skamme deg.

Roper du ikke fra nå av til meg: «Min far, du er min ungdoms venn»?

Roper du ikke fra nå av til meg: «Min far, du er min ungdoms venn»?

Skal han være harm for alltid, holde på sin vrede til evig tid? Se, du talte og gjorde de onde tingene – og du maktet det.

Vil han bevare vreden for alltid, vil han holde på den til evig tid? Se, du talte og gjorde det onde – og du fikk det til.

I kong Josjias dager sa Herren til meg: Har du sett hva frafalne Israel har gjort? Hun gikk opp på hver høy ås og under hvert grønt tre og drev hor der.

Herren sa til meg i kong Josjias dager: «Har du sett hva den frafalne Israel har gjort? Hun gikk opp på hver høy bakke og under hvert grønt tre og drev hor der.»

Jeg sa: Etter at hun har gjort alt dette, skal hun vende tilbake til meg. Men hun vendte ikke tilbake. Det så hennes troløse søster Juda.

Jeg sa: «Etter at hun har gjort alt dette, skal hun vende tilbake til meg.» Men hun vendte ikke tilbake. Det så hennes troløse søster Juda.

Jeg så at nettopp fordi frafalne Israel hadde drevet ekteskapsbrudd, sendte jeg henne bort og ga henne skilsmissebrev. Likevel ble ikke hennes søster, den troløse Juda, redd; hun gikk av sted og drev også hun hor.

Jeg så at fordi den frafalne Israel hadde begått ekteskapsbrudd i alt dette, sendte jeg henne bort og ga henne skilsmissebrev. Men hennes troløse søster Juda ble ikke redd; hun gikk og drev hor hun også.

Med sitt horeliv vanhelliget hun landet; hun drev ekteskapsbrudd med stein og med tre.

På grunn av hennes horeliv ble landet vanhelliget; hun drev hor med stein og med tre.

Og likevel vendte ikke hennes søster, den troløse Juda, tilbake til meg av hele sitt hjerte, men bare med løgn, sier Herren.

Og likevel, til tross for alt dette, vendte ikke hennes troløse søster Juda tilbake til meg av hele sitt hjerte, men bare i falskhet, sier Herren.

Herren sa til meg: Frafalne Israel har vist seg mer rettferdig enn den troløse Juda.

Herren sa til meg: «Den frafalne Israel har vist seg mer rett enn den troløse Juda.»

Gå og rop disse ordene mot nord og si: Vend tilbake, frafalne Israel, sier Herren. Jeg vil ikke se strengt på dere, for jeg er barmhjertig, sier Herren; jeg holder ikke vrede for alltid.

Gå og rop disse ordene mot nord: «Vend tilbake, frafalne Israel! sier Herren. Jeg vil ikke se på dere i vrede, for jeg er nådig, sier Herren; jeg vil ikke være vred for alltid.»

Bare erkjenn din skyld: at du har trosset Herren din Gud, at du spredte dine veier for fremmede under hvert grønt tre; men min røst hørte dere ikke, sier Herren.

Bare erkjenn din skyld: at du har gjort opprør mot Herren din Gud og spredt dine veier for fremmede under hvert grønt tre, og dere hørte ikke på min røst, sier Herren.

Vend tilbake, frafalne barn, sier Herren. For jeg er herre over dere. Jeg vil ta dere, én fra en by og to fra en slekt, og føre dere til Sion.

Vend tilbake, frafalne barn, sier Herren, for jeg er deres ektemann. Jeg tar dere, én fra en by og to fra en slekt, og jeg fører dere til Sion.

Jeg vil gi dere hyrder etter mitt hjerte; de skal gjete dere med kunnskap og forstand.

Jeg vil gi dere hyrder etter mitt hjerte; de skal gjete dere med kunnskap og med innsikt.

Når dere blir mange og fruktbare i landet i de dagene, sier Herren, skal de ikke lenger si: «Herrens paktkiste». Den skal ikke komme opp i hjertet, de skal ikke huske den, ikke savne den, og den skal ikke lages på nytt.

Når dere blir mange og fruktbare i landet i de dagene, sier Herren, skal de ikke lenger si: «Herrens paktkiste.» Den skal ikke lenger komme opp i hjertet; man skal ikke huske den, ikke savne den, og den skal ikke lenger bli laget.

På den tiden skal de kalle Jerusalem Herrens trone. Alle folkeslag skal samle seg til den, til Herrens navn i Jerusalem, og de skal ikke lenger gå etter stivnakketheten i sitt onde hjerte.

På den tiden skal de kalle Jerusalem Herrens trone. Alle folkeslag skal samle seg til den, til Herrens navn, til Jerusalem, og de skal ikke lenger følge sitt onde hjertes stahet.

I de dagene skal Judas hus gå sammen med Israels hus, og de skal komme sammen fra landet i nord til det landet som jeg ga deres fedre i arv.

I de dagene skal Judas hus gå sammen med Israels hus; de skal komme sammen fra landet i nord til det landet som jeg ga fedrene deres i arv.

Jeg sa: Hvordan skal jeg gi deg plass blant barna og gi deg et herlig land, en vakker arv, en pryd blant folkeslagene? Jeg sa: Du skal kalle meg «Far» og ikke vende deg bort fra meg.

Jeg sa: «Hvordan skal jeg sette deg blant barna og gi deg et herlig land, en prektig arv, pryd blant folkenes skarer?» Og jeg sa: «Du skal kalle meg: ‘Min far’, og du skal ikke vende deg bort fra meg.»

Sannelig, som en kvinne er troløs mot sin mann, slik har dere vært troløse mot meg, Israels hus, sier Herren.

Sannelig, som en kvinne sviker sin ektemann, slik har dere sviktet meg, Israels hus, sier Herren.

En røst høres på de bare haugene: gråt og inderlige bønner fra Israels barn, for de har forvrengt sin vei, de har glemt Herren sin Gud.

En røst høres på de nakne høydene: gråt og inderlige bønner fra Israels barn, for de har forvrengt sin vei; de har glemt Herren sin Gud.

Vend tilbake, frafalne barn! Jeg vil lege deres frafall. «Se, her er vi, vi kommer til deg, for du er Herren vår Gud.»

Vend tilbake, frafalne barn! Jeg vil lege deres frafall. «Se, vi kommer til deg, for du er Herren vår Gud.»

Sannelig, det er bare løgn med haugene, larm fra fjellene. Sannelig, hos Herren vår Gud er Israels frelse.

Ja, forgjeves er hjelpen fra høydene, den store larmen fra fjellene. Ja, hos Herren vår Gud er Israels frelse.

Skammen har fortært våre fedres arbeid fra vår ungdom av: deres småfe og storfe, deres sønner og deres døtre.

Skammen har fortært det våre fedre har strevd for fra vår ungdom: deres småfe og storfe, deres sønner og deres døtre.

La oss legge oss ned i vår skam, og la vår vanære dekke oss. For vi har syndet mot Herren vår Gud, vi og våre fedre, fra vår ungdom og til denne dag, og vi har ikke lyttet til Herren vår Guds røst.

La oss legge oss ned i vår skam, og la vår vanære dekke oss. For mot Herren vår Gud har vi syndet, vi og våre fedre, fra vår ungdom og til denne dag, og vi har ikke hørt på Herren vår Guds røst.