Om du vender om, Israel, sier Herren, til meg skal du vende om. Om du tar bort styggedommene dine fra mitt ansikt og ikke flakker omkring,

Dersom du vender om, Israel – sier Herren – vender du om til meg. Om du tar bort dine avskyeligheter fra mitt ansikt og ikke flakker mer.

og sverger: 'Så sant Herren lever', i sannhet, i rett og i rettferd, da skal folkeslagene velsigne seg ved ham og prise seg lykkelige i ham.

Da skal du sverge: «Så sant Herren lever!» i sannhet, i rett og i rettferd. Da skal folkene velsigne seg ved ham, og ved ham skal de berømme seg.

For så sier Herren til mennene i Juda og i Jerusalem: Bryt opp ny jord for dere, og så ikke blant torner.

For så sier Herren til mennene i Juda og til Jerusalem: Bryt ny jord for dere, og så ikke blant torner.

Omskjær dere for Herren, ta bort hjertets forhud, menn i Juda og dere som bor i Jerusalem, så ikke min vrede bryter ut som ild og brenner uten at noen slokker, på grunn av ondskapen i gjerningene deres.

Omskjær dere for Herren, ta bort hjertets forhud, Juda menn og Jerusalems innbyggere, så ikke min vrede bryter ut som ild og brenner uten at noen slokker, på grunn av det onde dere gjør.

Kunngjør i Juda og la det høres i Jerusalem! Si: Blås i horn i landet! Rop av full hals og si: Samle dere, la oss dra inn i de befestede byene!

Kunngjør i Juda og la det høres i Jerusalem; si: «Blås i horn over landet!» Rop høyt og si: «Samle dere, så drar vi inn i de befestede byene.»

Heis banneret mot Sion, søk tilflukt, stå ikke stille! For jeg fører ulykke fra nord, en stor ødeleggelse.

Reis banneret mot Sion! Søk tilflukt, stans ikke! For jeg fører ulykke fra nord, en stor ødeleggelse.

En løve har steget opp fra sitt kratt, en ødelegger av folkeslag har brutt opp; han har dratt ut fra sitt sted for å gjøre landet ditt til ødemark. Byene dine blir lagt øde, så ingen bor i dem.

En løve har steget opp fra sitt kratt, en ødelegger av folk har brutt opp. Han har dratt ut fra sitt sted for å gjøre landet ditt til ødemark; byene dine blir lagt i ruiner, uten noen som bor der.

Derfor: Bind sekk om dere, klag og hyl! For Herrens brennende vrede har ikke vendt seg fra oss.

Derfor, bind sekkestrie om dere, klag og hyl! For Herrens brennende vrede har ikke vendt seg fra oss.

Den dagen, sier Herren, skal kongens og fyrstenes hjerte svikte. Prestene skal bli forferdet, og profetene skal bli slått av undring.

Den dagen, sier Herren, svikter kongens og ledernes mot; prestene blir forferdet, og profetene står måpende.

Da sa jeg: Å, min Herre Gud! Sannelig, du har virkelig bedratt dette folket og Jerusalem da du sa: Fred skal dere få – mens sverdet når helt til livet.

Da sa jeg: Å, min Herre Gud! Sannelig, du har bedratt dette folket og Jerusalem da du sa: «Fred skal dere ha», men sverdet når helt til livet.

På den tiden skal det sies til dette folket og til Jerusalem: En brennende vind fra de nakne høydene i ørkenen blåser på veien mot mitt folks datter – ikke for å treske og ikke for å rense.

På den tiden skal det sies til dette folket og til Jerusalem: En brennende vind fra de nakne høydene i ørkenen blåser på veien mot mitt folk – ikke for å treske og ikke for å rense.

En vind sterkere enn disse kommer mot meg. Nå vil også jeg tale min dom over dem.

En vind sterkere enn disse kommer på min befaling. Nå vil også jeg tale dom mot dem.

Se, han stiger opp som skyer, vognene hans som en virvelstorm; hestene hans er raskere enn ørner. Ve oss, for vi er ødelagt!

Se, han stiger opp som skyer, vognene hans er som en storm; hestene hans er raskere enn ørner. Ve oss, for vi er ødelagt!

Vask hjertet ditt rent for ondskap, Jerusalem, så du kan bli frelst! Hvor lenge skal dine onde tanker bo i ditt indre?

Vask hjertet ditt rent for ondskap, Jerusalem, så du kan bli frelst. Hvor lenge skal dine onde planer få bo i ditt indre?

For en røst melder fra Dan og forkynner ulykke fra Efraims fjell.

For en røst bringer budskap fra Dan, og fra Efraims fjell kunngjøres ulykken.

Gi dette til kjenne for folkene, se, la det høres om Jerusalem: Beleirere kommer fra et land langt borte; mot Judas byer lar de ropet lyde.

Gjør det kjent blant folkene; se, rop det ut om Jerusalem: Beleirere kommer fra et land langt borte; de hever sin røst mot Judas byer.

Som voktere på marken omringer de henne på alle kanter, for mot meg har hun gjort opprør, sier Herren.

Som markvoktere ligger de rundt henne på alle kanter, for hun har gjort opprør mot meg, sier Herren.

Din ferd og dine gjerninger har voldt deg dette. Dette er din ondskap; den er bitter, den har nådd helt inn til ditt hjerte.

Din vei og dine handlinger har voldt deg dette. Det er din ondskap – den er bitter, den når helt inn til hjertet ditt.

Mine innvoller, mine innvoller! Jeg vrir meg i smerte. Veggene i hjertet mitt skjelver, hjertet hamrer i meg; jeg kan ikke tie. For lyden av horn har min sjel hørt, krigsalarmen.

Å, mine innvoller, mine innvoller! Jeg vrir meg i smerte. Hjertet mitt bruser i meg, mitt hjerte! Jeg kan ikke tie. For min sjel har hørt lyden av horn, krigsalarm.

Ødeleggelse på ødeleggelse meldes, for hele landet er ødelagt. Brått er teltene mine ødelagt, i et øyeblikk mine teltduker.

Ødeleggelse på ødeleggelse blir meldt, for hele landet er lagt øde. Brått er teltene mine ødelagt, i et øyeblikk mine teltduker.

Hvor lenge må jeg se banneret og høre lyden av horn?

Hvor lenge må jeg se banneret og høre lyden av horn?

For mitt folk er tåper, de kjenner meg ikke; de er dåraktige barn, uten innsikt. Kloke er de til å gjøre ondt, men å gjøre godt kjenner de ikke.

For mitt folk er tåper, de kjenner meg ikke. De er dåraktige barn, uten innsikt. Kloke er de til å gjøre ondt, men å gjøre godt kan de ikke.

Jeg så på jorden – se, den var øde og tom; på himmelen – dens lys var borte.

Jeg så på jorden, og se: den var øde og tom; og mot himmelen – lyset deres var borte.

Jeg så fjellene – se, de skalv, og alle haugene ristet.

Jeg så på fjellene, og se: de skalv; alle høydene ristet.

Jeg så – og se, det var ikke et menneske, alle himmelens fugler var flyktet.

Jeg så, og se: det var ikke et menneske, og alle himmelens fugler hadde flyktet.

Jeg så – og se, den fruktbare marken var blitt ørken, og alle byene var revet ned for Herrens ansikt, for hans brennende vrede.

Jeg så, og se: den fruktbare marken var blitt til ørken, og alle byene dens var revet ned for Herrens ansikt, for hans brennende vrede.

For så sier Herren: Hele landet skal bli til øde, men jeg vil ikke gjøre ende på det.

For så sier Herren: Hele landet skal bli øde, men jeg vil ikke gjøre ende på det.

Derfor skal landet sørge, og himmelen der oppe bli mørk. For jeg har talt, jeg har besluttet; jeg angrer ikke og vender ikke om fra det.

På grunn av dette skal jorden sørge, og himmelen der oppe bli mørk. For jeg har talt, jeg har besluttet, og jeg angrer ikke; jeg vender ikke tilbake fra det.

Ved lyden av rytter og bueskytter flykter hver by. De går inn i krattet og klatrer opp på klippene. Hver by er forlatt, det bor ikke et menneske i dem.

Ved lyden av rytter og bueskytter flykter hver by. De går inn i kratt og klatrer opp på klippene. Hver by er forlatt; det bor ikke et menneske i dem.

Og du som er herjet, hva vil du gjøre? Om du så kler deg i skarlagen, pryder deg med gullsmykker og maler øynene med sminke, gjør du deg vakker til ingen nytte. Elskerne dine har vraket deg; de står etter livet ditt.

Og du som er herjet, hva gjør du? Selv om du kler deg i skarlagen, pryder deg med gullsmykker og maler øynene med sminke, pynter du deg forgjeves. Dine elskere har foraktet deg; de står etter livet ditt.

For jeg hører en røst som fra en kvinne i barnsnød, angst som hos en førstegangsfødende: Sions datters røst gisper etter luft; hun brer ut hendene: Ve meg, for min sjel er utmattet av drapsmenn!

For jeg hører en røst som hos en kvinne i barns nød, angst som hos en førstegangsfødende, Sions datters røst som gisper og brer ut hendene: «Ve meg! For min sjel går til grunne for morderne.»